Nei, dette handler egentlig ikke om Hitling - men om Storberget. Og nei, jeg sammenlikner ham ikke med Hitler. Forskjellene er større enn likhetene.
Selvsagt.
Nei, forresten. Dette handler egentlig ikke om Storberget heller. Dette handler om forslaget til den nye rasismeparagrafen. Smak litt på ordet som blir brukt i denne sammenheng. Er du rasist? Selvsagt ønsker ingen å være det? (og de som ønsker det diskvalifiserer jeg personlig alltid automatisk fra å være meningsberettigede) Så da må man jo være for dette da?
Justisministeren (under et "lite" påtrykk fra Venstre) hevder at forslaget handler om "Svært hatefulle ytringer, utenfor ethvert rimelig saklighetsinnhold."
Og det høres jo betryggende ut? Det er ikke det. For selv om Storberget og resten av denne regjering og Storting ønsker at denne loven skal tolkes på en fullt ut akseptabel måte, så er egentlig spørsmålet: Hva ville Hitler gjort? Kunne han ha misbrukt denne loven?
Dette er faktisk meget relevant. Lager vi lover som er avhengige av at lovtyderne er rimelige - er vi ute å kjøre. For hva som er svært hatefullt er et meget subjektivt spørsmål. Slike lover ligger som åpne sår klar til å misbrukes av den første som ønsker å bruke dem til å underbygge egne fordommer.
Så spørsmålet er ikke hvordan Storberget vil tolke denne loven. Spørsmålet er - satt på spissen - hvordan for eksempel Hitler ville kunne ha misbrukt denne loven. Svaret på det er: Lett.
Så kan mange innsi at før loven kan misbrukes så må jo "galninger" først komme til makta. Men dette er ikke den eneste faren. Snikende innføring av undertrykkelse er ofte den farligste. Og ofte ser en faktisk ikke skogen for bare trær. Svært mange muslimer anser for eksempel muhammedtegningene for å være nettopp "Svært hatefulle ytringer, utenfor ethvert rimelig saklighetsinnhold." Lager vi lover som er avhengige av den religiøse bakgrunnen til den som skal tolke loven? Er det smart? Legger dette ikke opp til endeløse debatter/maktkamp om hvem som skal ha fortolkningsretten?
Så kan man også spørre seg om det skal være ulovlig å "hetse" for eksempel satanister? Skal kirkebrenning være lovlig fordi en ellers krenker denne religionen? Umiddelbare eksempler på at denne loven vil være åpen for absolutt subjektivitet er åpenbare. Slik subjektivitet er aldri bra som utgangspunkt for lover og forordninger.
Ta deg sammen, Storberget.
Ordnung muß sein!
De gamle filamentpærene er planlagt å erstattes av CFL lamper på grunnlag av et ønske om energisparing. Imidlertid har det lenge vært kjent at disse såkalte "sparepærene" er en miljøtrussel i seg selv. De inneholder blant annet kvikksølv, og er meget dyre å resirkulere. I den grad de i det hele tatt blir resirkulert (det er forskjell på resirkulering og destruksjon). CFL lamper er fritatt for det almenne kvikksølvforbudet på grunn av at en politisk er mer interessert i å spare strøm enn å hindre utslipp av miljøgifter.
I sum kan en si at det er mer miljøvennlig å forbruke mer ren el enn å slippe giftstoffer ut i naturen. Mange typer resirkulering er også energikrevende, og skaper blant annet store utslipp av CO2. I praksis resirkuleres per idag uansett bare 20% av sparepærene. Teori og praksis er to forskjellige ting. Naturen tar regningen. Kvikksølv er også svært farlig for mennesker.
CFL lamper er også dyrere i bruk. Dette stjeler ressurser i samfunnet. Ressurser som like gjerne kunne vært brukt mer fornuftig. Det er ikke slik som enkelte politikere synes å tro at samfunnets ressurser er en utømmelig sarepta krukke. Bruker vi alle ressursene på dyre tekniske løsninger blir det desto mindre ressurser til omstilling og miljøvern.
Vanlige lyspærer bidrar også i store deler av året til oppvarming av inneluft i vårt klima. Det betyr at det faktiske energiforbuket ikke nødvendigvis er større med "gamlepærene". I politikkens liksomverden er slike argumenter imidlertid dårlige. En har markeringsbehov.
Heldigvis kommer nyvinninger som kan redde oss fra denne dårlige løsningen med sparepærer. Nylig er det utviklet ny teknologi som gjør LED lamper betydelig billigere i produksjon. Kort fortalt har en løst problemet med at galliumnitrid krymper under produksjonsprosessen. Dette forenkler prosessen betydelig.
Galliumnitrid er langt enklere å resirkulere enn kvikksølvet i sparepærer fordi det opptrer i fast form, mens kvikksølvet opptrer i gassform.
LED pærer lyser opptil 100 000 timer, 10 ganger lenger enn sparepærer. Enorme besparelser finnes bare her.
Kompromissløse meninger mener en imidlertid ikke bør se seg blind på energisparing. Samfunnet kan med enkle midler bygge ut mer el (geotermisk) som kan erstatte fossilenergi på verdensbasis. Dette er en 99% løsning. Bytting av lyspæretype er i beste fall en promilleløsning. Korrekte regnestykker bør derfor legges frem for å dokumentere gevinst ved bruk av ny teknologi. Nye løsninger som forurenser mer enn gamle bør ikke implementeres på grunn av markeringsbehov.
Les mer
Nå har vi hatt en liten skrivepause her på bloggen, rett og slett på grunn av manglende overskudd. Dette har selvsagt sammenheng med min kroniske sykdom - der jeg i mange år i arbeidslivet har vært utsatt for støv og hydraulikkdamp. Som vanlig subsidieres de ansvarlige - til en viss grad tar jo trygdesystemet opp slike kostnader, men erstatningssummene som er vanlige for de ansvarlige bedrifter er latterlige.
Og når jeg sier latterlige så mener jeg det. Selv om det er tragisk for samfunnet. Fordi det da er små incentiver for bedrifter (inkludert statlige eller kommunale) til å ta forholdene på arbeidsplassen alvorlig. Dette ser vi da også utslag av for eksempel i oljebransjen der det er viktigere å bygge opp et byråkratisk system som blant annet lærer folk å holde i gelenderet i trapper på land (det gir mening på båter eller flytende rigger i sjø) istedet for å ta hensyn til de virkelige problemstillingene. Liknende korporative kontrollerbare byråkratiske systemer vokser frem overalt fordi det har tre fundamentale fordeler for beslutningstakere:
1) En kan opparbeide et kontrollerbart byråkratisk system som tillater fortsatt maktutøvelse. En stilles ikke til rette overfor eksterne moralsk baserte sannheter men kan definere ens egen (u)moral.
2) En kan vise til dokumentasjon på at en faktisk "tar ting på alvor". Dette til tross for at de virkelig store utfordringene ikke blir adressert. Blendverk har alltid vært et viktig våpen i enhver maktkamp.
3) En fordeler de faktiske kostnader på storsamfunnet eller "flokken" istedet for å ta dem selv. En meget vanlig form for usynlig korporativ korrupsjon.
Spørsmålet om ansvar for arbeidsskader er bare et eksempel - men illustrerer godt metodikken. Slikt finnes imidlertid i alle ledd i samfunnet og er etter min mening en snedig korrupsjon som aldri blir avslørt som det det er. Det er i svært få menneskers interesse å kalle en spade en spade. Prinsippet er for godt integrert - og gir for mange beslutningstakere altfor gode fortrinn til at det blir naturlig å angripe eller belyse problemstillingen.
Politikk er for eksempel gjennomsyret av dette "oss selv nærmest" og egoistiske prinsippet. Istedet for at fornuft og sannhetssøken blir satt som mål er alt snarere spørsmål om strategi for eget beste - i beste fall til beste for en særinteressegruppe som en selv representerer. Prinsippet er meget godt representert ved at både storting og andre representanter for myndigheter lager regelverk for andre men unntar seg selv. Røykerom på Stortinget og i enkelte kommunehus som spesialtilfeller er et - forsåvidt relativt ubetydelig i seg selv - eksempel på denne ukulturen. Graver man litt finner man som kjent utallige og mer lukrative spesialordninger både for beslutningstakere men også særinteressegrupper.
Noen næringer favoriseres i høyeste grad fremfor andre. Banker og meglere skor seg for eksempel grovt på at de har tilgang på stor pengestrøm - noe som gir muligheter for bonuser og opsjoner og dess like uten sammenheng med resultat eller prestasjoner. Grådigheten i banknæringen må nevnes spesiellt i sammenheng med at de stiller krav om å ikke stilles overfor krav når de mottar andres penger (tenk om låntakere i bankene kunne krevd det samme). De vil tydeligvis forbeholde seg retten til å gi bort andres penger til egen maktstruktur både i gode og dårlige tider. Et bevis i seg selv på de egentlige motiver. Oljebransjen sender brorparten av regningen for mislykket leteboring til Ola og Kari Dunk samtidig som de nyter godt av gode skattefordeler. Staten deler rundhåndet ut miljøskatter - men tar ingen affære selv. En lite kjent spesialordning forbyr streik utenfor de regulerte arbeidsorganisasjoner - en typisk rett de samme organisasjonene har "solgt" bort fra andre for selv å posisjonere seg etc, etc.
Eksemplene er mange - men finnes så utbredt at en fullstendig oversikt aldri kan eller bør lages. Let og du vil finne må være prinsippet. Der det er makt utnyttes andres avmakt.
Alt dette strider mot selvsagt mot demokratiske prinsipper - men selvsagt også både mot sosialistisk og Laissez-faire politikk. Uten at det begrenser utbredelsen det minste. Det egoistiske spillet er desverre en del av den menneskelige psyke. Desto viktigere blir det at beslutningsmiljø blir organisert i gjennomsiktige og kontrollerbare former.
Desto viktigere blir det at beslutningsmiljøer ikke selv får skape forutsetningene for eget virke.
Så til finanskrisen: I lys av ovennevnte prinsipp må selvsagt ingen grupperinger få særfordeler fremfor andre. Skattelette/skjerpelser over hele linjen kan brukes til å motvirke konjunkturer - men særinteresser må aldri få kontrollen over andres ressurser. La bankene gå konkurs om de ikke drives godt nok. La landet gå konkurs om så var om politikken kveler all virksomhet.
Dette er medisinen mot sykdommen. Ikke intravenøs næring til kreftsvulstene.
Konkurs er bare et farlig ord for dem som allerede har makt. Ingen konkurs ødelegger eksisterende ressurser. Ingen konkurs gir varige men for samfunnet. Snarere tvert imot bør sikringsordningene på alle områder være innrettet mot å sikre individet (de egentlige skadelidende) og aldri maktstrukturer. Dette gir grobunn for ærlig virksomhet. Dagens system fremelsker uærlig virksomhet kamuflert som ærlig.
***
Forøvrig menes at staten Israel snart bør stå til rette for sine krigsforbrytelser i forhold til okkupert land. Igjen ser vi den gjennomkorrupte maktstrukturen som understøtter Israel økonomisk på bekostning av andre på grunn av egne motiver. Dette muliggjør en meget stor skjevfordeling i maktforholdet i området - som selvsagt utnyttes. Dette er menneskelig natur.
Mens okkupasjonsmakten i Norge under krigen definerte gutta på skauen som terrorister defineres nå frihetskamp i Palestina som terrorisme. Selv om en objektiv sannhet finnes - så er det i krig vinnerne og i fred maktmenneskene som definerer begrepene. Orwell kunne nevnes - men dette er selvsagt et prinsipp som er mer universellt - og før det blir avslørt og integrert del av menneskets kollektive begrepsverden - omnipotent.
Fra Statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale:
"Vi må også lykkes med å få tatt i bruk karbonfangst og lagring. Det vil ta lengre tid. Teknologien er ikke så prøvet. Til sammen har vi da potensial til å halvere verdens utslipp. Vi er i gang på Mongstad. Der skal vi flytte grensene for hva som er teknologisk mulig. Derfor sa jeg i min nyttårstale i fjor at Mongstad-prosjektet er vår månelanding.
Dit er vi underveis. Kanskje kommer det noen skuffelser på veien. Det har vi sett. Og de skal vi overvinne. Men, vi er på vei. Og vi gir oss ikke før vi er framme."
Fra virkelighetens verden:
"Regjeringen er urolig over at prisen på rensing stadig øker.
Det er en utredning utført av det statlige operatørselskapet Gassco på Kårstø som har regnet ut prisen på rensing av CO2 ved landets nest største utslippskilde.
– Det kan aldri bli enkelt, og det kan aldri bli billig. Det er dyrt, og det er komplisert, og ingen vil bli overrasket over at det koster mye penger, sier Gassco-sjef Brian Bjordal."
Prislappen er nå på mellom 5 og 10 milliarder kroner. Eksludert kostnader til transport og lagring av gassen. Med andre ord vil gasskraftverkene ikke bli økonomisk lønnsomme. Men da stjeler man sikkert skattebetalernes penger for å gjøre dem lønnsomme? Eller så renser man ikke. Aldri har det vært så stor forskjell mellom propaganda og virkelighet. Galskapen lever i beste velgående.
Våre politikere tror ennå på "månelandinger", avgifter og kvoter som et instrument til å redusere CO2 utslipp. Sannheten er imidlertid at på ti år er overhodet intet oppnådd med slike politisk baserte tiltak - alt er ved det sedvanlige vil vel noen si - men innsatsen er usedvanlig høy denne gang. For høy til å overlates til politisk ønsketenkning, valgstrategier og svada. Fler og fler innser at de politiske miljø overhodet ikke er istand til å håndtere klimaspørsmålet. Til tross for mye "hot air" og festtaler. Eller kanskje nettopp på grunn av alle festtalene, som ser ut til å være så overbevisende at politikerne faktisk tror på tullballet selv...
Det skjer med andre ord lite finger-i-jord-stikking på løvebakken. En har det vel for travelt med å sikre egne pensjoner til tross for at alle andres går til helvete.
Det er tid for "Plan B". Og man tenker seg forskjellige tekniske løsninger som kan redusere enten CO2 innholdet i atmosfæren eller innstrålt sollys. Alt fra reflektorer i rommet til sulfat-partikler i atmosfæren vurderes. Alt meget dyre løsninger. Og effekten kan aldri beregnes nøyaktig.
Den fornuftige løsningen stirrer oss imidlertid i øynene. Vi må kutte ut fossilbransjen. Legge ned StatoilHydro og liknende foretak over hele kloden. Forby olje, gass og kull på sikt. Fase dritten ut. Og bruke pengene på Geotermisk og Hydrogensamfunnet. En uendelig billigere og mer effektiv løsning enn alle andre alternativ.
Men det er ikke fornuften som styrer verden. Det er lobbyistene. Og de jobber ikke for det nye regimet før det nye regimet har penger å betale dem med. Det samme gjelder politikerne. De jobber ikke for oss, men for seg selv.
