Norge er et knalltøfft, rått, og menneskefiendlig land. Stikker man hodet frem i forskjellige anledninger, for eksempel som politiker, får man det raskt kuttet av hvis man ikke har de rette vennene i de rette miljøene. Og media spiller en vesentlig del av dette spillet, under dekke av "kritisk journalistikk". Det er til å spy av mange ganger.
"Skandalesaker" dukker opp med jevne mellomrom. Og som paparazziene som jaget Diana i døden, gir pressen ikke opp i jakten på "samfunnsviktige saker".
Ikke misforstå. Enkelte fortjener både kritikk og refs. Og pressen bør så absolutt holde samfunnstoppene i ørene. Men her blir det viktig å skille mellom de viktige og de uviktige sakene.
Det er for eksemple totalt uviktig hvilken genser en har eller ikke har hatt på seg. Hvis Eva Kristin Andersen virkelig har begått den "dødssynd" å ha på seg en genser med Bandidos-navnet på i private sammenhenger er det en bagatell, 100% lovlig, og dessuten en privatsak. Hun uttaler at hun ikke "kjenner seg igjen på bildet", og det tror jeg så vel...meg bekjent har hun ikke politisk frontet støtte til Bandidos hverken offentlig eller privat.
Alikevel fortsetter heksejakten. Vi har blitt et samfunn som ikke ser de store sakene, men som henger oss opp i en overfladisk kultur på glanset og glorete papir med "liksomsamvittighet". Vi tar personen og sjelden ballen. Det selger bedre!
Ligger det an til at alle som engang i halvsvime har gått for eksempel med Che T-skjorte er skyldige i...moteovertredelse?
Fakta er vel at hele samfunnet er så overpriviligert og inkompetent til å hanskes med virkeligheten, at en liksomvirkelighet har overtatt hele vår kultur. Det ser vi tydelig i hvordan vi hanskes med (eller rettere sagt ikke hanskes med) andre problemstillinger som for eksempel miljø og klimaproblemene. De fleste er i det store og hele dekadente fjols som leker seg gjennom livet på jakt etter kvasiverdier som penger og status.
Og kan vi tråkke noen ned i gjørma har vi en barnlig glede av det.
Mitt budskap til pressen er: Ta de store problemene hvis dere tør. Og la vær å utnytte det faktum at vi har en sterk ytringsfrihet men svak rettsikkerhet. Det er lov å tenke.
"Verdens beste land" er vi ikke. Men om vi var det betyr det lite i dagens plastikk-verden med glorete plastikk-verdier.
"Skandalesaker" dukker opp med jevne mellomrom. Og som paparazziene som jaget Diana i døden, gir pressen ikke opp i jakten på "samfunnsviktige saker".
Ikke misforstå. Enkelte fortjener både kritikk og refs. Og pressen bør så absolutt holde samfunnstoppene i ørene. Men her blir det viktig å skille mellom de viktige og de uviktige sakene.
Det er for eksemple totalt uviktig hvilken genser en har eller ikke har hatt på seg. Hvis Eva Kristin Andersen virkelig har begått den "dødssynd" å ha på seg en genser med Bandidos-navnet på i private sammenhenger er det en bagatell, 100% lovlig, og dessuten en privatsak. Hun uttaler at hun ikke "kjenner seg igjen på bildet", og det tror jeg så vel...meg bekjent har hun ikke politisk frontet støtte til Bandidos hverken offentlig eller privat.
Alikevel fortsetter heksejakten. Vi har blitt et samfunn som ikke ser de store sakene, men som henger oss opp i en overfladisk kultur på glanset og glorete papir med "liksomsamvittighet". Vi tar personen og sjelden ballen. Det selger bedre!
Ligger det an til at alle som engang i halvsvime har gått for eksempel med Che T-skjorte er skyldige i...moteovertredelse?
Fakta er vel at hele samfunnet er så overpriviligert og inkompetent til å hanskes med virkeligheten, at en liksomvirkelighet har overtatt hele vår kultur. Det ser vi tydelig i hvordan vi hanskes med (eller rettere sagt ikke hanskes med) andre problemstillinger som for eksempel miljø og klimaproblemene. De fleste er i det store og hele dekadente fjols som leker seg gjennom livet på jakt etter kvasiverdier som penger og status.
Og kan vi tråkke noen ned i gjørma har vi en barnlig glede av det.
Mitt budskap til pressen er: Ta de store problemene hvis dere tør. Og la vær å utnytte det faktum at vi har en sterk ytringsfrihet men svak rettsikkerhet. Det er lov å tenke.
"Verdens beste land" er vi ikke. Men om vi var det betyr det lite i dagens plastikk-verden med glorete plastikk-verdier.
8 kommentarer:
Jeg tilhører venstresiden, men å fokusère på en FRP`ers kleskodex istedet for den grusomme politikken, er jo helt Nils synes jeg.
Som vi sier på mine kanter:
E`det løye me drikke?
Jeg er så absolutt ikke Frp tilhenger selv heller, men anstendighet er viktigere enn billige poeng.
Det e'kje løye me drikke i det heila tatt :O)
Ja, der er du tilbake, ja. Jeg har følt meg helt sulteforet på litt sunn virkelighetsoppfatning de siste ukene, på norsk i hvert fall.
Ja, vi lever i en liksomvirkelighet, i en illusjon, ikke i den fortand at den ikke eksisterer, men i dens betydning. Det er slevsagt i maktelitens nytte å opprettholde illusjonen.
Den svenske dama som tok en for mye på byen en kveld, feks. Og tusen andre saker. Prioriteringene er bare helt nils. Det som er viktig blir nedprioritert og det som er totalt uviktig blir fremstilt som det viktigste som finnes. Det snedigste diktaturet i historien, siden det gir folk illusjonen av medbestemmelse mens folk velter seg i brød og sirkus, i tusenvis av gladiatorkamper på tv hver eneste dag, og som distraherer dem hvert eneste sekund på dagen.
Det jeg spør meg om er: Kan det være så enkelt at det bare går an å sende et bilde anonymt til en hvilken som helst redaksjon og få det publisert, uten at hovedpersonen ikke blir kontaktet engang.
Avisene/media gir ofte blaffen i å sjekke kildene eller få en uttalelse fra en eventuell motpart. Jeg har opplevd det selv, en rekke ganger, faktisk.
Amos, Vi er på bølgelengde :O)
Einar, Jeg tror det er enklere å ødelegge noen enn noensinne i dette samfunnet. Prioriteringene er så feil at det egentlig er irrelevant hva som er riktig og hva som er galt.
Dessuten...det er vel ingen som tror at slike ting er helt tilfeldige? Det politiske spillet er hardere enn noensinne, og den alternative virkeligheten som forsøkes presentert for allmenheten er nok mer planlagt enn vi tror.
Det er en studie i maktpolitikk å se sakene bli presentert, å høre ekspertene uttale seg og å se hvordan edderkoppnettet blir spunnet gang på gang.
Og media er med. Som nyttige idioter i mange tilfeller...uten å tenke på annet enn å produsere saker.
Mennesker er i dette systemet null verdt. Det sier alt.
Myten, illusjonen hevder systemet er til for mennesket, men det stemmer jo slett ikke, enten det dreier seg om offentlige eller priovate institusjoner. Man ser tonnevis av eksempler på det hver eneste dag.
Indeed!
Systemet er, og har alltid vært, til for de som kontrollerer systemet.
Legg inn en kommentar