Den rødgrønne illusjon

Ansvarlighetsillusjonen er regjeringens eneste kort. Imidlertid bør den vel slå sprekker for selv den mest blåøyde når kostnadene for karbonrens på testsenteret på Mongstad nå er kommet opp i seks milliarder allerede.

Jens Stoltenberg er ikke bekymret.

At han ikke er det, burde imidlertid være grunn nok i seg selv til alvorlig bekymring hos intellektuellt redelige mennesker!

Tillegg: Kampen mot fornybar kraft fortsetter dog uforminsket. Det er et område de rødgrønne kan!

Frykten blir politisk korrekt

Teaterstykket Frykten, vil muligens bli omskrevet etter innspill fra Oljeindustriens Landsforening og Statoil. Fra å ønske utfasing av oljevirksomheten skal det istedet kreves avgifter.

Bransjen selv skal altså få sette premissene for stykket.

At oljebransjen er glad i avgifter er vel egentlig det beste bevis for at avgifter aldri vil kunne fungere. Forbrenning av fossilenergi gir akkurat samme utslipp uavhengig av om man betaler for utslippene. Og det samme kan sies om oljeselskapenes inntekter.

Taktikken er klar. Oljebransjen vet at de kan fortsette som før bare befolkningen blir ekstrabeskattet. Det er en vinn - tap situasjon.

At dette teaterstykket nå skal bli politisk korrekt får meg ikke til å revurdere min tidligere positive kritikk av stykket. Alt jeg vil si er at etter omskrivingen blir verdien null. Det visjonære, selve nerven, blir borte.

Dog - omskrives ingenting annet får vi altså en situasjon der verden beskrives som å ha blitt utsatt for alvorlig global oppvarming allerede - mens den mest visjonære politikeren ENNÅ IKKE kommer på bedre løsninger enn avgifter. Stykket handler med andre ord om idioter. Idioter som ikke kan handle. Og idioter som ønsker liksom-handling. Med andre ord en meget god kontemporær beskrivelse av virkeligheten, men uten løsninger.

Jeg må nok en gang minne om at avgifter som skal redusere faktisk forbruk nødvendigvis må være så høye at oljebransjen IKKE får solgt produktene sine for å ha effekt. Eller så blir det bare de fattige som må kutte, og det monner lite. Virkelige kutt vil aldri aksepteres - spesiellt ikke i et land der oljebransjen setter dagsorden uten at kritisk tenkning ser ut til å eksistere hos noen, og der selv de samfunnskritiske røstene logrer servilt i et misforstått forsøk på å vise at dialog og forståelse er sivilisert.

Intet er lengre fra sannheten. Og den intellektuelle tomhet er vel det eneste som vil stå som monument over vår tid.

Men det er allerede for sent. Avgifter eller ei. Bare en massiv utbygging av fornybar energi ville kunne redusere global oppvarming. Og som Gro Brækken i Oljeindustriens Landsforening sier: "Både FNs klimapanel og energibyrået IEA slår fast at fossile brensler må stå for mesteparten av den globale energiproduksjonen også de nær meste 40–50 årene".

Med en slik fremtid kan vi like godt innse at vi tapte det store spillet. Innen den tid er naturlige feedback effekter med 99% sikkerhet blitt så store at global oppvarming ikke lenger styres av hverken menneskelige utslipp eller avgifter. Vi har med andre ord dømt vår sivilisasjon til undergang for at noen få generasjoner skal kunne fortsette kalaset. Men illusjonen av ansvarlighet er tryggest. Så da kan vel flertallet klamre seg til den.

PS: Stavangers virkelige interesse for utbygging av fornybar energi - avgifter eller ikke avgifter - oppsummeres meget godt av direktør i Nærinsgforeningen i Stavanger-regionen, Harald Minge: Vi er livredde for at oljå skal tape mot miljøinteressene i den kommende oljemeldingen.

Ja, de er livredde for at fremtiden kan bli fossilenergifri. That's all folks!

Ny kraftkrise

Ved å gi kraftselskapene frie hender til å kreve inn nettleie uten å kreve leveringssikkerhet, har Norge nok en gang skutt seg selv i foten.

Kraftselskapene har nemlig potla på med å sikre leveringssikkerhet mot utlandet slik at de kan tjene mer penger. Og nettleien har gått til sjøkabelprosjekter som vi ikke tar oss råd til innenlands.

Nå er også Stavanger i faresonen. Kunstige krisesituasjoner som dette skapes altså rutinemessig, og i dette tilfelle blir det en god unnskyldning for å bygge gasskraftverk.

Alt dette kunne selvsagt vært unngått ved å satse på geotermisk el-produksjon der kraften kan skapes nær forbrukspunktet.

Dog - hatten må selvsagt tas av for energilandet Norge som klarer det kunststykket å skape kraftkrise. Det er i seg selv en bragd nesten uten like i verdenshistorien.

Penger og makt - del II

Many's the time I've been mistaken
And many times confused
Yes, and I've often felt forsaken
And certainly misused
Oh, but I'm all right, I'm all right
I'm just weary to my bones
Still, you don't expect to be
Bright and bon vivant
So far away from home, so far away from home

And I don't know a soul who's not been battered
I don't have a friend who feels at ease
I don't know a dream that's not been shattered
or driven to its knees
but it's all right, it's all right
for we lived so well so long
Still, when I think of the
road we're traveling on
I wonder what's gone wrong
I can't help it, I wonder what's gone wrong

And I dreamed I was dying
I dreamed that my soul rose unexpectedly
And looking back down at me
Smiled reassuringly
And I dreamed I was flying
And high up above my eyes could clearly see
The Statue of Liberty
Sailing away to sea
And I dreamed I was crying

(Paul Simon)

Banken vinner alltid. På kasino og i det virkelige liv.

Eksempel (virkeligheten varierer med renter, inflasjon, markedspress etc og dette er forenklet, men prinsippet er alltid det samme): Staten har brukt opp mer penger enn den har, og tar opp, la oss si 1 000 000 000 Nkr. i lån. Dette kan gis ut via sentralbanken - forutsatt at det betales rente. 1 000 000 000 Nkr skapes da for dette formålet.

Staten betaler 1 000 000 000 Nkr som de har utestående.

Befolkningen har så 1 000 000 000 Nkr mer i gjeld. Og betaler rente av dette gjennom beskatning.

Rentene skal altså betales, men disse pengene ble ikke skapt samtidig og må tas av allerede eksisterende penger. Tenk over det. Enda verre blir det av at alle banker kan låne ut disse pengene omatt og omatt bare de hver gang beholder en liten del som sikkerhet. 1 000 000 000 Nkr mer i gjeld bli fort 15 000 000 000 Nkr. mer i gjeld fordelt på bedrifter eller private gjennom diverse banker. All denne gjelden er også skapt uten at pengene til å betale rentene ble skapt. Rentene må betales av eksisterende penger.

Whoah - God only knows, God makes his plan
The information's unavailable to the mortal man
We're workin' our jobs, collect our pay
Believe we're gliding down the highway, when in fact we're slip sliding away

(Paul Simon)

Enkel logikk tilsier at stadig mer kreditt må skapes for at det skal finnes nok penger til å kontinuerlig betale renter. Sagt på en annen måte - hver generasjon må ha større gjeld enn den forrige.

- we're slip sliding away ...

Siden staten krever skatter betalt i en gitt valuta, får denne valutaen selvsagt monopol. I et fritt system ville denne inflaterte valutaen bli skydd som pesten.

Nytt eksempel: En arbeider låner 2 400 000 for å kjøpe en bolig. Han skriver under på å betale 3 800 000 fordelt over x antall år. Differansen må betales av penger som ikke ble skapt sammen med lånet. Arbeideren må tjene inn til banken 1 400 000 av andres eksisterende penger i tillegg til de 2 400 000 som banken lånte ut.

Med mindre systemet passer på at stadig mer penger skapes, går det snart tomt og vi får resesjon og krakk. Men penger skapes bare der enda mer gjeld skapes.

I den situasjon at dette ikke skjer, kan ikke bankene tjene penger på utlån. Men de kan noe som nesten er bedre. Siden de fleste lån er garantert i fast eiendom og "alle andre" går konkurs hvis systemet kollapser, kan de bytte sine gratis penger mot virkelige verdier. Så lenge systemet ikke kollapser, kan de låne ut penger de får gratis for å sope inn andres penger. Win - win. For bankene.

For vanlige folk er bare en mulighet åpen, den totale gjelden i samfunnet er alltid større enn de faktiske pengene som er tilgjengelig. Går det galt MÅ mange gå konkurs. Det er en naturlov. Og nesten verre - så lenge systemet fungerer, vil de skapte pengene presse boligprisene oppover for hvert år slik at det kontinuerlig må tas opp MER lån for å kjøpe samme bolig. Mer penger år for år jakter eksisterende goder.

Tell her to make me a cambric shirt (On the side of a hill in the deep forest green).
Parsley, sage, rosemary, and thyme (Tracing a sparrow on snow-crested ground).
Without no seams nor needlework (Blankets and bedclothes the child of the mountain).
Then she'll be a true love of mine (Sleeps unaware of the clarion call).

Tell her to find me an acre of land (On the side of a hill, a sprinkling of leaves).
Parsley, sage, rosemary, and thyme (Washes the grave with silvery tears).
Between salt water and the sea strands (A soldier cleans and polishes a gun).
Then she'll be a true love of mine.

Tell her to reap it in a sickle of leather (War bellows, blazing in scarlet battalions).
Parsley, sage, rosemary, and thyme (Generals order their soldiers to kill).
And gather it all in a bunch of heather (And to fight for a cause they've long ago forgotten).
Then she'll be a true love of mine.

(Paul Simon)

Bankene låner ut penger uten å risikere sine egne verdier - det er låntager som garanterer for hele lånet.

Det er bare en mulig endestasjon. Tilslutt skylder samfunnet - bedrifter, private - mer penger enn hele samfunnet er verdt.

Å gamble på Casino er normalt noe en ikke bør gjøre hvis man ikke kan tape innsatsen. Fordi "banken" - huset - alltid har oddsen på sin side. Dette er selvsagt, fordi slik er spillene lagt opp. Fraksjonsbanksystemet er verre. Ikke bare blir du tvunget til å spille, men banken trekker med jevne mellomrom inn en prosentandel av chipsene. Resultatet er gitt på forhånd. Tilslutt sitter den med alle chipsene, og alle spillerne sitter igjen med sine gjeldsbrev.

Denne mannen har lest seg til løsningen. Men har selvsagt ingen sjanse.

I've built walls,
A fortress deep and mighty,
That none may penetrate.
I have no need of friendship; friendship causes pain.
It's laughter and it's loving I disdain.
I am a rock,
I am an island

I have my books
And my poetry to protect me;
I am shielded in my armor,
Hiding in my room, safe within my womb.
I touch no one and no one touches me.
I am a rock,
I am an island.

And a rock feels no pain;
And an island never cries.

(Paul Simon)

Les også

Penger og makt - del I

"Congress shall have the Power to Coin Money and Regulate the Value Thereof."

Dette var et viktig poeng for statsmennene som skrev Artikkel 1 i den amerikanske grunnloven. Når pengemengden reguleres etter behov, kan pengene gjøre den jobb de skal gjøre, nemlig å fungere som byttemiddel i økonomien. Pengene (i et fiat-pengesystem) har ikke i seg selv en verdi, men representerer de underliggende verdier som finnes/skapes i samfunnet. Tanken var at en stabil valuta var i alles interesse. Særinteresser tok imidlertid snart kontroll og gav retten til å skape penger til sentralbanken og tillot flertallsdiktaturet å manipulere pengemassen etter politiske behov.

Idet penger blir noe annet enn et rent og stabilt betalingsmiddel, blir de et middel til å overføre verdier til særinteresser. Og i verste fall blir de en del av et korrupt system som verdsetter spekulasjon og pengeplasseringer høyere enn reell verdiskapning. Det første er selvsagt ren utbytting satt i scene av en økonomisk elite, som skummer fløten av andres verdiskapning. Det andre er en økonomisk katastrofe fordi det reduserer den virkelige verdiskapning og får alle, inkludert politikere, til å søke stadig større pengevolum, uten at verdiskapningen øker. Istedet minker den i en endeløs selvødeleggende spiral av verdiflytting uten verdiskaping. Ofte uten at folk flest - eller den politiske elite - skjønner problemene. Den menneskelige intelligens og observasjonsevne er begrenset, og det er lett å tro at mer penger gir større velstand. Ofte er det motsatte tilfelle.

De få som skjønner problemet er som regel smarte nok til å tjene på det. Og derfor per definisjon uinteresserte i forandring. I fraksjonsbanksystemet skaper bankene penger ut av intet, og lar alle - inkludert staten - betale renter på disse fiktive verdiene. Av og til går bankene enda lenger.

Eksempelvis: I 1930 årene stanset bankene å låne ut penger. Dette som resultat av en uhemmet inflasjon og låneboom som resulterte i at bankene ikke lenger kunne dekke kravet til dekning gjennom gullreservene (noe som beviser at heller ikke en giret gullvaluta er stabil) I og med at det i fraksjonsbanksystemet alltid finnes mer lån enn penger i omløp, sugde bankene inn pengevolumet gjennom å ta inn rentene uten å gi tilsvarende lån. Resultatet var at det ble mindre penger i omløp, hele økonomien stanset opp, mange gikk konkurs, og bankene overtok enorme verdier i bedrifter, farmland og privat eiendom - reelle verdier i bytte mot fiktive penger som aldri hadde kostet bankene noe å lage.

Da andre verdenskrig brøt ut, begynte bankene å låne ut igjen, og depresjonen var over. Bankene som ikke ville låne penger til reell verdiskapning i fred var mer enn villige til å låne penger til å bygge våpen i krig. Pengevolumet økte, og økonomien bedret seg. Politikere var snare til å ta æren, noe som skjulte den egentlige årsaken. Resultatet av dette pyramidespillet er en gradvis - og av og til mindre gradvis - overføring av verdier til de som "låner" ut penger. Pengebaronene.

Systemet fungerer/tillates fordi politikere liker å bruke penger. Når de bruker mer enn de har, ber de sentralbanken om pengene i bytte mot løfter om å betale tilbake (Obligasjoner). Per definisjon skylder altså innbyggerne i landet da penger til banksystemet, og må betale renter. Dette trekkes inn gjennom skatten. Bruker staten for mye penger, må skattene økes. Ikke for å betale for godene direkte, men for å betale penger inn i banksystemet som renter. Med disse "gratispengene" er det ikke rart at finansnæringen kan tillate seg høye lønninger og bonuser.

Slik er den uhellige allianse stat/finans.

"Congress shall have the Power to Coin Money and Regulate the Value Thereof."

Dette kan - og bør - tolkes som at pengene bør trykkes under kontroll av folket - for folket - og for å balansere pengeverdien og fordele verdier rettferdig. Menneskelig natur nødvendiggjør imidlertid streng kontroll og forståelse blant folk flest for å unngå at kapital- og maktmiljøer manipulerer systemet til egen fordel.

Systemet idag er giret for å stimulere til spekulasjon og vekst, og for å overføre verdier fra de som skaper virkelige verdier til de som flytter penger. Dette er en viktigere faktor i samfunnet enn partipolitikk. Og bevisst eller ubevisst noe som ikke er del av allmennopplysningen.

Samarbeid

Liten anekdote: Kurs i å samarbeide - alle deles opp i lag og får en innebandyball, en slik med masse hull. Omgivelser - sørpete plen, liten bekk, surt høstvær. Hvert lag har en bøtte ti meter fra bekken. Beskjed - ingen får bruke noe de ikke har på seg. Mål - fylle bøtta med vann fra bekken uten å flytte den eller bekken (forsøk på humor).

Normalt en øvelse i det absolutt absurde og nytteløse. Men tenkt å vise at når mange nok sitter på rekke og sender en ball som lekker frem og tilbake, så kan vi alikevel klare "noe". Hurra. Og du som vi koser oss.

Jeg hadde på jakke med vanntett hette. Brukte denne i tråd med Beskjed. Ferdig på under ett minutt. Lærer sur - lærte ingenting om samarbeid.

Men det var akkurat det vi gjorde.

Skattesystemets dilemma

Strand kommunes skatteinntekter svikter, står det med krigstyper i Strandbuen. Hva er galt? Hvorfor synker skatteinngangen?

Svaret er at den gjør ikke det. Kommunen har aldri tatt inn mer skatteinntekter, blant annet på grunn av økt eiendomsskatt. Så skatteinntektene svikter ikke. Verdien av skatteinntektene svikter imidlertid.

Og kommunens økonomiske planleggere opererer dessuten i fantasiland.

Ti millioner kroner mindre i skatt enn budsjettert. Men altså større skatteinngang enn noensinne.

Alikevel har kommunen nå et driftsunderskudd. Vi kan forvente skatteøkninger, utflagging eller skatteplanlegging for de som kan det og generelt dårligere økonomi for kommunens næringsliv.

Skyhøye utgifter til transport når Ryfast og bompengeringen blir tredd ned over hodene på folk om noen år kommer på toppen av dette, og jeg tror ikke det er for sterkt å si at vi jobber hardt med å anskaffe oss det harde samfunn - samfunnet som krever sterk inntjening og sterk økonomi for å i det hele tatt å kunne holde hodet over vannet.

Rasistiske Europa

Sigøynerne er Europas nye Jøder. Jødene oppnådde ikke frihet fra forfølgelse i Europa før etter Holocaust. Må det noe tilsvarende* til før flertallsdiktaturet aksepterer også Roma-folket?

*Holocaust rammet også i høyeste grad Roma-folket. Men det har vi "glemt".

Vanskelig skatt

Skatteetaten klarer ikke engang å regne ut boligskatten selv.

Inkompetanse eller strategi for å hindre at folk forstår at den i enkelte tilfeller slår meget uheldig ut?

Hvorfor evig vekst ikke er mulig

Denne filmen viser hva som skjer med alle systemer som har "evig vekst" som mål, eller konsekvens.

Prinsippet gjelder for blant annet befolkningsvekst, energi, klimautslipp og selvsagt inflasjon. Litt tankevirksomhet og tålmodighet er nødvendig, men det avskrekker vel ingen ;)















Og jeg slenger denne med på tampen

Gullprisen (ikke) opp!

Gullprisen går opp, og investorer flokker seg nå om gull. Morsomt nok tør ikke sentralbankene advare mot at det "overinvesteres" i gull. Det er vel fordi det er lettere å anklage "vanlige folk" når de "overinvesterer i bolig" ...

Eller rettere sagt - en planlegger ikke å beskatte gull. Og spekulantene "har lov" til å spekulere.

Men poenget mitt er at gullprisen "ikke" stiger. Det er pengeverdien som synker.

Økonomi i ubalanse

Kompromissløse meninger (og enkelte andre økonomiske kommentatorer med mer tyngde) har i lang tid påstått at økonomien i Norge er i ubalanse. Standard politisk svada er imidlertid at vi har jo oljen og penger på bok, så alt er på G. Men vi har selvsagt bare levd på lånt tid, som jeg blant annet tidligere har forklart ved å henvise til "norsk syke" basert på østerriksk økonomisk teori og historisk lærdom. Nærmere bestemt kollapsen av romerrikets økonomi, Spania, og i moderne tid den Hollandske syke.

Ved å inflatere pengemengden kan vi i lang tid opprettholde illusjonen av velstand, men - som blant annet Libertarianeren Ron Paul har observert - overlever en papirbasert (fiat-penger) økonomi sjelden mer enn i underkant av 100 år. Så må systemet resettes. Det er slike tendenser som er den egentlige underliggende årsak til den globale pengekrisen.

Problemet ligger i at ingen regjering, uansett farge, makter å opprettholde pengenes verdi. Dette betyr netto-tap på alle sparemidler, gir dermed et enormt press på pensjonsinnbetalinger (disse er i Norge verd omtrent null, og selv ikke oljefondet er stort nok til å kompensere!), og øker behovet for mer penger år for år for å betale løpende utgifter.

Politikere, som enten ikke skjønner problemet fordi de er oppflasket på moderne økonomisk voodo-økonomi som kollapser gang på gang uten at noen skjønner hvorfor - eller i det hele tatt vil innrømme at det er et problem - kjører videre i tåkeheimen. Totalt blendet av sine egne kjørelys som forteller at det faktisk går an å leve over evne og skyve regningen fremfor seg i det uendelige.

Det gjør det altså ikke. Og resultatene av denne villmannskjøringen begynner å vise seg.

I Norge burde vi begynne å være redde. Vi lever i en illusjon om at vi kan skatte oss videre inn i en illusorisk fremtidsvelferdsstat. Alternativt tror vi ennå at oljepengene skal kunne opprettholde overforbruket. Sannheten er at vi lever ved å skyve regningen foran oss fordi vi rett og slett ikke produserer de goder som vi konsumerer.

Handelsbalansen blir dårligere og dårligere. Og det verste er at bremsene ikke engang settes på selv med denne bløggingen. Vi importerer stadig mer, selv om den reelle verdiskapningen går nedover. Og vi pøser inn stadig mer oljepenger fra utenlandske valutaer inn i den norske pengemasse, noe som er ekvivalent med å spise tomme kalorier. Fraksjonsbanksystemet pøser ut mer kroner enn vi har godt av.

Og dette går jo en stund.

Men regningen blir større og større for hver dag som går, og noen må til slutt ta den. Vi forbruker med andre ord direkte våre barns ressurser, samtidig som vi sørger for at våre barn arver et system med mindre ressursskapning enn det vi hadde.

Vi kan ikke skatte oss ut av en slik krise.

Men - siden vi er så gode på å forskyve oppgjørets time, kan vi jo skattlegge oss ut av den umiddelbare krise, slik at kollapset ihvertfall ikke kommer i denne stortingsperiode. Det synes å være eneste strategi for å møte morgendagen. Og det er en "morsom" strategi - verdig æresmedlemskap i dusteforbundet. I virkeligheten leker vi en avansert form for stollek eller svarteper.

Hvis vi er flinke nok går denne generasjon fri. Alle som har barn kan da si til de håpefulle: Taperen Svarteper!

Bjørneboe - en smakebit

Mer debunking av klimatullingene

Jeg fikk det for meg at det var på tide å debunke NOK en klimaløgn fra fornekterne. Sikkert kjedelig for mange, fordi denne gjengen begynner å bli mer og mer avslørt og dermed irrelevante og ubetydelige.

Men de kjører ennå på med at CO2 er plantemat, og dermed bra.

Logisk helt tull selvsagt, planter trenger også vann, men for mye drukner de fleste arter. Inkludert oss. Men ok, dette er ikke bevis for at planter ikke kan ha godt av mer CO2.

CO2 elskerne har imidlertid aldri hørt om Liebig's lov.

Planteforskere har for lenge siden funnet at CO2 normalt IKKE er begrensende faktor.

CO2 elskerne kontrer selvsagt med at det brukes CO2 i drivhus for å øke produksjon/vekst. Og glemmer at her er kontrollerte forhold der økte mengder næringstoffer tilsettes kunstig. I naturlige økosystemer er det annerledes: Measurements on individual leaves show that, in many cases, a CO2 enrichment of the ambient external air increases the net assimilation rate at light saturation. In other circumstances, saturation with CO2 occurs at 300 ppm, even under light saturation (Goudriaan and Van Laar, 1978; Gifford and Musgrave, 1970).

Videre: This saturation effect is probably caused by CO2-induced stomatal closure. In a number of plant species, stomatal conductance is regulated in such a way that the CO2 concentration in the substomatal cavity is approximately constant.

CO2 innholdet i atmosfæren er allerede oppe i nesten 390 ppm. Med andre ord allerede mettet sett fra plantenes synspunkt.

Konklusjon: Shortage of nutrients, unfavourable climatic factors, or shortage of CO2 may all limit NPP. Mostly the nutrients, especially nitrogen and water, are exhausted before the end of the growing season, both in farming conditions and in natural ecosystems. Since the total amount of available nutrients and water is not raised by increased CO2, the total seasonal NPP is not increased either, even if a higher rate might temporarily be obtained. Only in highly developed agriculture is nutrient shortage prevented throughout the growing season, and might CO2 increase have a beneficial effect. Therefore, on a global scale, CO2 increase will not appreciably affect the net CO2 assimilation. An independent confirmation of this conclusion is provided by the measurement of semi-annual variation of the atmospheric CO2 content. Hall et al. (1975) showed that there is no evidence for changes in the basic pattern of net CO2 assimilation in the northern hemisphere.

Og så er tullingene avslørt igjen. Total inkompetanse eller bevisste løgner. Take your pick.

Klimasnakk

Problemet med klimasaken er at enhver uten kompetanse synes å ha en mening. Ikke bare det, men de lurer til og med seg selv til å tro at de har skarpsindige observasjoner.

Aslak Sira Myhre har oppdaget at vi trenger både energi og verdiskapning. Men har ikke fått med seg at hvis "hans" kommunistiske Kina skal opp på den vestlige verdens nivå, så må de gjøre det på en bærekraftig måte på sikt. Akkurat som også den vestlige verden vil møte veggen hvis ikke alternativene til fossilavhengigheten finnes. Å satse alt på å strekke fossilalderen lengst mulig er det samme som å åpent omfavne energikrisen.

Og den kommer garantert. Overveldende sannsynlig før den virkelige klimakrisen begynner. Da kan Aslak ønske vekst og velstand, men mest sannsynlig kan han heller innse at han nok en gang tok feil, og istedet var med på å kjøre verden i grøfta.

Lars Risan, som er by- og regionsforsker - tror også han vet noe om klima.

For det første innser han ikke at brunt vann ikke er det mest alvorlige klimaproblemet, men at det alikevel kan forskes på dette for å vite mest mulig om effekten av klimaendringer. Nei - Risan, vi overlever nok brunt vann. Hadde det vært så vel at dette var eneste konsekvens, kunne vi ha avblåst krisen. Et tips, når vi snakker om et problem må vi våge å ta tak i selve kjernen i problemet, ikke luske rundt i periferien.

Så sier Risan: "Skogen i Norge vokser, fordi den ble kraftig hogget etter krigen. Den binder 25 millioner tonn CO{-2} i året. Det norske samfunnet slipper ut 42 millioner tonn i året. Skogen fanger altså mer enn halvparten av det karbonet vi slipper ut, og hvis vi forvalter den med tanke på at den skal «fange karbon», kan den gjøre dette gjennom hele det århundret vi har foran oss. Når skogen etablerer seg på fjellet, vil denne nye skogen forlenge perioden der skogen binder mer CO{-2} enn den slipper ut. Dette er selvfølgelig ingen totalløsning på kommende klimaendringer, men effekten av mer skog er like fullt positiv for klimaet."

Nei, økt skog er ikke positivt for klimaet. I beste fall kan man si at det demper problemet. Litt. Så lenge de menneskelige utslippene av CO2 er vesentlig høyere enn det naturen kan absorbere, så øker mengden CO2 i atmosfæren og i havet. Dette er målt empirisk for pokker, og ingen teori. Mengden CO2 i atmosfæren alene har økt med 30% på grunn av menneskelige utslipp. At skogen tar opp noe I TILLEGG til dette, er nesten uvesentlig.

Så er problemet også et globalt problem. Norges olje og gass bidrar til vesentlig høyere utslipp globalt enn Norges nasjonale utslipp. Og vi er i en absolutt særstilling fordi vi har så mye vannkraft. Vi kan ikke redde verden ved å la de norske skogene vokse. Men vi kan kanskje leke at vi - VI - er nå ihvertfall ikke så ansvarlige for problemet alikevel ...

Poenget er at all verdens kvasi-intellektuelle synsing og hjernevridning ikke kan kompensere for at naturen faktisk tar opp mer CO2 når vi øker partialtrykket av gassen - men dette er allerede med i beregningen når vi står igjen med en netto økning av CO2 konsentrasjon. Hadde naturen og havet vært 100% isolert fra å reagere ville vi allerede ha fordoblet eller til og med tredoblet CO2 konsentrasjonen. Det har vi ikke. Men den observerte effekt er alikevel den observerte effekt. Det kommer vi ikke bort ifra selv med eventyrbriller.

Når klimaforskere advarer, så vet de allerede om dette. Vi VET også at havet allerede har absorbert enorme mengder av "vårt" CO2. Og dog - til tross for dette har vi et problem.

Både Sira Myhre og Risan burde sett teaterstykket "Frykten" som jeg nylig anbefalte. At de ikke evner å innse de fulle realitetene er forsåvidt menneskelig. Det kalles fornektelse. Og man kan jo alltids prøve å spinne det inn i en eller annen mytisk forklaringsmodell for å slippe å innse fornektelsen - kall det gjerne metafysikk eller krisemaksimering og så kan man jo alltids si at miljøbevegelsen overreagerer. Kanskje gjør de det. Kanskje burde de innsett at å rope ulv aldri er så effektivt som å komme med løsninger. Men løsningene kommer jo heller ingen andre av de "ansvarlige" med.

Risa har imidlertid helt rett i sin konklusjon. Statlige styrte adferdsendringer er ikke veien å gå. Spesiellt fordi staten ikke ønsker løsninger. Dog er det lite demokratisk debatt som er nødvendig for å finne disse løsningene. De finnes logisk sett i selve problemstillingen. Det er forbrenning av fossilt karbon som er problemet. Da er løsningen ikke å late som om man gjør noe med det, men å faktisk forbrenne mindre fossilt karbon. Hvis vi ikke er villige til å gjøre dette fordi Norge tjener for mye penger på nettopp denne teknologien, så får vi være ærlige på det. Hvis vi er villige til å gjøre noe med det, får vi bruke litt av dette oljefondet vårt da til å finne og utvikle alternativer.

Før har jeg pekt på at hele verdens energibehov kan dekkes av geotermisk energi. Vind, bølge, osmose, etc er andre alternativer. Vannkraft har vi vel bygget ut så det holder, etter min mening. Geotermisk kan til og med gi oss energi til dagens priser. Men selv om ny energiteknologi skulle gi oss høyere omkostninger er dette for ingenting å regne mot de kostnader som kommer når fossilenergikrisen kommer. For ikke å snakke om hvis vi (med stor sannsynlighet) må evakuere alle kystbyene våre om et par generasjoner.

Men så langt frem tenker vi ikke?

Nei, la oss heller prate litt mer om det.

Tillegg: "However, the global cooling effect of carbon sequestration by forests is partially counterbalanced in that reforestation can decrease the reflection of sunlight (albedo). Mid-to-high latitude forests have a much lower albedo during snow seasons than flat ground, thus contributing to warming. Modeling that compares the effects of albedo differences between forests and grasslands suggests that expanding the land area of forests in temperate zones offers only a temporary cooling benefit" - fra wikipedia, basert på Amos 2006, Livermore 2008, Gibbard, K. Caldeira, G. Bala, T. J. Phillips, and M. Wickett 2005.

Den store skattebløffen

Av og til lurer jeg på om folk er dumme. Av og til er jeg sikker på det.

Det som ihvertfall er sant er at folk ser ut til å tro at samfunnet kan overleve bare skattene settes høye nok. Det kan ikke det. Verdiskapning må også til. Penger er i seg selv bare en fiktiv verdi styrt av mengden på penger og de bakenforliggende verdier de representerer. Punktum. Å ha all verdens penger hjelper ingenting hvis de ikke har et underliggende fysisk verdigrunnlag.

Det er for eksempel mer effektivt å øke verdiskapningen enn å øke skattene. Spesiellt når skatteøkningene ofte fører til utflagging, mindre lønnsomhet og mindre verdiskapning. Oljepenger har vi nok av - det løser ikke problemene. Fordi dette også er fiktive penger og må ha bakgrunn i en reell verdiskapning - fysiske goder - for å kunne brukes fornuftig.

Hvor mye kan et samfunn skattlegges før det kollapser? Dette eksperimentet kjører vi allerede i Ap-land, og resultatet så langt er at rikfolket enten flagger ut eller bruker systemet til egen vinning. I begge scenarier vinner kapitalen og arbeiderne taper.

Redselen for utflagging er nå så stor at man i større grad skal skattlegge fast eiendom. Den kan som kjent ikke flagges ut. Men man skal ikke FLYTTE beskatningen over på fast eiendom. Nei, man skal ha dette i tillegg. Og når staten med sin politikk har jekket markedsprisen opp til maks, skal det skattes etter markedsverdi. For det er mest rettferdig.

Men det er det jo ikke. Dette med markedsverdi er uten relevans. Skatter settes etter en prosentsats, og med mindre den er 100%, vil alle betale EN DEL av markedsverdien uansett. La oss si en bolig er verdt 10 millioner (Det skjer nok innen vår levetid for de fleste standard boliger med pengeinflasjonen) Du skatter en tidels prosent - det blir 10 000.

La oss si boligen fremdeles er verdt 10 millioner, men du skatter bare for 25% av dette. Men nå skatter du 0,4%. Det blir også 10 000.

Hva er mest rettferdig? Ingen av delene. Spørsmålet gir ingen mening. Det eneste som gir mening er FORHOLDET mellom prosenten av markedsverdi og skatteprosenten. Man kan over natten sette skattegrunnlaget lik markedsverdi og få dette "helt rettferdig" ifølge regjeringens nytale. Hvis man samtidig satte ned skatteprosenten, betaler alle det samme som før.

Poenget er at skatteprosenten ikke skal ned, men skattegrunnlaget opp. Det betyr økte skatter. Er folk dumme nok til å ikke innse dette?

Snakket om rettferdighet er uten relevans og har ikke rot i virkeligheten. Spørsmålet er om man ønsker høyere skatt eller ikke. Regjeringen ønsker dette. Og det blir det også. Så kan de avvindsjuke gni hendene sine fordi alle "kapitalistene" blir flådd. Men det blir de jo ikke. De vil i beste fall investere i annet enn bolig nummer to. Som med stor sannsynlighet betyr utflagging av penger, og mindre utleieboliger. Som igjen betyr økte leieomkostninger for alle som ikke har råd til å kjøpe egen bolig. Det betyr det forresten uansett, fordi ingen med vettet i behold leier ut uten å ta høyde for alle omkostninger.

Det betyr også en alvorlig indirekte skatteskjerpelse for lavtlønnede. Og det betyr at alle som havner i en livssituasjon med dårligere inntjening i fremtiden nok må belage seg på å selge unna huset. Og psykopatiske egoister tenker at dette er bare greit, fordi når man ikke kan betale kapitalkostnadene ved å ha eiendom, kan man bare ha det så godt.

Og slik blir fremtiden. Arbeid eller dø.

Men det var jo ikke helt sant. Arbeid eller bli tatt under administrasjon av den sosialistiske stat som tar vare på alle, selv om det koster flesk, og selv om de som ikke klarer rotteracet skal bli stigmatisert som utgiftspost og fratatt både verdighet og bestemmelse over eget liv.

Men de smarte klarer seg jo uansett. De smarte og de ressurssterke. De ressurssterke selger unna all eiendom når de blir gamle og flytter til Spania. Idiotene sitter igjen og betaler av eget blod for å bo i fedrelandet.

Personlig planlegger jeg ikke å være en av idiotene. Dog kan det være tungt å reise fra barn og kanskje barnebarn. Men snur den kollektive intelligens bort fra idiotiens sti, slipper vi kanskje å planlegge slik.

Dog er jo et annet alternativ at med fallende oljeproduksjon, utflagging av de fleste arbeidsplasser bortsett fra de offentlige, så må vi i fremtiden uansett bo i blikkskur. Og da slipper vi vel også boligskatten ;)

Nåja. Med strøksbestemt grunnlag har ihvertfall Arbeiderpartiet slått et slag for å skape enda større klasseforskjeller. Og eldre dårlig vedlikeholdte boliger skattlegges likt med strøkne luksusvillaer. Bare det i seg selv er et godt stykke arbeid for et arbeiderparti.

Et poeng på tampen. Det vil bli enda viktigere i fremtien å ha lån for å holde formuen nede. Hvem gagner dette? Se tidligere innlegg om penger som gjeld. Joda, panikken - frykten - er på plass.

Tillegg: For alle "blåruss" som mener bolig skal skattlegges som alle andre investeringer. Bolig er forbruk, ikke investering, så lenge man bor i den. Er det å betrakte som en ren forretningsinvestering bør imidlertid selvsagt også avskrivninger forekomme og kostnader ved vedlikehold kunne trekkes fra. Og hvem tror næringslivet i Norge gidder å holde på om rene driftsmidler skulle skattlegges i sin helhet ut i fra markedsverdi etter slike prinsipper en her legger til grunn? Skal privatøkonomien skattlegges etter et kvasi-bedriftsmessig system bør imidlertid også husholdningene bli AS. Med de begrensninger for skattlegging både av personinntekt og avkastning (som ofte er null) dette innebærer.

Dette er forøvrig helt riktig tidspunkt til å presse boligeiere økonomisk. For det er på tide å renske opp litt i myten om at alle bør ha råd å bo i Norge (ironi).

Frykten

Sjelden at Kompromissløse meninger bedriver kritikk av kultur - dog finnes unntak. Rogaland Teaters oppsetning av Frykten er genial. Ikke fordi det er forbasket spennende, dog til tider også morsomt. Ikke fordi karakterene har hemmeligheter, og i tillegg er forbannet godt skildret. Ikke fordi handlingen tar uventede retninger. Ikke fordi bruken av kulisser er spennende. Ikke fordi skuespillerne er utrolig gode - selv om alt dette er sant. Stykket er genialt fordi det er så aktuellt, og beskriver vår samtids absolutte utfordring og maktstrukturens frykt for handling på en djevelsk treffende måte.

Anbefales!

Nye skatteoppmålinger?

Frem med målebånd!

Hvorfor har Norge gjeld?

Andreas Kjelsaas har et innlegg på ABC om den norske statsgjelden. Riktignok foregår det en diskusjon angående endel "teknikaliteter" omkring dette, og det belyser vel situasjonen - det er vanskelig å forklare akkurat HVA penger er i dagens system. For folk flest er det et betalingsmiddel, for andre er det en fiktiv størrelse som kan "trylles frem" ved behov. Begge deler er korrekt.

Kompromissløse meninger har tidligere tatt opp problematikk i forhold til både pengepolitikk og selve prinsippet med fraksjonsbanksystemet. Systemet favoriserer sterkt kapitaleiere, favoriserer spekulasjon fremfor reell verdiskapning, og forringer jevnlig og ubønnhørlig sparemidler. Som for eksempel er den egentlige grunnen til at pensjonsinnbetalingene tidligere ikke er verdt nok til å faktisk betale for pensjoner lengre. Regningen for alle slike effekter lesses rutinemessig og uten at noen følger med/protesterer på hvermansen.

Systemet legger også opp til størst mulig vekst, favoriserer gjeldsopptakelse fremfor sparing, er hovedårsaken til høye boligpriser, utkonkurrerer vår egen industri og jordbruksproduksjon, og er stort sett ekvivalent med å skyte oss selv i foten. Rent bortsett fra at de store kapitaleiere og kapitalbransjen selvsagt går fri. For staten fungerer ordningen som en enorm ekstra skatteinngang - så alt er såre vel fra det perspektivet.

En av de effekter av systemet som de fleste vil anse som irrasjonell og bent ut idiotisk, er det faktum at for å holde systemet igang, må det alltid genereres mer gjeld. År for år, dag ut og dag inn. Og det morsomme er at det totale pengevolumet i omløp alltid er mindre enn den totale gjelden. Gjelden kan heller aldri nedbetales.

Norge, med petrodollar rennende inn på sparekontoen har altså gjeld. Nærmere bestemt 648 milliarder kroner.

"Noen må låne pengene fra en bank for at de i det hele tatt skal eksistere og kunne sirkulere. Staten får låne så mye de vil fordi statlige lån er garantert av skattebetalerne. Staten har ca 2750 milliarder kr i sparepenger og 648 milliarder kr i gjeld, men dersom staten betalte ned gjelden ville pengemengden krympe betraktelig og uten nok penger i sirkulasjon vil handel og produksjon minke."

Og det er korrekt. Så må staten betale renter for dette lånet, det betaler du i form av høyere skatt eller mindre statlig forbruk - dvs mindre skole, helse eller veier. Eksempelvis. Overdrives konsekvensene? Norge bruker per idag 2% av statsbudsjettet til å betjene denne gjelden. Hvor mye ekstra skatt utgjør dette?

En venn av meg spurte - men, hvorfor betaler ikke bare staten ned dette lånet med oljepenger? Så har vi altså om lag 20 milliarder mer å rutte med på hvert budsjett!

Dette er ikke et dumt spørsmål, men forstår man hvordan pengesystemet fungerer, forstår man altså at når gjeldsbyrden i samfunnet ellers er mer eller mindre mettet, må staten ta opp lån for å holde hjulene i gang. Uavhengig av andre negative konsekvenser. For i det øyeblikk mer gjeld nedbetales enn det som skapes (egentlig lenge før), kollapser systemet, og det er ikke mer penger i bankene. Du hørte riktig - desto mer penger samfunnet betaler tilbake til bankene - desto mindre penger har bankene.

Det er fordi mesteparten av pengene er absolutt fiktive. De skapes ut av tynn luft idet det utstedes lån.

Likeledes kan ikke Norge bruke oljefondet uten at man samtidig skaper mer gjeld enn man bruker!

Vil du ha denne gjelden?

Svaret er at de fleste vil det. Mennesker idag trenger høyere lån for å betale høyere priser og synes bare det er rett og rimelig at de betaler det alt koster - for "slik er det bare" - markedet styrer (det gjør det altså IKKE) og folk kjøper så gjerne også mer av det en også ikke trenger. Alt til inflaterte priser. Og alle er såre fornøyde fordi rotteracet går, og fordi vi alle har lyst på mer og mer og et system som leverer lån til de som trenger det.

Rent bortsett fra at det gjør systemet ikke lenger. Fordi en vanlig lønn ikke lenger kjøper en vanlig bolig uten at man må selge sjela si til arbeidstua. Flere må leie. Og betaler dermed indirekte alle kostnadene ved høyere utleiepris uansett. Men det er ikke problemet - problemet er at systemet begynner å bli mettet. Det er en grense for hvor mye gjeld fysiske mennesker kan ha - selv om pengene er fiktive.

Og da må staten ta ansvar ved å ta opp lån. Forvent mer av denne type ansvarlighet i tiden som kommer.

"By a continuing process of inflation, government can confiscate, secretly and unobserved, an important part of the wealth of their citizens" - John Maynard Keynes.

Les mer

Keiserinna på Hjelmeland

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa får i strid med reguleringsplaner bygd funkishus på Hjelmeland. Dette til tross for sterke innvendinger fra både fylkesmannen, fylkesrådmannen og rådmannen i Hjelmeland.

Og til tross for at samferdselsministeren ikke kunne finne penger til rassikring for lokale dødsfeller, kunne vi gjerne lagt til.

Keiserinna ankommer. Og smiskerne smisker.

Forbausende er det alikevel at folket i et demokrati tillater at makteliten skal få særfordeler som ingen andre får. For det må vel være hevet over enhver tvil at ingen hvermansen ville blitt imøtegått slik Kleppa ble av areal- og forvaltningsutvalget i Hjelmeland. Et utvalg som for eksempel nekter hytteeiere i området å bygge boder og har pålagt hytter å bli ombygd for store summer fordi regelverket i det daglige blir tolket særdeles bokstavelig og urimelig - så lenge det gjelder hvermansen.

At eliten står over loven som pålegges alle andre er toppen på korrupsjon. Denne tendensen ser en overalt i systemet idag, og tettes ikke ved at det strammes inn på regelverket når det gjelder gaver fra utenlandske dignitærer eller annet flisespikkeri. Særfordelene innenlands deles fremdeles villig ut av et system som synes basert og tuftet på særfordeling.

"Gavepakkene" er oppfinnsomme. Og makteliten velter seg i luksus i sin egen verden, langt fra den virkelighet som almuen kjenner til. Slik har det alltid vært, og slik vil det sikkert alltid være.

Selv om det er på tide med ein gjønågong!

Atlas Shrugged?