Oppdragsgiver - føydalherrene?

Illusjonen av at samfunnet styres demokratisk - altså av en stats borgere - er nyttig for de virkelige maktmiljøer. Og resultatet av denne illusjonen er at de enkelte samfunn i mindre og mindre grad styrer sin egen skjebne. Denne avmakten koker i befolkningen, men finner selvsagt ingen aksept i eksisterende maktmiljøer.

Demokrati er blant annet avhengig av at samfunnets infrastruktur bygges og leveres på oppdrag av borgerne. Det skjer ikke idag.

Når de mange småsamfunn som en stat består av ikke lenger har kontroll over egen infrastruktur, vil storkapitalen - enten den er privat eller statskapitalistisk - skape illusjonen av at utviklingen er gitt ut i fra forhold som er ukontrollerbare for nettopp det lokale.

Et godt eksempel er elektrisitetsforsyningen. Her brukes illusjonisme verdig en David Copperfield til å gi skylden for en akselererende prisspiral på høyt forbruk og lite nedbør. Siste nyhet i dette regimet er vinterpriser også på sommeren. Under trussel om energikrise.

Sannheten er at uavhengig av situasjon vil storkapitalen søke å maksimere sin inntjening basert på å kontrollere forsyningsituasjonen. Pris avhenger av tilbud og etterspørsel. Etterspørselen kan lett manipuleres til uendelig ved å definere andre land som kundebase, og tilbudsdelen blir i en slik situasjon aldri stor nok uavhengig av kraftutbygging. Produksjon justeres slik at pris og inntjening blir maksimal. Målet er aldri effektivitet eller samfunnsøkonomi.

Enhver kapitalistisk operasjon har incentiver for å oppnå en akseptert monopol eller kartellsituasjon for dermed å maksimere profitt.

Av denne naturgitte situasjon kan utledes at infrastruktur bør eies og bestilles av brukerne. Norsk kraftproduksjon er et slikt eksempel. Tilgjengelige ressurser er basert på landets vassdrag, en ressurs som er like smart å gi bort til kapitalistiske interesser som luften vi puster.

Slike ressurser bør kontrolleres kollektivt.

I libertariansk terminologi er privat eiendom definert som frukten av ens arbeid. Naturressurser er aldri frukten av noens arbeid. Alikevel gis de bort gjennom statlige konsesjoner. Dette er en etterlevning fra føydalsamfunnet. Kun retten til å bruke slike ressurser bør gis bort - fortrinnsvis av de lokale demokratiske myndigheter.

Tanken om at alt land er eiet av staten er i prinsipp en aksept av føydalsamfunnet. Tanken om at staten kan gi bort rettigheter til kapitalistiske formål er også en aksept av føydalsamfunnet.

Og i en slik situasjon er det naturlig å kunne stille krav gjennom konsesjonen. Et slikt krav kan - og bør - være forsyningssikkerhet. Et annet krav bør være at siden noens bruk av naturressurser eksluderer alle andre fra å benytte disse ressursene - bør uttak av overskudd fra slike ressurser være beskattet. Legg merke til at et slikt prinsipp ikke vil gjelde land brukt til boligformål, plass i seg selv er ingen knapp ressurs. Å beskatte områder uavhengig av profitt er nok en gang utslag av føydalsamfunnet - maktens rett til å kreve leie basert på en aksept av at staten eier alt og alle. Prinsippet om skatt for bruk av rene naturressurser er basert - ikke på eiendomsrett - men på fordelen av å benytte ressurser ekslusivt.

Samfunnets maktbase bør derfor i større grad være lokal. Ingen lokalpolitiker ville kunne overleve ved å gi bort bruken av lokale ressurser gratis. Sentraliserte myndigheter har imidlertid store incentiver til å oppnå og bruke føydale rettigheter.

Det er slik situasjonen er idag. Landets vannkraftressurser er gitt bort uten krav om leveringssikkerhet og det er åpnet for rene kartellvirksomheter. Basert på en de facto aksept av føydale prinsipper.

At denne situasjonen støttes og kontrolleres av overnasjonale såkalte demokratiske politiske miljø (les Stortinget) er bare en del av illusjonen av demokrati og en påminnelse om at staten i et føydalsystem er alliert med alle andre føydalherrer. Ja, et føydalsystem er sågar tuftet nettopp på et slikt avhengighetsforhold.

"The widow is gathering nettles for her children's dinner; a perfumed seigneur, delicately lounging in the Oeil de Boeuf, hath an alchemy whereby he will extract the third nettle and call it rent." --Carlyle

"Landlords grow richer in their sleep, without working, risking, or economizing. The increase in the value of land, arising as it does from the efforts of an entire community, should belong to the community and not to the individual who might hold title." --John Stewart Mill

"AFTER conquest and confiscation have been effected, and the State set up, its first concern is with the land.... In its capacity as ultimate landlord, the State distributes the land among its beneficiaries on its own terms." --Albert J. Nock, Our Enemy the State

Re: Redd oss fra ekspertene

Okey, nå er ikke GOP eksperter på annet enn desinformasjon. Men dog.



Dessverre er situasjonen for alvorlig til å le høyt. Men le høyt.

Det er godt for hjertet.

Grønland smelter

Alle indikatorer for global oppvarming blinker rødt. Utrolig nok reagerer verden bare med snakk, ikke handling. Realiteten er at vi per idag er inne i en utvikling som med tid vil føre til nedsmelting av jordens ismasser, alvorlig forsuring av havet, og en menneskeskapt masseutryddelse av liv på jorden.

Dette har skjedd før, på grunn av naturlige klimatiske svingninger, men denne gang skjer alt mye raskere, og det er ingen naturlig mekanisme som står bak, kun menneskets fråtsing i fossilenergi.

Hva dette betyr for mennesket på lang sikt er vanskelig å spå. Kanskje er vi her om en tusen års tid, kanskje ikke. Sannheten er imidlertid at lite tyder på at vi kan løsrive oss fra fossilavhengigheten tidsnok til å unngå den verste katastrofe mennesket noensinne har opplevd. Hovedsaklig er nok dette på grunn av at vi tenker kortsiktig, og fordi de klimatiske forandringene skjer sakte sett fra menneskets snevre perspektiv. Det er imidlertid en illusjon at problemene ligger meget langt frem i tid.

Kunnskapene har vi. GRACE (Gravity Recovery and Climate Experiment), NASA og DLR's (Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt) tvillingsatelitter har siden 2002 målt ismassene med stor nøyaktighet. Desverre viser de seneste dataene at nedsmeltingen går raskere enn noen kunne forutse.

Et internasjonalt forskerteam har nylig brukt data fra GRACE til å fastslå at nedsmeltingen av Grønland akselererer. Smeltesesongen i 2010 strakk seg hele 50 dager lenger enn tidligere gjennomsnitt. Legg til at sesongen også startet tidlig, og resultatet er en dramatisk økning i nedsmelting.

Tapet i 2010 var 530 gigatonn, mens gjennomsnittet i perioden 1958-2009 var 274 gigatonn per år, og i perioden 1979-2009 285 gigatonn per år.

Washington post rapporterer:

WWF climate specialist Dr. Martin Sommerkorn said in a statment that the findings had serious implcations for rising sea levels worldwide.

"Sea level rise is expected to top three feet by 2100, largely due to melting from ice sheets," Sommerkorn said. "And it will not stop there - the longer we take to limit greenhouse gas production, the more melting and water level rise will continue."

Les mer

Problemet er ikke at is smelter. Problemet er at vi er inne i et klimaskifte som nådeløst smelter mer is i et akselerende tempo. Det er med andre ord et tidsspørsmål før Grønland er isfritt. Og problemet løses ikke ved kutt i utslipp av drivhusgasser. Problemet er større enn som så. Selv en umiddelbar stans i utslipp er ikke nok. Vi er avhengige av å redusere - ikke stabilisere - mengden drivhusgasser - primært CO2 - i atmosfæren.

Per idag er det ingen som har den ringeste ide om hvordan vi kan klare det. Snarere tvert imot er hovedfokus på hvordan de fossile energikildene skal tynes til siste rest. Sterke krefter ønsker å opprettholde status quo, og for alle praktiske formål kunne like godt kunnskapsfornekterne i Klimarealistene styrt både Norge og verden.

Vi burde skjemmes.

Redd oss fra ekspertene

Det var med vantro at jeg så debattprogrammet Aktuellt på TV2 idag. Positivt var det jo at FrP's Ketil Solvik Olsen endelig fattet at å drive lobbyisme for kjernekraft akkurat nå var malplassert, og heller snakket om å "forske".

Tja, hva skulle vel verden gjort hvis ikke Norge forsket på kjernekraft? For som alle vet, er vi jo best på alt og hadde vi hatt atomkraftverk i Japan, hadde de selvsagt vært typisk norske - bedre enn alle andre.

Yeah, right ...

Det er vel heller tvilsomt om våre to mini-reaktorer ville overlevd jordskjelv og tsunami.

Men det er vel så. FrP har jo uansett som hovedmål i miljøsaker å gi blaffen i miljøet,* og så lenge de fleste er klar over dette, blir jo alt forutsigbart. Litt som Ap som ikke konsekvensutreder, men istedet utreder konsekvenser. Slik nytale må vi jo rett og slett bli vandt med etterhvert.

Langt verre var det med forskeren fra norges atom-miljø. Det var nesten latterlig ufarlig i Tokyo, faktisk så var det mer stråling på fly. Og strålingen fra reaktoren i Fukushima var jo begrenset til noen få kilometer omkring reaktoren.

Med så farlige eksperter er det god grunn til å si nei til atomkraft - om ikke annet fordi den overdrevne optimismen i seg selv er farlig. Ubegrunnet positivisme er nemlig en alvorlig risikofaktor i seg selv. Og hadde ingeniørene i Japan hatt samme grad av uvirkelighetssans, hadde nok katastrofen der blitt verre enn den er. Fakta er at kjernekraftverkene i utgangspunktet var gode. Men ingen menneskelige strukturer kan påregnes å motstå naturkreftene når de herjer som verst. Og deri ligger jo hele problemstillingen.

Det er nå rapportert om en sky av radioaktivitet over kraftverket. Dette er trinnet før absolutt worst case. Det eneste som nå skiller mellom Tsjernobyl-katastrofen er at det der oppstod en intens brann som førte langt større mengder radioaktivitet ut i atmosfæren.

I virkeligheten snakker vi altså om en situasjon med total kollaps i alle sikkerhetssystemer. Og vi snakker om en situasjon som nå likner på den i Tsjernobyl - arbeidere som skal arbeide ved atomkraftverket blir utsatt for store mengder radioaktiv stråling. Videre arbeid blir med andre ord stadig vanskeligere.

Det som bekymrer meg aller mest her er imidlertid den absolutte blindhet for realiteter som enkelte klarer å utvise. Per idag vil radioaktiviteten spre seg i en 60 kilometers radius ifølge eksperter. Dette forutsetter null vind.

Dette er ikke alvorlig fordi det per idag ikke truer Tokyo?

Sannheten er at dette er meget alvorlig i seg selv. Og jeg synes enkelte eksperter burde reist ned og kikket på kraftverket på nært hold for å muligens våkne opp til virkelighetens verden.

For så lenge vi har en slik naivitet og uhemmet positivisme blant våre eksperter, så er dette i seg selv en trussel.

*FrP er et morsomt parti. Utad kan det se ut som om de ikke tror på klimaforandringer, innad tror de alikevel nok til å ønske atomkraftverk for å kutte i CO2 utslipp. Man kan jo bli svimmel av mindre, men idet man innser at politikk stort sett handler om å kommunisere det velgerne ønsker å høre, og så gjøre det man vil - blir saken klarere. Som myrvann.

Hell i uhell?

Kompromissløse meninger sender tanker til det japanske folk, som er utsatt for en trippel katastrofe, jordskjelv, tsunami og kollaps i flere atomreaktorer.

Alikevel kan en se situasjonen som et hell i uhellet. Japan er nå i en situasjon der de har energikrise på grunn av atomkraftverkene som nå er ødelagt. De er også i en situasjon der de sannsynligvis ikke vil bygge nye atomkraftverk. Mulighetene for at Japan vil bruke sin høyteknologiske kompetanse og enorme dyktighet og stoiske ro - de sterke kvaliteter som kjennetegner det japanske folk og industri - til å gå i nye retninger er derfor stor.

Er det et land som har gjennoppbygget seg selv flere ganger og hevet seg opp til nye nivå hver eneste gang - så er det Japan.

Velger Japan nå å utvikle fornybare energikilder kan de bli verdensledende på dette området. Grunnlaget for en ny storhetstid kan dermed legges. Dette kan vise vei i en verden som ennå ikke har innsett alvoret av hverken kommende fossilenergikrise eller klimakrise.

Vi som lever i trygghet og oljesmurt økonomi har ihvertfall tydeligvis større incentiver til tom retorikk enn til forandring.

Les også

Nødsituasjon - kjernekraft

Japan er rammet av jordskjelv. Tragedien kunne lett ha vært verre, og jordskjelv og tsunamier er fenomener som en statistisk sett alltid må regne med i områder nær tektonisk aktive områder.

Heldigvis er ikke dagens jordskjelv like ødeleggende som det som rammet Japan i 1923 der 143 000 mennesker omkom. Alikevel har mange mennesker omkommet, og enorme verdier er gått tapt. Flere atomkraftverk er stengt ned på en sikker måte - teknologien er både moden og relativt sikker - men det er alikevel oppstått brann ved et av kraftverkene (Onagawa). Ingen radioaktiv lekkasje skal ha funnet sted.

Alikevel, ifølge lokale japanske medier er det meldt at myndighetene nå erklærer en kjernekraft-nødsituasjon. Normalt skjer dette kun ved lekkasjer, eller stor fare for lekkasjer.

Kjernekraft vil alltid innebære en fare, fordi naturkatastrofer alltid vil kunne slå til uventet og på verst tenkelig sted og tid. Finnes det fullverdige alternativer til kjernekraft vil det alltid lønne seg å investere i disse. Geotermisk kraft er et slikt alternativ.

Verden er farlig nok. Å bevisst produsere Damokles-sverd til å henge over våre hoder er ingen god ide.

Oppdatering: Myndighetene i Japan melder nå at kjølesystemet i en reaktor ved Fukushima ikke lenger fungerer. Reaktoren er en av verdens største. Ingen radioaktiv lekkasje er foreløpig rapportert, men en må fra et rent ingeniørmessig standpunkt anta at reaktoren vil påføres skader uten fungerende kjølesystem. I beste fall blir sikring og kontrollering av reaktoren svindyrt.

Brannen ved reaktoren i Onagawa er slukket, skadeomfanget der er foreløpig noe usikkert.

Oppdatering lørdag 12. mars: Dessverre utvikler situasjonen seg negativt ved Fukushima. Vi håper på det beste. I en slik situasjon velger jeg alikevel å være noe kynisk - er det de politisk aktive tilhengerene av kjernekraft som nå setter livene sine i spill for å rydde opp/begrense skaden? Var det tilhengerene av kjernekraft som ryddet opp og gav livet i Tsjernobyl?

Det vi kan lære av dette er at selv verdens beste og sikreste kjernekraftverk blir ustabile i slike krisesituasjoner som nå rammer Japan.

Ny "gjønågang"

Fartsgrensene skal ned i Norge. 70 kilometer i timen skal være den nye dugnaden for å unngå ulykker. For vi har jo ingen å miste.

Problemet er at det ikke er den som kjører i 80 i 80-sonene som skaper ulykker. Det er de som kjører vesentlig fortere, de som kommer over i feil kjørebane, de som gjør farlige forbikjøringer fordi de ikke er fornøyd med å overholde fartsgrensene, og de som rett og slett er ruset eller sovner bak rattet.

Problemet er også at "ingen" i Norge kjører i 70 i 70-sonene. Bortsett fra kanskje de som kjører i 60 uansett og dermed skaper flere farligere situasjoner enn de selv skjønner.

Byråkratene og politikerne skjønner like lite. En ulykke skyldes alltid fart. Fordi få uhell skjer med stillestående biler ... Men at ulykker skjer på grunn av etablerte fartsgrenser er ikke selvsagt. Et av ulykkestedene i Strand er i en 70 sone. Ikke fordi det er farlig å kjøre i 70 der, men fordi noen tror fartsprøver og det å leke The Stig er kult og ikke skjønner at selv om svingen er ufarlig i både 80 og 90 km/t, så er den ikke det i 220.

Det er ikke fartsgrensene i Norge det er noe galt med. Det er faktisk heller ikke bare veiene, selv om veiene våre har en av de dårligste standardene i Europa. Hovedproblemet er bilistene. Ikke det store flertallet, men det lille mindretallet (voksende?) som kommer bakfra som skutt ut av en rakett selv om en selv holder fartsgrensene, og som legger seg to meter bak og leter desperat etter et sted å kjøre forbi. Problemet er de "tøffe" som bremser opp akkurat før fotoboksene, og som vet at sjansen for å bli tatt av UP i virkeligheten er minimal, og som leker Rally på veiene.

Problemet er rett og slett at flere og flere gir faen. En av de få tingene man kan gjøre "nesten lovlig" uten å bli passet på av Storebror konstant er jo nettopp å drive litt motorsport - på offentlige veier. Ja, jeg vil nesten gå så langt som å si at enkelte føler et behag ved å kunne bryte loven daglig på veiene.

”Vägens bristande säkerhetsstandard visade sig orsaka 72 procent av dödsfallen, medan 53 procent berodde på brister i bilens säkerhetsstandard och 42 procent på förarens regelbrott.”

Heter det i Folksam-forsker Helena Stigsons doktorgradsavhandling fra 2009.

I norske vegdirektoratets analyse fra samme år blir manglende førerdyktighet, høy fart og ruspåvirkning vurdert som medvirkende årsak i henholdsvis 55 prosent, 50 prosent og 22 prosent av ulykkene.

Man kan tolke dette på flere måter. Enten legger vi skylden urettmessig ofte på sjåføren i Norge, eller så undervurderer vi betydningen av veistandarden. Eller så tar svenskene fullstendig feil.

Alternativet er at vi alle rett og slett feiltenker. Bilfører er alltid ansvarlig for en ulykke, hvis vi forutsetter at bilfører heller kunne blitt hjemme og sett på dagsrevyen. Fart er alltid ansvarlig for en dødsulykke, hvis vi forutsetter at bilfører kunne holdt en ikke-dødelig fart i kollisjonsøyeblikket. Dette er imidlertid ikke logiske argumenter. Antallet ulykker hadde også gått ned om hvert motorkjøretøy hadde blitt påbudt å ha en person med rødt flagg gå foran og varsle.

Veiens standard er av betydning. Flere steder i Norge finnes det veier som rutinemessig genererer opp farlige trafikksituasjoner. Selv det å møte en syklist kan skape farlige situasjoner når veibredden er for smal. Møtende tungtransport slike steder får en søndagstur til å fortone seg som risikosport.

Hva er det med disse veiene som ormer seg som om de skulle hatt sanktveisdans gjennom terrenget? En sving som kommer for brått på, spesiellt en vintersdag, genererer rutinemessig opp farlige trafikksituasjoner. Jeg kjenner personlig en bilfører som fikk valget mellom å kollidere med møtende lastebil eller fjellveggen. Han valgte fjellveggen. Heldigvis gikk det bra.

Og selvsagt er det fart med i tilfeller der ulykker skjer. Biler i ro møter som kjent hverken dårlige veier eller møtende trafikk. Men veistandarden genererer opp faremomentene.

Er det så ikke logisk å redusere farten for nettopp å minimere slike faremomenter?

Nei. Jeg tror svenskene har rett i at bedre veistandard kan redusere antallet ulykker, men kanskje først og fremst redusere skadene i ulykkene. Her er midtdeler og brede nok veier stikkord. Men jeg tror også vi her i Norge har forstått noe. Det er høy fart - det vil si høyere fart enn allerede tillatte fartsgrense - som er utslagsgivende. Det - og manglende vilje til å kjøre sikkert.

Men ingen av disse tre faktorene reduseres ved å sette ned fartsgrensene. Farlige møter på trange veier skjer også i 70 eller 60 km/t. Fartsbøller i 220 km/t er like farlige om fartsgrensen er satt ned fra 80 til 70. Og berusede eller påvirkede personer kjører like mye uansett hvor mange "gjønågonger" en tar på veihastigheten.

En eneste logisk og rasjonell nedsettelse av fartsgrensene ser jeg som nyttig - å redusere fartsgrensene obligatorisk etter lokale forhold i vinterhalvåret.

Fra lokalmiljøet husker jeg tre alvorlige ulykker i trafikken. En kjørte ut i en sving og inn i et tre i fart vesentlig høyere enn fartsgrensen. En fikk hjerteanfall og kjørte inn i mennesker på en ferge, en fikk en isblokk over bilen i et rasfarlig område. Slike ulykker er tragiske, men løses ikke med lavere fartsgrenser.

Sjelden hører man at en ulykke skyldes overholdelse av fartsgrensene. Men ofte at den skyldes høy fart.

Allerede eksisterende fartsgrenser er ikke skyld i "høyere fart".

Jeg har nevnt det å gi faen. Og jeg mener seriøst at når hverken veistandard eller fartsgrenser gir mening for folk flest, så gir folk flest mer og mer faen. Det er for eksempel ingen lokalt som bryr seg om fartsgrensene mellom Tau og Jørpeland, veien var trygg i 80 km/t før, og er det ennå. At man har satt fartsgrensene ned har tydeligvis redusert folks respekt for fartsgrensene, men ikke farten per se.

Det kan bli farlig der farten av trafikkmessige hensyn bør reduseres. Per idag kjører "alle" i 70 i 60 sonene også.

Ulogiske fartsgrenser undergraver snarere trafikksikkerheten enn forbedrer den. Akkurat slik for eksempel Enovas kampanje - i en situasjon der elprodusentene kappes om å tappe ned magasinene mest mulig før vinteren - om å bare dusje litt og barbere halve ansiktet, bare blir latterlig og undergraver absolutt alle forsøk på å gi miljøsaken kredibilitet.

Nei, her kreves en skikkelig gjønågang, ikke bare billig og lettvint symbolpolitikk. Vi kan ikke ha motorvei klasse A overalt i den tro at det da aldri forekommer ulykker, slik enkelte synes å argumentere for. Vi kan heller ikke sette ned fartsgrensene hvert tiår i den tro at dette løser problemet.

Troverdig vei- og fartsgrensepolitikk gir den rette balanse mellom risiko og sikkerhet. Uoppnåelige nullvisjoner basert på føleri og uforstand irriterer bare.

Politisk manual

Oppskrift for politisk suksess i demokratiske nasjoner med sovende elektorat:

Vektlegg alle meningsmålinger som går i egen favør. Peker det nedover, påpek at meningsmålinger går både opp og ned. Og vis med det at folkemeningen egentlig er irrelevant.

Lov mye før valg, og forklar nøye hvorfor ikke alt kunne oppnås noen år etter valget.

Planlegg timing av negative eller kontroversielle saker til etter valg, slik at folket ikke har medbestemmelsesrett.

I den grad en ikke får trumfet gjennom viljen uten at folket bryr seg for mye, skap illusjonen av at regjeringsoppnevnte utvalg er uavhengige og at kriteriene for analysene ikke er gitt på forhånd i favør opprinnelig plan.

Påstå så at folket egentlig mener det en selv mener, selv om de ikke alltid forstår det akkurat nå.

I den grad uheldige saker må svares for - skap illusjonen av at en minister styrer sitt område eneveldig og at ny minister betyr en radikal endring av politikk.

La dette offerlammet ta så mange kontroversielle beslutninger som mulig, slik at regjeringen med ny minister kan fremstå som uskyldsren for velgere med teflonhjerne.

Smil.

Alternativ 2

Bruk alle pengene fire eller fem ganger i fiktive budsjett, og lov alle alt så lenge de er med i gruppa "oss" og ikke "dem".

Vær sur på alle "de andre".

Bakvendtland

Krf-politiker Aud Kvalbein vil åpne for at pleie-trengende eldre ektepar skal få fortsette å bo sammen.

Det er meget prisverdig.

Men problemstillingen er fra Bakvendtland. At myndighetene skal styre en slik prosess, og ikke menneskene det gjelder, er selvsagt et utslag av formynderstaten. Planlegging, utførelse og finansiering av velferdsgoder foretatt av byråkratiet vil alltid i større eller mindre grad føre til ordninger som blir tredd nedover ørene på folk. Ofte totalt uten menneskelige hensyn.

Illusjonen om den "snille stat" som skal sørge for lykke og velstand brister alltid i møtet med virkeligheten. For virkeligheten er alltid byråkratisk behovsprøving og et ønske om kostnadskontroll.

Det er også naturlig, og et resultat av styringsform.

Men det er ikke menneskelig.

KrF er et "snillt" parti med sterke følelser for familiebånd. Det er prisverdig.

Men det er aldri slik at storebror/søster kan planlegge livet for deg eller dine. Å gi bort denne retten er å umyndiggjøre seg selv. I Norge har vi valgt å umyndiggjøre de eldre under dekke av omsorg.

Plagiat

Kompromissløse meninger har tidligere rettet skyts mot Piratene. Privat eiendomsrett er basisen for sivilisasjon, og også et liberalistisk samfunn må beskytte denne, ellers havner man i det voldsbaserte anarki.

Flere libertarianere og andre er derimot imot intellektuell eiendomsrett. Jeg respekterer slike holdninger, men er svært uenig. For meg synes det som om man forskjellsbehandler. Hvorfor skal en skulptur (fysisk) være mer beskyttet enn en roman (ikke fysisk).

Og hvorfor denne differensieringen i det hele tatt? Hverken en roman, et dataprogram, eller digital musikk er "ikke-fysiske". De eksisterer som en ordnet rekke av faktorer (bokstaver, nuller og enere etc), og fordi koden skulle eksistere i en form som vi ikke kan "se", betyr ikke at den er mindre virkelig enn bakterier, som vi heller ikke kan se med det blotte øyet. Kompleks orden (i motsetning til entropi) er reell, og finnes ikke i overflod. Den som bruker det argumentet kan sette seg ned å skrive en roman, produsere et album etc og se om det innebærer ressursbruk. Selvsagt gjør det det.

At kopiering ikke er stjeling er også et illogisk argument. Å medvirke til en annens død uten selv å fysisk drepe*, er da fremdeles ulovlig basert på moralske prinsipper.

Og moralske prinsipper er basisfundamentet for all lov. I liberal tankegang er også ikke-voldsprinsippet viktig. Men det slår som kjent begge veier, og er ikke ment å bety at loven ikke håndheves med makt, men at makt (vold) ikke skal initieres. Mange lovbrudd er imidlertid direkte initiering av vold.

Overvåkning er også et argument som er brukt av Piratene. Å stanse piratvirksomhet medfører overvåkning, og overtramp på private rettigheter. Det samme kan sies om piratvirksomhet til sjøs. For å forsvare seg, må man overvåke - ikke fordi man har lyst (det koster) - men fordi det finnes en trussel. Når angrepene kommer - må man forsvare seg - ikke fordi man har lyst, men for å forsvare egne rettigheter.

Jeg kunne teknisk sagt at en bok eksempelvis er solgt under forutsetningene om at den ikke kan kopieres, og at ingen i noe ledd derfor har rett til å kopiere. At hvis boken er blitt kopiert utenfor de opprinnelige forutsetningene, så har den som kopierer per definisjon brutt forutsetningene i lisensen, og videre bruk av andre er å betrakte som heleri. Eneste forskjell er at tyvegods blir å betrakte som ekvivalent med ulovlig ervervet gods, noe som er logisk og i lovens ånd.

Heleriparagrafen (§ 317)lyder da også:

Den som mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling (heleri), eller som yter bistand til å sikre slikt utbytte for en annen (hvitvasking), straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Som å yte bistand regnes blant annet det å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller la investere utbyttet. Likestilt med utbyttet er gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor utbyttet.

Piratkopiering av ulovlig ervervet materiale er da helt tydelig å forstå som heleri i alle ledd, helt uavhengig av om det defineres som stjeling eller ei (der røk det pirat-argumentet også).

Og for meg er dette et meget sterkt argument. Avtaler må kunne beskyttes. Og det er ingen menneskerett å bryte inngåtte avtaler fordi man "har lyst", eller fordi "det er lett". Dette er allerede dekket av eksisterende lovverk, og jeg synes dette er både logisk sammenhengende og korrekt.

Jeg har derimot blitt oppmerksom på et annet argument.

Kompromissløse meninger har vært så heldig å få snakke med Stephan Kinsella (per epost), som kort fortalt mener intellektuell eiendomrett ikke bør eksistere. Stephan er en meget hyggelig person, privat en kjernekar som fortjener all mulig respekt og er godt kjent for sine synspunkter. Jeg er meget uenig med ham.

Han er imot intellektuell eiendom, men også for vern mot plagiering. Plagiering er å villede, å være uærlig. Hvis jeg for eksempel utga en annens bok under eget navn, var jeg uærlig. Og dette burde være (og er) ulovlig, fordi jeg da villeder folk. Fair nok, og jeg er enig i det. Da har vi altså allerede etablet at intellektuelt arbeid har en egenverdi som skal beskyttes, og at opphavsrett er logisk å beskytte.

Kopiering bør derimot være lovlig. Ifølge Kinsella.

Teknisk sett er åndsverkloven separat fra forholdet plagiat. Når man kopierer og utgir noe som noe det ikke er - plagierer - forestår man en urettvis imitasjon (rettslig definisjon).

Men hva er da en ulovlig kopiert bok/musikk/dataprogram/klokke/etc? Dette er en urettsvis imitasjon, både fra et moraletisk synspunkt og fra et rettslig synspunkt.

At det er enkelt å kopiere betyr lite. Det er også enkelt å drepe*. Faktisk i mange tilfeller enklere enn å stjele. Hvis man har samvittighet til det.

Enten en ser det slik eller slik anser jeg det som ulogisk å skille mellom plagiat eller brudd på kontrakt. Begge deler bør være ulovlig. Det interessante er imidlertid at brudd på kontrakt følger av opprettholdelsen av et rettsbasert/kontraktsbasert samfunn - konseptet om beskyttet opphavsrett baserer seg imidlertid først og fremst på aksepten av at et åndsverk faktisk har verdi og at det derfor innrømmes eiendomsrett.

Helt logisk. Og slik har da samfunnet i de fleste land oppfattet problemstillingen i flere hundre år.

Så da foreslår jeg at Piratene i neste omgang innrømmer at de enten tok feil, eller at de innrømmer at de egentlig bare ønsker å fritas fra kontrakter som ikke passer dem selv, og at de bare aksepterer eiendomsrett når den ikke er i strid med deres ønske om å høste andres arbeid.

Sagt på en annen måte - Piratene bør innrømme at de er banditter. Hverken mer eller mindre.

*Nei, jeg sammenlikner ikke piratnedlasting med å drepe - det rettslige logiske prinsippet er derimot det samme.