Igjen sparer vi oss til fant. I lang tid har sykehusene gått med underskudd i forhold til oppsatte budsjetter. Legg merke til at siden sykehusene er et statsanliggende i Norge så er dette ikke ensbetydende med at det dreier seg om et nasjonalt økonomisk underskudd i forhold til helsetjenestene.
Et potensiellt underskudd kan ikke sees isolert i forhold til budsjetter. Her må en ta hensyn til hva befolkningen betaler i helserelaterte skatter (som siden alt går etter "alt-i-samme-pott-prinsippet" er umulig å beregne nøyaktig), og også huske på det økonomiske tap privat næringsliv og statlige virksomheter får på grunn av ventetider for behandling - noe som selvsagt fører til lengre sykemeldinger.
Ikke minst må en også ta hensyn til de omkostninger staten selv får gjennom trygdesystemet ved eventuell effektivitetssvikt innen helsevesenet.
I dette lys stiller "mirakelkuren" til Haukeland sykehus seg noe annerledes. De 230 millioner kroner som Haukeland har spart inn er lite i forhold til potensielle tap i andre ledd.
Staten krever betaling - men bestemmer selv hva som skal ytes! Tatt i betraktning at Norge investerer 105 milliarder kroner i videre utvikling av den sterkt forurensende og lite fremtidsrettede oljeindustrien offshore i år ser en altså hvor kapital og ressurser styres. Inn mot videre oljeøkonomi. Dyrtid og underskudd på andre områder synes å være irrelevant så lenge pengene strømmer inn på fond.
Nå er det slik at innsparinger i og for seg ikke er feil. Lakmustesten på vellykkethet er imidlertid om innsparinger kommer på grunn av kutt i administrasjon eller annen rasjonalisering som opprettholder aktivitetsnivået, eller om innsparingene fører til kutt i tilbud. Ifølge Haukelands egne tall er det direkte kutt i behandling - ventetidene for flere pasientgrupper går vesentlig opp - og ventelistegarantien er ikke lenger verdt papiret den er skrevet på.
Dette er ikke Haukelands feil - her ligger en ønsket politisk styring bak. At sykehus innretter seg etter de rammevilkår som blir gitt er naturlig. Spørsmålet er imidlertid hvordan en i moderne nytale kan kalle et slikt opplegg for en "mirakelkur". Det eneste mirakelet her er at politikere ikke ser ut til å ha forstått at den beste mirakelkur er å legge ned norsk helsevesen - så sparer en maksimalt med penger...
Desverre har helsevesenet kommet i samme felle som forsvaret - det bevilges enorme summer penger - men aktivitetsnivået og kapasiteten går ned. Istedet for å lete etter "mirakelkurer" burde noen kanskje analysere hva som er bakgrunnen for denne utviklingen.
Men bønnetellerne i Norge er for opptatt med å telle oljekroner...
Et potensiellt underskudd kan ikke sees isolert i forhold til budsjetter. Her må en ta hensyn til hva befolkningen betaler i helserelaterte skatter (som siden alt går etter "alt-i-samme-pott-prinsippet" er umulig å beregne nøyaktig), og også huske på det økonomiske tap privat næringsliv og statlige virksomheter får på grunn av ventetider for behandling - noe som selvsagt fører til lengre sykemeldinger.
Ikke minst må en også ta hensyn til de omkostninger staten selv får gjennom trygdesystemet ved eventuell effektivitetssvikt innen helsevesenet.
I dette lys stiller "mirakelkuren" til Haukeland sykehus seg noe annerledes. De 230 millioner kroner som Haukeland har spart inn er lite i forhold til potensielle tap i andre ledd.
Staten krever betaling - men bestemmer selv hva som skal ytes! Tatt i betraktning at Norge investerer 105 milliarder kroner i videre utvikling av den sterkt forurensende og lite fremtidsrettede oljeindustrien offshore i år ser en altså hvor kapital og ressurser styres. Inn mot videre oljeøkonomi. Dyrtid og underskudd på andre områder synes å være irrelevant så lenge pengene strømmer inn på fond.
Nå er det slik at innsparinger i og for seg ikke er feil. Lakmustesten på vellykkethet er imidlertid om innsparinger kommer på grunn av kutt i administrasjon eller annen rasjonalisering som opprettholder aktivitetsnivået, eller om innsparingene fører til kutt i tilbud. Ifølge Haukelands egne tall er det direkte kutt i behandling - ventetidene for flere pasientgrupper går vesentlig opp - og ventelistegarantien er ikke lenger verdt papiret den er skrevet på.
Dette er ikke Haukelands feil - her ligger en ønsket politisk styring bak. At sykehus innretter seg etter de rammevilkår som blir gitt er naturlig. Spørsmålet er imidlertid hvordan en i moderne nytale kan kalle et slikt opplegg for en "mirakelkur". Det eneste mirakelet her er at politikere ikke ser ut til å ha forstått at den beste mirakelkur er å legge ned norsk helsevesen - så sparer en maksimalt med penger...
Desverre har helsevesenet kommet i samme felle som forsvaret - det bevilges enorme summer penger - men aktivitetsnivået og kapasiteten går ned. Istedet for å lete etter "mirakelkurer" burde noen kanskje analysere hva som er bakgrunnen for denne utviklingen.
Men bønnetellerne i Norge er for opptatt med å telle oljekroner...
2 kommentarer:
Vi kommer stadig tilbake til ordet prioriteringer. Igjen og igjen og igjen. Det er i sannhet tragikomisk hvilke dagens samfunn gjør.
Det er sikkert.
Investeringene i nordsjøen alene kunne gitt oss verdens beste kollektivtransport, og 100% overgang til forurensningsfri energi.
Istedet velger samfunnet altså som det gjør.
Vi får ta oss en skarp en. En skikkelig skarp en...
:O)
Legg inn en kommentar