Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre mener Listhaugs avgang som justisminister var en seier for ytringsfriheten. Ytringsfriheten til de som krevde hennes avgang.

Vi har kommentert dette tidligere, so let's cut to the chase.
– Menneskerettighetserklæringens artikkel 19
"Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser."
"Enhver" inkluderer en statsråd. Med mindre uttalelser er direkte ulovlige og kan straffes, er eneste autoritet velgernes dom. At Stortinget har egne regler for mistillit er så sin sak, men har overhodet ingenting med ytringsfrihet å gjøre. Da handler det om et politisk spill.
Frankrike var tidlig ute med ideer om ytringsfrihet. I Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter artikkel 11, fra 1789, heter det:
"Fri kommunikasjon av tanker og meninger er en av de viktigste rettighetene for menn: enhver borger kan altså snakke, skrive og trykke fritt, bortsett fra ved misbruk av denne friheten i de tilfeller fastsatt ved lov."

Usannheter og trusler behøver selvsagt ikke beskyttes. De representerer nemlig ingen rettighet.
Den europeiske menneskeretts- konvensjonen artikkel 10, 2. avsnitt
"Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet"
Men her bommer den europeiske menneskerettskonvensjonen grovt. At man må følge loven er i praksis som regel tilfelle, men begreper som "moral" (alltid subjektiv) og "offentlige trygghet" (hva er det?) bør ikke blandes inn i ytringsfriheten. Ei heller politisk eller religiøst begrunnede synspunkter.

Gahr Støre gjør seg nettopp til pådriver for en subjektiv og uansvarlig definisjon av ytringsfrihet. Han har misforstått hovedpoenget: at det er de meningene man ikke liker som må beskyttes. Å beskytte de man liker er ingen seier.
Og det er rart at Støre har skiftet mening, for når det passet ham, beskyttet han meningene til mennesker som truer med terrorisme, og som ønsker å begrense andres ytringsfrihet basert på religiøs intoleranse.
"Selve ideen med ytringsfriheten er at du må tåle ting du er dypt, dypt uenig i." - mente Støre dengang.
At ytringsfriheten på denne måte behandles subjektivt og til egen fordel, er en større trussel enn en statsråd som mente at å administrativt ta passet fra fremmedkrigere som teoretisk sett kan utgjøre en akutt trussel, er smartere enn å håpe at de samme fremmedkrigerne avventer alle sine eventuelle planer - og endog møter opp i retten.
Nå kan mange mene den ene eller annen side - eller begge - befant seg skrikende i sandkassen i denne saken - det er ikke hovedpoenget.

Det er ikke den eneste, men den største trussel den vestlige verden står overfor idag.
Krig er fred
Frihet er trelldom
Uvitenhet er styrke
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar