søndag, juli 20, 2008

Paradime IV - Politisk avmakt og samfunnets rasering


Vi stoler ikke lenger på våre politikere. Norge kommer svært dårlig ut i en analyse fra European Social Survey (ESS). Vi ligger i nedre del av rangeringen, til tross for gode oljetider og til tross for at vi lever i en del av verden som har det godt, og der våre naboland tradisjonellt har velfungerende demokrati.

En kan diskutere hva som er årsaken. Professor i statsvitenskap Ola Listhaug ved NTNU i Trondheim tror for eksempel at det er oljepengene som er problemet. At vi egentlig er dumme nok til å tro at oljepenger som puttes i fond for ikke å øke inflasjonen skal kunne løse alle problemer, og at vi derfor krever at våre politikere skal løse alle samfunnsoppgaver og sy oss puter under armene.

Men det er ikke det som er problemet. Problemet er snarere at våre yrkespolitikere har utviklet en politisk nytale og en symbolpolitikk der enkle løsninger og selvforherligelse inngår som hovedingrediens i budskapet til velgerne. Vi har utviklet en politisk elite som driver sitt eget spill uten omtanke for demokratiet eller velferden til våre borgere. Vi har utviklet en politisk dobbeltmoral som setter dype spor langt inn i vanlige menneskers anstendighet. Vi har utviklet et samfunn som er totalt på villspor i sin ensporede søken etter oljerikdom. Vi har opphøyet mammon til gud. Vi har eksludert store deler av befolkningen fra å delta i rotteracet gjennom vårt krav til effektivitet. Vi har malt oss inn i et hjørne der velferd er blitt en sak for politisk hestehandel. Vi har skapt en monsterstat som gir særfordeler til de rikeste, og vrir næringslivets hovedtyngde over mot de store selskaper med statsgaranti. Hverken velferd eller næring er lenger folkets eiendom.

Og politikken er heller ikke folkets eiendom. At slikt skaper politikerforakt og svekkelse av demokratiet er dog et positivt tegn. Det er en indikasjon på at befolkningen ikke ennå har kapitulert totalt for det udemokratiske partiveldet.

La oss ta et eksempel på råkjøret fra politisk hold. Et råkjør som på vestlandet har resultert i en enn så lenge uorganisert bevegelse på grasrotplan mot sentrale myndigheter, og en opplevelse av å bli overkjørt av østlandet i sak etter sak. Tilbakemeldingene (leserkommentarene) på et portrettintervju av Tore Nordtun (AP) i Stavanger Aftenblad er betegnende i så måte. Det kan synes som om folk flest er drittlei. Og når selv en av Norges mest tannløse og partilogrende politikere kan uttale at -"
Jens forstår oss ikke før det er for sent", tror jeg at det stikker langt dypere enn til bare å være et vestnorsk fenomen.

Norge som nasjon er blitt et østlandsdominert liksomdemokrati. At vi har frie valg er ingen definisjon på fritt demokrati. Frie valg holdes også i diktaturstater med èn kandidat. Når de mulige politiske konstellasjoner i Norge bedriver stort sett samme type politikk - forskjellen ligger bare i hvem som skal få særfordeler - så blir det slik at man i desperasjon søker det uprøvde. Et FrP som bare på sin glansede overflate tilbyr alternativer...

DET er FrP koden. Men den godeste Kolberg ville aldri innrømmet det selv over glødende kull.

En eventuell fragmentering av nasjonalstaten som et resultat av denne politikken må ikke ses på som et onde. Snarere tvert imot kan dette være veien til et mer demokratisk samfunn, der avstanden fra velgere til makta blir mindre, og der politisk overstyring langt lettere kan gjennomskues - og viktigere - kan stanses. Slik situasjonen er nå må politiske beslutningsprosedyrer fortone seg som å eksistere i en alternativ virkelighet for folk flest.

La oss ta et eksempel. Borgere av nasjonalstaten må idag i midt-norge betale prisen for at storkapitalen og industrien med statens velsignelse har overstyrt all fornuftig samfunnsplanlegging, og voldtatt allerede presset kraft-infrastruktur. Istedet for å rette opp situasjonen, foretrekker kraft-norge å bygge ut større kapasitet for salg av elektrisk kraft til utlandet.

La oss ta et annet eksempel. I Rogaland har nasjonalstaten lagt ned så godt som all forsvarsvirksomhet - til tross for at regionen er en av norges økonomiske dynamoer. Dette skjer mot lokalpolitikernes vilje. Det planlegges også et dyrt og usikkert prosjekt uten nødvendige økonomiske garantier - Ryfast - et prosjekt som vil gi store deler av Ryfylke bare EN monopolisert utfartsåre - gjennom Stavangers bompengering. Store deler av den berørte befolkningen i Ryfylke er kritiske til prosjektet - både når det gjelder pris og dets monopolisering.

Bompenger er i seg selv en annen problemstilling. I sitt intervju med Aftenbladet innrømmer Tore Nordtun at avgifter er upopulære. –
"Folk opplever det som snikskattar. Derfor var det godt at me sette ned passgebyret frå 900 til 450 kroner. Me må gå gjennom avgiftssystemet og kutta ut sånne tullete avgifter som irriterer folk."

Men å sette ned passgebyret er en typisk symbolhandling som alle med vettet i noenlunde behold gjennomskuer. Norge er avgiftsveldets land. Momsen vår er høyest i verden. En betaler avgifter og gebyrer i øst og vest og nord og sør. Det er ikke måte på hvor mange "problemer" politikerne ønsker å løse ved å pålegge oss mer regressive avgifter. Mens vi samtidig har verdens beste forhold for storkapitalen. Mens virkeligheten for svært mange yrkesgrupper idag er at jobb og økonomiske forpliktelser fortoner seg som en byrde, svinger børsspekulantene seg i lysekrona med sjampisen flommende. Den rikeste prosent av befolkningen har aldri vært rikere.

Og det er i for seg ikke det største problemet. Langt verre er det at avgiftsveldet knuser all marginalitet. Det er bare tull å drive noe som helst i Norge idag uten skikkelig stor avkastning. Alt koster så mye, at vi utkonkurrerer oss selv. Og da snakker jeg ikke bare i eksportsammenheng. Vi har for eksempel utkonkurrert de svakeste på arbeidsmarkedet for lenge siden. 10 000 unge er nå uføretrygdet. Hele 2241 nye unge uføretrygdede ble skapt bare det siste året. Skapt? - ja, skapt av vårt samfunns psykologisk utmattende og økonomisk umenneskelige system.

Og den politiske løsning? Alternativt å sparke folk i rævva slik at de slaver i maurtua som gode treller, eller å øke avgiftsnivået enda noen hakk for å spandere på oss enda flere sosionomer og bygge ut NAV som etterslukking for et system i absolutt kollaps. Selv ikke MacGyver med all verdens gaffa tape kan holde dette systemet sammen stort lenger. Og det merker selv ord-sjonglerende stortingspolitikere. Selv om de aldri vil innrømme det.

Problemet oppsummeres meget godt i fadesen med Stavangers bompengering. Stikk i strid med alle lovnader og forutsetninger er ikke veibyggingen kommet et skritt videre siden ekstraskatten ble innført. Vi bygger ikke mer veier enn andre samfunn det er hensiktsmessig å sammenlikne oss med. Nå skal avgiftene fordobles. Fordi kostnadene ved veibygging har fordoblet seg i inflasjons- og avgiftslandet. Vi fortsetter med andre ord en ikke-bærekraftig økonomisk runddans uten å bry oss om problemstillingers årsakssammenheng. Samme problemstilling vil oppstå omkring Ryfast. Hvem skal ha råd til å pendle når prislappen er 400 kroner hver vei?

Og syv av ti vil ha det slik. En må anta at det er de syv av ti som tjener såpass at disse ekstraskattene har liten konsekvens. Mennesker på trygdetiltak til 30 kroner timen ser det nok annerledes.

I mellomtiden tar Norge opp oljereservene sine hurtigere enn noe annet land i forhold til totale reserver. I mellomtiden leker vi at vi alle er oljelottomillionærer. I mellomtiden later vi som om ikke den reelle inflasjonen er skyhøy. I mellomtiden velger potensielle sykepleiere og lærere seg heller en jobb i nordsjøen. I mellomtiden kjøper vi oss god samvittighet for raseringen av jordens miljø ved å kjøpe opp regnskog og å satse på krasjlandinger på månen. I mellomtiden går vi mot et valg i 2009 som ikke vil bety det minste for samfunnets pariakaster uansett utfall.

I want a revolution...

12 kommentarer:

Amos Keppler sa...

Me, too.

Ordet drittlei er en meget god betegnelse. Folk flest er så drittlei at de har mistet alt gangsyn og stemmer frp. istedenfor å søke etter sanne alternativer utenfor partisystemet.

Systemet ønsker at folk skal miste gangsynet og sin selvestendige tankegang, så politikerne gjør bare systemets vilje. Næringslivet og næringslivets drivkrefter styrer og bestemmer hva som er viktig, og det blir knapt noe bedre i den såkalte blandingsøkonomien enn i et enda verre mer draastisk kapitalistisk system.

Det er 4raseringen av livet selv, og den selvstendige tanken vi er vitne til. Om ti, femti år vil alle bare være gode, lykkelige forbrukere, uansett hvor ulykkelige alle er. Det er slik allerede... nesten.

Nemo sa...

"Om ti, femti år vil alle bare være gode, lykkelige forbrukere, uansett hvor ulykkelige alle er"

La oss nå for all del håpe at revolusjonen kommer før den tid da, Amos :)

Kollapset kommer uansett når en går tom for lykkepiller. Haha.

Amos Keppler sa...

Ja, lykkepiller, i forskjellig form er spesielt viktig for å opprettholde dagens samfunn, det er sikkert. Kjemikalier smører tannhjulene i maskineriet.

Hvis dagens samfunn, mot formodning får fortsette stort lenger blir det fylt opp med falsk lykke og ekte ulykke, enda mer enn det allerede er.

Nemo sa...

Meget godt sagt. Falsk lykke og ekte ulykke definerer vårt samfunn. På kanten av stupet - uten at det går opp for de fleste.

Anonym sa...

Og jeg tror du har helt rett, Helge. Men det er et poeng til: De mette mager rumler lite. Når de fleste mye privat rikdom, blir interessen for felleskapet gradvis svekket. Brød og sirkus, vi kjenner det fra før,

Nemo sa...

Ja, slik er det nok, Fred Rune. Brød og sirkus.

Desverre er det nok slik at det store flertallet så absolutt ønsker denne utviklingen. Det er det jeg definerer som flertallsdiktaturet, at flertallet lar samfunnet utvikle seg på bekostning av mindretallet. Og for den saks skyld på bekostning av all bærekraft.

I tillegg ser vi også nå en situasjon der kapitalen skal sko seg på miljøvern. En ønsker høye energipriser, både på strøm, biodiesel og annet for å kunne tjene mest mulig penger.

Og etter alt å dømme kjøper både politikere og flertallet dette uten å mukke. Magene er, som du sier, mette.

Fornuftig samfunnsutvikling eksisterer ikke. Det skremmende er at hele dette kjøret er finansiert av oljeinntektene. Og de er som kjent begrensede. Imidlertid vil nok også neste energirevolusjon bli kontrollert av makta. Fordelene ligger alltid hos de som har mest fra før.

Laila sa...

Ha ha, jeg tenkte faktisk på det med passgebyret som en typisk symbolhandling - før jeg kom dit hvor du selv bemerket det. To sjeler én tanke?

(Utover det skal jeg ikke akkurat påberope meg at jeg får de samme ideene som deg. Du er en kapasitet, og dine mange gode poenger og kreative vinklinger hadde jeg aldri kommet på.)

Vil bare si at jeg likte dette innlegget, og synes det var veldig godt skrevet!

Nemo sa...

Takk, Laila.

Ja, jeg tror det er mange som tenker på disse typiske symbolhandlingene til våre politikere.

Jeg har desverre ingen tro på at de slutter med den slags "handling" i håp om å virke mindre handlingslammede!

Anonym sa...

Du overgår deg selv til stadighet i avsløringen av samfunnets feil og mangler! Men har du alternativer?

Nemo sa...

Kurt,

Alternativer kommer etterhvert i paradigme-serien. Jeg er vel imidlertid inne på en mer desentralisert løsning allerede her, uten at nasjonalstaten nødvendigvis skal legges ned, bør ihvertfall politikken styres mer lokalt. Årsakene er for mange til å gå inn på her... :)

Anonym sa...

Problemet er hva vi kaller en fiskalillusjon. Vi tror at alt som kommer fra staten er gratis, mens det vi betaler til samme bare er nødvendige kostnader som vi ikke stiller spørsmål ved.

Man gjør så Genistreken med stor G: Man lar tilstrekkelig mange få tilstrekkelig mye fra staten til at de tror at de er netto mottakere.

Alle ser at noen blir urimelig flådd, men det tåler vi, så lenge vi selv tjener på systemet.

Sannheten er imidlertid at alle taper - minus noen ganske få.

Hiv den statlige solidariteten på båten! Da sikrer vi at NN ikke får bruke fattige Per som unnskyldning for å sin fett betalte hjelpestilling - som uansett ikke handler noe særlig om Per. Egentlig.

Vil du bli feit i Norge i dag, må du finne deg en svekling. En som er ynkelig nok til at du kan skyve han foran deg til statskassen åpnes. Er du ekstra smart, sørger du for at stakkaren ikke får en dritt, for da har du gode argumenter for budsjettøkninger til neste år.

Mens du kan bruke pengene på å dra på seminar i Ungarn for å lære om Pers problemer. Og jo mer kompetanse du får, jo flere folk bør du få tilknyttet, og da stiger lønna di. I tillegg til at du også må på lederkurs på Island. Og etter dette, er du snart moden for en post i et departement - slik at du desverre ikke kan gjøre noe mer for Per.

For å gå til kjernen: Ondskapen rot er altruismen; ideen om at en mann er ansvarlig for andre enn seg selv.

En mann er et mål i seg selv, og ikke et verktøy for at andre menns mål kan nås. Ei heller er han en byggestein i noe som er større enn han selv.

Han er et individ. Ukrenkelig og fri.

Sånt henger ikke sammen med velferdsstaten.

Nemo sa...

youknowwho,

Takk for god kommentar.

Helt riktig. Hele velferden er basert på illusjoner, ikke bare fiskale.

Jeg har hørt argumentet før at folk flest er netto mottakere av overføringer fra staten, og at dette automatisk må bety at vi har fordeler av systemet.

Selvsagt er ikke dette riktig, fordi et system med slikt utgangspunkt aldeles ikke gir en effektiv eller riktig fordeling av godene. Istedet samler det makt i byråkratiet, som igjen samler makt hos myndighetene, og umyndiggjør mennesket som fritt individ.

Vi har absolutt behov for sosiale sikkerhetsnett slik jeg ser det, men da som en kollektivt fungerende forsikringsordning (som alle forsikringsordninger i prinsippet er), forutsetningen er at staten aldri skal ha råderett over disse pengene. Da får man, som idag, situasjonen at folk som har behov for å benytte systemet blir umyndiggjort i et apparat som er helt og holdent åpent for politisk kontroll.

Det samme gjelder pensjoner. Alle har da vel betalt inn pensjonspenger? Men staten inngår glatt avtaler som omfordeler disse pengene etter eget forgodtbefinnende. Dette er jo rene mafiavirksomheten.

Staten bør selvsagt ha meget begrensede fullmakter, og for så vidt ingen i forhold til å forvalte borgernes rettmessig ervervede eller oppsparte midler.