Hanna E. Marcussen har et godt innlegg angående Peak oil på Pragmatisk utopist.
"Imidlertid later OED som om det dreier seg om når vi går tom for olje, ikke om når vi er over utvinningstoppen - peak oil.", sier Hanna. Og det er selvsagt helt korrekt. Problemet er at vi ennå kan leke at oljeinntektene skal redde oss i fremtiden, men sannheten er imidlertid selvsagt at allverdens ny leteboring ikke kan redde situasjonen og at tilgjengelig fossilenergi ubønnhørlig blir redusert år for år.
Oljenæringen vil nok halte seg fremover i flere år til - og spådommene om at oljen tar slutt om åtte år er nok ikke korrekte. Poenget er imidlertid at det blir stadig dyrere å hente ut mer - fordi de lettest (billigest) tilgjengelige feltene i verden allerede er i produksjon. Og poenget er at etterspørselen etter energi øker, men tilgjengelig fossilproduksjon er på vei nedover. Det er faktisk helt irrelevant når det tar endelig slutt. Vi har uansett ikke lang tid igjen før energi blir mangelvare. Prosessen er allerede igang, og det som nesten ingen tør å snakke om er at verden ikke har råd til å betale for høyere investeringskostnader innen oljeindustrien samtidig som prisene på energi vil måtte gå opp og tilgjengelig energi vil gå ned.
Hverken Jens Stoltenberg eller andre kan betale for sykehjemsplasser eller annet i fremtiden med oljepenger. Høyere oljepris er kanskje bra for Statoil, men en katastrofe for alle andre. Kostnadene ved å drifte samfunnet blir større, og infusjon av oljepenger til statsbudsjettet er som å pisse i buksa for å holde seg varm en kald vintersdag. Investeringskostnadene i nordsjøen står også i veien for investeringer på fastlandet. Vinnerne er også denne gang Statoil og oljemafiaen - og taperne er alle andre. Samfunnets ressurser blir kastet bort på et olje-eventyr som hverken har fremtid eller har gitt oss det Soria Moria slott som ble lovet.
Oljen skulle gi oss lavere skatt og bedre forhold for norsk næringsliv het det i forhåndsreklamen dengang da. Virkeligheten ble en helt annen. Selv om selvsagt bransjen selv har vasset i penger og prestisje i all denne tid.
Sannheten er at vi har bygd ut et samfunn som har gitt politikere stort spillerom og gitt oss illusjonen av evig velstand. Men illusjonen er nettopp det - en illusjon. Og i virkeligheten ser vi i at vi ikke har råd til å opprettholde samfunnets infrastruktur. Tenk veier, sykehjemsplasser, offentlig vedlikehold, sykehuskø og så videre. Og i virkeligheten ser vi at vi er blitt så avhengige av oljeindustrien at vi produserer stadig mindre verdier på annet vis. Og våre folkevalgtes medisin? Å tyne ut restene av oljeindustrien slik at illusjonen kan overleve i hvert fall en stortingsperiode eller to til.
Valget 09 er irrelevant - fordi de viktige spørsmålene er egentlig ikke på valg. Investeringene i oljeindustrien vil fortsette, annen industri vil fortsatt svekkes. Kostnadsnivået vil fortsette å øke. Politikerne vil fortsatt tro at papirpenger er viktigere enn virkelige verdier og samfunnets ressurser vil fortsatt bli ofret på oljegudens alter.
Kompromissløse meninger har sagt det før, men sier det gjerne igjen: På slutten av oljealderens motorvei venter fjellveggen - og vi gir stadig mer gass på veien mot det store smellet.
Les mer
Illustrasjon: IEDs tabell over norsk total energiproduksjon. Hvis du bruker elektronmikroskop ser du kanskje fornybar energi utover vannkraft.
"Imidlertid later OED som om det dreier seg om når vi går tom for olje, ikke om når vi er over utvinningstoppen - peak oil.", sier Hanna. Og det er selvsagt helt korrekt. Problemet er at vi ennå kan leke at oljeinntektene skal redde oss i fremtiden, men sannheten er imidlertid selvsagt at allverdens ny leteboring ikke kan redde situasjonen og at tilgjengelig fossilenergi ubønnhørlig blir redusert år for år.
Oljenæringen vil nok halte seg fremover i flere år til - og spådommene om at oljen tar slutt om åtte år er nok ikke korrekte. Poenget er imidlertid at det blir stadig dyrere å hente ut mer - fordi de lettest (billigest) tilgjengelige feltene i verden allerede er i produksjon. Og poenget er at etterspørselen etter energi øker, men tilgjengelig fossilproduksjon er på vei nedover. Det er faktisk helt irrelevant når det tar endelig slutt. Vi har uansett ikke lang tid igjen før energi blir mangelvare. Prosessen er allerede igang, og det som nesten ingen tør å snakke om er at verden ikke har råd til å betale for høyere investeringskostnader innen oljeindustrien samtidig som prisene på energi vil måtte gå opp og tilgjengelig energi vil gå ned.
Hverken Jens Stoltenberg eller andre kan betale for sykehjemsplasser eller annet i fremtiden med oljepenger. Høyere oljepris er kanskje bra for Statoil, men en katastrofe for alle andre. Kostnadene ved å drifte samfunnet blir større, og infusjon av oljepenger til statsbudsjettet er som å pisse i buksa for å holde seg varm en kald vintersdag. Investeringskostnadene i nordsjøen står også i veien for investeringer på fastlandet. Vinnerne er også denne gang Statoil og oljemafiaen - og taperne er alle andre. Samfunnets ressurser blir kastet bort på et olje-eventyr som hverken har fremtid eller har gitt oss det Soria Moria slott som ble lovet.
Oljen skulle gi oss lavere skatt og bedre forhold for norsk næringsliv het det i forhåndsreklamen dengang da. Virkeligheten ble en helt annen. Selv om selvsagt bransjen selv har vasset i penger og prestisje i all denne tid.
Sannheten er at vi har bygd ut et samfunn som har gitt politikere stort spillerom og gitt oss illusjonen av evig velstand. Men illusjonen er nettopp det - en illusjon. Og i virkeligheten ser vi i at vi ikke har råd til å opprettholde samfunnets infrastruktur. Tenk veier, sykehjemsplasser, offentlig vedlikehold, sykehuskø og så videre. Og i virkeligheten ser vi at vi er blitt så avhengige av oljeindustrien at vi produserer stadig mindre verdier på annet vis. Og våre folkevalgtes medisin? Å tyne ut restene av oljeindustrien slik at illusjonen kan overleve i hvert fall en stortingsperiode eller to til.
Valget 09 er irrelevant - fordi de viktige spørsmålene er egentlig ikke på valg. Investeringene i oljeindustrien vil fortsette, annen industri vil fortsatt svekkes. Kostnadsnivået vil fortsette å øke. Politikerne vil fortsatt tro at papirpenger er viktigere enn virkelige verdier og samfunnets ressurser vil fortsatt bli ofret på oljegudens alter.
Kompromissløse meninger har sagt det før, men sier det gjerne igjen: På slutten av oljealderens motorvei venter fjellveggen - og vi gir stadig mer gass på veien mot det store smellet.
Les mer
Illustrasjon: IEDs tabell over norsk total energiproduksjon. Hvis du bruker elektronmikroskop ser du kanskje fornybar energi utover vannkraft.
10 kommentarer:
We're doomed...
Mer eller mindre, ja. Man får bare være glad om man får ligge på aldershjem i sin egen dritt i fremtiden.
Desverre har nok de ansvarlige for å male oss opp i dette hjørnet sikret seg noe bedre.
Hannah Marcussen? Kan hun ha noe fornuftig å si da ;)
Poengtert innlegg, men du glemmer en viktig faktor: Pris.
Når det blir stadig mindre olje igjen og etterspørsel fra de nyrike landene øker, vil prisen gå opp. Når prisen går opp tjener Norge mer penger. Høyere pris betyr at flere felt blir lønnsomme og anstrengelsene blir stadig større for å skvise de siste dråpene ut av sitronen. Prisen på gass vil også gå opp, bl.a. fordi det er substitutt og fordi gassavtalene har en kobling til oljepris.
En rekke mekanismer vil altså føre til at oljealderen vil vare lenger enn antatt og Norge vil fortsette å tjene penger.
Her er imidlertid mange X-faktorer, bl.a. avgifter i forbrukerlandene (forbrukerlandene skattlegger produsentlandene og overfører profitt til sin egen stat), og teknologiutvikling som kan redusere behovet for olje.
Kurt,
Jada, så lenge hun ikke går seg vill i det ekstreme venstre.
Konrad,
Nei, jeg har ikke glemt noe ;)
Som jeg poengterer har vi som samfunn strengt tatt ikke råd til å betale både for vesentlig høyere produksjonskostnader og samtidig høyere energikostnader. Det er ikke Statoil som er Norge, og det hjelper svært lite om Statoil går med overskudd og om oljefondet fylles til randen hvis landet ellers går konkurs.
Oljealderen vil nok vare lenger enn de mest pessimistiske overslagene, som jeg forsåvidt også er inne på - men FORDELENE med oljealderen er sannsynligvis meget snart forbi.
Ny teknologi vil nok tvinge seg frem. Det som er synd er at Norge stiller sist i køen med å implementere dette, og at vi dermed kan komme til å innta vår plass som et av europas fattige land ved slutten av oljealderen. Akkurat der vi var før oljealderen.
Og denne prisen er vi villige til å betale fordi oljebransjen skal få forkjørsrett også de neste 15 - 20 år?
Et annet poeng er at det er nesten ingen som ikke har personlig fordel av å si det motsatte innen bransjen som ser det som sannsynlig at verdens produksjon av olje noensinne skal overstige dagens nivå igjen. Peak oil er her, og det er nok endel vanskeligere enn mange tror å erstatte 80% av verdens energiforbruk med fornybar energi.
Ihvertfall når vi ikke engang har begynt å satse skikkelig på dette.
Men fine dresser har de.
Og surpaddegeipen om kjeften gir et voksent og ansvarlig preg :D
Ansvarligheten sitter selvsagt i egen pengepung - men jeg ser faktisk ikke bort ifra at disse menneskene faktisk lever i den illusjon at vi ikke har andre alternativer enn å køle på mot stupet. De har jo sikret seg selv uansett.
Det vil si, gutta på gølvet - dykkerne og roustaboutene som ble ødelagt - de er "expendable" uansett. Slik har alltid ansvarligheten styrt. Og almenhetens økonomi? Desverre ikke relevant fordi ansvarligheten ikke definerer slike hensyn som viktige. Så ansvarlige er de nemlig at de ikke tar andre hensyn enn hensynet til de ansvarliges sak. Som er den til enhver tid gjeldende pengepresse.
Jeg er veldig glad for at du,Helge Samuelsen,våger å se virkeligheten i hvitøyet. En føler seg hensatt til en kafkatilværelse når "de ansvarlige" sier noe helt annet enn tall og sunn fornuft skulle tilsi. Siv og Jens er jo rørende enige om at det er greitt å kjøre videre på blindveien mot bergveggen. Diskusjonene kommer bare til å gå på hvordan kjøretøyet skal innredes.
Neida, vi har gass og resten av verden har kull. Synd med forurensninga.
Det er synd, for det finnes så mye man kan gjøre.
Jorunn,
Kafka tilværelse er en god beskrivelse på hvordan jeg føler det også. Er det fordi en ikke tør å sette de virkelige problemstillingene på agendaen at det blir slik? Er det fordi en da må innrømme at valgt politikk gjennom tiår er direkte uansvarlig?
Empiri vil vise at vi ikke engang har oppført oss som en tenkende art, det er jeg sikker på. Uheldigvis.
Jassmonsteret.
Det er korrekt at det er mye vi kan gjøre. Men det er ikke korrekt at alt løser seg på grunn av gass og kull. For det første er det slik at selv om gassproduksjonen i Norge øker, så faller den totale energiproduksjonen. Dette er viktig, fordi det vi snakker om er ikke å gå tom for olje, men å få en reduksjon i total energiproduksjon. Analyser fra utlandet viser også at det vil bli vanskelig å holde energiproduksjonen oppe. Resultatet er ikke i første omgang at vi ikke har energi, men at energi blir vesentlig dyrere enn idag.
Uansett er Peak Gas bare et knapt tiår unna (Bentley). Beste analyse fra UEIA er ca 2030.
Dette vil medføre en helt annen økonomisk situasjon enn idag og potensiellt være helt ødeleggende for verdiproduksjon.
Peak Coal er i beste fall estimert til å være i ca 2050. Bortimot førti år frem i tid. Men dette er estimater av bransjen selv. Caltech estimerte i fjor at kullutvinning ville være på topp i 2029. EWG estimerte at Kina, verdens ledende produsent ville nå toppen allerede i 2015. Energiinnholdet i de seneste kulluttakene er imidlertid MINDRE enn tidligere på grunn av dårligere kvalitet (G.D. Croft, T.W. Patzek). Store investeringer er nødvendige for å opprettholde kullutvinning. Anbefaler Richard Heinbergs "Blackout: Coal, Climate and the Last Energy Crisis". Vi har ikke i nærheten så mye UTVINNBARE kullreserver som det spekuleres i. De enklest tilgjengelige (billige) kildene er snart oppbrukt, og det vil gi langt mindre nettoenergi å utvinne restene.
Det samme gjelder atomkraft. Det blir stadig dyrere å utvinne råmaterialene her også.
Poenget er at vår moderne sivilisasjon er bygget opp omkring et høyt energibruk, og dette vil vi snart ikke ha råd til selv om energien teoretisk finnes. Vi snakker om noen tiår før problemene blir akutte.
Og dette er uavhengig av miljøproblemene. Min spådom, som jeg har skrevet om før, er nettopp at vi vil utnytte det vi kan av skitten energi så lenge vi kan og dermed oppleve worst-case scenario på dette området. Alt miljøsnakk idag er totalt irrelevant og nytteløst all den tid vi ikke iverksetter en meget stor omlegging av energiproduksjon.
Noen har sagt at verden behøver en innsats på linje med det som ble mobilisert i andre verdenskrig. Jeg er enig i det. Men det vil ikke skje, fordi visjonene og langsiktigheten overhodet ikke finnes hos våre udugelige og inkompetente ledere. De er mer interessert i å overby hverandre i nye "gaver" for å kjøpe seg makt enn å forholde seg til realitetene.
Imidlertid er løsningen rett under føttene våre. En innsats på geotermisk varme vil kunne gi oss stabil og ren energi i nær ubegrenset tid. Veksten vår vil nok nå sin grense, men dette kan ihvertfall skje noenlunde kontrollert.
Men det krever at dagens maktmiljøer blir erstattet av andre er jeg redd. Slik satsing er ikke på valg i år, og vil nok heller ikke være det i overskuelig fremtid.
Legg inn en kommentar