Kosmisk stråling og drivhuseffekt

CERN har i en tid hatt et eksperiment gående (CLOUD) for å se om kosmisk stråling kan ha bidratt til den observerte globale oppvarmingen. Denne forskningen er delvis basert på astrofysikeren Henrik Svensmarks påstander om at global oppvarming skyldes variasjoner i kosmisk stråling. Eksperimentet har vært fremstillet av visse miljø som spikeren i kista for teorien om menneskeskapt global oppvarming. Interessant nok har ingen vitenskapelige miljø hatt den oppfatningen, heller ikke CERN.

Tanken om at kosmisk stråling danner økte mengder aerosoler som fører til økt kondensasjon og dermed økt skydannelse er ikke ny. Det nye er at det brukes kunstig stråling for å studere fenomenet under laboratorieforhold. Resultatene er interessante.

Det synes klart at kosmisk stråling - som forventet - bidrar noe til skydannelse på jorden.

Det er imidlertid lite - eller intet - som tyder på at denne effekten påvirker klimaet i varmere retning. For å stå bak en trend, må nemlig den kosmiske strålingen også ha en trend. Kort fortalt - mer kosmisk stråling gir mer skyer, og dermed kaldere klima - mindre kosmisk stråling gir mindre skyer, og dermed varmere klima.

Trenden i kosmisk stråling er slik:Trenden er svakt mot økt stråling, men først og fremst preget av den elleveårige solsykelen. Den moderate økningen i innstrålt kosmisk stråling i perioden 2008 - 2010 skyldes spesiellt svakere solvind på grunn av solminimumet vi nå er inne i, og er en forbigående anomali. Dog skulle uansett jordens temperatur være sterkt syklisk ifølge Svensmarks teori, og temperaturen skulle - hvis han har rett - akkurat nå ha gått nedover. Dette skjer med all tydelighet ikke. Vi ser med andre ord ingen korrelasjon mellom kosmisk stråling og temperatur. Snarere tvert imot - temperaturen fortsetter å øke som om en jevnt økende kumulativ faktor var ansvarlig.


CO2 er målt under laboratorieforhold til nettopp å ha de egenskaper som drivhusgass som teorien om menneskeskapt global oppvarming forutsetter. Med andre ord - en gradvis økning av denne gassen i atmosfæren skulle logisk sett nettopp gi en gradvis økende gjennomsnittstemperatur slik som observert.

Konklusjoner:

¤ Kosmisk stråling påvirker skydannelse.
¤ Denne påvirkning gir i beste fall bare små avvik fra temperaturnormalen
¤ Denne effekten kan ikke forklare den observerte trend mot høyere temperaturer
¤ Kosmisk stråling kan derfor ikke være årsaken til den observerte temperaturendring

Drivhusgass-teorien derimot er absolutt i samsvar med både teori og observasjoner. Kosmisk stråling-teorien er det overhodet ikke.

Og det var synd, selv om det ikke var uventet. Fordi det betyr at vi ikke har noen som helst sjanse til å unngå en svært alvorlig klimaforskyvning på Jorden. For istedet for å adressere problemet har vi kortsiktig kollektivt besluttet å tjene penger på siste rest av fossilenergi. Sivilisasjonens fremtid er byttehandlet bort mot kortvarig tant og fjas.

Og for å helle kaldt vann i blodet til optimistene - ingen miljøtiltak har effekt. Fordi de kommer i tillegg til - og ikke i stedet for - karbondopet...

Fysikkens lover er virkelige. Fantasipolitikk forandrer ikke det.

Stemmeplikt

Sporadisk dukker tanken om stemmeplikt opp hver gang det stunder mot valg. Tanken er selvmotsigende - tvungent demokrati.

Poenget er at flere stemmer gir mer legitimitet til makthaverne. Men hva med de som ikke ønsker å gi legitimitet til makthaverne?

Politiske partier tjener på stemmeplikt, fordi de ikke lenger må overbevise folk om at de er verdt å stemme på. Men hvem har sagt at loven med makt skal gjøre livet enklere for de politiske partiene?

Sist - hvis demokrati er folkestyre - så må folket styre. Men hva om folket ikke er enige med politikerne om at akkurat de er egnet til å være deres representanter?

Siste punkt bringer oss over i første punkt. Hvorfor skal selve systemet på død og liv ved maktbruk gi mer legitimitet til de selvbestaltede "representanter"? Vil ikke deres legitimitet være større hvis stemmene kom frivillig?

Enkelt sagt kan det kokes ned til at når representantene må tvinge allmenheten til å akseptere dem, så er deres legitimitet i virkeligheten null.

En enklere løsning ville vært å begynne å telle blanke stemmer, oppfordre folk til å stemme blankt ved misnøye med kandidatene, og innføre nyvalg hvis antallet blanke stemmer fikk simpelt flertall. Et alternativ kan også være å kunne "stemme bort" kandidater eller partier. Slike løsninger gagner ikke makteliten fordi den ikke bygger opp om deres makt, men snarere fungerer som en trussel, og vil således garantert ikke bli foreslått av noen allerede inne i det etablerte politiske system. Alle systemer er selvforsterkende, selv de som per definisjon ikke egentlig skulle være det.

Føleri om terror

Karl I Hagen angrer på at han mente etterlatte ikke hadde behov for å vite detaljer om Utøya massakren og at politiet burde spare penger på å redusere etterforskningen.

Fair nok. Det er lov å ta feil.

Men er hele Norge redusert til inkompetent føleri?

Kommentarene i media går på at Hagen var ufølsom. Kanskje det. Men irrelevant.

Norge er en rettstat - så lenge føleriet ikke tar overhånd.

"En rettsstat er en stat som både er bundet og begrenset av rettsregler; en rettsstat kan ikke handle slik den selv finner for godt eller på alle områder de synes den kunne handle."

"Maktfordelingsprinsippet: Statsmakten er delt i Lovgivende, Utøvende og Dømmende myndigheter. Disse er uavhengige."

Karl I Hagen tilhørte en gang den lovgivende myndighet (Stortinget). Som sådan var han kvalifisert gjennom folkets makt til å legge rammene for den Utøvende makt (i dette tilfelle Politiet) - Men hadde ikke hjemmel til å styre Politiet i enkeltsaker. Hvorfor mener han noen burde hatt det idag?

Ytringsfrihet er også en viktig del av Rettstaten - dog er altså Hagens ytringer langt på siden av hva en politiker skal befatte seg med. Og en må anta at Hagen fremdeles ønsker å fremstille seg som en politiker - ikke en alminnelig synser som løser verdensproblemer fra sofakroken.

Så - at rettstatens prinsipper er fraværende i debatten er et svakhetstegn. Når fikk vi som nasjon den misforståelsen at vårt demokrati er et rent flertallsdiktatur basert på føleri og synsing?

Anonyme avvikere

Nei, gruppen "Anonymous" er ikke avvikere som sådan. Det er meget hensiktsmessig å være kritisk til samfunnet, og til og med sivil ulydighet (fortrinnsvis etter ikkevoldsprinsippet) er på sin plass i enkelte tilfeller. Ytringsfrihet og kritikk av det eksisterende er en fundamental del - og sikkerhetsventil - i demokratiet.

Anonymous var da også opprinnelig ute etter å promotere internett-frihet og ytringsfrihet.

Perverteringen ligger i den retningen denne meget løst organiserte anarkistiske bevegelsen synes å ta.

For anarkistisk er den ikke. Istedet promoteres angrep mot det en selv ikke liker. Retningen blir da et meningsdiktatur der en gruppe som så ofte før antar definisjonsmakt.

Dette er problemet en burde kjempe imot.

Anarkisme er ikke farlig - men anarkister selv skaper nettopp denne illusjonen ved å alltid gå i samme fella - ønsket om selv å ha all definisjonsmakt - hver eneste gang de har sjansen.