søndag, mai 03, 2009

Hundeavl på villspor

BBC har hatt en dokumentar der de tar opp problemstillinger innen hundeavl. Nærmere bestemt at mange hunderaser blir avlet frem for å fremheve artens spesifikke kjennetegn og legge vekt på estetikk fremfor biologisk funksjonalitet. Resultatet har blitt en utstrakt innavl, en økning i genetisk betingede sykdommer, og til og med misforhold mellom skjelett og organer.

Mange hunderaser i England er nå så genetisk kompromitterte at de egentlig burde vært på listen over truede dyrearter. Mange hunder er så utsatt for sykdom eller skader at de per definisjon er dømt til et liv i lidelse. Eksempler er hunder med hudfolder som gjør det vanskelig å puste, eller skaper infeksjoner og ubehag. Enda verre, enkelte raser har i utgangspunktet potensiellt dødelige biologiske defekter, slik som Cavalier King Charles Spaniel (se bilde), som har blitt avlet for å bli så "nusselig" i menneskelige øyne at kraniet er blitt for lite for hjernen.

Dette gjør at mange slike hunder utvikler en meget smertefull og livstruende tilstand fordi hjernen ligger under konstant press. Trykket i hjernen til disse hundene gjør at bortimot en tredjedel får syringomyelia, en sykdom som er regnet som en av de mest smertefulle lidelsene som finnes. Mange voksne hunder må avlives på grunn av at de lever i et smertehelvete.

Men hunden er jo
søt?

Boxere er meget utsatt for hjertelidelser og kreft. Schæfere har etterhvert fått deformerte muskler i bakbeina, som gjør at de "beste" eksemplarene av arten ikke lenger kan gå naturlig. Labradorer har ofte problemer med øyne og ledd. Springer Spaniels har en enzym-ubalanse. Golden Retrievere er utsatt for kreft. West Terriere har nesten konstante allergier. Mastiffer kan nesten ikke åpne øynene, og sikler konstant - listen er nesten uendelig.

Et av de verste eksemplene er imidlertid Pekineseren, som i sin ytterste "forfinede" form har problemer med pusten, blir overopphetet og besvimer ofte. Løsningen kan være kirurgi for å fjerne en del av ganen. Rasen har også utviklet deformerte ben. Uproblematisk for oppdrettere. Fordi den ser pen ut...

Vel, alt er relativt...

Tidlig hundeavl var basert på prestasjonsbaserte kriterier. De hundene som var best til en spesifikk oppgave ble avlet på. Dette er nært opp til naturlig seleksjon. Fra midten av 1800-tallet ble imidlertid hundehold et status-symbol og fokuset for avl ble nå basert på utseende. Dette var en katastrofe for hundene, fordi de nå er avlet for å se pene eller søte ut, og generellt for å aksentuere rasens særtrekk. Hvalper som ikke passer inn i oppdretternes ønsker om perfeksjon blir ofte avlivet.

I virkeligheten er dette et bevis på eugenitikkens (loven om raserenhet) absolutte feilaktighet. Mangfold og "urenhet" er det som gir robuste og sterke raser. Ikke raserenhet og gasskamre.

Imidlertid lever eugenitikken som system i beste velgående i mange hundeoppdrettermiljøer. Dette er et bevis - et av mange - på menneskets generelle dumhet og manglende evne til å forstå verden rundt oss. I tillegg til å være et eksempel på menneskets trang til å påtvinge naturen våre ønsker.

Som regel med katastrofalt resultat.

5 kommentarer:

Musikkglede og utbrudd sa...

Nå skal jeg ikke påberope meg noe særlig peil på hunder, men jeg så et program om hunde oppdrett i England og ble skremt over holdningen.

Ikke nok med at de er på villspor, DE VET DET! De godtar det stilletiende, bare for å få hunder som vinner utstillinger.

Dette er sykt og jeg kan ikke skjønne at stat må gå inn for å regulere. Enkelte av disse burde vært fradømt sine hunder!

Jeg kan ikke tenke meg et eneste argument for at denne praksisen skal kunne fortsette!

Og jeg skal vedde på at det er like ille i Norge....

Men hva kan vi vanlig dødlige gjøre med dette?

Helge Samuelsen sa...

Ja, utrolig nok så er de klar over utviklingen. Muligheten til å vinne priser og det å ha en fin stamtavle ser imidlertid ut til å gå foran dyrenes ve og vel.

Jeg tror det er viktig at fokus og oppmerksomhet rettes mot saken. BBC i England har faktisk boikottet den største hundeutstillingen i England på grunn av dette (Bra!), og Dronningen har trukket støtten til den største Kennel-klubben (også Bra!)

Det eneste som nytter er å si fra og satse på at disse folka får dårlig samvittighet - eller mer sannsynlig, at de føler et sosialt press til å forandre sin strategi.

Situasjonen i Norge vil jeg ikke uttale meg om, fordi jeg ikke kjenner den. Jeg har inntrykk av at vi avler mer brukshunder i Norge enn i "Posh" England. Dog - disse hunderasene vil vel flyte over landegrensene etterhvert uansett.

Admiral_Gringo sa...

Sats på kongepuddel.
Det er en frisk rase, som dessuten er "posh" så det holder.
Gode brukshunder er de også, for den som er interessert i denslags :)

Helge Samuelsen sa...

Kongepuddel ?

Mener du Giske? :)

Jassmonsteret sa...

Ekkelt.