onsdag, august 23, 2017

Verdens største hemmelighet


Den beste måten å skjule noe på er å skjule det åpent for alle å se. Verdensbanken (nei, ikke den offisielle), den faktiske verdensbank, har siden napoleonskrigene således vært styrt av noen få familier. Disse kontrollerer for alle praktiske formål verden, og trykker opp monopolpenger som vi alle godtar, mens de selv har fordelen av "trickle down" og stadig øker sin formue av ekte verdier. Dette er i realiteten velkjent.


Men alle later som om det ikke er slik.

Internasjonal handel, pengeoverføringer mellom land, energiforsyning - er styrt av et system som er forhandlet frem bak lukkede dører av de som liker å arbeide i skyggene. Og som de facto overfører verdier på en forutbestemt måte. På ingen måte styrt av fri handel eller rettferdig fordeling.

Petrodollaren er i praksis et nytt føydalsystem som gir alle kortene til noen få, og som passer på at konkurransen om ressurser og makt aldri kan være rettferdig. Systemet er rigget på mange nivåer.

I nyere tid har noen fundert på hvorfor USA har så nære bånd til Saudi-Arabia. Et land, som det på mainstream-media nå i USA blir omtalt som fundamentalistisk muslimsk, og som støtter kalifatet. Sannheten er gjemt midt i synet på alle. Og blir med det usynlig, fordi det intellektuelle nivået på gjennomsnittsmennesket knapt er nok til å skrape i overflaten på virkeligheten.

Avtalen mellom USA og Huset Saud er kjent. Søk det opp selv, vær kildekritisk.

Amerikanske petrodollars blir "gjenvunnet" ved at Saudi kjøper opp US statskasseveksler med fortjenesten på salg av petroleum. Så mye har vært kjent. At amerikanerne i tillegg har forpliktet seg til å selge våpen og støtte landet militært var lenge ansett som udokumentert.

Ikke lenger.

Så - hva er poenget?

Poenget er ikke at hemmelige avtaler eksisterer, eller at konspirasjoner således eksisterer. Det motsatte ville vært usannsynlig i en verden ledet av predator-simians.

Poenget er at USA har eksportert sitt underskudd til verdensøkonomien, vært i stand til å leve langt over evne, således i praksis skattlegge verdensøkonomien, hatt muligheten til å skattlegge sine egne borgere ved konfiskering av private ressurser (inflasjon) ved å kontinuerlig og bevisst ekspandere pengebeholdningen. Poenget er at imperiet er en predator - også mot sine egne.

Som igjen sammenfaller med pengespillet som foregår på den store arenaen. "The House always wins" - den privateide banken.

Og selv om hovedaktørene aldri er tilstede, er de ubevisste lakeiene der. Som de sjakkbrikker de er. Og dette er årsaken til at vi kan se slike scener utspille seg.



All the world's a stage,
And all the men and women merely players;
They have their exits and their entrances;
And one man in his time plays many parts,
His acts being seven ages. At first the infant,
Mewling and puking in the nurse’s arms;
And then the whining school-boy, with his satchel
And shining morning face, creeping like snail
Unwillingly to school. And then the lover,
Sighing like furnace, with a woeful ballad
Made to his mistress’ eyebrow. Then a soldier,
Full of strange oaths, and bearded like the pard,
Jealous in honour, sudden and quick in quarrel,
Seeking the bubble reputation
Even in the cannon’s mouth. And then the justice,
In fair round belly with good capon lin’d,
With eyes severe and beard of formal cut,
Full of wise saws and modern instances;
And so he plays his part. The sixth age shifts
Into the lean and slipper’d pantaloon,
With spectacles on nose and pouch on side;
His youthful hose, well sav’d, a world too wide
For his shrunk shank; and his big manly voice,
Turning again toward childish treble, pipes
And whistles in his sound. Last scene of all,
That ends this strange eventful history,
Is second childishness and mere oblivion;
Sans teeth, sans eyes, sans taste, sans everything.

William Shakespeare


par la croix et ce cheval de dieu j'achève ce daemon de gardien à midi

Ingen kommentarer: