torsdag, juni 25, 2009

Misforstått integrering


Norge har som kjent en meget broket historie i forbindelse med "fornorskifisering" av forskjellige minoriteter. Det har lenge vært et særnorskt mål at likheten er viktigere enn friheten. Tidligere har dette gått ut over blant annet samer og romanifolket. Utryddelse av disse kulturer stod engang på dagsorden til Det Norske Arbeiderpartiet.

Romanifolket var en av minoritetene som nazistene prøvde å utrydde i konsentrasjonsleire. Norske Romani mistet passet i Norge allerede i 1924, og da mange norske Romani prøvde å redde seg unna Nazistenes utryddelse, ble de nektet innreise i Norge. De fleste endte opp i gasskamrene. 1,5 millioner Romani ble drept av Nazistene. Norske NS planla et liknende holocaust i Norge, men krigen tok slutt før planen ble fullbyrdet.

Selv etter krigen fikk denne minoriteten føle flertallets vrede. Også i Norge. Kanskje spesiellt i Norge. For vi hadde jo vunnet krigen, og nasjonalismen blomstret som aldri før. Taterne, Romani, Samer - alle måtte bli en del av vår stolte norske kulturarv. Vi så også dengang på oss selv som ne plus ultra, verdens beste land og kultur.

Sitat Wikipedia:
Den norske regjeringen handlet bevisst for å utslette romanifolkets og taternes egenart. Blant romanifolk og tatere ble blant annet kvinnene tvangssterilisert, og barn ble tatt fra foreldrene og plassert på institusjoner. Hele familier ble drevet til tvungen assimilasjon for å oppgi sitt språk, sin kultur og sin etniske egenart.

Dette medførte at det meste av folkene mistet sin identitet og ble oppløst i den etnisk norske majoritetsbefolkningen. Det finnes allikevel store slekter av Romanifolket og tatere som klarte å unngå myndighetenes tvangshandlinger. De har beholdt særegne former for kultur, språk og livsformer, og en del av romanifolket har fortsatt en bevisthet som en del av romanifolket som helhet med alle de utenlandske gruppene.

Dette er bare et av de mange skammens øyeblikk i flertallsdiktaturets og sosialismens historie.

Vår sosialistiske regjering har ennå ikke gitt opp denne fascinasjonen om total integrering. Nye planer legges for å skape den endelige monokultur. Som alltid skjules håpet om total integrering bak ord som "informasjon", "bistand", "dialog".

La oss vise storsinn og tro at Ap med denne nye runde integrering egentlig ønsker å rette opp i noe av den lidelse de tidligere har påført romanifolket. Men la oss samtidig - klok av skade - følge dette nye initiativet med argusøyne. Historisk er storsamfunnet - flertallsdiktaturet - den eneste vinneren av slike prosjekt.

Når går det opp for folk flest at også deres egen kultur er best beskyttet i et system der flertallets makt - samfunnets makt - er begrenset?

6 kommentarer:

Anonym sa...

Meget bra at du tar opp dette, Helge! Det ser visst ut som om alle idag synes integrering er et positivt ladet ord.

Takk også for at du tar opp Norges svake øyeblikk, la oss håpe vi alle har lært av dem!

kurt sa...

Et glimrende innlegg for et mer liberalt samfunn :)

Geir sa...

Jeg klarer desverre ikke å huske hvem det var som sa det, men det er en av de som arbeidet med migrasjonspedagogikk i Oslo, men han mente at skulle man få til undervisning som monnet, så var det viktig at man ikke hadde integrering som mål, men opplæringi egen kultur, og da først og fremst eget språk. Ordforrådet er viktig for at man finner seg til rette i et samfunn, og da er det det språket man lærer fra barnsben av som betyr noe. Har man foreldre som ikke kan lære ungene norsk språk, og skolen ikke legger til rette for opplæring i barnas eget språk, blir de ordløse, og det hindrer utviklingen av det gode mangfold. Konklusjonen var at integrering virket begrensende, og det er vel noe av det samme som du sier?

Nemo sa...

anonym,

Vel, det ser jo ikke akkurat ut som om vi har lært, men vi får vel gjenta dette til det siver inn :)

Kurt,

Takker :)

Ja, dette handler om liberalisme.

Geir,

Flott vinkling. Helt enig i dette. Morsomt at vi aldri snakker om integrering i form av assimilasjon når det gjelder våre egne. Norsk-amrikanere har jo forsåvidt klart seg tålelig bra.

Integrering bør aldri være målet i seg selv, snarere tvert imot bør respekt og toleranse være viktigere enn integrering.

Tvungen kultur er dårlig kultur, og tvungen integrering er dårlig integrering. Helt enkelt :)

Anonym sa...

Takk for at du tar opp et problem som de fleste har glemt for lenge siden. Vi husker dårlig i Norge også!

Nemo sa...

Takk for det, ja vi har jo eventyrbriller på også :)