Debattstrømmen?

Eller kanskje det skulle vært debattdrømmen?

Knut Johannessen (Vox Populi) har jeg stor respekt for. Dog synes jeg jo det er som forventet at desto større innpass i mainstreams synserverden, desto mer mainstream og "ansvarlig" blir meningene ofte. Det er umulig å kritisere i seg selv. Det er slik det er.

Lite samfunnskritikk fra den kanten i det siste med andre ord. Og det er litt synd.

Eller kanskje lider jeg bare av misunnelse fordi vi som proklamerer "dommedag" og elendighet ikke får den oppmerksomhet mange kanskje skulle ønske vi fortjente. At det finnes mye systemfeil i verden i dag kan det ikke være tvil om, en verdensøkonomi konstant på kanten til kollaps, politisk og industriell overkjøring av advarslene fra verdens klimaforskere - som to eksempler på en verden beviselig i ulage ...

Nåja. Til saken. Johannessen analyserer her med knivskarp innsikt (ja, han er god!) den sedvanlige politiske respons i strømdebatter. De fleste er nok enige i akkurat den analysen, politikerne kjører på autopilot, og har liten interesse av forandring. Men så konkluderer altså Johannessen:

"Dessverre er det ingen barn i salen som sier at strømmen ikke har klær på. At strømmen i Norge kanskje ikke er så dyr. (Bortsett fra i noen perioder) Og at dersom vi setter ned prisen når alle bruker mye strøm så blir det mørkt som i helv…. Og at fordi strømprisen i store deler av året er lav, så sløser vi noe vanvittig.Vi bruker 70% mer strøm enn Medel-Svensson og 4 ganger så mye som danske snitt-Preben."

Med andre ord, politikerne har egentlig rett når de ikke foretar seg noe. Systemet er så rettferdig og greit at, og vi vet (som vanlig) egentlig ikke hvor godt vi har det.

Nå skal jeg la det ligge at Stoltenberg har lovet ENDA mer kraft til Europa i en situasjon der vi allerede eksporterer slik at strømkrisene på kontrollert måte (får vi håpe) alltid ligger rett rundt hjørnet hver eneste vinter. Slike feberfantasier der det viktigste incentivet ser ut til å være å selge norges nasjonale ressurser i bytte mot politisk valuta og goodwill - eller er det rett og slett godt gammeldags skryt? - faller på egen urimelighet. Vi kan ikke selge mer strøm enn vi har. Og vi selger allerede maksimalt av det vi kan. Ytterligere nedtapping av strømmagasinene hver vinter kan bare gi en situasjon der vi blir avhengige av kraftigere linjer for import, og skaper ikke mer strøm på markedet. "Europas batteri" kan ikke gi mer energi annet enn i festtaler.

Og hvem er det som egentlig tror på Stoltenberg når han sier at norsk eksport av strøm skal holdes igjen i påvente av lite produksjon fra europas vindmøller? Skal han nå gi føringer for strømprodusentene - noe han konsekvent nekter for å kunne gjøre for å avhjelpe høye innenlandske strømpriser? Det blir nok snarere null kontroll og full produksjon som før. Kanskje litt mer når vinden ikke blåser.

Vi styrer uansett mot følgende situasjon - vår vannkraft i bytte mot dyrere importert strøm. Realitetene i dette er allerede klare, det er bare motivene og propagandaen som avviker fra virkeligheten.

Sa jeg at jeg skulle la dette ligge? My bad.

Strømproduksjonen er en del av vår infrastruktur. Den som selger sin infrastruktur er en idiot. La oss si at du selger en del av infrastrukturen i huset ditt. La oss si dassen. La oss si at for eksempel internasjonale Veolia kjøper opp dassen din. De har jo per idag som strategi å kjøpe opp annen infrastruktur, kollektivtransport, vannforsyning etc, for å tjene penger. Og det er jo helt greit? Å tjene penger mener jeg?

La oss si at Veolia innledningsvis krevde ti kroner for bimmelim og femti for bommelom. Og at de som strømprodusentene fikk så gode avtaler med myndighetene at de fikk fakturere kunden også for alle kostnader ved vedlikehold og oppgradering av dassen din. Og så setter de opp prisene etterhvert selv om deres omkostninger ikke øker fordi prisene i andre land er høyere. Var dette en god deal?

Dårlig eksempel? Vel, sammenlikninger og analogier er sjelden helt treffsikre. Jeg synes dog det er et godt eksempel. Men la oss ta et annet.

La oss si Veidekke kjøper opp motorveien mellom Stavanger og Sandnes. Og alle andre veier som går i samme retning. Og at de tidobler de eksiserende bompengene fordi de ønsker maksimal inntjening. Helt uavhengig av om de inngår prissamarbeid med NCC Roads, Kolo etc (som sjefen sjøl selvsagt ikke vet noe om) for å pumpe opp prisen ytterligere - ville dette være en god situasjon?

Samfunnet måtte jo bestått av idioter for å gå med på noe slikt.

Og følg med - for her kommer poenget: I kapitalistisk teori består markedet av en kjøper og en selger. I den teori som kapitalister flest (inkludert statskapitalister) ønsker at vi skal akseptere finnes bare selger, og kjøper er underlagt selgers makt. Det er jo greit for kapitalister som stort sett er selgere. Men dette er ikke free market capitalism, det er bare slik vi er hjernevasket til å tro at det er.

Noen ressurser er felles, enten vi liker det eller ei. Det er ikke privatpersoner som kjøper veier eller kraftverk. Slikt blir BESTILT av fellesskapet gjennom politiske prosesser. Slikt er helt i tråd med libertariansk politikk. Fellesskapet er en fysisk virkelighet, og ikke noe kapitalister kan avfeie som sosialistisk pjatt. Og fellesskapet bør i alle samfunn, store som små, bestille tjenester på en slik måte at selger av disse tjenestene ikke flår dem og kommer i monopolsituasjoner der selger sitter med alle kortene. Det er nemlig idiotisk.

Så - har Norge bestilt leveringssikkerhet for strøm? Nei, vi har ikke det. Vi har gitt bort naturressurser til selger uten å sikre oss. Vi er med andre ord idioter.

Vi har også tillatt flertallsdiktaturet å bruke basisvaren strøm som skatteobjekt. Vi er verre enn idioter.

La oss se på argumentet om at strømprodusenter og andre må få operere i frie markeder, og ta den betaling de kan få.

Har vi frie markeder? Kan jeg sette opp en egen vindmølle i hagen og produsere egen strøm som jeg vil? Kan småkraftverk poppe opp i enhver elv og å ettersom folk ønsker? Selvsagt ikke, slikt er kontrollert gjennom konsesjoner og regelverk.

Så gjenstår altså bare å innse at makta lager regelverk som passer dem selv. Ergo finnes ingen frie markeder, så det argumentet kan diskvalifiseres.

Men skal det ikke være likt for alle? Bør ikke norske forbrukere betale det samme som andre europeiske forbrukere? Skal vi ha fordeler av en naturgitt overflod av elektrisk kraft? Ok. La oss da pålegge alle norske industrier som klarer å produsere billigere enn utenlandske produsenter en avgift for å utjevne??? Nei, for pokker, kapitalisme er faktisk tuftet på at fortrinn skal være del av konkurranseevne. Skal vi gi bort oljeinntektene våre også? Det er jo "feigt" at vi har dette fortrinnet?

Men dette blir egentlig en skinndiskusjon. Det er ingen som egentlig ønsker denne type likhet. Det som ønskes er maksimering av inntjening. Punktum.

Og da hjelper det godt å så litt dårlig samvittighet i befolkningen. Norges Statsbaner skryter imidlertid av at de kjører på ren vannkraft. Her i Norge er det bare borgerene som bruker kullkraften vi importerer, så fandeninnvoldske og skumle er vi. Og bruker vi mindre strøm ved å gå over til ved eller oljefyring, så er vi jammen meg miljøsvin da også. Jeg benytter her anledningen til å takke regjeringen og flere miljøvernorganisasjoner for å skyte miljøsaken kraftig i foten. Neste skritt er å kappe den av. Så får vi ikke bedre miljø, men ihvertfall dårligere samvittighet. Men det var et sidesprang ...

Bruker vi mer energi enn danskene og svenskene? Det er en mer relevant problemstilling, selv om hensynet til "likhet" som sagt egentlig er irrelevant. Uansett er det energi som er varen her, ikke strøm. Norges strømforbruk kunne kraftig reduseres hvis vi forbrukte mer ved, fyringsolje eller gass. Men det ønsker vi jo heller ikke i vår schizofreni.

Store Norske Leksikon sier:

"Totalforbruket av energi er forholdsvis likt i mange industrialiserte land. Høyt elektrisitetsforbruk faller ikke alltid sammen med høyt totalforbruk av energi, men skyldes gunstige kraftressurser, særlig vannkraft og kjernekraft (som i de nordiske land unntatt Danmark). Høy industrialisering og kaldt klima bringer totalforbruk opp. Et lands energiforbruk kan ikke uten videre sammenlignes med et annet land uten samtidig å ta hensyn til den energimengden som inngår i produksjonen av så vel importerte som eksporterte varer. Lavt forbruk av energi per capita i utviklingslandene skyldes lav grad av elektrifisering. Forbruk i husholdninger som er forsynt med kommersiell energi - olje, gass og elektrisk energi - er ikke vesentlig lavere i utviklingsland enn i mer industrialiserte land. I lite industrialiserte samfunn hentes mye energi direkte av forbrukerne i form av trevirke og annet brensel og utenom kommersielle ordninger. Dette fanges ikke alltid opp av statistikken, og det ville bringe forbruket per capita opp i mange utviklingsland."

Statistisk Sentralbyrå skriver:

"Norske husholdninger bruker ikke mer energi enn husholdninger i andre land med lignende klimaforhold, fordi vi bruker mindre av andre energikilder enn strøm. Figur 5 viser at totalt energibruk per person i mange andre land ligger over forbruket i Norge. Det gjelder land som også har kalde vintre, som Finland og Canada. Strøm, naturgass, ved, oljeprodukter og fjern-/nærvarme er viktige energikilder i husholdninger i mange land, men det er store forskjeller i sammensetningen av energibruken. I USA, England, Canada og Tyskland er energibruken i stor grad basert på naturgass. I Danmark, Finland og Sverige er fjern- eller nærvarme viktige oppvarmingskilder. "


Interessant? Interessant nok forbruker nordmenn heller ikke vesentlig mer energi enn for eksempel franskmenn, til tross for en meget stor forskjell i klima (hint - vi har det kaldere). Interessant er det at forbruket i Frankrike og Tyskland er relativt høyt - til tross for høyere priser. Noe som skyter hull på prisargumentet. Interessant er det også at det er industrien som forbruker mest energi. (70% følge SSB) I Norge forbruker for eksempel oljeindustrien alene mer energi enn Trondheim by.

Tallene i tonn oljeekvivalenter per capita er uansett som følger (Kilde Store Norske Leksikon 2009):

Sverige: 5,74

Danmark: 3,69

Norge: 5,90

"Vi bruker 70% mer strøm enn Medel-Svensson og 4 ganger så mye som danske snitt-Preben."

Det kan så være, men det er da også knekkende likegyldig. Det er bare Danmark som skiller seg noe ut med mindre energiforbruk. Men når man tar høyde for at det er type og mengde industri og klima som først og fremst bestemmer disse tallene, så blir det uansett som å sammenlikne epler og bananer.

Hva med argumentet om at billigere strøm vil gi kollaps i nettet? Til det er å si at strøm er regnet som en svært lite elastisk vare av de fleste forståsegpåere. Det betyr at pris har LITE å si for forbruk. At nettet er dårlig og turbiner i vannkraftverkene heller ikke er oppgradert gir store tap i potensiell tilgjengelig energi, men dette er neppe folkets feil. At vi henter strøm fra utlandet betyr også store tap i linjenettet. (7% som et minimum ifølge NVE). Så store tap at de i seg selv spiser opp innenlandske enøktiltak. I den grad vi skulle ønske å spare strøm i Norge er det faktisk mer å hente ved å tvangsnedlegge mer industri med høye avgifter. Så kan vi se om vi kan leve av det. Største vekst i strømforbruk i Norge er ikke privat forbruk - det har gått tildels kraftig ned per capita - men økning i innbyggertall og vekst spesielt i oljenæringen.

Propagandaen om at vi er noen energiverstinger og helvetes sløsere, døgenikter og idioter som må forstå at det er til vårt eget beste at vi nuller ut eventuelle fordeler vi skulle ha i dette kalde, forblåste berget i nord vil nok imidlertid fortsette. For slik vil kapitalmakta ha det. Og nyttige idioter vil alltid remje om hvor bra vi egentlig har det, og at vi derfor får akseptere prissamarbeid etter mafiametoder.

For det er til vårt eget beste at illusjonene opprettholdes. Synes noen.

Andre synes at vi bør produsere MER billig elektrisk strøm, fortrinnsvis fra fornybare kilder, eksempelvis fra geotermi, slik at fossilenergi ikke bare blir erstattet FØR vi får den ellers uungåelige energikrise, men også fordi eneste sjanse til å nå klimamålene er en meget rask utfasing av fossilenergien.

Makta synes vi FØRST skal tjene maksimalt på fossilenergien, og ta kuttene når vi har forbrent det vi kan av den. At de samtidig kan flå leilendingene i føydalsystemet ved å spille på diverse løgner i energimarkedet er en bonus.

Bløffen avslørt?

- Økonomifaget er medskyldig i dårlig håndtering av finanskrisen. Faget skiller ikke mellom finansøkonomi og verdien av reell produksjon, mener økonomen Erik S. Reinert.

Dette har Kompromissløse meninger vært inne på regelmessig. Det er idag en alvorlig ubalanse mellom kapitalen og verdiskapningen.

- Finanskriser skapes når det oppstår et misforhold mellom realøkonomien, produksjonen av varer og tjenester, og finansøkonomien, skriver Reinert, som er professor ved Universitetet i Tallinn, Estland.

Men hvorfor er det slik? Svaret på det ligger i selve manipuleringen av pengesystemet som skjer daglig. Problemet er inflasjon.

Ikke inflasjon slik det er definert av "moderne" økonomer, der økonomi er mer å sammenlikne med alkymi enn vitenskap. Vi snakker ikke om prisstigning. Nei, vi snakker om reell inflasjon, det vil si en økning i pengemassen. Banksystemet med sitt fraksjonsbaserte system, og det politiske system med sine planlagte ekspansjoner i pengemassen og "kvantitative lettelser", er basert på nettopp å skape et misforhold mellom realverdier og finansøkonomien.

Dette fører til at storkapitalen jevnlig blir tilført enorme pengesummer (som i seg selv ikke har verdi, men som kan kjøpe reelle verdier), at andres penger dermed blir redusert i verdi, og at det lønner seg mer med pengeflytting enn verdiproduksjon. Noe som for eksempel gjør det mulig å definere det slik at verdiproduksjonen er størst i papir- og pengeflytter"industrien", mens for eksempel den livsnødvendige matproduksjonen defineres som et rent tapsprosjekt av dem som ikke har oppfattet forskjellen på verdier/ressurser og penger.

Storkapitalen får i virkeligheten jevnlig overført reelle verdier for papirpenger. I tillegg gir det staten myndighet til å skape penger etter behov, betale for diverse prosjekter ved å forringe alle borgeres verdier, og kontrollere verdistrømmen i samfunnet.

Det er dermed ikke vanskelig å forstå hvorfor dette systemet blir støttet av maktgrupperingene i samfunnet. At det rutinemessig skaper finanskriser er uten betydning, fordi det er den jevne borger som må betale prisen, akkurat som det er den jevne borger som betaler for prisstigningen på realverdier som er et direkte resultat av en økning i pengevolumet.

Alt er en nøye iscenesatt illusjon. Den som kontrollerer pengene har all makt. Maktmennesker og opportunister vil aldri gi fra seg denne makten frivillig.

For denne skjevhet i samfunnet har eksistert for lenge, og tjent makten alt for godt til å oppgis.

Fastlegefantasier

Gisle Roksund, leder av Norsk forening for allmennmedisin har noen feberfantasier om fastlegene.

Som kronisk syk har jeg relativt god kompetanse til å fortelle omverdenen om hvordan fastlegesystemet IKKE fungerer. Det fungerer ihvertfall ikke slik foreningen tror. Og da kan man jo gjøre seg noen tanker om hvor liten selverkjennelse leger har om eget virke.

Riktignok får man alltid akutthjelp. Her skinner det. Og det er bra. Ellers er det skjær i sjøen.

– Det kan selvfølgelig være forskjeller på hva som oppleves å haste for pasienten, og hva legen mener det er medisinsk nødvendig å gjøre noe med fort. Men i slike tilfeller er det viktig at pasient og lege får snakket litt sammen på telefon og avklare situasjonen, sier Gisle Roksund til Aftenbladet.

Problemet er selvsagt at det er klin umulig å få snakke med legen på telefon. Jeg har opplevd at helsestasjonens personell selv har anbefalt dette, og lovet at legen skulle ringe tilbake flere ganger - uten at legen noensinne har ringt tilbake. Å få legen på telefonen når man selv ringer er umulig - selv når det er avtalt. Dette har også det lokale NAV kontor opplevd, noe de syntes var urimelig. Etterhvert er de blitt vandt med det.

Sier man derimot at det dreier seg om noe kritisk, får man time på dagen. Men altså uten å få snakke med legen på forhånd. Det kan derfor være en fordel å smøre tjukt på hvis man ønsker time på dagen. Uærlighet lønner seg. Ellers dreier det seg stort sett om fjorten dagers ventetid!

Dette har jeg opplevd med flere leger, og antar at jeg ikke har vært mer enn vanlig uheldig. Helsestasjonene svarer da også at dette ikke er uvanlig.

Lederen for Norsk forening for allmennmedisin sier videre:

- Det er grunn til å tro at velutdannede organiserer sin tid best, slik at de tar opp flere problemstillinger, og derved utnytter sin tid bedre når de først er hos fastlegen.

Det er mulig. Personlig har jeg derimot opptil flere ganger fått beskjed av fastlegen at det å diskutere "flere problemstillinger" om gangen har han ikke tid til. Det nytter ikke om man aldri så mye har planlagt på forhånd, legen tar altfor ofte styringen. Da blir diagnoser selvsagt ikke fullstendige, legene opererer med snevre definisjoner, og får ufullstendig informasjon om helheten. Dog spares tid, og det er visstnok det viktigste.

Jeg har også opplevd at lege, som har full oversikt over sykdomsforløp på data, og som har vært min fastlege i årevis, ikke klarer å fokusere på enkle forespørsler om å levere rapporter om helsetilstand til NAV. Dette betyr at selv allerede eksisterende ekspertanalyser blir trenert i systemet, og slikt koster selvsagt både tid og penger.

NAV skal faktisk ha kudos for å ta hensyn til faktisk helsesituasjon i langt bedre grad enn fastlege. Mitt inntrykk er at fastlegen faktisk ikke har tid til å hverken lytte til eller gjøre arbeid for pasienten.

Og der er sakens kjerne. Fastlegeordningen er en ordning der legene jobber for sin oppdragsgiver, staten - ofte med meget stort arbeidspress. Pasienten blir da ikke engang i nærheten av å være oppdragsgiver eller prioritet. Når man fem minutter inne i konsultasjonen blir minnet på av legen at han allerede ligger på etterskudd med dagens pasienter, blir det lite rom for kommunikasjon.

Systemet blir da meget inneffektivt, selv om antallet pasienter som går gjennom kverna sikkert øker, og statistikken synes fin.

Til de som lever i eventyrlandet der legen både har tid til å snakke med og vurdere helsesituasjonen til pasienten skikkelig, har jeg bare et råd: Bli mer syk - så ser man at det ikke fungerer. Man kan synse så mye man vil på andre siden av skrivebordet, men uten å lytte til pasientene blir det bare sandpåstrøing av den ubegrunnede positivisme som gjennomsyrer styre og stell.

Legens tid er for andre tydelig for kostbar til å brukes på kronisk syke. Køen av sykemeldinger på gangen er langt viktigere. Samlebåndet må gå!

Hvorfor det er slik kan kanskje forklares med at legene prioriterer etter sosioøkonomisk status (selv om de ikke innrømmer det). Kroniske sykdommer er ofte lavstatussykdommer.

Legene kan jo ikke kurere dem, og derfor er de mindre interessante?

Virkeligheten blir da at å stå i jobb med kronisk sykdom blir meget utmattende. Dette er en faktor ingen snakker om. Og det er sikkert fordi det ikke er politisk korrekt å rette skytset den veien.

Krise!

Krisene står i kø. Jo, virkelig. Verden har malt seg inn i et hjørne på grunn av kortsiktig strategi og hensynet til maksimal profitt i øyeblikket.

Klimakrisen siger ubønnhørlig inn over oss, og lite kan gjøres med det. Utslippene er allerede høye nok til å garantere over to grader gjennomsnittlig temperaturstigning innen 2100, og garantert både en og to grader mer etter dette. Selv om vi kuttet utslippene 100% idag.

Men det kommer vi selvsagt ikke til å gjøre. Så konsekvensene blir enda større. Det bestemmes av termodynamikkens lover.

Eneste begrensning på utslipp fra fossilenergi vil i praksis være prisen. Og - som annonsert av flere kommentatorer - vil den stige til et nivå som betyr kollaps i verdensøkonomien innen kort tid. Vi snakker snart ikke om tiår lenger, men kan regne det i år. All verdens leteboring kan ikke erstatte de felter som idag ubønnhørlig reduserer produksjonen. Og ettersørselen øker.

Det eneste som kan begrense etterspørselen er at visse aktører på markeded skvises ut på pris. Det betyr i praksis de fattigste. Men det er bare bra i økonomenes forvirrede hoder, fordi det også begrenser produksjonen de rike lever av.

De første tegnene på farlig prisøkning ser vi allerede. Men dette er bare toppen av isberget. Og verre blir det. Prisen på fornybar energi - som mange sutrer om at er for dyr per idag - vil snart være dritbillig i forhold til fossilenergi. Problemet er bare at verden IKKE bygget ut nok fornybart da vi kunne, og derfor vil energikrisen føre til at fornybar energi OGSÅ vil være mangelvare, og prisene deretter.

Vi snakker om total kollaps i verdensøkonomien. Dette er ikke krisemaksimering, men et absolutt 100% garantert resultat over tid. Alt avhenger av energi.

Så nyt oljealderen mens den varer. Etter oss kommer syndfloden ...

Men Norge klarer seg vel? Oljefondet vil jo vokse astronomisk i sluttfasen? Joda. Som en stjernes død, vil oljefondet inflateres enormt i dødsfasen. Men som en stjernes død, vil denne prosessen også brenne opp alt i nærheten. Pengeverdien blir ikke større enn de ressurser vi kan kjøpe. Og en verden i krise vil ikke ha våre penger. Den vil ha reelle verdier. Og det har vi lite av. Det vi idag lever stort på er import av billige varer. Når disse varene ikke kan produseres lenger, eller blir for dyre, må vi produsere dem selv. Hvis vi kan.

Så det så. Dette er ikke banebrytende tenkning, men en helt logisk og ustoppelig konsekvens av virkeligheten.

Løsning? Finnes ikke. Vi har ikke tid.

Lær dine barn selvberging. Seriøst. Skaff deg for guds skyld vedovn som også kan koke mat. Det er en god investering. Virkeligheten er nådeløs, og menneskets eksistens er avhengig av planlegging og fornuftig ressursbruk.

Det er det lenge siden vi kunne noe om.

Kraftkrise

"Fattige" nordmenn er et relativt begrep selvsagt. Er man fattig når man bor i millionbolig, men må gå med yttertøy for å holde varmen inne? Det må flere eldre i Norge.

Kanskje det er landet som da er fattig. Selv om pengebingen vokser.

Men slike begreper er egentlig meningsløse. Mening gir bare det å forstå at Norge faktisk i vinterhalvåret har arktisk klima, og at boliger og energi til oppvarming er en nødvendighet for bosetning. Det problemet løses enten ved å HA bolig og energi tilgjengelig, eller å FLYTTE til varmere strøk. En slik løsning har for eksempel trekkfuglene valgt.

Sistnevnte løsning kan på permanent basis gi bedre livskvalitet for mange mennesker uansett, og man må jo lure litt på hvorfor noen i det hele tatt gadd å flytte opp hit en gang for flere tusen år siden. Ble de mobbet? Frosset ut?

Fra spøk til revolver. Regjeringen har innsett (nok en gang) at strømprisene er noe i det høyeste laget. Det blir jo kamp mot de fattige av sånt - faktisk skaper det jo flere fattige ...

Men å spare 45 kroner året hjelper jo litt? Synes Jens. Hyppigere målinger av strømforbruk og hyppigere regninger - er det det beste våre folkevalgte kan komme opp med?

Man kan le av mindre. Dog burde vi jo egentlig skjemmes av å ha slike inkompetente ledere.

Nåvel ... Det var kraftkrise dette skulle handle om, og om noen få eldre fryser ihjel, og om den oppvoksende slekt blir slaver av høye energipriser er POLITIKK - ikke kraftkrise. At et land som har mer energi tilgjengelig per capita enn de fleste andre skulle få problemer med energitilførselen er neppe naturgitt, men resultat av nøye uttenkt fiskal skattepolitikk av type sosialistisk galemattias koblet med beinhard statskapitalisme av type mafiamonopol. Men la det være for denne gang ...

Den egentlige kraftkrise har vært annonsert svært lenge, og beskrives for eksempel i NVE's rapport 4/ 2002. Her kommenteres blant annet kraftsituasjonen frem mot 2015.

Den egentlige kraftkrise er som følger: Et tørrår oppstår med 1/30 sannsynlighet. Det vil si at vi for hvert trettiende år gjennomsnittlig vil oppleve et tørrår. I et tørrår må vi, ifølge NVE, importere kraft, men siden produksjonen av elektrisk kraft i Norge er tilnærmet konstant, mens innbyggertall stadig vokser, blir gapet mellom tilbud og etterspørsel stadig større. At vi selger unna kraft til utlandet alt det remmer og tøy kan bære hjelper selvsagt ikke. Og at vi har kapasitet til å importere tilbake i krisetider hjelper bare noe.

NVE skriver: I praksis, med et åpent kraftmarked der kraften flyter i begge retninger over landegrensene avhengig markedsøkonomiske forhold, vil nettoimporten i et tørrår bli mindre enn den teoretiske mulige.

Dette selvsagt fordi når det først er kraftkrise, stiller ikke verden servilt opp for å redde oss tafatte nordmenn som har stelt oss så fælt at vi snart ikke er selvforsynte med annet enn tro på egen fortreffelighet og generell inkompetanse.

NVE påpekte allerede i 2002 at vi allerede fra 2005 i et tørrår må koble ut en stor del av våre elkjeler (med andre ord, kutte oppvarming av flere næringsbygg og endel boliger), samt ha en generell forbruksreduksjon tilsvarende samlet over en tredjedel av det totale forbruk. Denne utviklingen vil forverre seg frem mot 2015.

Et kutt på en tredjedel av det totale forbruk?

Og dette kan skje når som helst med en sannsynlighet per år på en av tretti.

Et kutt på en tredjedel av det totale forbruk!

Det er vår kraftkrise. Og konsekvensene er katastrofale. Jeg tenkte at jeg skulle nevne det.

Maria Amelie saken

Maria Amelie blir nok sendt ut av landet. Og hovedargumentet som brukes er at det må være likhet for loven.

Alikevel reagerer svært mange mennesker negativt på denne arrestasjonen. Og like mange om ikke flere, mener at hvis hun skal utvises, bør ihvertfall Mullah Krekar også utvises.

Dette er en klar indikasjon på at regelverket er i strid med den almenne oppfatning av rett og galt.

Og problemet er at regelverket må endres.

FEIL!

Problemet er at regelverket er tuftet på prinsippet om statlig overmakt over mennesket. Systemet er basert på flertallsdiktaturet. Nå betyr ikke dette at flertallet alltid får det som de vil - det betyr i vårt system at det meget lille mindretall av yrkespolitikere som får rent flertall eller flertall gjennom hestehandel med andre gis flertallets makt.

Dette er alikevel et flertallsdiktatur. Og hovedpoenget er at flertallet - uavhengig av hvordan det er definert - kan bestemme lover som de vil. Bare begrenset av hva det virkelige flertallet - folket - tillater. Og selv dette er en svak begrensing av makt, fordi folket både kan og vil villedes til å akseptere - om ikke nødvendigvis bifalle - umoralske og menneskefiendlige regler.

Alternativet er ikke anarkistisk kaos, men anarkistisk orden - nærmere bestemt libertariansk anarki. Et system der regelverket er basert etter ikke-voldsprinsippet, og der kriminalitet uten offer IKKE EKSISTERER - og viktigere - ikke får lov til å defineres som å eksistere.

Bare et slikt system er menneskevennlig istedet for menneskefiendtlig. Og det er også forenlig med menneskelig underbevisst moral.

For det er denne underbevisste moralen som får mennesker til å være menneskelige - å tale makten midt imot - å organisere motstand mot den sentrale føydalmakt.

Det er denne underbevisste moralen som forteller oss at noe er galt. Alikevel vil få tørre å feie bort myndighetenes makt og den illusjon av trygghet det gir i samfunnet.

Eneste grunn til at vi må utvise mennesker som klarer seg selv i samfunnet vårt er den forkvaklede holdning at det er staten som eier individer og landområder suverent. Slik makt kan vi utmerket klare oss uten.

Et libertariansk utgangspunkt er at alle som ikke utøver vold mot andre fritt bør kunne utfolde seg hvor som helst, og at alle forhold som begrenser slik frihet er voldelige og umoralske.

Et system som gir tilgang på sosiale goder, trygder, osv gratis (påstås det, i virkeligheten dreier det seg om påtvungen skatt og påtvungen administrasjon av disse ressursene) - er en del av slik undertrykkelse. Fordi det selvsagt innebærer automatisk eksklusjon av mange (flertallet i verden, faktisk) som prinsipp. Ellers kan det ikke ha bærekraft. Nok et argument for å utøve slike ordninger som et forsikringsprosjekt med en inngangsbillett kontra statlig veldedighet. Men la det være helt klart - slike ordninger har livets rett, fordi det er menneskelig å ønske trygghet. Og alle forsikringsordninger betales kollektivt, mens utbetalingene er ved behov. Slikt er moralsk.

Å gi bort andres ressurser gratis kan høres bra ut i politisk propaganda, men medfører altså i utgangspunktet garanterte og forhåndsbestemte eksklusjoner. Dessuten tanken om individet som leilending. Det er umoralsk.

Kun et libertariansk tankesett er i harmoni både med virkeligheten - ingenting er gratis og ressurser er ikke uendelige - og menneskelig iboende moral - et menneske som ikke gjør noen eller noe fortred bør eksempelvis aldri arresteres ...

At slikt skjer minner oss på at systemet er feil, dessverre er det på grunn av århundrer med inndoktrinering om føydalherredømmets fortreffelighet kun mindretallet som forstår hvorfor. Jeg finner det derfor rimelig å påpeke hvorfor vår manipulerte samvittighet opplever en dikotomi.

Tillegg: Regjeringen leter nå med lys og lykter for å finne en måte å forskjellsbehandle Maria på. I seg selv et absolutt bevis på at vi lever i et samfunn der loven er vilkårlig og bestemt av innfall og tilfeldigheter. Slik må det bli når loven i seg selv er umoralsk og makten er basert på flertallsdiktaturets rett.

At loven gir rom for tilbakevendelse for den som har fast jobb med inntekt over 500 000 viser at også klasseskillet lever i beste velgående.

Som vanlig er flertallet mer enn villige til å akseptere dette, så lenge det spesifikkt ikke går ut over dem selv. Og slik bygges det amoralske statskontrollerte samfunnet på ...

Hvem tar regningen II

Tidligere kom jeg med påstanden om at staten ønsker å trellbinde folket som slaver - at folket selv i all sin overflod egentlig er eid av systemet.

Slik går utviklingen, selv om den ofte går så sakte at mange ikke ser det. Og brød og sirkus har alltid sløvet folkets sanser. Imidlertid blir det mer og mer klart at privat eiendom - spesiellt for småfolket - i større og større grad bare er på utlån fra myndighetene.

Og argumentasjonen for skatteøkningene er alltid at velferden for de svakeste må ivaretas. Hvorfor øker da antallet avhengige av bostøtte og andre ordninger? Fordi målet er å trellbinde.

Subsidiært er den politiske ledelse bare så inkompetent i sine blinde visjoner at man ikke ser slikt.

If history could teach us anything, it would be that private property is inextricably linked with civilization. ~Ludwig von Mises

Historieforfalskning

Huckleberry Finn, Mark Twains mesterverk, blir omskrevet, for ikke å støte nye lesere.

Ord som "nigger" og "injun" skal erstattes.

Gud forby at autentisiteten i historien skal ivaretas. La oss glemme at nedsettende ord noensinne er blitt brukt. La oss glatte over historien, slik at virkeligheten slik den var ikke skal støte noen.

På den måten behøver vi heller ikke lære noe. Og så kan vi tro at verden er kjekkere enn den er. Og det er jo viktig?

Hvem tar regningen?

Giske vil fjerne formueskatt, men innføre eiendomskatt.

Problemet er selvsagt at næringslivet i Norge er belemret med en skatt som gjør det vanskelig å drive bedrift. Man har en situasjon der driftsmidler må brukes på å betale skatt på formuen. Dette er spesiellt et problem for mindre og mellomstore voksende bedrifter.

Problemet er altså identifisert - og er 100% skapt av statens behov for stadig økende skatter. Vondt verre blir det av at få land har denne type formueskatt, og vi gir med andre ord våre egne bedrifter et gedigent handikapp.

Løsningen ifølge Ap, er ikke å kutte i offentlige utgifter - vi har en offentlig forvaltning i Norge som ikke står i forhold til folketallet, og dette truer både velferd og næringsliv - løsningen ifølge Ap er å pålegge denne børen andre. Deg og meg. Samtidig som skattene ifølge partiet ikke egentlig skal økes. De blir bare større?

Problemet er selvsagt at eiendomskatt allerede er innført i mange norske kommuner. Skal den økes? Skal også industri og næringsliv betale økt eiendomskatt til erstatning for formueskatt? Skal kommunene fratas inntekter? Skal ligningsverdien økes?

Svaret på det siste spørsmålet er ihvertfall ja. Det har det jo kommet signaler på. Man later som om det er mer rettferdig at bolig skattes med 100% av antatt salgsverdi - UTEN at prosentgrunnlaget for skatten senkes. Målet er altså en kraftig skatteskjerpelse på boliger. Skal dette gjelde også for industrieiendom, kan restene bare flagge ut. Vi har sikkert nok med statkraft og Statoil...

Denne eventuelle skatteskjerpelsen slår også inn i leiemarkedet. Kostnader ved å eie blir selvsagt kalkulert inn i leien, dette er almennt kjent, selv om mange skattepolitikere ikke liker å innrømme det. Det er de "rike" som skal tas. Og man er "rik" om man eier egen eiendom selv med eller under medianinntekt.

Vi har allerede en situasjon i Norge der:

* Enslige sliter med å få endene til å møtes

* Boligmarkedet er i sterk ubalanse med befolkningstilvekst på grunn av lite nybygging og sterkt press på boligmarkedet

* Kostnadene også ved pendling øker, sterkt hjulpet av avgifter

* Pålagt standard ved boligbygging er meget høy, noe som umuliggjør billige boliger

* Det generelle prisnivået bidrar også til høye bokostnader

* Unge lavtlønnede flytter allerede ut av byene fordi de ikke kan tåle levekostnadene

* Stadig flere blir avhengige av støtteordninger, for eksempel bostøtte

Hvor skal dette ende?

Svaret er gitt på forhånd, fordi alle imperier dør av samme årsak - for stor vekst i offentlige utgifter - og påfølgende økende beskatning ut over samfunnets bærekraft. Er det noe vi burde ha lært av historien er det dette, istedet settes vi til å pugge årstall og kriger og de "viktige" personene. Som regel de sosiopatiske med behov for makt over andre.

Økonomien er i grunnleggende ubalanse. Det har mange påpekt lenge. Svaret fra elfenbenstårnene er at det går så det suser - oljefondet vokser. Dog synker produksjonen av reelle verdier innenlands. Og statsgjelden øker også - på grunn av "kvantitative lettelser" som skal skjule ubalansen. At økonomien vokser på grunn av vekst i pengevolum er det bare indoktrinerte økonomer som anser som virkelig vekst. Sannheten er at vi produserer stadig mindre, men nekter å redusere konsumet. Og verst av alle er staten, som skal være "provenynøytral" om den så må skvise alle til siste dråpe. Og uten at staten innrømmer at det er politikken som skaper ubalansen og behovet for større beskatning i utgangspunktet. Og regjering og Storting driver propaganda for å få oss til å tro at det er folket som er problemet.

Fremtiden er klar. Vi vil måtte jobbe mer og lengre for stadig mindre, mens finansnæringene og andre snyltere skjermes. Plasserer du pengene dine i et nødvendig krypinn - eller forsåvidt leier, om det så bare er på femti - seksti kvadrat - skal du betale dyrt for at den som har kapital nok til å plassere mesteparten av formuen annet steds skal gå fri.

Eiendomskatt gir sikrere inntekter, fordi objektene har mindre mobilitet. Men uten store bunnfradrag, beskattes altså den høyest marginalt sett som må legge mesteparten av sin formue nettopp i bolig. Hvem er dette? Vi snakker om omvendt progressivitet selvsagt.

Hvis Giske ønsker at bedriftene skal betale mindre, må nødvendigvis andre betale mer. Og hvorfor ikke det norske folk? De bærer jo den ene stauren etter den andre, og den generasjon som skal betale for forrige generasjons festivitas uansett, tar nok enda en bør med et smil. Arbeta, jæklar - i graven skal ni hvila!

Og så kommer nok et kapittel ubønnhørlig i sagaen om livet som ble røvet av statskapitalismen.

Trodde noen at slaveri var avskaffet? Et eksempel på slaveri er strategien til appelsinjuiceprodusentene i Florida. De benytter seg av innhøstere fra mellomamerika, som bor i overvåkede leire, i små brakker med firemannsrom. En gang i uken får de handle i industriens egne butikker. Da er det lite igjen av lønna, og arbeidskraften er sikret for nok en måned.

Denne strategien er effektiv, og benyttes i større eller mindre grad av alle som ønsker å trellbinde andre. Graden av gjennomsiktighet varierer dog. Og når nordmenn finner ut at deres raison d'etre i virkeligheten er å holde hjulene i gang for føydaladelen, er det som regel for sent. Da er man allerede fanget. Fanget i forbrukssamfunnet som slavearbeider.

Og i Norge kan man ikke engang flytte ut i campingvognparker. Det er ulovlig. Man er tvunget til å ta regningen.