Fattigdom I Norge - kasus Stavanger

Borgerskapet i Stavanger begynner å bli bekymret for at underklassen vokser. Man har begynt å bli interessert i at antallet fattige barn øker.

Men metodene som man bruker for å "forstå" situasjonen er bygget på misforståelser av virkeligheten. Og gammelt tankegods. Som psykologisk sett er å forvente - fordi borgerkapet har alltid ridd på ryggen av arbeiderne, og har aldri kjent smerten av fattigdom. Vi snakker nå i historisk perspektiv.

Sosialarbeiderne arbeider etter prinsippet om at "ungene beskytter sine foreldre". Og det er sant. Når en unge skjønner at det ikke finnes økonomi til for eksempel nye klær eller fritidsaktiviteter, vil barnet ofte ikke spørre etter det. Det viser sosial intelligens. Men problemet er tankegangen bak sosialarbeidernes syn - at foreldrene "tvinger" barna til å beskytte seg - det er altså foreldrenes skyld. Og de burde skamme seg. Slikt tankegods er overhodet ikke bedre enn tidligere tiders tanker om at de fattige alltid har seg selv å takke, og at de bør tuktes. Eller ihvertfall bør de innse at de har skyld i alt, og burde vært tuktet. Kanskje ved at samfunnet tar kontrol over barna. Slikt kvakksalveri skaper mer problemer enn det løser. Selv om det sikkert kan begrunnes i en eller annen teori som er politisk korrekt, dog er utviklet for å begrense samfunnets skyld, myndiggjøre "hjelpeapparatet" og umyndiggjøre de fattige. Det er skammelig.

La oss kalle en spade for en spade.

Poenget er at samfunnet i lang tid har brukt store krefter på å legge om fra tanken om å bidra etter evne, til å skape avgiftssamfunnet. Et samfunn der alle er omgitt av regressive avgifter, som mer enn kompenserer for den progressive lønnsbeskatningen. Hvis noen trodde man bidro etter evne idag, tror man på gammel propaganda. Det er lenge siden det var slik. Hvis det noensinne var slik.

Den naturlige tilstand til mennesket er at noen griper makt og skaper et føydalsamfunn med seg selv og sin stand på toppen. Ha ingen illusjoner om noe annet. 

Man er idag i Stavanger bekymret for at det blir dyrere å reise til diverse aktiviteter. For eksempel fotballtrening. Idrettslagene må øke kontigentene, og er bekymret for om foreldre vil stille opp for å kjøre ungene på kamper og trening. Dette får fokus, fordi også borgerskapets unger er med på slikt. Og man vil jo gjerne fremstå som egalitær, medmenneskelig og snill. De stakkars fattige barna må få være med.

Situasjonen er at demokratiet har tillatt at biltransport har blitt ansett som luksus og skattlagt i mange tiår. Dette er krokodilletårer, man tillater en politikk, men kritiserer resultatene. Det er feigt. At Stavanger har satt opp bomstasjoner snart på hvert gatehjørne for nettopp å redusere trafikk må per definisjon bety at de svakeste IKKE skal få kjøre bil. Borgerskapet kjører subsidiert elbil og sparer med det førti - femti tusen i året. Dette er ønsket politikk.

La oss kalle en spade for en spade.

Man klager på at fattige barn ikke får reise på ferie. På overflaten høres dette samfunnsengasjert ut. I virkeligheten er det en skam at man ikke innrømmer at årsaken er at trygder er bestemt til å være det de er. At enslige lavtlønnede knapt har råd til å bo i Rikets byer lenger. At bilferie - som ble arbeidsfolks ferie etter krigen - nå er blitt dyrt nettopp fordi bilen har blitt melkeku nummer en for staten. Man ønsker ikke at fattigfolket fremdeles skal ha muligheten til en billig bilferie i eget land. Storkapitalen tjener ennå milliarder på fossilenergi. Fattigfaen skal kompensere for det ved å betale for det grønne skiftet.

La oss kalle en spade for en spade.

Dette kan være vanskelig for borgerskapet å forstå, fordi man har hytte på fjellet, drar på skitur til Hemsedal, eller Sveits, eller de franske alper en gang i året og for pokker man unner seg minst tre uker i syden et eller annet sted i ferien. Man må ha sol og lade batteriene! Og nyte litt fremmed kultur. For man er da kulturellt interessert. Man er for pokker kultivert, og drikker rødvin og Latte og diskuterer kunstutsmykning i Stavanger kontra Barcelona. Man diskuterer glasskloder på Ullandhaugtårnet, lysfontener i Breiavatnet, røde kometer, Nuart og rustne menn i gatene - men tennene er trukket på gamle Kielland, som engang kritiserte nettopp Stavangers Borgerskap, men som nå avmektig og hyllet til døde skuer ut over deres største kunstprosjekt - Torget. 

Torget. Som ikke lenger er et torg. Utsmykket med stein fra India. Hugget ut av barnearbeidere. For selv om formannskapets representanter hadde en koselig liten befaringstur fikk de ikke med seg det. Torget ble imidlertid en skikkelig "sak" for kommunen med mange kjekke aktiviteter for administrasjonen. Man skulle ha rislende vann og bølgeskvulp. Det fungerte som kjent ikke. Og desverre endte det opp med å bli for dyrt for torghandlerne. Prosjektet er imidlertid tross alt ennå bakgrunn for flerfoldige titalls timer debatt i året. Der Borgerskapets Beste får anledning til viktige møter der man spiser snitter og diskuterer fiksjonen om spenstige og kunstnerlig approberte torgboder, og - ja du skjønner tegninga. Slik går dagene.

La oss kalle en spade for en spade.

Fattige barn skal kanskje få mer plasser på Fiks Ferrige Ferie og billigere fotballtrening. Ihvertfall når det er valgår. Om det er økonomi til det. Det spørs jo. Men man er alltid villig til å hjelpe. De stakkars barna.

Men man forstår ikke at fattige barn skyldes fattige familier. Man forstår ikke at prosjekter som kan markeres med stjerne i margen i egen agenda ikke nødvendigvis blir en stjerne i margen for den som sitter fortvilet og ikke har råd til å sende egne barn på ferie, men som får vite av barnevernet eller NAV at man blir avhengig av hjelp, fordi man ikke selv strekker til. Man forstår ikke at familieferie er en viktig del av oppveksten til barn. Ferie sammen med foreldrene. Forelde som strekker til i deres verden, om ikke akkurat i skisporet i Chamonix med tyve tusen i skiutstyr per person, om ikke akkurat  på selvrealiseringstur i Sør-Frankrike - men kanskje i en litt eldre bil på tur til Dyreparken i Kristiansand. Og kanskje et og annet år på campingferie i Danmark. Dette er så langt fra den snobbete slash sosionomete filantropiske teori som man kan komme. "La oss sende de fattige barna på leir! Bare pass på at foreldrene ikke drikker! Så har vi god samvittighet og kan kjøre hjem i elbilen vår og føle oss varme i hjertet". 

Åh - hvor fattige man er i forståelse av den menneskelige psyke. Og hvor lite samfunnet har utviklet seg fra de primitive sivilisasjoner.

La oss kalle en spade for en spade.

Fattigdom bekjempes med arbeid, sier de med arbeid. Og arbeider det de kan for å innføre selvkjørende biler og busser og automatiske kasser i butikker. Og mener at bare alle har mastergrad så ordner det seg. 

Så - vi har et samfunn som på alle måter tilrettelegger for Borgerskapet, men som gjennom sin politikk skaper et rammeverk som de facto øker byrden og reduserer gjennom offentlige prioriteringer mulighetene for fattigfolket. De styrende styrer med andre ord for seg selv og sine. Slik har det alltid vært, og slik vil det sannsynligvis alltid være. Spesielt fordi ingen i det offisielle liv tør fortelle narrativet om hvordan det egentlig er.

La oss kalle en spade for en spade.

Disclaimer: Kompromissløse meninger kritiserer på ingen måte frivillige organisasjoner som sørger for aktiviteter for fattige familier. Det er den politiske nytale/det politiske ansvar som kritiseres. Røde kors, som et eksempel, har tilbud for fattige familier som er supert, og som ikke på noen måte er nedlatende overfor familiene - tvert imot. De har skjønt det.

Tillegg: En kuriøsitet er at det var slik i tidligere tider at borgerskapet fikk innløse borgerbrev - Handelsborgere hadde dermed rett til å inn- og utføre alle tillatte kjøpmannsvarer innen- og utenlands – en rettighet kalt "handelsfrihet". Vanlige folk kunne altså ikke drive handelsvirksomhet, og ble med det holdt på sin plass. Tok de med varer over grensene, var det smugling. Da vanket straffarbeid og fengsel.

Idag er det "fri flyt av varer og tjenester" innad i EU, men prøv å ta med mer enn din "kvote" over grensene, så forstår du at frihandelen kun gjelder registrerte kapitalistiske foretak.

Samfunnet er - og har alltid vært - basert på særrettigheter for noen - dvs. de som kontrollerer samfunnet med sin lov- og definisjonsmakt.

Tillegg 2020: NAV-skandalen beviste vel at slike holdninger jeg skriver om her finnes nasjonalt. Det er forskjell på Jørgen Hattemaker og Stine trygdebruker. Når Jørgen jukser med etterlønn, får han ordne opp selv og man humrer litt over at noen i det hele tatt synes det er et problem. Noen hundretusen ekstra er jo ingenting. Når Stine trygdebruker reiser til Danmark for å besøke sin døende ektefelle og får noen usle tusenlapper utbetalt "feil" (selv om det var feil at det var "feil") ender man i fengsel. Klassejustisen råder. Og korrupsjonen flommer på toppene.

La oss kalle en spade en spade!

And the people bowed and prayed

To the neon god they made

And the sign flashed out its warning

In the words that it was forming

And the sign said

"The words of the prophets are written on the subway walls

And tenement halls. "

And whisper'd in the sounds of silence

Norsk infrastruktur stenger

Men stengslene gjelder selvsagt først og fremst for underklassen.

Det har gått opp for flere at bompengeringene som er designet for å begrense bilkjøring, faktisk kan komme til å begrense bilkjøringen. Quelle tragédie! Quei drammi!

Diverse aktiviteter kan begrenses. Og bør derfor kompenseres.

Det må foreligge en misforståelse hvis noen tror disse ekstra kostnadene skal kompenseres. Det er to problemstillinger som skal løses: For liten kapasitet på veiene på grunn av for lite investeringer over flere tiår, og et ønske om å redusere forurensende utslipp.

Begge deler skal løses ved å gjøre bilkjøring dyrere. 

Per definisjon skal altså noen skvises bort fra veiene, og per definisjon blir dette de økonomisk svakeste. Å kompensere underklassen - som vi bør innse at har oppstått igjen i Norge - vil ødelegge hele poenget. Med andre ord, man trenger ingen konsekvensanalyse for å forstå at det bevisst føres en usosial politikk der de svakeste gruppene skal bort fra veiene slik at de bemidlede kan kjøre med god miljøsamvittighet i sine elbiler, og også unngå endel kø.

At det finnes aktiviteter der bilbruk er natulig - betyr at det politiske flertall bevisst ønsker å frata underklassen muligheten til å delta. Igjen - hvis utgiftene kompenseres med billigere aktiviteter slik at de ubemidlede igjen har råd til å delta, ryker jo hele målsetningen. (I tillegg: hvor skal pengene tas fra - og skal alle nyte godt av subsidierte aktiviteter - og skal alle aktiviteter subsidieres? Hvor stort skal byråkratiet for dette være? Og koste?)

Så her må man være helt klar på at det er de svakeste som er utpekt til å løse byens problemer. Uheldigvis er flertallet for en slik politikk, og fortsetter det slik etter neste valg, må man bare innse at det er slik vi ønsker samfunnet skal være.

Personlig synes jeg det er smakløst at vi velger slike løsninger. Spesiellt siden Stavanger ligger 15 - 20 år på etterslep med investeringer i infrastruktur, og kollektivsatsingen er en vits. Bussveien - selv slik den var tenkt - var en marginal løsning. Med nødvendige innsparinger blir den nok enda mer marginal. Hadde borgerskapet og de bemidlede eliter valgt å investere i for eksempel Metro i området (som bare hadde vært marginalt dyrere enn bussveien og Ryfast), kunne vi ha snakket om skikkelig bypolitikk.

Istedet får vi situasjonen at de ubemidlede skal betale for det grønne skiftet, og manglende infrastruktur - mens de bemidlede blir skikkelig glade for at de endelig får litt bedre plass på veiene. Og regionen jubler for at oljebransjen - med sine utslipp som selvsagt langt overgår utslipp fra bilparken, ennå tjener penger for de bemidlede. Og der nye fossilutslipp de facto bejubles av politikeradelen.

Skam for et land som i fest-talene påstår å ha små forskjeller. Skam for miljøbevegelsen som ikke evner å ha en sosial og rettferdig politikk. Skam for politikerne som ikke forstår at både de sosiale og de samfunnsøkonomiske konsekvensene av avgiftssamfunnet er enorme.

Sosionomene kan imidlertid kanskje få mer og gjøre - og det er da noe.

I noen land løser man problemene annerledes.

Et humoristisk tillegg: Da man bygget den infamøse bussveien i Stavanger - som kostet flere milliarder å bygge enn man hadde - flere av milliardene(!) i tillegg totalt bortkastede fordi man bygget en bussvei som kanskje en gang skulle bli omgjort til bybane, rent bortsett fra at man ikke noengang vil ha råd til det, nettopp fordi man bygget en del av bussveien for å engang kunne bli bygget om til en bybane(!) - nei dette er ikke det morsomme - det var det tragiske - altså, man bygget en bussbane der bussene gikk i midten av bilfeltene - uten at man skjønte at folk da må krysse både bilfelt og i mange tilfeller også nettopp bussfeltet for å komme over veien.

Den elegante løsningen Vegvesenet gikk for? - fotgjengerfelt over bilvei, men ingen over bussvei. Legg også merke til den geniale løsning at bilene får rødt lys når bussene passerer, selv om bussene går i eget felt.

Røde lys fører tross alt bare til frustrasjon og magesår. Kryssing av kjørefelt uten fotgjengerovergang fører til farlige situasjoner. Men det verste var at vi løy, Vegvesenet hadde skjønt at folk ville måtte gå over bussveien, men trodde det ville gå greit. Selv om bussene går tett som hagl.

Men de tror i ettertid at de kanskje skal spandere på seg noen ekstra fotgjengeroverganger. Men de må ha noen møter først. Problemet blir at bussene da må stoppe for fotgjengerne. Selv de som ikke skal ta bussen engang. Og vi som trodde at det var hele poenget med fotgjengeroverganger - at de var et sted for mennesker å trygt krysse veien.

Eksisterer bussene for menneskene, eller er det omvendt?

Satt på spissen ville jo bussene kunne holde rutene bedre hvis det ikke var for de fordømte kundene som skal på i tide og utide. Og over veien. Man skulle nesten tro folk skulle et sted.

At folk gikk som de gikk kom som en overaskelse på mange planleggere. Det er interessant, fordi det finnes forskning basert på hvordan man bygger infrastruktur tilpasset menneskene som skal bruke den, og ikke menneskene som sitter bak skrivebordet og tenker på den. Et eksempel finnes her.

Men slik faglitteratur læres ikke bort i Norge. Rimeligvis. Og det forstår vi når vi leser faglitteraturen: "Traffic facilities are always an answer to the existing traffic demand of the society". Og så går det videre inn på "human pathways og pedestrian trails". Interessant lesning for den som skulle ha interesse av å forstå menneskelig handling innenfor infrastrukturens rammer.

Altså ingenting for norske byplanleggere. For de faller av allerede ved første setning. Norsk infrastruktur er nå erklært bygget nettopp for IKKE å være et svar på samfunnets behov for infrastruktur.  Bussveien er bygget nettopp for å begrense bilenes fremkommelighet. Derav unødvendige røde lys. Man kan ikke annet enn å tro at tilfeldig utlagte landminer ville redusert trafikken ytterligere.

Og byens lyseste hoder mente - helt seriøst - at å omgjøre hovedveier inn og ut av Stavanger til "bygater", ville fjerne trafikken.

Man må være utdannet i Norge for å skjønne logikken.

Glemte jeg å si at Bussveien var storsatsingen som skulle omskape Stavanger til en by der nesten ingen hadde behov for bil? Selv om det gikk busser i samme rute før, og at farten på bussene etter bussveien er redusert til 40 km/t? Og at herligheten koster 13 milliarder. Minst. Og at dette er vesentlig mer enn det kostet å bygge verdens lengste undersjøiske veitunell (Ryfast)?

Det hadde altså vært billigere å la bussen kjøre i tunell.

Det er hysterisk morsomt.

Fusjonsreaktorer ikke langt unna

Lockheed Martin har nylig tatt ut patenter på en ny type fusjonsreaktor. Potensialet er enormt, og selv om Lockmart først og fremst ser ut til å tenke på militære bruksområder, vil en fungerende fusjonsreaktor selvsagt raskt spre seg til kommersiell energiproduksjon.

Også i Storbritannia er man nær målet om å lage en fungerende fusjonsreaktor. Målet om fullskala produksjon kan nås allerede i 2030.

Mest interessant er imidlertid kanskje ITER prosjektet i Frankrike der flere nasjoner samarbeider om å utvikle fusjonsenergi. Man forventer en fungerende prototype-reaktor i 2020. Kina, EU, Sveits, India, Japan, Korea, Russland og USA er med i prosjektet. Norge kunne ha bidratt, vi har tross alt "penger på bok", men sover i timen. Vi vil heller skvise siste rest ut av oljå.

Resultatet av en slik vitenskapelig revolusjon vil være billig, nesten ubegrenset, klimavennlig "grønn" kraft. Selv om mye ennå gjenstår, vil investeringene her bokstavelig talt være investeringer for menneskehetens fremtid.

For Norge vil resultatet bli katastrofalt, fordi olje og gass i løpet av 15 - 20 år da vil være uten verdi. For verden er imidlertid resultatet ekstremt positivt. 

Kompromissløse meninger har hele tiden hevdet at veien ut av CO2 fella var å bygge seg ut av problemene med ny teknologi. Avgiftsregimet og selvpiskingen vil ha hatt null effekt i så måte. At Norge ikke har investert i denne energiformen vil i lang tid bli ansett som å være vår store tabbe. Vi hadde pengene, men ikke visjonene.

Når det er sagt, "oljebaronene" vil tjene penger som før - kapitalen flyttes enkelt og greit over dit pengene kan yngle. Befolkningen sitter igjen med svarteper. 

Elbilsamfunnet - betraktninger

Myndighetene i Norge digger elbiler. Det er greit nok. Men har de peiling, og har de en bærekraftig plan - også samfunnsøkonomisk - for implementering av elbilsamfunnet?

Her er noen betraktninger.

Myndighetene og politikerne har sviktet totalt. De vil ha overgang til elbil, men har ikke satset på infrastrukturen som blir nødvendig.

Punkt en: Elnettet må oppgraderes. Det vil bli svindyrt. Og ta tid. Fokuset er istedet på å bygge utenlandskabler.

Punkt to: Ladestasjoner må bygges, og de må være mange. Dette er helt nødvendig for at elbiler skal kunne brukes på langturer. Problemet er at slikt heller ikke bygges i utlandet, så elbilsamfunnet er ikke planlagt internasjonalt.

Punkt tre: Det må opprettes standarder for lading. Å ha forskjellige plugger og systemer er som VHS/Betamax om igjen, og vil føre til en vesentlig dyrere og mer komplisert gjennomføring av drømmen om elbilsamfunnet.

Punkt fire: Elbilene må begynne å betale avgifter. Det er urimelig at tapte avgifter fra fossilbiler skal legges på for eksempel strømregning eller andre avgifter som per definisjon vil skade næringsliv og ramme usosialt fordi samfunnet (politikernes budsjetter) har gjort seg avhengig av bilrelaterte avgifter.

I tilegg kan nevnes at avgifter på fossilbiler ved kjøp ville ført til like stor utskifting av bilparken, men uten de usosiale ulempene som dagens system fører til. At Norge "er best i klassen" er uansett skrytepolitikk og symbolpolitikk, men koster oss utallige milliarder som istedet kunne vært brukt mer effektivt på langsiktig og reell miljøpolitikk. Hovedproblemet i norsk samferdsel er ikke at vi på død og liv må ligge noen år foran andre land i implementering av elbiler, men at norsk infrastruktur der de samme elbilene skal kjøre, ligger 20 - 25 år på etterskudd av normal standard for siviliserte land. I tillegg kan norske byer på ingen måte overleve at kollektivtrafikken misligholdes slik som idag - elbiler skaper like mye kø som andre biler.

Vi legger altså opp til flere samfunnsøkonomiske bomber av stor skala:

En: Vesentlig høyere nettleie/strømpris som vil ramme usosialt og drepe verdiskaping i Norge.

To: En krisesituasjon på veiene, der situasjonen selv etter 100% implementering av elbilsamfunnet er kritisk, spesiellt i byene.

Tre: Norges hovedinvestering i det grønne skiftet har tappet oss for ressurser og muligheter for å ligge litt i forkant av utviklingen, slik at de store og viktige investeringene ikke kan gjennomføres.

Fire: Krisesituasjonen i samferdsel blir større, og Norge blir på et eller annet tidspunkt nødt til å kutte velferd, øke skatter og avgifter og ytterligere forverre våre muligheter.

Det tragikomiske er at alt dette skjer på grunn av at vi skal signalisere "miljølandet" - samtidig som olje og gass strømmer opp i Nordsjøen - de rike blir rikere, landet blir liggende stadig lengre bak på mer strukturelle og viktige områder, og økonomien lider.

Det vil si, økonomien for vanlige nordmenn vil lide.

Sorkapitalen flytter sine penger dit de kan avle nye penger uavhengig av slikt. De som idag tjener på sine aksjer i Statoil og andre miljøverstinger vil også i fremtiden tjene like mye eller mer. Kanskje på "grønne teknologier" og "miljørelaterte områder", godt subsidiert av almuen. Føydaladelen har til alle tider det svært bra.

Norge lar de svakeste bære byrdene av "det grønne skiftet", mens de rike tjener på det.

Noe annet hadde vært uvanlig, og oppsiktsvekkende. Den som trodde formålet med politikk var å være rettferdig og fair, tror på propagandaen fra de priviligerte. Fordi overklassen er per definisjon alltid priviligert. Det er klart. De lager jo reglene selv.

Smarte strømmålere

Smarte strømmålere (AMS) er skikkelig smarte i forhold til å gi strømleverandøren din mer informasjon om ditt strømbruk. Og legge tilrette for statlig kontroll av ditt strømforbruk.

Som kan bli nødvendig, når elnettet kneler når alle elbiler skal lades opp - en situasjon det ikke er dimensjonert for. Dessverre er typisk norsk politikk idag å øke priser for å redusere forbruk istedet for å bruke ressurser på å bygge riktig dimensjonert infrastruktur.

Dessuten er ikke norsk strøm lenger tenkt brukt i Norge, men koblet opp mot det europeiske strømnettet. Og der er prisene høyere enn hos oss. Det vil smitte over uavhengig av hva politikerne sier. Og da får Norge på grunn av sin geografiske plassering nok en ulempe i konkurranse med andre land. Det vil si, denne ulempen har vi allerede.

Vedfyring som alternativ har lenge blitt utsatt for påstander om å nærmest være miljøkriminalitet på grunn av partikkelforurensing - og oljefyring er jo fy fy.

Elektrisitetsmafiaen har altså snart bukta og begge endene.

Smarte målere er et viktig element i denne energimonopoliseringen.

Dessverre har det vist seg at smarte målere ikke er spesiellt nøyaktige. Store avvik i avlesninger har blitt funnet. Interessant nok måler de som regel for mye strøm brukt. Og interessant nok avleser de som regel for mye hvis en bruker spare- eller LED-pærer. 

Husk på en ting. Målet er å spare strøm, selv om befolkningen øker. Målet er å spare strøm, selv om en bevisst pusher elbiler. Målet er å spare strøm og den vanlige måten å gi folk "incentiver" er å avgiftsbelegge. Mer og mer. Selv om målet ikke er oppnåelig.

Slik får man implementert Agenda 21. Det handler ikke om miljø, men om kontroll. Dette er ikke en ny verdensorden, men den gamle som synker klørne inn i offeret enda litt til. Hadde det handlet om miljø hadde vi ikke økt overåkingen, pumpet olje og gass som aldri før, og brukt stadig mer penger på krigsvåpen.

Hadde det handlet om miljø, hadde vi snakket om å begrense verdens populasjon og overforbruket av ressurser, ikke om å overføre masser fra områder med høy barnefødselsrate til områder med mindre. Hadde det handlet om miljø, hadde vi ikke ført en politikk som øker forskjellene i verden, gjør de rikeste rikere, og gradvis men ubønnhørlig fanger mennesket i avgifts- overvåkings- og kontroll-sivilisasjonens edderkoppspinn.

Smarte strømmålere og the internet of things er bare et av mange skritt på veien.

Støre ytrer seg

Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre mener Listhaugs avgang som justisminister var en seier for ytringsfriheten. Ytringsfriheten til de som krevde hennes avgang.

Selv om Kompromissløse meninger overhodet ikke tar Frp's side rent politisk, (Vi er primært Geo-libertarianere) er venstresidens retorikk i denne saken langt farligere enn Listhaugs spissformulerte facebookmeldinger.

Vi har kommentert dette tidligere, so let's cut to the chase.

– Menneskerettighetserklæringens artikkel 19

"Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser."

"Enhver" inkluderer en statsråd. Med mindre uttalelser er direkte ulovlige og kan straffes, er eneste autoritet velgernes dom. At Stortinget har egne regler for mistillit er så sin sak, men har overhodet ingenting med ytringsfrihet å gjøre. Da handler det om et politisk spill.

Frankrike var tidlig ute med ideer om ytringsfrihet. I Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter artikkel 11, fra 1789, heter det:

"Fri kommunikasjon av tanker og meninger er en av de viktigste rettighetene for menn: enhver borger kan altså snakke, skrive og trykke fritt, bortsett fra ved misbruk av denne friheten i de tilfeller fastsatt ved lov."

Selv om vi idag selvsagt vil gi samme rettigheter til menn og kvinner, er denne definisjonen bedre enn FN's. I praksis er nemlig ytringsfrihet aldri absolutt.

Usannheter og trusler behøver selvsagt ikke beskyttes. De representerer nemlig ingen rettighet.

Den europeiske menneskeretts- konvensjonen artikkel 10, 2. avsnitt

"Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet"

Men her bommer  den europeiske menneskerettskonvensjonen grovt. At man må følge loven er i praksis som regel tilfelle, men begreper som "moral" (alltid subjektiv) og "offentlige trygghet" (hva er det?) bør ikke blandes inn i ytringsfriheten. Ei heller politisk eller religiøst begrunnede synspunkter. 

Dette blir subjektive vurderinger som legger døren vidåpen for å begrense ytringsfriheten basert på gjennomdrivelse av egen agenda, enten politisk, religiøst eller basert på et moraldiktatur. Dette er en alvorlig underminering av nettopp ytringsfriheten.

Gahr Støre gjør seg nettopp til pådriver for en subjektiv og uansvarlig definisjon av ytringsfrihet. Han har misforstått hovedpoenget: at det er de meningene man ikke liker som må beskyttes. Å beskytte de man liker er ingen seier.

Og det er rart at Støre har skiftet mening, for når det passet ham, beskyttet han meningene til mennesker som truer med terrorisme, og som ønsker å begrense andres ytringsfrihet basert på religiøs intoleranse.

"Selve ideen med ytringsfriheten er at du må tåle ting du er dypt, dypt uenig i." - mente Støre dengang.

At ytringsfriheten på denne måte behandles subjektivt og til egen fordel, er en større trussel enn en statsråd som mente at å administrativt ta passet fra fremmedkrigere som teoretisk sett kan utgjøre en akutt trussel, er smartere enn å håpe at de samme fremmedkrigerne avventer alle sine eventuelle planer - og endog møter opp i retten.

Nå kan mange mene den ene eller annen side - eller begge - befant seg skrikende i sandkassen i denne saken - det er ikke hovedpoenget.

Hovedpoenget er som vanlig palmert og skjult av røyk og speil. Hovedpoenget er at ytringsfriheten stadig er under angrep av dem som vil misbruke sin makt for å true andre til stillhet. Venstresiden baserer sine SJW/feministiske/regressive holdninger på å forkaste rettssamfunnet og snarere erklære at alt og alle de ikke liker krenker deres følelser. Og i beste Orwellsk newspeak-stil, ved å hevde at de styrker ytringsfriheten ved å begrense den.

Det er ikke den eneste, men den største trussel den vestlige verden står overfor idag.

Krig er fred

Frihet er trelldom

Uvitenhet er styrke

Hvorfor kapitalismen vil dø

Equinor

Statoil ønsker å skifte navn.

Det mest utrolige i denne saken er:

a) At Statoil bytter navn til heste-nor uten å skjønne det.

b) At ingen sjekket om navnet Equinor var i bruk.

c) At rettssamfunnet står så svakt at Statoil ennå tror de kan bruke navnet hvis de vil, selv om det altså allerede var tatt i bruk.

Kompromissløse meninger påtar seg konsulenttjenester for bare 17 millioner kroner per pop, og lover å finne nye tullenavn som IKKE allerede er i bruk. Verktøyet jeg bruker kalles internett.

Listhaug, pass og terror

Listhaug tråkker i salaten. Og venstresiden stormer oppi den med svære støvler på.

Vi snakker Selvsagt om terrorister og pass. Listhaug skrev: 

Dette handler om mennesker som det internasjonale samfunnet definerer som terrorister. Dette handler ifølge venstresiden om deres rettigheter til å ikke få inndratt sitt norske pass ved hjemreise. Som faktisk ikke er uvanlig for enkelte typer kriminalitet og er brukt av de fleste land som et forebyggende tiltak. Virkemiddelet brukes altså ikke engang utelukkende mot de som verver seg for terroristorganisasjoner. 

Å inndra et pass administrativt tar ikke fra noen statsborgerkapet, dette vil i absolutt alle tilfeller kunne påklages gjennom rettssystemet. Det samme prinsippet gjelder når man mister førerkort administrativt. Dette kan alltid påklages.

Fremmedkrigere som vender hjem handler de facto om en betydelig sikkerhetsrisiko ifølge PST.

Så Listaug har rett, spissformulert, forutsatt at Ap ikke har noen annen plan for å sikre samfunnet.

Så hvorfor diskuterer venstresiden ikke politikk? Hvorfor legger de ikke debatten død ved å vise nettopp til at de har en plan? En plan som kanskje er bedre og mer effektiv enn det foreslåtte? Har man ingen?  Jeg spør. De ansvarlige får svare.

Det som kjennetegner denne saken er propaganda, ikke fakta. På en måte legger kanskje Listhaug opp til det med sin stil. Men fakta er at flere land har gjort nettopp det som Ap, Venstre og andre påstår er utenfor rettstaten og helt "galemattias". Eksempelvis Storbritannia.

Dette er i praksis helt den samme politikk som Frp foreslo - absolutt identisk. Og Norge er faktisk meget sent ute i forhold til å forholde seg til denne problematikken.

Frankrike har i tillegg inndratt passet til jihadister som man mistenkte ville slutte seg til IS for å hindre dem utreise.

Spørsmålet er da om MI5 og andre etterrettningsorganisasjoner tar feil i sin risikoanalyse. Og hvorfor Storbritannia, Frankrike, Canada, Nederland, Danmark, Sveits etc er land som venstresiden i norsk politikk tydeligvis anser som å handle utenfor rettstatens prinsipper. Spørsmålet er også hvordan venstresiden ønsker å beskytte Norge for denne trusselen. Jeg har ikke fått med meg at man ønsker noen politikk på området.

Sett i denne sammenheng er det betimelig å spørre om de har en plan overhodet.


Tillegg: Saken blir enda verre av at norske statsborgere normalt faktisk IKKE har rett til å inneha dobbelt statsborgerskap. Siden sakens kjerne handler om et forslag om å inndra pass kun for jihadister/fremmedkrigere som allerede har to statsborgerskap, vil altså venstresiden gi særrettigheter til terrorister. Man tror det ikke før man hører det, med andre ord.

Galskapen i dette skjønner man ved at slikt normalt avvises for lovlydige mennesker - dog i fremtiden kan det kanskje være et poeng å i navnet (forhåpentligvis ikke i gavnet) la seg rekkruttere av IS hvis man ønsker å omgå norske regler.

Parodien er total.

Takk, Stephen

Stephen William Hawking er død. Takk for alt arbeide som har gitt oss kunnskaper om universet, svarte hull, og sammenhengen mellom relativitet og kvantefysikk. R.I.P.

Nemo hadde i sin tid gleden av å gjennomlese et førsteutkast til "A Brief History of Time" med utallige håndskrevne kommentarer (skrevet ned av Hawking's assistent), som gav en innsikt i geniets tenkemåte. Dessuten gleden av at Hawking selv vurderte Nemo's tese om "ikke-eksistens av singulariteter i kollapsarer".

Hawking vil bli husket som en av de største innen vitenskapen. På sikt kan hans innsikt i verdens politisk/økonomiske utvikling imidlertid bli av like stor betydning. Hvis vi er smarte nok til å lytte:

"If machines produce everything we need, the outcome will depend on how things are distributed. Everyone can enjoy a life of luxurious leisure if the machine-produced wealth is shared, or most people can end up miserably poor if the machine-owners successfully lobby against wealth redistribution. So far, the trend seems to be toward the second option, with technology driving ever-increasing inequality."

Sharia i Sverige

Sharialovgivning er på full fart på vei inn i svensk lov. Noen trodde slikt ikke ville skje.

De tok feil.

Det paradoksale er altså at i Sverige, den politiske korrekthet og den sosiale justis hjemland - ihvertfall retorisk -  får altså politikken den stikk motsatte effekt av det annonserte. Ingen justis, og ingen korrekt politikk. 

Det bør ikke overraske noen. Men det bør skremme de fleste.

Legg også merke til at politikk nå er akseptert i retten, fru Justitia er altså nå politisk. Det burde skremme livskiten ut av deg.

Norsk samfunnsplanlegging

Norsk samfunnsplanlegging eksisterer ikke. Ihvertfall ikke når det gjelder infrastruktur.

Norske byer er åreforkalkede fordi man har satset voldsomt på vekst, men ikke infrastruktur. Infrastrukturen mellom byene er også preget av klattvis utbygging, og massiv underdimensjonering - og er dette planlagt, må det være av inkompetente mennesker. Tallmateriale og fremskrivninger har vært tilgjengelige fra Statistisk Sentralbyrå gjennom hele perioden. Kompromissløse meninger velger derfor å se det slik at det ikke har eksistert overordnede planer, og at situasjonen idag derfor ikke er planlagt.

Uten at det gjør det bedre. Tvert imot.

Nå maser man om bomringene i norske byer vil ha konsekvenser. For det første - Denne problemstillingen handler ikke om bomringer, men det faktum at myndighetene har feilet totalt i å bygge ut infrastruktur, inkludert kollektivtrafikk, i takt med veksten i norske byer generellt.

Dette har hatt konsekvenser allerede.

Med bomringen(e) forsterkes dette problemet. Man kan snu litt på dette. Nå diskuteres eksempelvis at næringslivet skal bidra til å få bygge ut veiene mellom Ålgård og Sandnes. Vi snakker om europavei og hovedfartsåre på vestlandet. Denne dugnadsånden beskrives i media som en positiv ting. Det er snarere et eksempel på at myndighetene i Norge ikke makter oppgaven sin, og belaster næringsliv og befolkningen med ekstra utgifter - først med å lenge måtte leve med underdimensjonert infrastruktur -  så med å måtte betale for kriseutbygginger på dyrest mulig måte - forrentede lån.

Det var en tid da myndighetene kunne bygge infrastruktur sånn noenlunde i forhold til behovet. Denne tiden er forbi. Og har vært det lenge. Istedet for å mase om ringvirkninger av bommer, burde vi først og fremst diskutere hvorfor myndighetene feiler, og om det har økonomiske konsekvenser for Norges økonomi og konkurranseevne (tro meg, det har det).

Når det gjelder den dårlige (eller bedre, men dyre) infrastrukturen, så har den betydelige konsekvenser utover dette. Den forsterker sosiale forskjeller, den vrir handlemønstre, bosettningsmønstre og kjøremønstre bort fra det optimale basert på en fornuftsbasert utvikling. Og det må anbefales at norske byer IKKE vokser mer, at folk i større grad bosetter seg andre steder, og at alternativer til vanlig forbruksmønster bør finnes. For eksempel er internettbutikker å anbefale fremfor å kjøre halve dagen på dyre veier og bruke dyrebar tid. Det er også mer miljøvennlig. 

Men politikere landet over er nå redd for butikkdød. Og tapte arbeidsplasser. Som vanlig fører de en politikk, men håper på det motsatte resultat.

Øvre middelklasse og oppover vil imidlertid ha fordeler av dette. De har råd til å gjøre som de vil, og kan forsterke sin posisjon som økonomisk overklasse, og kjøre inn til byene i sine subsidierte Teslaer og drikke sin kaffe latte. Det er da tydeligvis denne samfunnsklasse som politikere både tilhører og støtter.

Den norske modellen med et klasseløst samfunn har aldri helt eksistert, men er ihvertfall steindød nå. Det er en utvikling med stadig større regressive skatter i mange tiår som har skapt denne situasjonen. Bomsamfunnet er bare toppen på kransekaka.

Hvorfor dette ikke diskuteres? Si det. Myndighetene setter agenda og liker ihvertfall å tro at folket tror utviklingen "blir som den blir" basert nærmest på naturlover, og at myndighetene vet hva de holder på med.

De gjør ikke det. Ihvertfall så kommuniserer de ikke virkeligheten. Virkeligheten er at Norge har underprioritert infrastruktur lenge, at oljeøkonomien har ført til betydelige samfunnsøkonomiske kostnader. Og at konsekvensene av dette vil føles av befolkningen i generasjoner fremover.

La oss inderlig håpe at dette IKKE skyldes norsk samfunnsplanlegging, men snarere inkompetanse. Da er det ihvertfall håp en eller annen gang...

#MeToo - den banale sannhet

Feminismen sliter. Bare 11% av befolkningen  i Norge kaller seg feminister. I Storbritannia kun 7%. For USA er tallet 18%. Alikevel er flertallet, over 85%, for at kvinner skal ha like rettigheter. Feministene tar alikevel ikke hintet.

Feministene skjønner rett og slett ikke dette. For hvis man ikke er feminist, er man kvinnehater, for voldtekt og trakkasering av kvinner, mot lik lønn for likt arbeid og rett og slett en drittsekk.

Og disse holdningene avslører samtidig hvorfor feministene sliter. For de evner ikke å skjønne at feminismen alltid har vært preget av det radikale og det ekstremistiske. Man kan lure på om kvinners likestilling i virkeligheten snarere skyldes en naturlig evolusjon i samfunnett enn feminismens påvirkning.

Dog vil en slik påstand være vanskelig å bevise. Alikevel er det sikkert at andre, tredje og fjerde bølge av feminisme har hatt gradvis mindre påvirkningskraft.

Feminister har da også i stadig større grad benyttet seg av mobbekultur og doxxing i en selvskapt verden der logikk, medmenneskelighet og empati har null relevans. Utrolig nok har vi blitt skånet fra det verste av dette i Norge, muligens fordi vi jevnt over er bedre oppdratt/bedre utdannede her enn for eksempel i USA - men alikevel står altså feminismen svært svakt. Og godt er det.

Feminismen, og Social Justice Warriors, har gått så langt som å diskriminere mot homoseksuelle fordi de ikke vil date jenter - for det er diskriminerende. De er opptatt av at alle skal få definere sitt kjønn, bare det ikke er binært (mann/kvinne). Vagina finnes ikke. Man kan definere alt selv. Bare alle definerer det slik man selv gjør det. I denne mentale galskapen er det ikke lett å finne logikk, for den finnes ikke, og biologiske fakta er ikke relevante, bare synsing.

I tillegg til en konfronterende, hatsk linje, tegner denne SJW agendaen også opp kvinner og jenter som svake og uten evne til å ta valg i sine liv - det motsatte av realiteten idag. Heldigvis.

Det er viktig at tredje og fjerde bølge av feminismen ikke får fotfeste. Det vil bety utålelige forhold for de fleste - inkludert de fleste kvinner.

Misandri, konformitet, ufrihet og ren og skjær galskap vil være resultatet. Og i tillegg en verden der den seksuelle frihet, som var en del av den moderne utvikling bort fra det kontrollerende patriarkatet, forsvinner. SJW feminisme er mer puritansk enn noen bevegelse, kanskje med unntak av religiøs psykobabbel.

Legg merke til at en slik vurdering ikke legger opp til at de som avviker fra den binære flertallsnormen skal eller bør undertrykkes eller ikke aksepteres. Legg merke til at det heller ikke betyr at ikke kvinner skal og bør være likestilte med menn.

SJW-feminismen legger også tilside alle rettsprinsipper, og ønsker seg tydeligvis tilbake til en primitiv verden der lynsjing og mobbekultur står for lov og rett. Selvsagt med kvinner som den a priori sterke part.

En slik verden er ikke god eller korrekt om menn er den sterke part, men blir ikke bedre av at kvinner tar makten.

Å spørre noen hvor de er fra er rasistisk. (Forutsetter at noen steder er mindreverdige)

Alt er undertrykkende og diskriminerende - alt (Okey?)

Vold mot menn er ok, fordi menn har undertrykket kvinner i hundrevis av år (Det er også ulovlig - og primitivt)

Gir du ikke barnet ditt et kjønnsnøytralt navn, bestemmer du kjønnet deres (Nei,det gjorde gene-lotteriet)

Sex er anti-feministisk (På hvilken måte?)

Kvinner kan ikke voldta (Feil)

Kvinner kan angre seg opptil 24 timer etter sex, og da er det voldtekt (Kvinner kan altså ikke engang forventes å ha egen stabil vilje, jeg finner dette utsagnet meget diskriminerende mot kvinner)

Hvis en kvinne ikke føler seg misbrukt, har hun internalisert misogyni. (Eller så er hun ikke misbrukt?)

Om gutter eller menn ber jenter/kvinner ut - er det et overgrep. All uønsket oppmerksomhet er vold (Per definisjon misandrisk galskap)

Menn kan øyevoldta (eye-rape) kvinner. (Og man kan spille luftgitar)

At en mann snakker til en kvinne er et overgrep hvis oppmerksomheten er uønsket. Selv om han bare hilser god dag. (Snowflake!)

Det bør skje flere aborter (Hvorfor?)

Alle bør bli tvungen til å se på en voldtekt (Really? Statssanksjonerte voldtekter i opplysningsøyemed?Hvem skal bli voldtatt - er dette tenkt igjennom?)

Etc, etc - alle påstandene er uttalt av moderne SJW/feminister. Jeg har bevisst utelatt endel utsagn som virkelig er batshit crazy. Jo, det finnes verre galskap.

Galskapen blir av det store flertallet imidlertid gjennomskuet lett. Og godt er det. Verre er det med det som alikevel blir akseptert av politisk korrekte med dårligere dømmekraft enn en kanskje burde forvente.

Som for eksempel at #MeToo har sitt utspring i nettopp SJW doxxing og at bevegelsen i stor grad har blitt misbrukt politisk. Ikke så rart, når hovedkonseptet er basert på påstander uten krav om dokumentasjon, og der det bygges opp forutsetninger om at det å kritisere bevegelsen er politisk u-korrekt.

I USA er det nå kommet for en dag at en av demokratenes sterkeste kort (og en av de fremste kvinnesaksforkjempere), Al Franken ble utsatt for en kampanje med utspring i ytre-høyre miljø. Twitter-bots og fake-news nettsider ble brukt til å hause opp saken. Franken gikk som kjent av etter sterkt press fra sine egne.

Klart tilfelle av voldtekt?

Til sammenlikning har vi Donald "grab them by the pussy" Trump, og Roy "beføl 14 åringer på bakrommet" Moore på høyresiden. Her skjer ingenting. Fordi de ikke bryr seg.

Resultatet er at venstresiden selvdestruerer seg selv. Og kvinners rettigheter svekkes.

Det samme gjelder selvsagt feminismen så lenge den ikke tar avstand fra den intellektuellt og moralsk uredelige SJW-ekstremismen. Og det gjør feministene ikke. For de lukter blod og henger seg på i troen på at dette er et gjennombrudd. Det er ikke det. I virkeligheten er det kroken på døren, ikke for bevegelsen, men for troverdigheten.

Man kunne valgt å være mer edruelige.

Men det kan ikke feminismen. For den har alltid vært radikal. Og de reelle prinsipper og implementering av likestilling har alltid i hovedsak blitt båret frem av andre, mer moderate krefter. Det narrativet vil feministene aldri kunne innrømme. Men ettersom dette blir avslørt bevisst eller ubevisst av det store flertall, vil feminismen dø sakte men sikkert.

På en måte er dette en nødvendig korreks så lenge en melder seg på SJW-galskapstoget. På den annen side er det selvsagt trist at ikke en mer konstruktiv kurs og agenda ble valgt.

__ __ __

Tillegg: Social Justice Warrior (SJW) er en misnomer. Bevegelsen har aldri vært opptatt av sosial rettferdighet. Bevegelsen er helt uinteressert i sosiale klasseforskjeller, men desto mer interessert i det rent utseendemessige, så som kjønn og rase. Som per definisjon forutsetter diskriminering som del av samfunnet a priori. Man er opptatt av mikroaggresjon, men ikke opptatt av virkelig urett begått mot kvinner i ikke-vestlige patriarkalske samfunn. Man bruker all energi på første verdens problemer som at vakre kvinner blir modeller, at vestlig kultur hovedsaklig er "vestlig", at man ikke skal ta i bruk andres kultur (kultur appropriasjon), og så videre.

I følge denne "logikken" er muslimske land "kulturelle skattkister for kvinner", alle som ikke er hvite menn er per definisjon diskriminert, og nordmenn for eksempel bør ikke spise pizza, for den er italiensk. Bevegelsen er sneversynt, banal, selvopptatt, og kjemisk fri for reell sosial verdi.

Dog opplever den noen grad av politisk støtte hos den politiske elite. Som også delforklarer venstresidens begynnende kollaps i store deler av den vestlige verden.

Noe som forsåvidt har blitt en evolusjonsmessig nødvendighet. Strikken kan bare tøyes så langt.

Det viktigste er at det finnes tonnevis av fornuft og dermed håp:

Trodde du Norge var en rettstat?

De fleste trodde vel at Norge var en rettstat?

Det er kanskje ikke så rart, fordi alle regimer bedriver propaganda for å fremheve sin versjon av virkeligheten.

En rettstat er ikke - slik mange kanskje tror - en stat der forbrytelser blir straffet etter en fair rettsak. Dette er selvsagt del av en sivilisert stat, men ikke hovedpoenget med en rettstat.

I en rettsstat er myndighetene både bundet og begrenset av rettsregler; myndighetene kan ikke handle slik de selv finner for godt eller på alle områder de synes de kunne handle.

I de fleste stater arbeider politikerne og maktmennesker jevnt og trutt med å utvide sitt handlingsrom, svekke kontroll av deres handlinger, og skape kontrollfunksjoner mot innbyggerne i landet. 

Selv om det grunnleggende prinsipp i en rettstat er folkets suverenitet.

Ofte bruker statene diverse trusler for å ulovlig omgå prinsippene i en rettstat. 

I Norge setter vi endog utvalg ned for å utrede slike muligheter.

Og folket, som med et pennestrøk har mistet sitt rettsvern,  sover, så det er ingen fare med denne strategien.

Visste du forresten at Norge nå innfører full overvåking og innhenting av dine telefonlogger og internettsøk? Og at disse dataene skal deles med fremmede makter? Ikke? Ol-propagandaen var viktigere, sier du? Erna føles så snill og beskyttende, sier du? Mens du fortsetter å fore staten, potensielle arbeidsgivere og fremmede makter med informasjon om deg selv på sosiale media, med dine nettsøk og dine telefonsamtaler.

Du bør holde din sti ren. Du risikerer nå å selv bli anmeldt hvis du anmelder forbrytelser.

Hvis du trodde du var fri - tok du feil. Vi solgte friheten for litt påstått ekstra sikkerhet for lenge siden. Mens verden faktisk har blitt farligere til tross for alle tiltak for å sikre maktapparatet. For det er det som skal sikres - slik det til alle tider har blitt sikret mot forandring.

Føydalsamfunnet handler ikke om deg.

Det udemokratiske Norge

Norge har en grunnlov som tar høyde for at politikere ikke skal kunne gi bort suverenitet uten 3/4 flertall og med 2/3 representatner til stede under avstemningen. Noen visste en gang at makt har en tendens til å korrumpere og tiltrekke seg maktkåte mennesker.

Den 1/3 del av representanter som ikke møter i slike viktige saker uten gyldig grunn, burde selvsagt forøvrig straks miste sin Stortingsplass og sendes til Svalbard for å plukke jordbær, fordi de i praksis viser at de ikke evner å representere sine velgere - men det er en annen sak.

Hovedsaken er at Stortinget består hovedsaklig av mennesker som tror de er gitt retten til å bestemme - uavhengig av de begrensninger de faktisk er pålagt. Å komme på Stortinget, eller være politiker generellt, betyr IKKE at en har blitt gitt blankofullmakt til å oppføre seg som diktator - selv om denne illusjonen tydeligvis står sterkt i de politiske miljøer.

EU presser daglig på for at norske "representanter" skal bryte egen Grunnlov. Nå sist ved å gi fra seg kontrollen over norsk vannkraft  under revisjonen av den tredje energimarkedspakken og opprettelsen av ACER. Og siden flertallet på Stortinget er meget for EU og globalisme generellt, selv om folket er mot - som er et bevis på at demokratiet er en illusjon - så jobber våre "representanter" ubønnhørlig mot folkeviljen og Grunnloven.

Omtrent annethvert år prøver flertallet på Stortinget (foreløpig uten å lykkes) å forandre Grunnloven slik at mer suverenitet kan avgis. Tre fjerdedels flertall behøves, uavhengig av hva politiske "jurister" av og til prøver å påstå - men i mellomtiden før dette kvalifiserte flertallet oppnås, later flertallet som om det ikke er slik. Og at de forøvrig ikke er underlagt noen form for kontroll eller forpliktelser.

Eksempel: Da forsker Eirik Holmøyvik i 2013 påpekte at Stortinget rutinemessig bryter Grunnloven, var reaksjonen slik:

"Den politiske ledelsen i Justisdepartementet møter anklagene fra førsteamanuensis Eirik Holmøyvik med å vise til at Stortinget begynte å fravike Grunnlovens §93. Da Stortinget hadde gjort det til en vane å fravike Grunnloven, mener departementet at det oppstår en sedvane som berettiger å fortsette å droppe Grunnlovens bestemmelse."

(§ 93 ble flyttet til § 115 i 2014)

Farsen er reell, og ikke del av et dårlig manus skrevet i en periode av flatfyll og migreneanfall av en langt under pari middelmådig penneknekt med bare tomflasker, sneiper og abstinensen av den grønne fe igjen som venn. På den annen side ville det vært gull i en revy basert på politikerforakt. Folk hadde ledd. "Fordi det er overdrevet, men sant". Men det er ikke overdrevet - det er galskapen. Denne logikken er forøvrig et godt forsvar for vaneforbrytere, hvis prinsippet også skal gjelde andre enn politikeradelen! - Ærede dommer, min kriminelle løpebane over de siste ti år representerer en sedvane som berettiger min fortsatte kriminelle adferd. - Hmm, saken avvist. Tiltalte har ved sedvane opparbeidet retten til å være yrkeskriminell. 

Dette hadde blitt avvist som dårlig manus selv i en fjerderangs Columbiansk såpeserie med et budsjett på fjorten peso og gratis lunken Bandeja paisa!

Det er tydelig at det ikke finnes noen Grunnlov i praksis, og Norge bør straks slutte å feire vårt konstitusjonelle demokrati. Det er per definisjon en illusjon. På den annen side er slik feiring, og den evige propaganda om folkestyret del av den store illusjonen.

"For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels flertall samtykke i at en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter, dog ikke beføyelse til å forandre denne Grunnlov. Når Stortinget skal gi sitt samtykke, bør, som ved behandling av grunnlovsforslag, minst to tredjedeler av dets medlemmer være til stede."

Nyheter fra Oligarkiet

Oligarkiet er på fremmarsj. Og har vært det lenge. Folk har sovet i timen.

Kontrollen er nå nær perfekt på alle nivåer.

Jobber du allerede for Storebror?

Menneskets latskap er større enn vettet. Det tjener mange bransjer på.

Inkludert føydalsamfunnenes kontrollfunksjoner over massene. De har allerede fått deg til å spionere på deg selv gjennom smarttelefoner, internettlesere - datamengdene om oss alle vokser eksponensiellt.

Og alle kan allerede bli "tatt ned" for et eller annet, reelt eller plantet.

Mulighetene for total overvåking øker. Bilene registreres idag på sjekkpunkter. Snart kommer selvkjørende biler, 100% koblet opp mot databaser 24/7. Din hverdag utenfor hjemmet kan kontrolleres, ansiktet ditt kan gjenkjennes på kamera i alle storbyer.

Men dette er ikke nok. Og du betaler selv for økt overvåking. Systemet er genialt.

Huset ditt vil spionere på deg. Og du vil kjøpe enhetene som vil gjøre det.

Fordi du er for lat til å la være.

Kraft-imperiet snart gjennomført

Den endelige fordyring av norsk energi og avståelse av norsk suverenitet er snart i boks. Målet om et felles kraftmarked er en våt drøm for EU.

Energipriser i Norge blir dermed lik prisene i varmere strøk. Resultatet er at vårt klima blir vår største fiende, vår konkurranseevne svekkes ytterligere og utgiftene for hvermansen øker.

Norge skulle være europas grønne batteri, sa Stoltenberg i 2011. Siden har alle regjeringer, inkludert den nåværende, fulgt opp. Vi overfører nå rutinemessig strøm, og det verste er at det går med tap.

Utviklingen er imidlertid ikke til å stoppe.

Dette til tross for at Stoltenberg selv hadde motforestillinger i 2013. NHO var imidlertid strålende fornøyd. For kapital går også over landegrensene, og den står fritt til å hente profitt der profitten finnes. Norsk næringsliv og norske arbeidere er ikke kapitalens ansvar, og har aldri vært det. Og Norges velstand har aldri vært EU's ansvar, og vil heller aldri bli det.

Felles strømmarked var da heller aldri Norges plan, men EU's. Selv om det lenge har vært en særnorsk strategi å "selge" pålagt adferd som om det var hjemmesnekrede ideer. Istedet er stadig mer politikk i virkeligheten styrt av globale interesser. Og det er utrolig hva norske politikere går med på for å få bli med på festen med de store.

Målet har alltid vært å ha ett kraftmarked over landegrensene med like priser, selv om løgnene i Norge om dette har vært store, og i fremtiden sikkert fortsetter.

Norges eneste konkurransefortrinn er altså gitt bort. Den gjenværende industrien ikke bare kan, men bør, flagge ut. Nordmenn bør belage seg på at vi har lagt forholdene til rette for at vi etter oljealderen vender tilbake til europas bunndivisjon.

Fallet i skatteinntekter på grunn av høye energipriser, verdens dyreste infrastruktur, bompenger, boligskatt, avgift på både ditt og datt, kort sagt en generell dyrtid, vil med stor sannsynlighet bli forsøkt kompensert med enda høyere avgifter.

Det er slik det går når kraftmafiaen og globalister får styre landet, ikke folket.

Den som trodde på Soria Moria og den norske modellen inn i evigheten - trodde på eventyr.

Norman tenker

Victor Norman mener Norge behøver mer innvandring, og høyere skatter.

Så Norman argumenterer altså her for et pyramidespill der flere eldre betyr mer innvandring, som igjen om noen år nødvendigvis skaper en ny eldrebølge, som igjen gir nytt behov for mer innvandring, etc ad infinitum. Det kommer garantert til å bli katastrofe.

(Katastrofe for folk flest altså. For den store - og helt kjente - bildenbergske kapitalistiske konspirasjon er å svekke arbeidstakernes kraft, det gjøres best ved å øke antallet arbeidere mest mulig. Enprosenten, og spesiellt enpromillen tjener best på det, psykopatiske predatorer som de er)

Ellers er hovedproblemet at Norge ikke kan produsere annet enn råvarer så lenge vi har så stort kostnadsnivå som vi har, dette skyldes oljeøkonomi, men også meget høye skatter og avgifter.

(Den korporakratiske  globalistiske verdensorden er imidlertid ikke avhengig av at hver nasjon har en adferd tilpasset egen velferd - snarere tvert imot)

Av råvarer har vi elektrisitet, som vi eksporterer istedet for å bruke det selv til foredling og verdiskaping, fisk som i stadig mindre grad foredler og olje og gass som vi overhodet ikke foredler. Det blir begrensede arbeidsplasser ut av det. Så alternativet er mer byråkrater, hvis vi skal skape mer jobber - men det blir ingen verdiskaping ut av det - snarere tvert imot.

Når politikerne ikke engang skjønner problemstillingene (eller subsidiært ønsker å skape slike problemstillinger) garanterer det at de heller ikke noensinne kan løses av politikk, dette løses snarere heller ved at verden går sin gang, og når resultatet foreligger, tar nok politikerne æren for det, selv om de mer eller mindre heller har vært en bremsekloss.

Klimatrusselen

Den norske klimatrusselen er basert på en feilaktig opplevelse av realitetene, basert på flere uheldige faktorer som farger vårt syn på virkeligheten.

Norge - neppe best i klassen

Derfor er vår politikk, ikke bare skadelig for folk flest, men kontraproduktiv. Dette har Kompromissløse meninger hevdet lenge. Beviset er at våre utslipp økte med 3 prosent i 2016 i forhold til 1990. Det politiske etablissement er imidlertid ikke i stand til å tenke utenfor den selvpålagte virkelighetsoppfattelsen.

En av problemstillingene de fleste ikke tenker over, og ihvertfall ikke politikere, er at da grunnlaget for kutt ble bestemt, var norske forhandlere så inkompetente at de ikke tok hensyn til at Norge allerede i stor grad var på det sted de fleste land nå aspirerer - nemlig å ha nær full dekning på energisektoren med nullutslippskilder (vannkraft).

Norge sitter da igjen med to sektorer som det hovedsaklig kan kuttes i - samferdsel (hovedsaklig bil) og oljesektoren. Oljesektoren lar man ture frem fordi det er så store økonomiske interesser bak. Dermed må alle kutt tas på samferdsel, det vil si først og fremst på privatbil.

At dette også vil ha store økonomiske konsekvenser (økt kostnadsramme for drift av Norge og dermed svekket konkurranseevne pluss en enorm usosial profil) ser man bort fra, fordi "det er bred enighet" for å prøve å være "best i klassen". Eller ihvertfall å opprettholde den illusjonen.

I mellomtiden har elbilsatsingen hatt null reell konsekvens, fordi den allerede er oppspist av økte utslipp fra økt befolkning. Dette er fasit etter et avgiftsvelde uten like i flere tiår. 

Skulle man levd i virkelighetens verden, så la man avgiftene på barn istedet, eventuellt også innvandring, og gikk bort fra kravet om evig økonomisk vekst. Dette skjer selvsagt ikke, fordi det ikke er del av dagens (u)virkelighetsoppfatning. Eller økonomiske tvangssystem, for den saks skyld.

Norges befolkning blir med dagens utvikling 14 

millioner i 2100. Bærekraftig? Selvsagt ikke. 

Dette er en av de største elefantene i rommet.

Der Norge har sviktet, er å legge til rette for det virkelige nullutslippsamfunnet. Vi har ikke bygget opp infrastrukturen som blir nødvendig, men istedet satset på å subsidiere elektriske sportsbiler til de allerede formuende.

Når det er sagt, så skjer den største revolusjonen på fornybarfronten både når det gjelder elbiler, hydrogendrift, og fornybar energiproduksjon helt uavhengig av norske avgifter. Dette er en utvikling som uansett kommer over oss når den er bærekraftig, og uavhengig av hvor mange hundretalls milliarder vi bruker for å prøve å skape den illusjon at vi ligger i forkant av utviklingen.

Hvorfor fikk vi DAB?

Monopol