Tsjernobyl - til ettertanke.

Da reaktor nummer fire i Tsjernobyl-komplekset eksploderte 26 april 1986 og spredte radioaktivt materiale tilsvarende 150 Hiroshima-bomber, fikk verden for første gang se farene ved atomkraft i fullt monn.

50 millioner Curies kom "på avveie" da den ene av totalt fire reaktorer i komplekset fikk en total nedsmeltning. Dødelig dose stråling måles i millicurie.

På grunn av overoppheting som følge av en eksperimentell prosedyre smeltet kjernen, og den etterfølgende eksplosjonen blåste toppen av reaktoren, slik at intenst radioaktive gasser strømmet ut. De farligste stoffene, jod-131, tellurium-132, zirconium-95, og cerium-141, var heldigvis kortlivede, men ennå ser vi virkningene av cesium-137, strontium-90, og plutonium-239. Disse stoffene ble spredd ut over hele europa.



Plutonium 239 har en halveringstid på ikke mindre enn 24 400 år. Halveringstid må ikke forveksles med tiden det tar et stoff å bli ufarlig. Det er den tiden det tar før halvparten er brutt ned - som regel til andre radioaktive stoffer.

I den siste tiden har jeg lest diverse artikler som undervurderer katastrofen i Tsjernobyl (Blant annet dette: Tsjernobyl ulykken har kostet få liv) . Er det atom-lobbyen som driver sin propaganda? For å gjøre det klinkende klart: Tsjernobyl var en katastrofe med få ekvivalenter. Kostnadene ved katastrofen var sterkt med på å knekke økonomien til Sovjetunionen, 800 000 militære og sivile ble satt inn i en desperat kamp for å stanse en ny eksplosjon i megatonnklassen, og for å forsegle og sikre restene av reaktoren. 336 000 mennesker ble tvangsflyttet. Landbruk i hele europa, inkludert Norge, ble rammet, da radioaktivitet i forskjellige matprodukter ble funnet. Over en halv million dekar ble for alltid tatt ut av matproduksjonen i Ukraina alene.

Den vanligste reaksjonen i europa (også i Norge) var simpelthen å heve hva som ble betraktet som akseptable verdier. På den ene siden er selvsagt dette forkastelig, på den annen side ville resultatet av å kaste halve matproduksjonen være akutt hungersnød.

Dødstallene er ennå ikke fullt ut kjent, i og med at ingen offisiell statistikk føres i Russland over "liquidatorene" som reddet oss alle fra en langt større katastrofe. Svært mange av disse er per idag uføretrygdet, en enorm menneskelig, såvel som økonomisk katastrofe. Trygdene er idag på eksistensminimum.

Data fra Kazakstan viser at av deres 32 000 "liquidatorer" - lever nå bare 6000. De er nå i førti og femtiårene. Skyldes denne dødeligheten naturlige årsaker? Og hvorfor skal slike senskader ikke tas med i statistikk?

Flere tusen tilbringer flere måneder i året på spesialsykehus for å overleve. Helsen er ødelagt. De er idag som nevnt i førti og femtiårene - men kroppen er nedslitt som åttiåringer. Hodepine og smerter en del av hverdagen.

Det verste er kanskje alikevel de mange tusen barn som er spontanaborterte eller lider av deformiteter eller kreft som en direkte følge av katastrofen.


15% av barna fra "Liquidatorene" er født med deformasjoner eller strålingsrelaterte sykdommer. Hvilken pris er det å betale å få sine egne barn ødelagt av dette menneskeskapte monster? Hvilket offer er krevet av disse menneskene! Og hvor kynisk kan det bli å glemme dette bare 21 år etter? Hvor stor troverdighet har våre forskere?

Tall fra hviterussland viser at antallet skjoldbruskkjertel-kreftilfeller har økt fra 0,3 per million i 1981 til 30 per million i 1994. Blodsykdommer har økt med over 800%.

Sovjetunionens tidligere president, Mikhail Gorbatsjov, estimerte kostnadene til 18 milliarder dollar. Sannsynligvis var de mye høyere. Hele byer ble evakuert. Flere steder er idag spøkelsesbyer.

Blant annet storbyene Kiev og Minsk var sterkt utsatt for følgende av de mest radioakive isotopene. Antallet krefttilfeller - også blant barn - har økt dramatisk i disse byene.

Offisiell statistikk er likevel:

Acute Radiation Sickness (ARS) dødsfall i 1986: 28
ARS pasienter som døde senere: 19
Døde i selve eksplosjonen: 2
"Noen dusin" drept under byggingen av sarkofagen omkring reaktoren.

Senskader sorterer selvsagt ikke under ARS syndromet, slik kan statistikk lyve. Slik at enkelte forledes til å tro at konsekvensene var akseptable.

Greenpeace opererer med tall opp mot 270 000 kreftilfeller på verdensbasis som en direkte følge av Tsjernobyl. International Physicians for Prevention of Nuclear Warfare (IPPNW), mener tallet ligger nærmere 10 000. Andre forskere peker på at uansett vil kreft bare være en av de sykdommer som eksponering for radioaktivitet kan føre til. Like mange vil uansett dø av andre sykdommer som en direkte følge av katastrofen. Selv om enkelte legger til-: "mange av disse dødsfallene skjer så geografisk spredd at de ikke med sikkerhet statistisk kan tilskrives ulykken".

Ennå finnes tilsvarende reaktorer som Tsjernobyl i drift, selv om søster-reaktorene ble stengt i henholdsvis 1991, 1996, og 2000. Det finnes totalt 450 atomreaktorer i verden idag. 30 er under bygging. Den største satsingen foregår idag i India (7), Kina (5) og Russland (5). Av europeiske land er det bare Bulgaria (2), Romania (1) og Finland (1) som idag bygger. Frankrike er imidlertid det land i verden som er mest avhengig av atomkraft, med 78,5% av sin el-kraft fra atomreaktorer.

Frankrike, som eneste land, nekter fremdeles for at landet ble utsatt for atomskyen etter Tsjernobyl. Alle vet de lyver.

Atomkraft blir av mange sett på som løsningen mot global oppvarming. Atomkraft kan imidlertid aldri bli sikret 100% mot ulykker - tekniske eller i form av naturkatastrofer eller krig.

Verden spiller med andre ord fremdeles russisk rulett i mer enn en forstand.


Fakta om Tsjernobyl

Statoil peiser på!

Mens vi snakker så vent om miljøvern, peiser statens gullunge på med sitt svineri. Nye oppkjøp i Canada viser vei, ingenting er hellig i jakten på profitt og skitten energi.

For satsing på Oljesand er en skitten affære. Det er kun verdens avhengighet av oljebaserte produkter som gjør at slik satsing overhodet er regningsvarende. Det, og energibransjen som i sin semi-monopolistiske og skjermede tilværelse ikke har incentiver overhodet for å legge om til mer miljøvennlig teknologi.

Og ingen - INGEN - i styre og stell synes det er en god ide å avgiftsbelegge Statoil for sine økende utslipp av klimagasser og giftdumping. Kan det ha sammenheng med at det er statens bedrift?

Norge er en miljøsinke - og verre blir det med denne kyniske satsingen på energikrevende og forurensende teknologi. Energisparing og miljøtiltak for enkeltindividet blir som å pisse på et bensinbål - i motvind - i forhold til de økte utslippene den norske stat via Statoil nå står for.

Dobbeltmoralen siger som svart lungekreft-tjære utover Stortingets korridorer. Seige fottavtrykk brer seg utover hele landet, hele verden. Mens arrogansen og maktmisbruket ingen ende vil ta. Bare brenn din olje, du Jens. Det er småfolket som skal svi, er det ikke? Toppene gjør som de vil.

*Statoil - og dermed staten - bidrar nå med å ødelegge store boreale skoger i Canada. Skoger som har et ømfindtlig økosystem. Ikke det at det betyr noe, dagbrudd for å hente ut oljesand ødelegger alt i stor omkrets, ømfindtlig eller ikke.

*Utslipp av drivhusgasser fra produksjon av olje fra oljesand er tre ganger normalen.

*Produksjonen går blant annet ut på å pumpe kokende vann ned i sanden, for å frigjøre oljen. Prosessen er så energikrevende at den reelle nettogevinsten av energi er liten.

*Stor aktivitet av rørledninger, veier og annen infrastruktur i boreale strøk i forbindelse med slik drift ødelegger i større grad enn vanlig livsgrunnlaget for dyr og planteliv.

*Tidligere målinger har vist økning i partikkelforurensing i nærområdene for slik aktivitet, forgiftning av grunnvannet, og liten evne/ønske til å etterplante slike områder. Skal Statoil drive slikt med profitt, vil de sikkert oppføre seg som resten av oljeindustrien. Med andre ord, som svin.

Dette er Norges egentlige bidrag til miljøet. Miljøløftet er en vits. Et spill for galleriet. Et spill for å få deg til å betale mer avgifter, mens storkapitalen - som i dette tilfellet er AS Norge - ler hele veien til banken.

At konsernsjef i Statoil, Helge Lund sier:

- Vi vil bruke vår erfaring med å utvinne ressurser på en bærekraftig måte gjennom å anvende teknologiske løsninger som sikrer minimal miljøpåvirkning", er i beste fall ren ønsketenkning. Statoil har INGEN historie med å utvinne noe som helst på bærekraftig måte. Statoil er, selv i verdensmålestokk en av de største synderene og blant de som nettopp IKKE bruker best tenkelige teknologi for å sikre minimal miljøpåvirkning. Norsk sokkel er vår største miljøsynder.

Men Lund sov nok i den timen.

Videre sier han:

- Oppkjøpet er strategisk viktig, det støtter opp under vår globale vekststrategi og øker Statoils langsiktige reservegrunnlag.

Med dette avslører Helge Lund det som alle vet. Vi vil pumpe ut olje og gass til siste rest er tynet ut av moder jord. Alt snakk om miljøvern og reduksjon av forurensende energikilder fra oljelobbyen (inkludert AS Norge) er, som de fleste har forstått, et kynisk spill for galleriet. Tanken om at Norge skal bli CO2 nøytralt er ikke bare latterlig, men kriminell løgnaktighet.

En annen årsaksammenheng for denne desperate satsingen på forurensende energi er selvsagt at Norges ensidige satsing på oljeteknologi nå blir vår akilleshel. Produksjonen synker ubønnhørlig, med enorme konsekvenser om få år for vår økonomi. Maktmiljøene innser at deres kurs har brakt oss inn i en blindgate. Og istedet for å satse på fremtidens teknologi, maksimerer de som vanlig kortsiktig gevinst. De feite trygdene deres er jo allerede innen rekkevidde. Neste generasjon får seile sin egen sjø.

Hvis Helen Bjørnøy tar seg en tur til Canada kan hun rulle seg i oljesanden. Jeg skal ha med fjær.

Giske, licenced to kill

Licenced to kill!
(everyone who doesnt put up the nice and cuddly automats for norvegian tipping)

Løgn og bedrag, vas og tull!

Fra SV's web-sider:

Regjeringens vedtak om ambisiøse utslippsforpliktelser ble presentert av Statsminister Jens Stoltenberg i sin tale til Arbeiderpartiets landsmøte i dag. Regjeringen har besluttet at Norge vil ta på seg en forpliktelse om å kutte utslippene av klimagasser med 30 prosent fram til 2020.

Videre er det bred oppslutning i regjeringen om å overoppfylle Norges kyotoforpliktelser i 2012 med 10 prosent, og at Norge skal bli karbonnøytralt innen 2050. Det betyr at Norge skal ta ansvar for å redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 100 prosent av egne utslipp. Den formelle beslutningen om dette vil bli fattet i forbindelse med klimameldingen som skal fremmes for Stortinget.

- Dette er en gledens dag for alle som har jobbet for en offensiv norsk klimapolitikk. Ingen annen norsk regjering har tatt så kraftige grep i kampen mot klimaendringene. Dette er et stort steg for norsk miljøpolitikk, og det vil bli lagt merke til langt utover Norges grenser, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy.

Dette er ikke bare politisk svada. Det er et forsøk på å føre deg bak lyset. Vi skal ta ansvar for å redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende vår egne utslipp. Ved å betale for andres ubrukte(?) kvoter skal vi med andre ord fortsette mer eller mindre som før. Ved å trikse med tallene blir vi "karbonnøytrale".

Samtidig som vi bidrar stort til utslipp av nettopp klimagasser gjennom salg av olje og gass. Makan til dobbeltmoral skal en lete lenge etter. Norge kan, med dagens teknologi og energivalg aldri bli karbonnøytrale.

Å være karbonnøytral innebærer at menneskeskapte utslipp ikke overstiger naturlige utslipp. Det er i praksis ikke mulig å gjennomføre uten en total overgang til ØKOLOGISKE teknologier. Det vil si teknologier som gir et naturlig samspill mellom artene i biosfæren (I vårt tilfelle samspillet mellom mennesket og natur) Å kjøpe og selge imaginære kvoter just don't cut it. De som tror det er enten kriminellt inkompetente eller går på syre.

Statsminister Jens Stoltenberg mener Norge bør gjenerobre sin posisjon som miljønasjon. Som om Norge noensinne har vært en miljønasjon. Det må i så fall ha vært dengang vi var for fattige til å forurense i særlig grad. Miljøvern har aldri vært en politisk satsing i Norge, uavhengig av hvilke politiske eventyr og "Norge er best"-propaganda sosialistene fórer oss med.

Men ta det med ro. Snart må du betale for kvotene og kan bidra til galskapen. Coming to a theatre near YOU!

Norge på konkursens rand?

Vi er snart alle oljemillionærer. "Vi er heldige i Norge, sammenlignet med andre land", sier finansminister Kristin Halvorsen. Men samtidig kommer beskjeden: - "Oljefondet er ikke i dag nok til å dekke våre fremtidige pensjonsforpliktelser".

Er vi da så heldige? Vi har penger på bok, men altså ikke nok til å betale fremtidige pensjonsforpliktelser! Betyr det at vi på et eller annet tidspunkt blir nødt til å åpne pengesekken og pøse milliardene inn i økonomien? I så fall blir pengene lite verd, i og med at inflasjonen dette medfører spiser opp store deler av verdien på SAMTLIGE norske kroner. Med andre ord - hele pengebeholdningen, inkludert pengene fra oljefondet, blir vesentlig mindre verdt. Pensjonsforpliktelsene blir da enda vanskeligere å dekke.

Faktisk blir det vanskelig å ha penger nok til å dekke noe som helst - hvis kjøpekraften til både staten og folk flest reduseres. Eneste løsning er å heve lønninger, slik at folk fremdeles kan ha råd til å leve i landet, og å heve skatter og avgifter, slik at staten kan utbetale sine forpliktelser.

Og dette fører igjen til enda større inflasjon.

Med mindre noen kommer opp med en magisk måte å forhindre inflasjon.

At dagens økonomer har gått bort fra å kalle inflasjon "økning i pengevolum" (som nå heter "ekspansiv pengepolitikk"), og definerer det som: "en økning i kostnad på samme produkt (uten kvalitetsendring) fra et tidspunkt til et annet" - er ikke en slik magi.

Nå skal jeg ikke gå inn i detalj på begrepsdefinisjon. Annet enn å si at det på langt nær er generell konsensus blant økonomer om noe som helst. Sikkert er det ihvertfall at dagens Norge fører en politikk der en viss inflasjon er ØNSKELIG. Argumentene er i hovedsak:

* Visse priser (inkludert lønninger) har en tendens til å krype oppover, men aldri nedover. En mild inflasjon kan derfor "holde følge" med en slik utvikling, og relativt sett redusere effekten av økte priser.

Sa jeg argumentene i flertall? Mea Culpa. Jeg finner bare ett.

En passant kan jeg nevne at en slik politikk fører til en stadig lønnspiral - en må holde tritt med inflasjonen - slik at denne løsningen FORUTSETTER at priser (inkludert lønninger) kryper oppover. Som var problemet i utgangspunktet! Det sleipe her er imidlertid at DE MED HØYEST INNTEKT FRA FØR, alltid øker sin inntekt mest. Med andre ord, eliten ØNSKER inflasjon!

Tilfeldighet? Eller konspirasjon? Ingen av delene. Det kalles maktposisjonering.

Inflasjon har dog visse ulemper:

* Noen priser er lite elastiske oppover, og noen sektorer blir derfor ved inflasjon straffet økonomisk. Dette er sektorer som for eksempel er i sterk konkurranse. Et eksempel er landbruket, som VILLE vært utkonkurrert hadde det vært åpnet for fri konkurranse. Argumentasjonen om at landbruket snylter på felleskapet på grunn av subsidier er med andre ord å snu ting på hodet. Landbruket, i likhet med mange andre næringer, er i virkeligheten presset av en ØNSKET økonomisk politikk, der visse næringer blir skviset på bekostning av andre. At vi derfor må BETALE hvis vi ønsker å opprettholde slike næringer (for eksempel av økonomiske ønsker om å holde pengene i landet eller av sikkerhetsmessige grunner), er derfor selvsagt. Det finnes ingen fri lunsj.

At slike argumenter er for avanserte for norsk politikk, er en svakhet ved politikken, ikke argumentene.

* Inflasjon er en "risiko" som favoriserer kapitalinvestering. Dette er normalt sett på som en fordel. Jeg klassifiserer det som en ulempe. Sannheten er at ikke alle har muligheter eller midler til å investere. Dette favoriserer derfor bare en gruppe mennesker eller bedrifter - et alvorlig brudd på kapitalistiske prinsipper om fri konkurranse. Industri som for eksempel krever store investeringer i produksjonsmidler blir skadelidende i forhold til ren pengeflytting og tanken om kortsiktig gevinst. Statlig PLANLAGT inflasjon skaper med andre ord et skjevt marked. Argumentasjonen er i virkeligheten også et angrep på eiendomsrett, fordi en ønsker å stimulere til økt sirkulajon av ressursene, selv om ikke alle har ressurser som egner seg til å sirkulere!

Forutsetningen for et fritt marked er FRI ressursbruk, ikke STYRT ressursbruk. Det forutsetter også muligheten til å velge å IKKE å investere kapital eller ressurser. Investering av kapital vil uansett skje uten inflasjon som incentiv. Jeg har aldri hørt en kapitalist som ikke ønsker å tjener MER penger UAVHENGIG av inflasjonen. (Dessuten er det rart at når kapitaleierne tjener mer, og kjøper enda større hytter, er ikke det et problem, men når hvermannsen kjøper nøkterne hus som har steget i verdi utenfor deres kontroll, "investerer" de for mye i eget forbruk)

* Sentralbankene får ammunisjon til å drive rentepolitikk. Siden bankene låner penger til fastsatte minsterente, og å låne til negativ rente er lite "effektivt", ønskes en viss inflasjon for å gi sentralbanken "ammunisjon" til å stimulere økonomien. Igjen et argument som normalt er sett som en fordel, men som lett kan ses på som ruteknusepolitikk. En stimulerer noen på bekostning av andre.

Hvorfor ikke la renten avspeile de naturlige underliggende faktorer og istedet stimulere til bærekraftig utvikling? (Wicksell)

En nøytral stimulanse ved skattereduksjoner til alle i nedgangstider (ikke bare de rikeste) gir istedet økt kjøpekraft, som gir økt mulighet til investering på en rettferdig måte. Renten er idag i praksis styrt av internasjonal økonomi uansett.

* Inflasjon gir usikkerhet, som kan virke som et hinder mot investering (stikk i strid med et annet moment, som bare illustrerer at økonomi ennå er styrt mer av ønsketenkning enn forståelse.

* Inflasjon gir dårligere vilkår for eksport. Selvsagt et alvorlig problem som krever innsats og innovasjonevne istedet for å surfe på tilfeldige begrensede naturgitte ressurser som for eksempel olje og gass.

* Inflasjon favoriserer sterkt de som kan kompensere lønnsmessig gjennom sterke fagorganisasjoner og forfordeler for eksempel lavtlønnede og spesielt pensjonister og trygdede.

* Administrasjon av effekten av inflasjon er blant annet en kontinuerlig justering av priser, som betyr økt papirflytting og administrasjonskostnader. Dette stjeler store ressurser.

* Inflasjon er en "usynlig" skatt for staten, fordi dens gjeld (som også kan være for eksempel pensjonsforpliktelser) blir redusert. Det er også en fare for at staten misbruker denne skatten for å forbedre sin økonomi - med store " skjulte" samfunnsmessige konsekvenser. "Skjulte" - fordi effekten merkes, men ansvaret vanskelig kan plasseres i en økonomi med mange variabler.

Like viktig er det at inflasjon bringer stadig flere inn under høyere beskatningssatser, fordi lønninger ofte stiger i takt med inflasjonen. Dette gir staten større inntekter, men øker på ingen måte verdiskapningen i samfunnet. Snarere motsatt.

Staten er en aktør på dette markedet som ikke bare er bukken som passer havresekken, men som også er den aktør som tvinger KONSEKVENSENE av sine handlinger over på andre!

Så - med andre ord - det er ikke vanskelig å forstå at en stat uten korreksjon fra resten av samfunnet ønsker inflasjon. Ønsker vi den inflasjonen bruken av oljefondet gir? (Og hvis ikke, er oljefondet verdt noe i ren monetær verdi?) Kanskje viktigere: BLIR det inflasjon hvis vi bruker for mye oljepenger?

Svaret på det siste er ja. Økonomiske teorier setter idag opp tre hovedårsaker for inflasjon:

* Høy etterspørsel etter varer og tjenester og liten arbeidsledighet.

* Høy kostnadstigning på viktige varer, som for eksempel olje (dette forhøyer prisen på mange områder)

* Forventningsinflasjon på grunn av pris/lønnspiral. (som egentlig skyldes styrt inflasjon i utgangspunktet)

Alle tre kriterier er i større eller mindre grad tilstede i norsk økonomi. I tillegg kommer spesialtilfellet (som ikke er uvanlig, men som stater sjelden liker å snakke om), nemlig økning av pengevolumet. Det har skjedd at penger blir trykket opp for å løse en stats betalingsproblemer. Det fører ofte til hyperinflasjon. Å introdusere penger fra et fond som ikke tidligere har inngått i landets pengesirkulasjon har i praksis samme effekt. Antallet kroner i sirkulasjon øker. Hver krone synker dermed i verdi, fordi de tilgjengelige ressurser er de samme uavhengig av pengevolumet. I tillegg økes "betalingsviljen" når en har flere kroner å betale med.

Så - og her er endelig min konklusjon: Vi er kanskje snart alle millionærer, men det er totalt irrelevant. Spørsmålet er om vi overhodet økonomisk kan overleve den ubalanse og skjeve næringspolitikk som oljeøkonomien har tvunget på oss.

Norsk måneferd kansellert

Mens elitens behov for ytringer ofte avslører det en etterhvert skulle tro var et anakronistisk syn på maktstrukturen - der overklassen tilsynelatende har en gitt rett til å leve som de vil, mens formaninger om måtehold og nøkternhet spys ut mot det de åpenbart ser på som den gemene hop - vaser også den politiske ledelse i et ørkenlandskap der ens egen fortreffelighet gir rom for meninger uten fjerneste rot i virkeligheten, der målet er å holde på makt, snarere enn å styre samfunnet på en fornuftig måte.

Næringslivsledere med fire biler, hyttepalass i Norge, fritidsbolig i utlandet, med et utall reisedøgn med fly - miljøets verste fiender - ser det som sin oppgave i all sin overflod og fråtsing å påpeke at menigmann bør betale mer for sitt normale forbruk. For å redde verden. Politikere spyr ut den ene umulighet etter den andre i et forsøk på å late som om de faktisk har handlekraft.

Alt handler om å kontrollere pengeflommen og dermed konsolidere makten. Eldste trikset i boka.

Politikere maner til miljøvennlighet. Og lanserer stadig nye avgifter for å kunne fortsette sine ørkenvandringer. En statsminister lover et "norsk måneprosjekt" i form av å håndtere CO2. Mens olje og gass - roten til behovet for CO2 rensing - fortsetter å strømme ut av Nordsjøen. Min gamle tese om at politikere som regel gjør det motsatte av det de offisiellt "ønsker" kan igjen se ut til å holde stikk. Selv det høyt profilerte renseprosjektet på Kårstø fossros det nå bort ifra. I og for seg fornuftig, fordi prosjektet ikke ville gjøre stort annet enn å pøse milliarder av skattekroner inn i allerede statsmonopoliserte og subsidierte industrimiljøer. Dette kan imidlertid knapt kalles formildende omstendigheter, fordi selve løftet om miljøsatsing så åpenbart er en løgn. Bare i den grad en kan argumentere for nye avgifter eller forpliktelser for dem som forurenser minst - du og jeg - er miljøvern et satsingsområde for regjeringen.

En regjering - som for eksempel også i sin statsmonopoliseringsiver truer kommuner som nekter statsmonopoliserte spilleautomater med å miste tilskudd. Statsautorisert mafiavirksomhet også på dette området - penger skal inn med alle midler. Staten skal kontrollere alt, fra frivillige organisasjoner til spilleavhengige. Tanken om å tilby enda flere av statens spill til de spilleavhengige gjennom de nye "spillterminalene", samtidig som Norsk Tipping får personlige data om hver enkelt spiller for å "tilrettelegge sin strategi" sier litt om hvor en vil hen i dette samfunnet. Norsk Tipping tar ikke bare over automatmarkedet, de vil gi oss enda flere terminaler for å lokke oss til å subsidiere kultur og idrett. Samtidig som de overvåker oss og tror at de kan passe på at vi bruker bare "akkurat nok" til ikke å spille oss fra hus og hjem. I Norsk Tippings kardemomme-vokabular finnes bare glad-tipping. Og hele Norge er blitt deres Kardemomme-by.

Andre spill - godt profilerte gjennom media - skal nå også inn på automatenes enemarker. Godt gjort Norsk Tipping! Dere har forstått det. Veien til suksess i Norge er å være del av staten, subsidiært kompis med staten.

Hadde det vært sosialt akseptabelt å tilby statsmonopoliserte rusmidler utover Vinmonopolets sortiment, hadde Norge vært heroin-langer også.

Middelalderens ide om å skattlegge menneskers eiendeler uavhengig av inntekt og betalingsevne griper også om seg. Mye vil ha mer. Konroll og "markeds-monopol" er saken. La intet menneske være fri.

Vi har snart ikke den bedrift i Norge som ikke overlever på en eller annen måte på statens nåde gjennom statlig eierskap, monopolistisk eller oligarkisk konsesjonsvilkår eller liknende. Noen vil si at næringslivet lever utelukkende på statens gunst - men det forutsetter velvilje - når sannheten er at incentivet er maktsamling.

Og vi har et politisk system som - selv om de i virkeligheten driver monopolisert virksomhet på sokkelen - med vitende og vilje har valgt å drive på verst tenkelig måte i forhold til miljøtiltak (Driften av olje- og gassvirksomheten slipper ut fem - 5 - ganger mer enn husholdningene). Men dette er ikke regjeringens feil. Selv om den gjør så godt den kan for å perpetuere systemet. Så godt som samtlige representanter i mange tiår, i tillegg til de fleste næringslivsledere, er ansvarlige for dagens samfunn. Og de burde skjemmes.

Ikke fordi de ikke forstår at de selv er problemet... Slik selvransakelse er vanskelig å ta inn over seg i et system der gjensidig anerkjennelse av selv de mest vannvittige ideer er en del av det selvforsterkende kompis-miljøet.

De burde skjemmes fordi den taktikk som velges, uavhengig av selvinnsikt, er så ulogisk at intelligente mennesker ikke har unnskyldning for å ikke se de store sammenhengene. Dichotomien i deres forestillingsverden burde derfor være selvavslørende.

Det blir nok ingen norsk måneferd. Og det skal vi være glad for. Vi burde alikevel innse at "måneprosjektet" - det store, vanskelige og viktige prosjektet - ikke består i å lappe på det eksisterende. Det store prosjektet blir i virkeligheten å bytte ut våre ledere og våre igjengrodde politiske systemer. Det er forsåvidt den store utfordringen hele verden står overfor.

Klimakvoter billig til salgs!!!

Jeg selger klimakvoter. Som et ledd i en en plan om å utnytte kyniske spekulanter som gjerne vil stå frem i media som miljøvennlige selv om de kjører flatt over miljøet, samtidig som jeg ønsker å tjene noen lettjente penger selv, har jeg nå kastet meg over klimakvote idiotien.

For selvsagt er det ingen som tror det virker? Logikken er som følger: Betal en liten ekstraskatt (som i de fleste tilfeller lett kan overføres til kundene dine), og du kan slippe ut det du vil. Noen tror det hjelper miljøet. Noen vet det ikke hjelper miljøet, men følger med på trenden uansett.

Det er SÅ gøy å følge med på det som er trendy!

Nå har jeg ikke tenkt å holde meg til CO2 kvoter. Jeg er mer banebrytende enn som så. For en liten ekstra sum kan du nå slippe ut andre typer giftig forurensing. Asbest, no problem. PCB, no problem. PAH, bly, kvikksølv - no problem. For et større tillegg kan også andre gifter diskuteres. Liker du ikke å kildesortere? Det ordnes billig.

Ta kontakt, vi kan alltid komme til en enighet om prisen.

Ideen fikk jeg da Framtiden i Våre Hender, solgte klimakvoter omatt og omatt. Fiktive kvoter eller gjenbruk av kvoter gir uanede muligheter. Tenk om pengene våre også hadde vært slik? (Da hadde jeg ikke giddet selge klimakvoter!).

Et ineffektivt (og det er en understatement) system som allerede har hatt sine skandaler, skal liksom redde verden. For det første har de industrialiserte landene tildelt seg selv klimakvoter langt overskridende sitt eget utslipp. For det andre gir de gratis kvoter til de som forurenser mest. Og nå, gjenbruk av klimakvoter.

La oss håpe planeten Jorden ikke med det aller første blir kontaktet av andre sivilisasjoner. Førsteinntrykket per idag må jo være at det ikke finnes intelligent liv her.

Og ja, som et ekstra incentiv kan alle som legger igjen en kommentar under denne posten få kjøpt 1000 tonn CO-kvote for bare 10 øre. God samvittighet for en billig penge. Kom an, la oss redde verden, dere!

Illustrasjon: Air de Feu (Concours Pollution atmosphérique), Earendil Silmarils.

Snylteidrett.

Nå hadde jeg egentlig ikke tenkt å kommentere Tromsøs OL kanditatur, fordi det på mange måter ennå er en ikke-sak, all mediaomtale til tross. Det er et KANDITATUR for god's sake! At det her i Norge som sedvanlig får omtale som om det var utbruddet av fjerde verdenskrig (tredje er jo allerede igang), får så være. Brød og Sirkus har jo alltid vært kjennetegnet på Ola og Kari`s hovedinteresser.

Friske, rødkinnete nordmenn på ski er jo viktigere enn mye annet. Og egentlig er det greit. Jeg forventer ingenting annet etter å ha overlevd denne kulturen altfor lenge.

Alikevel er det prinsipper vi glemmer. Statens midler er våre midler. Ikke idrettens. At PR-kåte politikere ønsker å sole seg i glansen av andre, er velkjent. Det har jo vært prinsippet for utdeling av titler, osv til vellykkede enkeltindivider i hundrevis av år. Glans-soling. En egen elite sport...

Men hvorfor kan/bør vi bruke 15 milliarder på et OL og infrastruktur til idrett, når mange andre områder kunne hatt nytte av disse pengene? Hvor går grensen for fornuftig bruk av felleskapets midler? Når er det forsvarlig å forfordele annen infrastruktur i forhold til idrettens infrastruktur?

Min mening summeres opp i en kommentar jeg hadde hos indregard.no:

Nå er vel hovedproblemet med all slik offentlig støtte at et formål unektelig prioriteres fremfor andre.

Det finnes svært mange gode formål å bruke penger på, mange med bedre fornuft enn idrett. Jeg skal ikke nevne konkrete eksempler, bare i forbifarten nevne at annen infrastruktur som også kommer alle tilgode på en VIRKELIG økonomisk positiv måte også kunne hatt bruk for 15 milliarder, og mange av dine økonomiske argumenter for OL blir like gyldige.

Jeg har ingenting imot idrett annet enn at den er sponset med offentlige midler, får gratisreklame som det holder i media, samtidig som idretten aldeles ikke lenger er non-profit. Per definisjon er det derfor slik at idretten er en parasitt på samfunnet. Det gleder de som tjener penger på idretten, sikkert de som er glade i idrett også, men jeg tror alle er tjent med at idretten snart må lære å trekke sin egen vekt.

At en velger å bruke penger på idrett privat er fint. At idretten skal ha sugerør i statskassen er i beste fall ufint. Alle argumenter om samfunnsnyttighet, reklame for nasjonen, osv, er skinnargumenter som kan brukes på ethvert område som maktstrukturen og dens lobbyister finner for godt.