Klimapolitikken fungerer

ikke... 

Det er som forventet, da politikken ikke er basert på handling - nemlig å erstatte fossilenergi med fornybar eller utslippsfri energi, men å flytte på utslippene og diverse kreative måter å føre bokføring - men mest av alt på avgifter. Som summa summarum er symbolpolitikk.

Kompromissløse meninger har lenge pekt på at summen av utslipp er lik summen av produksjon av fossilenergi.

Dette er en så enkel logikk at en må mistenke at den som ikke skjønner dette har lav IQ eller later som om man har det. Eller altså bevisst prøver å føre befolkningen bak lyset.

Å redusere forbruket i et land, mens bruken av spart fossilenergi flyttes over til et annet er et nullsumspill der ingen vinner, bortsett fra de avgiftskåte. Utslippene er med matematisk og kjemisk sikkerhet de samme. En liter olje, eller en kubikkmeter gass avbrent - uavhengig av metode eller sted - gir akkurat de samme utslippene.

Uavhengig av hvor mange elbiler Norge for eksempel klarer å subsidiere, eller hvor mange bomringer vi klarer å bygge.

Men går ikke forbruket ned, når vi sparer?

Denne statistikken viser hvorfor det ikke gjør det.

Fossilenergi holder med andre ord stand stabilt på circa 80% av totalt forbruk. Det kan kun forklares ved at energiforbruket totalt har økt mer enn reduksjoner i fossilbruk og økt bruk av fornybar energi.

Og dette er da også tilfelle. Den vestlige verden har ført en politikk som kun marginalt har redusert behovet for fossilenergi, samtidig som resten av verden har fått en kraftig økning i forbruk. Fornybare løsninger har kommet i tillegg til, ikke i stedet for fossilenergi.

Det tragikomiske er at mens Norge for eksempel prøver å nå mål om kutt i CO2 utslipp ved å subsidiere elbiler med milliarder, mens man handler fornybarhetsgarantier og bygger strømkabler til utlandet og pøser på med avgifter - så har dette null effekt.

Null.

Riktignok kan vi isolert sett vise til resultater, men disse er i et globalt perspektiv uten verdi og totalt fiktive i det store bildet. Vi lurer oss selv.

Kompromissløse meninger gjentar: summen av utslipp er lik summen av produksjon av fossilenergi.

Så lenge vi produserer fossilenergi alt det remmer og tøy kan holde, så bidrar vi ikke, uavhengig av drømmerier og liksomløsninger. I virkelighetens verden. Fordi det vi produserer kjøpes. Og brukes. Da kunne vi like godt brukt litt av det selv. Sluttsummen er den samme.

Kompromissløse meninger er klar over at virkelighetens verden ikke har stor gjennomslagskraft i politikkens verden, men dog. Slik er det. Og slik blir det, uavhengig av fantasi.

Løsning: Å bruke ressursene, det vil si å styre pengebruken - the flow of capital - mot å erstatte fossilenergi er det eneste fornuftige. Og det eneste som kan gi reell effekt. Kapitalen styres imidlertid i dag hovedsaklig mot fossilenergi.

Det er et faktum.

Kompromissløse meninger har også innsett for lenge siden at virkelige fornybare løsninger, for eksempel geotermisk kraft, ikke vil bli spiselig for kapitalen - det vil si verdens virkelige hersker og gud. Geotermi kan ikke styres eller kontrolleres når djinnen først er ute av flasken. Geotermi kan bygges overalt av hvem som helst. Bare kapitalen styres dit.

Skal man få på plass en reell konkurrent til fossilenergi, må man altså - ihvertfall i en overgangsfase - ty til atomkraft. Jo - Kompromissløse meninger har vært imot dette før - først og fremst fordi atomkraft ikke egentlig er fornybar, men også fordi den er avhengig av subsidier. Men krisen er et faktum.

Men, ta det med ro hvis du har aksjer i Equinor - fungerende klimapolitikk vil ikke komme på banen i dette århundre. Verden vil ikke gå bort fra fossilenergi på grunn av klimapolitikk, men kun når fossilenergien er oppbrukt og kapitalen må ha nye måter å forrente seg på.

Å se løsningen er enkel. Men verden lurer seg selv. Eller er det med vilje? Take your pick, absolutt inkompetanse eller absolutt korrupsjon. Folk flest har ihvertfall skylapper på hvis de trodde det føres effektiv klimapolitikk.

Norges forsvar - en skandale

Norge vil sannsynligvis tillate at USA utplasserer flere styrker i Norge, inkludert F-22 jagere.

Dette er galskap. Norge viser her at vi ikke makter å sikre egne territorier, det er en skandale og en skam i seg selv.

Å gå bort fra vår politikk om å ikke stasjonere faste amerikanske styrker i Norge er allerede uthulet, og dette nye vil selvsagt bli kritisert av Russland. Med rette. For det er selvsagt bare i politiker-logikk at dette ikke er et alvorlig brudd på vanlig norsk praksis. Uavhengig av hva politikere tillater seg av tullespråk er dette klart i strid med det norske vedtaket fra 1949 om "å ikke åpne baser for fremmede lands stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep". Norge går altså inn i et nytt forsvarsparadigme helt uten debatt.

Russland vil svare med nye styrker rettet mot Norge, inkludert kraftige radarstasjoner som kan overvåke Stealth-fly - og vi vil påstå at vi ikke skjønner hvorfor.

Siden amerikanerne også har atomvåpenkapasitet, må vi anta at våre nordlige baser blir utpekt som førsteslagsområder ved en eventuell storkrig. Altså, at de på fast basis blir utpekt som atomvåpenmål. Dette er logisk, og forståelig, men neppe i norsk interesse.

Så kan vi jo bare konstatere at det også er slik at norges største forsvarsinvestering noensinne, F-35, ikke er hensiktsmessig. Det er jo tydelig at hverken Norge eller USA mener dette vil gi Norge kapasitet nok til å sikre nordflanken. Når vi husker at amerikanerne selv definerer F-35 som et angrepsfly (bomb-truck), og ikke et jagerfly og spesiellt ikke et som er hensiktsmessig å bruke til avskjæringer, så blir jo dette forståelig. Men dessverre bekrefter dette det som mange har påstått, at F-35 er Norges største feilinvestering noensinne.

Nå begår Norge nok et feilskjær av dimensjoner - å i stadig større grad gjøre oss avhengige av amerikanske styrker for vårt forsvar. Dette er skammelig, og også totalt imot norske interesser. Vi er i ferd med å miste kontroll ikke bare over egen forsvarsevne, men også kontroll over hvordan vårt forsvar skal implementeres. Dette skyldes jo i høy grad norsk inkompetanse/manglende vilje til å opprettholde eget forsvar, men denne løsningen avhjelper egentlig ingenting av dette.

Sannheten bør nå snart begynne å gå opp for oss - USA vil bedrive sin politikk i våre nordområder, vi har tapt den retten. Spørsmålet som kan stilles er om dette bare skyldes total inkompetanse fra Norges side (absolutt en mulighet), eller er ledd i en ønsket politikk.

Den store ubalansen

Flere politikere i Norge er den seneste tiden blitt svært interesserte i barnefattigdom. Sannsynligvis fordi de tror det gir bonuspoeng å bry seg om barn spesiellt, selv om løsningen logisk nok ligger i at foreldrene må ut av fattigdom. Det er svært få foreldre som bevisst gjør barna fattige med vilje. Og skjer det, har vi Barnevernet.

Det grunnleggende som ingen skjønner er at det er en ubalanse i økonomien - som Kompromissløse meninger har påpekt for meget lenge siden - levekostnadene i Norge er svært store, uten at dette ser ut til å bekymre noen. For løsningen er jo bare at alle har god nok lønn.

Realitycheck - verdien av arbeid er nå i flere sektorer mindre enn det det koster å leve over fattigdomsgrensen. Fysiske fakta bryr seg aldri om menneskelig føleri.

Med en politikk både fra høyre og venstresiden som konstant øker denne ubalansen, kan man diskutere fattigdom til man blir vekselvis blå eller rød i trynet uten at det hjelper det spor. Ingen kan undertegne noen plan med noe pennestrøk. Det forutsetter nemlig at man har en konkret effektiv plan.

Det er derfor vi er tilbake til en situasjon lik den på 1800-tallet. Borgerskapet trekker stigen opp etter seg, og lever bon vivant, mens arbeiderklassen gradvis men ubønnhørlig sakker akterut. Spillet om kapitalen har bare dette mulige utfallet. Det kan resettes, men søker alltid mot samlingen av kapital, og Borgerskapets kontroll over samfunnets lover og systemer - kort sagt - kortene deles ulikt ut. Det økonomiske system fordeler midlene ulikt, men den politiske viljen heller også alltid mot det tilpassede samfunn.

Tilpasset til Borgerskapet. Alt fra boligpriser, kostnader ved bilhold, bompenger etc og ikke minst generelle avgifter er tilpasset å skape en høy standard for den som har råd til den. Slikt skjer ikke ved naturlig evolusjon, men er del av spillet om kapitalen. Den som ikke kan ta del i samfunnet lenger, får sitte hjemme og motta bostøtte, kommunal leilighet, og trygd. For når man ikke når opp, når listen settes for høyt, kan faktisk det å gi opp være den eneste mulighet til å dekke basisbehov.

Da har samfunnet tapt. Og man taper dobbelt ved å ikke skjønne hva som er problemet engang. Men det bekymrer ikke de som allerede har tatt ut lottogevinsten samfunnet er programmert til å gi dem. Istedet gir det dem muligheten til å leke bekymret og å leke samfunnsrefser.

Pennestrøk fra slike sjamaner er uten verdi.

Søviksnes - Dum, Dummere

Søviknes: – Norsk gass mye viktigere enn norsk vannkraft for fornybart Europa

Gass er ikke fornybart. Er Søviksnes dum? Nei, men han fronter uhemmet en politisk agenda. Han fronter oljebransjen, som kanskje nå burde hete gassbransjen. Norge produserer nå mer gass en olje. Gassprisene er imidlertid lave, og nuller ut ethvert forsøk på klimapolitikk på verdensbasis. Menneskeheten leker miljøpoliti, men er tragiske.

Tragiske. 

Søviksnes fronter ikke fornybart, han fronter kapitalen. Fossilbransjen. Altså det motsatte av fornybart.

Og så lenge kapitalen er Gud, vil ingen miljøpolitikk ha effekt. Noensinne. Vi fører hverken klimavennlig, fornybar, bærekraftig eller menneskelig politikk. Målet for menneskehetens strev er idag den mest effektive utnyttelse av kapital. Og kapital-føydalaldelen leker så lenge de kan.

Karbonfangst blir skjøvet frem som løsning, men karbonfangst blir også av Norge alltid skjøvet frem i tid. Spillet går videre. En gang skal vi være miljøvennlige. En annen gang.

Borgerskapet kan leke miljøvennlige i sine subsidierte elbiler mens avgiftene hagler om ørene på menigmann, mens storfolket ler hele veien til banken. Slik de alltid har gjort.

Vi er tragiske.

Den største bløffen i menneskehetens historie (så langt) er klimapolitikken.

SO DARK THE CON OF MAN

Gentlemen, he said

I don't need your organization, I've shined your shoes

I've moved your mountains and marked your cards

But Eden is burning, either getting ready for elimination

Or else your hearts must have the courage for the changing of the guards

His Bobness

So Dark the Con of Man - sannheten om slaveri

EU ødelegger internett - Føydaladelen konsoliderer all makt

Mens saueflokken sover, arbeider føydaladelen med å skrape til seg alle fordeler og all makt. 

Gjennom "draft copyright directive" legges det nå opp til:

mass monitoring and filtering of internet uploads 

All internett trafikk blir løpende overvåket - og filtrert. Det betyr i klartekst at det makthaverne ikke ønsker på nett, heller ikke kommer på nett. 

“ancillary copyright” 

Rimelig bruk (Fair use) gjør det mulig å vise klipp fra media (film, nyheter, bilder etc) for å kommentere disse. Nye copyright lover vil gjøre det umulig å kommentere en nyhetsartikkel for eksempel ved å vise ordrett til hva nyhetsartikkelen faktisk sier. Å lenke til, eller å sitere kan under dette nye regimet bli ulovlig. 

Eller tilgjengelig for en pris. Du trenger en lisens for å vise til andres materiale. Man snakker om "link fees". Ikke overraskende vil brudd på slike drakoniske lover bli hardt bøtelagt. 

Dette styrker de etablerte nyhetsbyrå, det vil si mainstream media - dette svekker kraftig ytringsfriheten. Og alternative nyhetsmedia. Kapitaleierne og deres politiske lakeier får den makten de synes de fortjener i det moderne kapitalbaserte føydalsamfunnet.

Når lovverket er på plass vil innskrenkningene selvsagt ikke komme umiddelbart, men gradvis. Dog ubønnhørlig. Føydaladelen vet at demokratiet og ytringsfriheten er deres største fiende. Og de er mer enn kyniske nok til å feie slike ubehageligheter bort for å konsolidere all makt.

Les mer her og her. Og bruk et par minutter for å prøve å redde ytringsfriheten, skriv under her.

Direktivet finnes her. Forvent ikke at dette er skrevet i et språk slik at vanlige dødelige kan forstå konsekvensene av innholdet. Forvent heller ikke at denne teksten er slik den endelig blir vedtatt.

Forvent heller ingen debatt i mainstream media eller i de politiske miljø. Hvilken informasjon du får eller hva som er på den offisielle politiske agenda er allerede sterkt kontrollert. Loven kommer hvis EU-parlamentet ratifiserer den i juni. 

I år. 

Din frihet er allerede solgt.

Sov du mens det skjedde?

Syria Debunked

INGSOC

De som roper Ulv!

Er det basis for å hevde at det påståtte nylige gassangrepet i Syria var en vestlig falsk flagg operasjon, eller er dette ville konspirasjonsteorier fordi vesten er "the good guys" og selvsagt aldri lyver?

Finnes det presedens for at Assad bruker kjemiske våpen, eller finnes det presedens for at vesten lyver?

"There is no basis to the Trump Administration’s accusations that the government of Bashar al Assad was involved in deliberately triggering a chemical weapons attack with a view to killing Syrian civilians.

This December 2013 article by Global Research’s Correspondent Carla Stea at UN Headquarters confirms that the “Opposition” rebels were in possession of chemical weapons. According to the UN mission report, Syrian soldiers as well as civilians were in 2013 the target of chemical weapons attacks led by opposition rebels.

The US sponsored “rebels” had been trained in the use of chemical weapons by specialists on contract of the Pentagon." kilde 

"NOW MATTIS ADMITS THERE WAS NO EVIDENCE ASSAD USED POISON GAS ON HIS PEOPLE" kilde. Også her.

Noe de fleste har fått med seg, men som 70% av sauehodene i USA ennå ikke har forstått:

"Bush: Saddam was not responsible for 9/11." kilde

Det lønner seg for Deep-State å ha en uopplyst og neddopet befolkning. Det finnes ingen nedside. Med andre ord, løgn og propaganda har bare oppside.

Det fantes som vi litt mer opplyste husker heller ingen "Weapons of mass destruction". Mellom 500 og 600 tusen sivile ble drept i vestens forsøk på å bringe demokrati til Irak. Noen psykopater synes slikt er morsomt:

Men det hjelper uansett å skremme oss. Det uavhengige sveitsiske Spiez lab, akkreditert av FN's Organisation for the Prohibition of the Chemical Weapons (OPCW), fant ut at nerveagenten BZ var brukt i saken der den tidligere russiske agenten Skripal ble forgiftet av en påstått russisk nervegift i Salisbury, England.

De forbaskede Russerne er jo ikke til å stole på, og en alvorlig trussel mot den vestlige verden. Sant? For de har en økonomi på størrelse med Spania, og bruker utrolige ressurser på militæret - nesten 10% så mye som USA bruker. 

BZ er utviklet i USA og er bare brukt av USA og Storbritannia.

Nå ropes det altså ulv igjen, og det militære industrielle kompleks sender igjen krysser-raketter inn i Syria - samme dag som det påståtte kjemiske angrepet skulle etterforskes. kilde.

Skyt først og spør etterpå. Wild West er forbildet.

Og tilfeldigvis var Assad dum nok til å gasse barn akkurat idet Trump ønsker å trekke USA ut av Syria. Noe både det militære industrielle kompleks og vestlig støttede ytterliggående islamske grupperinger som  eksempelvis Jaish al-Islam vil lide under. Tilfeldig? Nesten alle andre enn Assad har altså fordeler av at Assad er dum nok til å tirre vesten på seg. Den Ville Vesten. 

Assad, som per definisjon så godt som hadde vunnet krigen mot IS og vestlig støttede islamske opprørere - han bare måtte bruke gass uten å ha noen som helst taktisk eller strategisk fordel. For så ond og brutal er han. Sant? Det lukter dårlig og urealistisk actionfilm av det hele. Men mest av alt lukter det konspirasjon og falsk flagg hele veien.

Nei, vesten driver ikke med slikt. Sant?

Sant?

Slik som dengang 15 år gamle "Nayirah" leverte en tåredryppende historie om Irakiske soldater som drepte babyer i Kuwait. Dette forandret opinionen i USA fra å være kjølig til en krig, til å bli sterkt for en krig. Yihaa! Giddy up!

k

Det viste seg i ettertid at hele opplegget var en PSYOP, der "Nayirah" i virkeligheten viste seg å være datteren til den kuwaitiske ambassadøren i USA og hele vitnemålet hun fremførte var en fiktiv og nøye innøvd historie. Alt arrangert av PR firmaet Hill & Knowlton og betalt av Citizens for a Free Kuwait, som drev lobbyvirksomhet mot Kongressen for at USA skulle intervenere militært. Dette bedraget bidro altså til Gulf krigen i 1990. kilde.

Dette er ingen fringe-konspirasjonsteori, men sannheten rapportert av mainstream media, etterhvert akseptert av de politiske miljøer, og blant andre Amnesty International. Men ingen i etteretningen i USA eller andre aktører visste sannheten? Sant? De er så inkompetente. Sant?

Tror du ennå du ikke blir bevisst løyet for?

Ble noen stilt til rette for bedraget? Selvsagt ikke. Reagerte opinionen? Vanskelig å si. Man kan nok til en viss grad si at tilfellet bidro til at det etablerte politiske maktapparat og Deep-State mistet troverdighet, og at dette etterhvert ledet til både valget av Obama (Change) og når man ikke fikk forandring, til valget av Donald Trump, en outsider utenfor det politiske miljø. 

Uten at dette hjelper en døyt, med andre ord. Snarere blir det verre. En har nå kommet i den situasjon at krigføring, dronebombing, rakettangrep, til og med boots on the ground, ikke lenger trenger demokratiske vedtak - man trenger ikke engang falske bevis lenger, man påstår og agerer. Utenfor folkeretten. Utenfor all kontroll. Uten at krig er definert som krig lenger. Og uten at folk reagerer.

Poenget er ikke at Gulf krigen nødvendigvis var feil, eller at Saddam Hussein ikke burde fjernes - Eller at Assad synger i Sølvguttene - poenget er at maktapparatet bak den politiske ferniss alltid får det som de vil, og at løgn og bedrag brukes når det er opportunt. Og at ingenting noensinne er som det ser ut. Og at den offisielle agendaen aldri er den egentlige agendaen.

Som er det en kan forvente av Skyggemestrene.

We tortured some folks

It all makes sense now

Det største problem

Det synes som om verdens politikere ikke har fått med seg hva som er menneskehetens største problem, og per definisjon derfor heller ikke kan løse det. Følgende graf avslører at vi står overfor en grotesk utvikling:

Befolkningsveksten i prosent er på vei ned, men befolkningen vil fremdeles fortsette å øke frem mot år 2100 og videre. Dette skyldes selvsagt det matematiske forholdet at en stor befolkning som formerer seg selv med en liten prosent per år, selvsagt alikevel produserer et stort antall barn. Så lenge den prosentvise vekst er over eller lik null, blir det ikke færre mennesker på jorden.

Og det er et problem, fordi vi allerede er 7,6 milliarder mennesker, og utflatingen i veksten begynner i beste fall ikke før vi når om lag 12 milliarder. Peak-menneskehet blir med andre ord MINST 4 - 5 milliarder mer enn idag. Og per definisjon var jorden allerede overbefolket ved 7 milliarder mennesker. Allerede ca. år 2000 forbrukte mennesket mer ressurser på de fleste felt enn det som var bærekraftig.

Så må vi se på virkeligheten, og legge tilside menneskelig overtro. For det er virkeligheten som styrer, mennesket kan kun styre innefor det som er mulig i forhold til de fysiske lover og de tilgjengelige ressurser. At dette må påpekes kan synes unødvendig, men er det ikke. 

Menneskets evne til å leve med en rimelig grad av komfort og utenfor jeger og samler samfunn (som i beste fall kan opprettholde en populasjon på noen millioner) avhenger av hvor mye ressurser som er tilgjengelige, men også i meget stor grad av hvor mye energi som er tilgjengelig. 

Dessverre begynner vi å gå tom for en rekke ressurser allerede innenfor en 50-års periode. Dette gjelder blant annet: sink, kopper, aluminium, jern, fosfor (svært viktig for matproduksjon), scandium og terbium (brukt i magneter og elektriske motorer), litium (brukt blant annet i batterier) samt drikkevann og sjømat.

Legg merke til at disse ressursene aldri blir helt uttømte, men tilgjengeligheten blir stadig vanskeligere, inntil det ikke lenger er mulig å utvinne ressursene for vanlig konsum. Det er det som teller. Drikkevann og sjømat er fornybare, men vi tar idag globalt allerede ut mer enn det som fornyes, som er en oppskrift på katastrofe.

Hvordan ligger det an med energiproduksjonen?

Summert i ett ord: Katastrofalt.

Dette kan snu ved at fusjon blir tilgjengelig, men det er totalt urealistisk at det blir tilgjengelig før 2035, Kompromissløse meninger mener 2050 er et mer realistisk, om enn ikke nødvendigvis korrekt estimat. Det kan ta lenger.

Vi har altså en periode der menneskets levestandard uten tvil og ubønnhørlig må bli redusert kraftig. At dette kan ta seg opp igjen er bare teoretisk, og forutsetter at noen av de rikeste landene i Europa som idag forsker på fusjonskraft klarer å bestå som høyteknologiske og stabile samfunn i denne perioden.

Levestandarden i allerede fattige land kan i perioden - det er begrenset ikke av vilje, men av den fysiske virkelighet - ikke øke levestandarden. Skjer det vil systemet kollapse.

Interessant nok er det også disse landene som har den største befolkningsveksten.

Denne befolkningsveksten kan heller ikke flyttes over til rikere land i denne perioden, det vil også kollapse systemet. Igjen, vi snakker ikke om ønsker eller moralske prinsipper, men begrensninger satt av den fysiske virkelighet.

Kompromissløse meninger pekte for mange år siden på at geotermi teoretisk sett kunne bidratt vesentlig til energimiksen. Per definisjon handler det om å bygge dype tuneller  - eksisterende teknologi - lage dype underjordiske huler, og så bore ned til varmere lag i litosfæren - også eksisterende teknologi. Vann kan så pumpes ned - eksisterende teknologi - og energi hentes ut via turbiner eller som fjernvarme - eksisterende teknologi. Jordens varmeenergi kunne opprettholdt en menneskelig sivilisasjon i mange milliarder år - i teorien.

Dette har ikke blitt satset på, fordi det slik vi definerer vår økonomi, med krav om kortsiktig gevinst, ikke per idag er økonomisk regningssvarende. 

Eneste alternativ for å noenlunde kunne holde status quo er da å implementere atomkraft. Kompromissløse meninger mener dette er en dårlig løsning, fordi verdens lagre av fissilt materiale heller ikke er uendelige, og det kreves store mengder energi for å grave ut og raffinere slike materialer. Det kreves også en stor grad av høyteknologi, stabile samfunn og subsidier for å gjøre slike kraftverk lønnsomme.

Men det er eneste reelle mulighet i en overgangsperiode.

Vi er altså nå i en situasjon der vi kollektivt IKKE har forutsett og møtt utfordringene, men i en situasjon der vi blir tvunget til å handle i en langt fra optimal måte. I en slik situasjon er det også totalt urealistisk å tro at vi kan kutte i bruk av fossilenergi. Klimapolitikken vil tape mot virkelighetens ubønnhørlige lover.

Hadde dette ikke vært virkelig, men et spill som et realistisk "SimEarth", hadde menneskeheten nå fått opp meldingen:

Desverre ligger det ikke innefor virkelighetens parametre å kunne prøve igjen.

Sannheten om Syria

Siden dette neppe blir rapportert i norske media:

 

Fjesboka

Facebook lever av å selge tjenester basert på personopplysninger, å tro noe annet er naivt. Kan det kontrolleres? Neppe, ihvertfall ikke uten å forandre hele forretningsmodellen.

Hvis noen trodde Facebook eksisterte for å gi folk en gratis og objektiv kommunikasjonskanal for å være til nytte for brukerne, tar de feil. Selskapet eksisterer for å tjene penger.

Dette er en reell Instant Message fra Zuckerbergs tid like etter at han startet Facebook:

ZUCK: yea so if you ever need info about anyone at harvard
ZUCK: just ask
ZUCK: i have over 4000 emails, pictures, addresses, sns
FRIEND: what!? how'd you manage that one?
ZUCK: people just submitted it
ZUCK: i don't know why
ZUCK: they "trust me"
ZUCK: dumb fucks

Samtalen er innrømmet å være ekte av Zuckerberg selv.

Dette er grunnlaget for forretningsideen hans. Å tro annet er supernaivt.

9. April

Operasjon Weserübung-Nord, angrepet på Norge 9. april 1940 ble første nederlag for Nazi-Tyskland.

Polen falt i løpet av fire uker. Danmark falt i løpet av en time. Frankrike i løpet av seks uker.

Norge holdt ut i 62 dager.

Gneisenau ved Narvik

I mellomtiden hadde Royal Navy senket 2 tyske lette kryssere, 10 destroyere, en ubåt og skadd slagskipet Gneisenau. En polsk ubåt hadde senket en troppetransport. Wehrmacht hadde tapt slaget om Narvik og Norges Oscarsborg Festning hadde senket den tunge slagkrysseren Blucher. 

Senkningen av invasjonsstyrkens flaggskip hadde det resultat at det tyske hovedangrepet måtte slå retrett slik at konge og regjering kunne evakuere Oslo, istedet for å bli bokstavelig talt tatt på senga av det tyske angrepet.

For - utrolig nok, selv om det hadde vært mange indikasjoner på at et tysk angrep var i gang, hadde norske myndigheter ikke foretatt seg noe som helst for å imøtegå et slikt angrep.

Ingen forhøyet beredskap. Ingen mobilisering. Ingen kommunikasjon med militære enheter selv etter at det britiske admiralitetet advarte om tyske marinestyrker på vei 7. april. Ingen respons på at tyske krigskip ble observert i Storebælt 8. april. Ingen reaksjon da 9000 tonneren MS "Rio de Janeiro" ble senket av en polsk ubåt ved Lillesand samme dag. Selv om politiet i Lillesand sendte melding til Oslo om at båten hadde tyske soldater ombord, og de overlevende innrømmet at de var på vei til Bergen. Det var kjent at "Rio de Janeiro" tilhørte 1. Seetransportstaffel og var rekvirert av Wehrmacht. 

Ingen reaksjon da de ytre fortene i Oslofjorden observerte tyske flåtestyrker og skjøt varselskudd på kvelden 8. april. Ingen reaksjon da bevoktningsfartøyet "Pol III" ble beskutt med mitraljøseild og rammet. Ingen reaksjon på den modige handlingen  fra bevoktningsfartøyet, en ombygd hvalbåt, da de med tap av liv identifiserte, skjøt varselskudd mot og rapporterte videre om en overveldende overmakt av to tunge kryssere, en lett krysser og flere torpedobåter på vei inn Oslofjorden.

Blucher synker

Oscarsborg klarte - i et totalt vacuum av informasjon og manglende ordre fra norske myndigheter - å tolke dette varselet som at Norge var under angrep, at varselskudd allerede hadde blitt avfyrt, og at det logiske da var å åpne ild både med kanoner og torpedobatteri. Siden festningen ikke ble ansett som viktig av norske myndigheter, og var brukt kun som rekruttskole, var det bare mannskap nok til å bevæpne to av hovedkanonene. Til og med kokkene ble satt inn for å bemanne fortet, som gir et innblikk i den desperate situasjonen. Minefeltet var - selv i den spente internasjonale situasjonen i 1940, og tross rykter om invasjon - ikke utlagt. Dette skulle legges ut som en del av opplæringen for rekruttene en ukes tid senere. Men altså ikke som del av noen mobilisering. 

Sivile nordmenn møtte opp på mobiliseringssteder flere steder i Norge etter eget initiativ. Den norske regjering var imidlertid handlingslammet, og istedet for å jobbe raskt med det de hadde - sendte de mobiliseringsordre per brev. Resultatet var at tyskerne tok våpendepoter og sendte store deler av de spontant mobiliserte hjem.

Tyske destroyere i brann ved Narvik

Tyske soldater på Karl Johan

Norske styrker kjempet dermed sterkt svekket, med lite og utdatert utstyr, og kunne i beste fall drive oppholdende forsvar i isolerte lommer. 

Norge hadde i lengre tid bygget ned forsvaret, man spekulerte i at det krevdes minst 100 000 mann for å ta Norge, og hadde brukt dette som en sovepute. Det tyske angrepet bestod av bare 10 000  mann. 

Et norsk - etter europeisk standard - middelmådig forsvar, istedet for et ribbet og redusert forsvar, kunne ha feid tyskerne tilbake på sjøen. Istedet var altså den politiske vilje til å ha selv et middelmådig forsvar ikke tilstede. Det er ikke engang spekulasjon at dette må ha hatt stor betydning for at Nazi-tyskland valgte å invadere Norge. Man antok at motstanden ville være ubetydelig.

Norge hadde 7 operative jagerfly.

Norske, Franske, Britiske og Polske styrker vant imidlertid slaget om Narvik 28. mai. Tyske tropper evakuerte, og trakk seg mot svenskegrensa. Berlin var i samtaler med Sverige om vilkår for tilbaketrekning av disse styrkene gjennom nøytrale Sverige.

3. juni trakk imidlertid de allierte seg ut av Narvik, på grunn av situasjonen i Frankrike, og Norge kapitulerte umiddelbart - etter militær seier i nord.

Panserskipene Norge og Eidsvold,
ansett umoderne allerede i 1906

Franske alpejegere ved narvik

En seier båret av enkeltpersoner som tross manglende støtte fra myndighetene kjempet og i mange tilfeller gav sitt liv eller helse for Norge. En seier som til tross for at de var gitt det verst tenkelige utgangspunkt, klarte å tvinge den tyske krigsmaskin til sitt første nederlag. En seier som nesten umiddelbart ble snudd til tap av den politiske utviklingen.

Idag har Norge igjen bygget ned sitt forsvar. Til tross for store investeringer i fregatter og kampfly, klarer vi ikke engang å holde beredskap i nord. Forsvaret kan knapt forsvare en bydel i Oslo. Heimevernet er så svekket at vitale mål ikke kan sikres. Dette handler ikke bare om penger og investeringer, men om ukloke prioriteringer og manglende politisk vilje.

Vi har intet lært.

Stakkars Sverige!

Tror du ikke det er så galt? Les denne. Statens overgrep mot folk i Sverige er nå innbakt i systemet. SJW galskap er livsfalig.

Prioritet nr en - ikke la de "politisk korrekte" få definisjonsmakten.

Humor er et sterkt kampmiddel.

Fattigdom I Norge - kasus Stavanger

Borgerskapet i Stavanger begynner å bli bekymret for at underklassen vokser. Man har begynt å bli interessert i at antallet fattige barn øker.

Men metodene som man bruker for å "forstå" situasjonen er bygget på misforståelser av virkeligheten. Og gammelt tankegods. Som psykologisk sett er å forvente - fordi borgerkapet har alltid ridd på ryggen av arbeiderne, og har aldri kjent smerten av fattigdom. Vi snakker nå i historisk perspektiv.

Sosialarbeiderne arbeider etter prinsippet om at "ungene beskytter sine foreldre". Og det er sant. Når en unge skjønner at det ikke finnes økonomi til for eksempel nye klær eller fritidsaktiviteter, vil barnet ofte ikke spørre etter det. Det viser sosial intelligens. Men problemet er tankegangen bak sosialarbeidernes syn - at foreldrene "tvinger" barna til å beskytte seg - det er altså foreldrenes skyld. Og de burde skamme seg. Slikt tankegods er overhodet ikke bedre enn tidligere tiders tanker om at de fattige alltid har seg selv å takke, og at de bør tuktes. Eller ihvertfall bør de innse at de har skyld i alt, og burde vært tuktet. Kanskje ved at samfunnet tar kontrol over barna. Slikt kvakksalveri skaper mer problemer enn det løser. Selv om det sikkert kan begrunnes i en eller annen teori som er politisk korrekt, dog er utviklet for å begrense samfunnets skyld, myndiggjøre "hjelpeapparatet" og umyndiggjøre de fattige. Det er skammelig.

La oss kalle en spade for en spade.

Poenget er at samfunnet i lang tid har brukt store krefter på å legge om fra tanken om å bidra etter evne, til å skape avgiftssamfunnet. Et samfunn der alle er omgitt av regressive avgifter, som mer enn kompenserer for den progressive lønnsbeskatningen. Hvis noen trodde man bidro etter evne idag, tror man på gammel propaganda. Det er lenge siden det var slik. Hvis det noensinne var slik.

Den naturlige tilstand til mennesket er at noen griper makt og skaper et føydalsamfunn med seg selv og sin stand på toppen. Ha ingen illusjoner om noe annet. 

Man er idag i Stavanger bekymret for at det blir dyrere å reise til diverse aktiviteter. For eksempel fotballtrening. Idrettslagene må øke kontigentene, og er bekymret for om foreldre vil stille opp for å kjøre ungene på kamper og trening. Dette får fokus, fordi også borgerskapets unger er med på slikt. Og man vil jo gjerne fremstå som egalitær, medmenneskelig og snill. De stakkars fattige barna må få være med.

Situasjonen er at demokratiet har tillatt at biltransport har blitt ansett som luksus og skattlagt i mange tiår. Dette er krokodilletårer, man tillater en politikk, men kritiserer resultatene. Det er feigt. At Stavanger har satt opp bomstasjoner snart på hvert gatehjørne for nettopp å redusere trafikk må per definisjon bety at de svakeste IKKE skal få kjøre bil. Borgerskapet kjører subsidiert elbil og sparer med det førti - femti tusen i året. Dette er ønsket politikk.

La oss kalle en spade for en spade.

Man klager på at fattige barn ikke får reise på ferie. På overflaten høres dette samfunnsengasjert ut. I virkeligheten er det en skam at man ikke innrømmer at årsaken er at trygder er bestemt til å være det de er. At enslige lavtlønnede knapt har råd til å bo i Rikets byer lenger. At bilferie - som ble arbeidsfolks ferie etter krigen - nå er blitt dyrt nettopp fordi bilen har blitt melkeku nummer en for staten. Man ønsker ikke at fattigfolket fremdeles skal ha muligheten til en billig bilferie i eget land. Storkapitalen tjener ennå milliarder på fossilenergi. Fattigfaen skal kompensere for det ved å betale for det grønne skiftet.

La oss kalle en spade for en spade.

Dette kan være vanskelig for borgerskapet å forstå, fordi man har hytte på fjellet, drar på skitur til Hemsedal, eller Sveits, eller de franske alper en gang i året og for pokker man unner seg minst tre uker i syden et eller annet sted i ferien. Man må ha sol og lade batteriene! Og nyte litt fremmed kultur. For man er da kulturellt interessert. Man er for pokker kultivert, og drikker rødvin og Latte og diskuterer kunstutsmykning i Stavanger kontra Barcelona. Man diskuterer glasskloder på Ullandhaugtårnet, lysfontener i Breiavatnet, røde kometer, Nuart og rustne menn i gatene - men tennene er trukket på gamle Kielland, som engang kritiserte nettopp Stavangers Borgerskap, men som nå avmektig og hyllet til døde skuer ut over deres største kunstprosjekt - Torget. 

Torget. Som ikke lenger er et torg. Utsmykket med stein fra India. Hugget ut av barnearbeidere. For selv om formannskapets representanter hadde en koselig liten befaringstur fikk de ikke med seg det. Torget ble imidlertid en skikkelig "sak" for kommunen med mange kjekke aktiviteter for administrasjonen. Man skulle ha rislende vann og bølgeskvulp. Det fungerte som kjent ikke. Og desverre endte det opp med å bli for dyrt for torghandlerne. Prosjektet er imidlertid tross alt ennå bakgrunn for flerfoldige titalls timer debatt i året. Der Borgerskapets Beste får anledning til viktige møter der man spiser snitter og diskuterer fiksjonen om spenstige og kunstnerlig approberte torgboder, og - ja du skjønner tegninga. Slik går dagene.

La oss kalle en spade for en spade.

Fattige barn skal kanskje få mer plasser på Fiks Ferrige Ferie og billigere fotballtrening. Ihvertfall når det er valgår. Om det er økonomi til det. Det spørs jo. Men man er alltid villig til å hjelpe. De stakkars barna.

Men man forstår ikke at fattige barn skyldes fattige familier. Man forstår ikke at prosjekter som kan markeres med stjerne i margen i egen agenda ikke nødvendigvis blir en stjerne i margen for den som sitter fortvilet og ikke har råd til å sende egne barn på ferie, men som får vite av barnevernet eller NAV at man blir avhengig av hjelp, fordi man ikke selv strekker til. Man forstår ikke at familieferie er en viktig del av oppveksten til barn. Ferie sammen med foreldrene. Forelde som strekker til i deres verden, om ikke akkurat i skisporet i Chamonix med tyve tusen i skiutstyr per person, om ikke akkurat  på selvrealiseringstur i Sør-Frankrike - men kanskje i en litt eldre bil på tur til Dyreparken i Kristiansand. Og kanskje et og annet år på campingferie i Danmark. Dette er så langt fra den snobbete slash sosionomete filantropiske teori som man kan komme. "La oss sende de fattige barna på leir! Bare pass på at foreldrene ikke drikker! Så har vi god samvittighet og kan kjøre hjem i elbilen vår og føle oss varme i hjertet". 

Åh - hvor fattige man er i forståelse av den menneskelige psyke. Og hvor lite samfunnet har utviklet seg fra de primitive sivilisasjoner.

La oss kalle en spade for en spade.

Fattigdom bekjempes med arbeid, sier de med arbeid. Og arbeider det de kan for å innføre selvkjørende biler og busser og automatiske kasser i butikker. Og mener at bare alle har mastergrad så ordner det seg. 

Så - vi har et samfunn som på alle måter tilrettelegger for Borgerskapet, men som gjennom sin politikk skaper et rammeverk som de facto øker byrden og reduserer gjennom offentlige prioriteringer mulighetene for fattigfolket. De styrende styrer med andre ord for seg selv og sine. Slik har det alltid vært, og slik vil det sannsynligvis alltid være. Spesielt fordi ingen i det offisielle liv tør fortelle narrativet om hvordan det egentlig er.

La oss kalle en spade for en spade.

Disclaimer: Kompromissløse meninger kritiserer på ingen måte frivillige organisasjoner som sørger for aktiviteter for fattige familier. Det er den politiske nytale/det politiske ansvar som kritiseres. Røde kors, som et eksempel, har tilbud for fattige familier som er supert, og som ikke på noen måte er nedlatende overfor familiene - tvert imot. De har skjønt det.

Tillegg: En kuriøsitet er at det var slik i tidligere tider at borgerskapet fikk innløse borgerbrev - Handelsborgere hadde dermed rett til å inn- og utføre alle tillatte kjøpmannsvarer innen- og utenlands – en rettighet kalt "handelsfrihet". Vanlige folk kunne altså ikke drive handelsvirksomhet, og ble med det holdt på sin plass. Tok de med varer over grensene, var det smugling. Da vanket straffarbeid og fengsel.

Idag er det "fri flyt av varer og tjenester" innad i EU, men prøv å ta med mer enn din "kvote" over grensene, så forstår du at frihandelen kun gjelder registrerte kapitalistiske foretak.

Samfunnet er - og har alltid vært - basert på særrettigheter for noen - dvs. de som kontrollerer samfunnet med sin lov- og definisjonsmakt.

Tillegg 2020: NAV-skandalen beviste vel at slike holdninger jeg skriver om her finnes nasjonalt. Det er forskjell på Jørgen Hattemaker og Stine trygdebruker. Når Jørgen jukser med etterlønn, får han ordne opp selv og man humrer litt over at noen i det hele tatt synes det er et problem. Noen hundretusen ekstra er jo ingenting. Når Stine trygdebruker reiser til Danmark for å besøke sin døende ektefelle og får noen usle tusenlapper utbetalt "feil" (selv om det var feil at det var "feil") ender man i fengsel. Klassejustisen råder. Og korrupsjonen flommer på toppene.

La oss kalle en spade en spade!

And the people bowed and prayed

To the neon god they made

And the sign flashed out its warning

In the words that it was forming

And the sign said

"The words of the prophets are written on the subway walls

And tenement halls. "

And whisper'd in the sounds of silence

Norsk infrastruktur stenger

Men stengslene gjelder selvsagt først og fremst for underklassen.

Det har gått opp for flere at bompengeringene som er designet for å begrense bilkjøring, faktisk kan komme til å begrense bilkjøringen. Quelle tragédie! Quei drammi!

Diverse aktiviteter kan begrenses. Og bør derfor kompenseres.

Det må foreligge en misforståelse hvis noen tror disse ekstra kostnadene skal kompenseres. Det er to problemstillinger som skal løses: For liten kapasitet på veiene på grunn av for lite investeringer over flere tiår, og et ønske om å redusere forurensende utslipp.

Begge deler skal løses ved å gjøre bilkjøring dyrere. 

Per definisjon skal altså noen skvises bort fra veiene, og per definisjon blir dette de økonomisk svakeste. Å kompensere underklassen - som vi bør innse at har oppstått igjen i Norge - vil ødelegge hele poenget. Med andre ord, man trenger ingen konsekvensanalyse for å forstå at det bevisst føres en usosial politikk der de svakeste gruppene skal bort fra veiene slik at de bemidlede kan kjøre med god miljøsamvittighet i sine elbiler, og også unngå endel kø.

At det finnes aktiviteter der bilbruk er natulig - betyr at det politiske flertall bevisst ønsker å frata underklassen muligheten til å delta. Igjen - hvis utgiftene kompenseres med billigere aktiviteter slik at de ubemidlede igjen har råd til å delta, ryker jo hele målsetningen. (I tillegg: hvor skal pengene tas fra - og skal alle nyte godt av subsidierte aktiviteter - og skal alle aktiviteter subsidieres? Hvor stort skal byråkratiet for dette være? Og koste?)

Så her må man være helt klar på at det er de svakeste som er utpekt til å løse byens problemer. Uheldigvis er flertallet for en slik politikk, og fortsetter det slik etter neste valg, må man bare innse at det er slik vi ønsker samfunnet skal være.

Personlig synes jeg det er smakløst at vi velger slike løsninger. Spesiellt siden Stavanger ligger 15 - 20 år på etterslep med investeringer i infrastruktur, og kollektivsatsingen er en vits. Bussveien - selv slik den var tenkt - var en marginal løsning. Med nødvendige innsparinger blir den nok enda mer marginal. Hadde borgerskapet og de bemidlede eliter valgt å investere i for eksempel Metro i området (som bare hadde vært marginalt dyrere enn bussveien og Ryfast), kunne vi ha snakket om skikkelig bypolitikk.

Istedet får vi situasjonen at de ubemidlede skal betale for det grønne skiftet, og manglende infrastruktur - mens de bemidlede blir skikkelig glade for at de endelig får litt bedre plass på veiene. Og regionen jubler for at oljebransjen - med sine utslipp som selvsagt langt overgår utslipp fra bilparken, ennå tjener penger for de bemidlede. Og der nye fossilutslipp de facto bejubles av politikeradelen.

Skam for et land som i fest-talene påstår å ha små forskjeller. Skam for miljøbevegelsen som ikke evner å ha en sosial og rettferdig politikk. Skam for politikerne som ikke forstår at både de sosiale og de samfunnsøkonomiske konsekvensene av avgiftssamfunnet er enorme.

Sosionomene kan imidlertid kanskje få mer og gjøre - og det er da noe.

I noen land løser man problemene annerledes.

Et humoristisk tillegg: Da man bygget den infamøse bussveien i Stavanger - som kostet flere milliarder å bygge enn man hadde - flere av milliardene(!) i tillegg totalt bortkastede fordi man bygget en bussvei som kanskje en gang skulle bli omgjort til bybane, rent bortsett fra at man ikke noengang vil ha råd til det, nettopp fordi man bygget en del av bussveien for å engang kunne bli bygget om til en bybane(!) - nei dette er ikke det morsomme - det var det tragiske - altså, man bygget en bussbane der bussene gikk i midten av bilfeltene - uten at man skjønte at folk da må krysse både bilfelt og i mange tilfeller også nettopp bussfeltet for å komme over veien.

Den elegante løsningen Vegvesenet gikk for? - fotgjengerfelt over bilvei, men ingen over bussvei. Legg også merke til den geniale løsning at bilene får rødt lys når bussene passerer, selv om bussene går i eget felt.

Røde lys fører tross alt bare til frustrasjon og magesår. Kryssing av kjørefelt uten fotgjengerovergang fører til farlige situasjoner. Men det verste var at vi løy, Vegvesenet hadde skjønt at folk ville måtte gå over bussveien, men trodde det ville gå greit. Selv om bussene går tett som hagl.

Men de tror i ettertid at de kanskje skal spandere på seg noen ekstra fotgjengeroverganger. Men de må ha noen møter først. Problemet blir at bussene da må stoppe for fotgjengerne. Selv de som ikke skal ta bussen engang. Og vi som trodde at det var hele poenget med fotgjengeroverganger - at de var et sted for mennesker å trygt krysse veien.

Eksisterer bussene for menneskene, eller er det omvendt?

Satt på spissen ville jo bussene kunne holde rutene bedre hvis det ikke var for de fordømte kundene som skal på i tide og utide. Og over veien. Man skulle nesten tro folk skulle et sted.

At folk gikk som de gikk kom som en overaskelse på mange planleggere. Det er interessant, fordi det finnes forskning basert på hvordan man bygger infrastruktur tilpasset menneskene som skal bruke den, og ikke menneskene som sitter bak skrivebordet og tenker på den. Et eksempel finnes her.

Men slik faglitteratur læres ikke bort i Norge. Rimeligvis. Og det forstår vi når vi leser faglitteraturen: "Traffic facilities are always an answer to the existing traffic demand of the society". Og så går det videre inn på "human pathways og pedestrian trails". Interessant lesning for den som skulle ha interesse av å forstå menneskelig handling innenfor infrastrukturens rammer.

Altså ingenting for norske byplanleggere. For de faller av allerede ved første setning. Norsk infrastruktur er nå erklært bygget nettopp for IKKE å være et svar på samfunnets behov for infrastruktur.  Bussveien er bygget nettopp for å begrense bilenes fremkommelighet. Derav unødvendige røde lys. Man kan ikke annet enn å tro at tilfeldig utlagte landminer ville redusert trafikken ytterligere.

Og byens lyseste hoder mente - helt seriøst - at å omgjøre hovedveier inn og ut av Stavanger til "bygater", ville fjerne trafikken.

Man må være utdannet i Norge for å skjønne logikken.

Glemte jeg å si at Bussveien var storsatsingen som skulle omskape Stavanger til en by der nesten ingen hadde behov for bil? Selv om det gikk busser i samme rute før, og at farten på bussene etter bussveien er redusert til 40 km/t? Og at herligheten koster 13 milliarder. Minst. Og at dette er vesentlig mer enn det kostet å bygge verdens lengste undersjøiske veitunell (Ryfast)?

Det hadde altså vært billigere å la bussen kjøre i tunell.

Det er hysterisk morsomt.

Fusjonsreaktorer ikke langt unna

Lockheed Martin har nylig tatt ut patenter på en ny type fusjonsreaktor. Potensialet er enormt, og selv om Lockmart først og fremst ser ut til å tenke på militære bruksområder, vil en fungerende fusjonsreaktor selvsagt raskt spre seg til kommersiell energiproduksjon.

Også i Storbritannia er man nær målet om å lage en fungerende fusjonsreaktor. Målet om fullskala produksjon kan nås allerede i 2030.

Mest interessant er imidlertid kanskje ITER prosjektet i Frankrike der flere nasjoner samarbeider om å utvikle fusjonsenergi. Man forventer en fungerende prototype-reaktor i 2020. Kina, EU, Sveits, India, Japan, Korea, Russland og USA er med i prosjektet. Norge kunne ha bidratt, vi har tross alt "penger på bok", men sover i timen. Vi vil heller skvise siste rest ut av oljå.

Resultatet av en slik vitenskapelig revolusjon vil være billig, nesten ubegrenset, klimavennlig "grønn" kraft. Selv om mye ennå gjenstår, vil investeringene her bokstavelig talt være investeringer for menneskehetens fremtid.

For Norge vil resultatet bli katastrofalt, fordi olje og gass i løpet av 15 - 20 år da vil være uten verdi. For verden er imidlertid resultatet ekstremt positivt. 

Kompromissløse meninger har hele tiden hevdet at veien ut av CO2 fella var å bygge seg ut av problemene med ny teknologi. Avgiftsregimet og selvpiskingen vil ha hatt null effekt i så måte. At Norge ikke har investert i denne energiformen vil i lang tid bli ansett som å være vår store tabbe. Vi hadde pengene, men ikke visjonene.

Når det er sagt, "oljebaronene" vil tjene penger som før - kapitalen flyttes enkelt og greit over dit pengene kan yngle. Befolkningen sitter igjen med svarteper. 

Elbilsamfunnet - betraktninger

Myndighetene i Norge digger elbiler. Det er greit nok. Men har de peiling, og har de en bærekraftig plan - også samfunnsøkonomisk - for implementering av elbilsamfunnet?

Her er noen betraktninger.

Myndighetene og politikerne har sviktet totalt. De vil ha overgang til elbil, men har ikke satset på infrastrukturen som blir nødvendig.

Punkt en: Elnettet må oppgraderes. Det vil bli svindyrt. Og ta tid. Fokuset er istedet på å bygge utenlandskabler.

Punkt to: Ladestasjoner må bygges, og de må være mange. Dette er helt nødvendig for at elbiler skal kunne brukes på langturer. Problemet er at slikt heller ikke bygges i utlandet, så elbilsamfunnet er ikke planlagt internasjonalt.

Punkt tre: Det må opprettes standarder for lading. Å ha forskjellige plugger og systemer er som VHS/Betamax om igjen, og vil føre til en vesentlig dyrere og mer komplisert gjennomføring av drømmen om elbilsamfunnet.

Punkt fire: Elbilene må begynne å betale avgifter. Det er urimelig at tapte avgifter fra fossilbiler skal legges på for eksempel strømregning eller andre avgifter som per definisjon vil skade næringsliv og ramme usosialt fordi samfunnet (politikernes budsjetter) har gjort seg avhengig av bilrelaterte avgifter.

I tilegg kan nevnes at avgifter på fossilbiler ved kjøp ville ført til like stor utskifting av bilparken, men uten de usosiale ulempene som dagens system fører til. At Norge "er best i klassen" er uansett skrytepolitikk og symbolpolitikk, men koster oss utallige milliarder som istedet kunne vært brukt mer effektivt på langsiktig og reell miljøpolitikk. Hovedproblemet i norsk samferdsel er ikke at vi på død og liv må ligge noen år foran andre land i implementering av elbiler, men at norsk infrastruktur der de samme elbilene skal kjøre, ligger 20 - 25 år på etterskudd av normal standard for siviliserte land. I tillegg kan norske byer på ingen måte overleve at kollektivtrafikken misligholdes slik som idag - elbiler skaper like mye kø som andre biler.

Vi legger altså opp til flere samfunnsøkonomiske bomber av stor skala:

En: Vesentlig høyere nettleie/strømpris som vil ramme usosialt og drepe verdiskaping i Norge.

To: En krisesituasjon på veiene, der situasjonen selv etter 100% implementering av elbilsamfunnet er kritisk, spesiellt i byene.

Tre: Norges hovedinvestering i det grønne skiftet har tappet oss for ressurser og muligheter for å ligge litt i forkant av utviklingen, slik at de store og viktige investeringene ikke kan gjennomføres.

Fire: Krisesituasjonen i samferdsel blir større, og Norge blir på et eller annet tidspunkt nødt til å kutte velferd, øke skatter og avgifter og ytterligere forverre våre muligheter.

Det tragikomiske er at alt dette skjer på grunn av at vi skal signalisere "miljølandet" - samtidig som olje og gass strømmer opp i Nordsjøen - de rike blir rikere, landet blir liggende stadig lengre bak på mer strukturelle og viktige områder, og økonomien lider.

Det vil si, økonomien for vanlige nordmenn vil lide.

Sorkapitalen flytter sine penger dit de kan avle nye penger uavhengig av slikt. De som idag tjener på sine aksjer i Statoil og andre miljøverstinger vil også i fremtiden tjene like mye eller mer. Kanskje på "grønne teknologier" og "miljørelaterte områder", godt subsidiert av almuen. Føydaladelen har til alle tider det svært bra.

Norge lar de svakeste bære byrdene av "det grønne skiftet", mens de rike tjener på det.

Noe annet hadde vært uvanlig, og oppsiktsvekkende. Den som trodde formålet med politikk var å være rettferdig og fair, tror på propagandaen fra de priviligerte. Fordi overklassen er per definisjon alltid priviligert. Det er klart. De lager jo reglene selv.

Smarte strømmålere

Smarte strømmålere (AMS) er skikkelig smarte i forhold til å gi strømleverandøren din mer informasjon om ditt strømbruk. Og legge tilrette for statlig kontroll av ditt strømforbruk.

Som kan bli nødvendig, når elnettet kneler når alle elbiler skal lades opp - en situasjon det ikke er dimensjonert for. Dessverre er typisk norsk politikk idag å øke priser for å redusere forbruk istedet for å bruke ressurser på å bygge riktig dimensjonert infrastruktur.

Dessuten er ikke norsk strøm lenger tenkt brukt i Norge, men koblet opp mot det europeiske strømnettet. Og der er prisene høyere enn hos oss. Det vil smitte over uavhengig av hva politikerne sier. Og da får Norge på grunn av sin geografiske plassering nok en ulempe i konkurranse med andre land. Det vil si, denne ulempen har vi allerede.

Vedfyring som alternativ har lenge blitt utsatt for påstander om å nærmest være miljøkriminalitet på grunn av partikkelforurensing - og oljefyring er jo fy fy.

Elektrisitetsmafiaen har altså snart bukta og begge endene.

Smarte målere er et viktig element i denne energimonopoliseringen.

Dessverre har det vist seg at smarte målere ikke er spesiellt nøyaktige. Store avvik i avlesninger har blitt funnet. Interessant nok måler de som regel for mye strøm brukt. Og interessant nok avleser de som regel for mye hvis en bruker spare- eller LED-pærer. 

Husk på en ting. Målet er å spare strøm, selv om befolkningen øker. Målet er å spare strøm, selv om en bevisst pusher elbiler. Målet er å spare strøm og den vanlige måten å gi folk "incentiver" er å avgiftsbelegge. Mer og mer. Selv om målet ikke er oppnåelig.

Slik får man implementert Agenda 21. Det handler ikke om miljø, men om kontroll. Dette er ikke en ny verdensorden, men den gamle som synker klørne inn i offeret enda litt til. Hadde det handlet om miljø hadde vi ikke økt overåkingen, pumpet olje og gass som aldri før, og brukt stadig mer penger på krigsvåpen.

Hadde det handlet om miljø, hadde vi snakket om å begrense verdens populasjon og overforbruket av ressurser, ikke om å overføre masser fra områder med høy barnefødselsrate til områder med mindre. Hadde det handlet om miljø, hadde vi ikke ført en politikk som øker forskjellene i verden, gjør de rikeste rikere, og gradvis men ubønnhørlig fanger mennesket i avgifts- overvåkings- og kontroll-sivilisasjonens edderkoppspinn.

Smarte strømmålere og the internet of things er bare et av mange skritt på veien.

Støre ytrer seg

Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre mener Listhaugs avgang som justisminister var en seier for ytringsfriheten. Ytringsfriheten til de som krevde hennes avgang.

Selv om Kompromissløse meninger overhodet ikke tar Frp's side rent politisk, (Vi er primært Geo-libertarianere) er venstresidens retorikk i denne saken langt farligere enn Listhaugs spissformulerte facebookmeldinger.

Vi har kommentert dette tidligere, so let's cut to the chase.

– Menneskerettighetserklæringens artikkel 19

"Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser."

"Enhver" inkluderer en statsråd. Med mindre uttalelser er direkte ulovlige og kan straffes, er eneste autoritet velgernes dom. At Stortinget har egne regler for mistillit er så sin sak, men har overhodet ingenting med ytringsfrihet å gjøre. Da handler det om et politisk spill.

Frankrike var tidlig ute med ideer om ytringsfrihet. I Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter artikkel 11, fra 1789, heter det:

"Fri kommunikasjon av tanker og meninger er en av de viktigste rettighetene for menn: enhver borger kan altså snakke, skrive og trykke fritt, bortsett fra ved misbruk av denne friheten i de tilfeller fastsatt ved lov."

Selv om vi idag selvsagt vil gi samme rettigheter til menn og kvinner, er denne definisjonen bedre enn FN's. I praksis er nemlig ytringsfrihet aldri absolutt.

Usannheter og trusler behøver selvsagt ikke beskyttes. De representerer nemlig ingen rettighet.

Den europeiske menneskeretts- konvensjonen artikkel 10, 2. avsnitt

"Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet"

Men her bommer  den europeiske menneskerettskonvensjonen grovt. At man må følge loven er i praksis som regel tilfelle, men begreper som "moral" (alltid subjektiv) og "offentlige trygghet" (hva er det?) bør ikke blandes inn i ytringsfriheten. Ei heller politisk eller religiøst begrunnede synspunkter. 

Dette blir subjektive vurderinger som legger døren vidåpen for å begrense ytringsfriheten basert på gjennomdrivelse av egen agenda, enten politisk, religiøst eller basert på et moraldiktatur. Dette er en alvorlig underminering av nettopp ytringsfriheten.

Gahr Støre gjør seg nettopp til pådriver for en subjektiv og uansvarlig definisjon av ytringsfrihet. Han har misforstått hovedpoenget: at det er de meningene man ikke liker som må beskyttes. Å beskytte de man liker er ingen seier.

Og det er rart at Støre har skiftet mening, for når det passet ham, beskyttet han meningene til mennesker som truer med terrorisme, og som ønsker å begrense andres ytringsfrihet basert på religiøs intoleranse.

"Selve ideen med ytringsfriheten er at du må tåle ting du er dypt, dypt uenig i." - mente Støre dengang.

At ytringsfriheten på denne måte behandles subjektivt og til egen fordel, er en større trussel enn en statsråd som mente at å administrativt ta passet fra fremmedkrigere som teoretisk sett kan utgjøre en akutt trussel, er smartere enn å håpe at de samme fremmedkrigerne avventer alle sine eventuelle planer - og endog møter opp i retten.

Nå kan mange mene den ene eller annen side - eller begge - befant seg skrikende i sandkassen i denne saken - det er ikke hovedpoenget.

Hovedpoenget er som vanlig palmert og skjult av røyk og speil. Hovedpoenget er at ytringsfriheten stadig er under angrep av dem som vil misbruke sin makt for å true andre til stillhet. Venstresiden baserer sine SJW/feministiske/regressive holdninger på å forkaste rettssamfunnet og snarere erklære at alt og alle de ikke liker krenker deres følelser. Og i beste Orwellsk newspeak-stil, ved å hevde at de styrker ytringsfriheten ved å begrense den.

Det er ikke den eneste, men den største trussel den vestlige verden står overfor idag.

Krig er fred

Frihet er trelldom

Uvitenhet er styrke