Evig pine

Norge er et land som er alt for avhengig av dårlige skatter og avgifter. Istedet for å skattlegge og leve av faktisk verdiproduksjon, er vi avhengige av å konstant sjonglere med vilkårlig skatteinnkreving som rammer den faktiske verdiproduksjonen og som i sin regressive ånd også skaper større klasseskiller.

En passant kan nevnes at Norge har et "godt" sosialt sikkerhetsnett. Men når alle krav og skatter som avkreves samfunnets borgere legges sammen er dette ikke mer enn rett og rimelig, da samfunnet ellers hadde vært kynisk rått i sin undertrykkelse av de minst priviligerte. Vi hadde ellers hatt innslag av shantytowns og bunnløs fattigdom.

Sverige stiger fra sjette til fjerdeplass på IMDs «World Competitiveness Yearbook 2011», mens Norge er i fritt fall fra niende til tolvte plass. Og dette midt i oljeorgien.

Dette må være bakgrunnen til at Arbeiderpartiet ønsker å fjerne formuesbeskatningen. En skatt få andre land har, og som rammer særlig små og mellomstore bedrifter.

Men alternativet blir verre for alle andre enn de langt over gjennomsnittet rike. For provenynøytralitet er blitt et moteord, og skattetapet skal tas inn igjen ved boligskatt. Som ikke må forveksles med eiendomskatt - som mange allerede har. Eiendomsskatten kan nemlig ikke økes i det uendelige - det slår ut næringslivet - så skatt på privatpersoners bolig er nå ansett som løsningen.

Denne økonomiske strategi ser vi allerede i det at befolkningen skal betale de grønne sertifikatene for industrien. Poenget er at selve systemet ikke er bærekraftig - og da må det flikkes. De eneste som antas å kunne bære staur etter staur uten begrensning er landets borgere.

Men økonomien lider av en alvorlig ubalanse. Og denne ønskede utviklingen vil kanskje hindre at bedrifter flagger ut - men den vil sørge for at privatpersoner BURDE flagge ut - selv om de ofte ikke kan. Med høyere boligbeskatning og et skakkjørt boligmarked med for stor befolkningsvekst i forhold til boligproduksjon - oppblåst oljeøkonomi og tilhørende dyrtid - blir stadig flere skviset. Fattigdomsbegrepet er vanskelig å definere - men når inntekt - uavhengig av størrelse - ikke betaler faste utgifter - er man i virkeligheten fattig også fanget i et land med stor velstand.

Dette vil føre til at stadig flere blir avhengige av å bli subsidiert med bostøtte eller andre ordninger. Dette vil føre til at stadig flere blir skviset ut av arbeidsmarkedet - fordi høyere utgifter gir press på lønninger - som gir press på effektivitet - som altså legger listen til fremtidens arbeidstakere skyhøyt.

Så vi ofrer de svakeste for å redde de sterkeste. I historisk sammenheng ingen ny ide.

Større sosialbudsjetter vil være uungåelige. Og de mange vil skrike at dette har vi faen ikke råd til. Å brødfø jævlene som ikke gidder. De få vil se at slikt er et resultat av at trelldommen i samfunnet er konstant. Lengre har vi ikke kommet enn at vi kaster finere brødsmuler til trellene enn før...

Og så er samvittigheten ren.

Kamp mot fattigdom ...

Krig er Fred ...

Biofremtid

Skal verden ha en noenlunde sjanse til å stanse klimautslipp og samtidig unngå en energikrise som både vil forverre klimakrisen (forbrenning av stadig mer utilgjengelig og dyr fossilenergi på grunn av desperasjon) og utrydde vår sivilisasjon (sivilisasjon = energiforbruk), må vi ta kraftige grep - men først og fremst fornuftige grep.

Vi har verken råd eller tid til månekrasjlandinger.

Fakta: Strømnettet på verdensbasis er bygget først og fremst på fossilenergi og kjernekraft. Ingen av delene er fornybart. Vannkraft dekker kun 2,2% av verdens energibehov, og bare 40% av Norges energibehov. For at el-kraft skal bli fornybar og dekke alt energibehov må altså hoveddelen av verdens energiproduksjon fases ut og erstattes.

Fornuft tilsier at dette ikke kan foregå ved ny fornybar el-produksjon alene.

Elbiler eller andre "miljøvennlige" elektrisk-baserte teknologier vil ikke være reellt miljøvennlige på flere generasjoner og vil istedet opprettholde behovet for fossilenergibasert elproduksjon.

Ethvert forsøk på å spare elkraft vil torpederes tusenfold av behovet til elbiler samt den dobbeltmoralistiske holdningen til grønne sertifikater, der ønsket om avgifter delegeres på dem som antas å kunne betale (folket = avgiftskveget - mens kraftkrevende industri går fri). Dette uavhengig av hvor miljøvennlige folk i elbiler føler seg. Og like uavhengig av om forbruket av el tilgodeser kapitalismen, mens folks forbruk vris over til andre energikilder. Virkeligheten bryr seg ikke om synsing og symbolpolitikk.

Fremtiden er ikke vindkraft. Vindkraft gir ikke baseload. Vindkraft kan ikke sikre at strømnettet kan levere under toppforbruk. Vindkraft kan levere noe kraft i slike perioder. Men ikke alltid. For solkraft - ditto.

Elektrisk kraftproduksjon må utbygges med baseload kapasitet for å sikre mot blackouts i perioder. Bare geotermisk kraft kan dekke dette behovet i fremtiden, med mindre vi får til fusjonskraft. Slik utbygging må være massiv og vil være kostbar hvis fossilenergi skal fases ut hurtig nok.

Energi til mobile enheter (Biler, båter, etc) bør derfor om mulig komme fra andre kilder, og ikke konkurrere med strømnettet. Alternativet er da hydrogen, biodiesel og planteoljer.

Hydrogen, metanol og lignin kan utvinnes av rest-biomasse fra landbruket, avkapp fra skog og mer eller mindre alle karbonbaserte avfallsprodukter ved hjelp av bakterier. Planteolje kan produseres ved hjelp av alger. Disse prosessene gir drivstoff som kan brukes i eksisterende motorer med kun få modifikasjoner. Prosessene er karbon nøytrale.

Fremtiden er derfor dieselmotorer (opprinnelig olje-motorer), og hydrogenmotorer - ikke elektromotorer.

Og dette uavhengig av hva noen vil eller tror. Økonomien vil tilsi at det blir slik - det eneste som er usikkert er hvor raskt en går fra fossildiesel til biodiesel. Det avhenger igjen av hvor mye tid en vaser bort på tull, eventuellt hvor mye fossilenergi statskapitalismen og annen kapitalisme presser verden til å forbruke.

Arktis smelter

I regi av Arktisk Råd har over 250 forskere fra Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA gjennomført en fireårig studie av arktiske strøk. Utredningen Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) er en rapport beregnet på det generelle publikum som viser at utviklingen går i retning av worst case, og at de mest optimistiske IPCC-scenarioene og politiske "togradersmål" fremstår som rene ønskedrømmer.

Dette burde ikke komme som en overraskelse, fordi politikere og kommentatorer flest har fokusert på en utvikling som forutsetter drastiske kutt i utslipp av fossilt karbon. Kutt et sted har imidlertid gitt økt utslipp et annet sted, og ennå utvinner verden fossilenergi i et maksimalt tempo. Og alt som utvinnes forbrennes. Regnestykket er enkelt - lokale kutt er i beste fall med på å skape en illusjon av handling.

Heftet Konsekvenser av klimaendringer i Arktis tar for seg situasjonen i Arktis idag, samt fremtidsutsikter, og bør være på alles leseliste.

Av rapportens hovedpunkter nevnes i utdrag:

"Iskjerner og annet bevismateriale på hvordan klimaet var i fjern fortid, viser oss at økningen i karbondioksidnivået i atmosfæren henger sammen med økningen i den globale temperaturen. Menneskelig aktivitet, og da primært bruk av fossilt brensel (kull, olje og naturgass), men også rydding av nytt land, har ført til at konsentrasjonen av karbondioksid, metan og andre varmeoppfangende («drivhus») gasser har økt i atmosfæren. Siden begynnelsen av den industrielle revolusjon har konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren økt med 35 %, og den globale gjennomsnittstemperaturen har gått opp med 0,6 °C."

"Økte globale konsentrasjoner av karbondioksid og andre klimagasser som skyldes menneskelig aktivitet, primært forbrenning av fossile brensler, er beregnet til å bidra til en ytterligere arktisk oppvarming på 4 til 7 °C i løpet av de neste 100 årene."

"Smeltingen av arktiske snø og is med høy evne til å reflektere sol, vil avdekke mørkere land- og havoverflate, noe som øker absorpsjonen av solvarme og bidrar til ytterligere oppvarming av jordkloden."

"Redusert mengde havis vil sannsynligvis gi mulighet for økt utvinning av offshore olje og gass, selv om økt bevegelse i havisen kan komme til å forhindre enkelte operasjoner."

Og her er dilemmaet. De menneskeskapte klimaforandringene er godt dokumentert, og konsekvensene i stor grad kjent. Imidlertid oppfører menneskeheten seg generellt som om ingen problem finnes. I beste fall flikkes det litt her og der. Imidlertid vil bare en faktisk reduksjon av utvinning av fossilenergi ha betydning. Men hovedfokus idag er ikke på å erstatte fossilenergi, men å lete opp ny fossilenergi. I Norge ønsker sterke krefter å bore etter olje og gass i arktiske strøk. I USA har oljelobbyen fortrengt satsing på fornybar energi ved å åpne for mer leting i Mexicogulfen og en storstilt satsing på skifergass. I Kina bygges kullkraftverk etter samlebåndsprinsippet. Sparing - basert på vridning av energiforbruk ved hjelp av avgifter eller kvoter - har i virkeligheten null effekt, fordi fossilenergimarkedet er globalt, og fordi mindre forbruk et sted automatisk fører til mer forbruk et annet sted. Fossilenergi trekkes ikke fra markedet på grunn av noen av de liksomløsninger vi til nå har implementert.

Istedet for å handle, skryter vi av at politikernes flyreiser er betalt for med kvotekjøp. Og vi bygger gasskraftverk som vi kanskje en dag skal rense. Tiltakene er uten logikk, mål eller mening. Men gir muligens bedre nattesøvn for den intellektuellt late. Status quo er imidlertid at fossilenergi forbrukes maksimalt idag, og med stor sannsynlighet vil fossilenergi forbrukes maksimalt imorgen.

ACIA rapporten konkluderer blant annet:

"Dersom samfunnet på den annen side beslutter seg for å minske utslippene betraktelig, vil de påførte klimaendringene bli mindre og det vil ta lenger tid før de inntreffer. Det betyr ikke at man vil bli i stand til å eliminere alle konsekvensene, spesielt ikke de ugjenkallelige konsekvensene for enkelte arter. Men det vil tillate økosystemer og menneskelige samfunn å tilpasse seg på en bedre måte, noe som vil minske de samlede konsekvensene og kostnadene."

Konsekvensene kommer uungåelig. Men kan mildnes. Men dette er neppe på den politiske agendaen idag. Kun reell velgermakt kan eventuellt påvirke situasjonen. Men det forutsetter guts og mot til å stå imot det behagelige ved inaktivitet. Og evne til å se forbi egne navlebeskuende behov akkurat idag.

Oddsene er med andre ord imot oss.



PS: Dette innlegget finnes ogsaa paa ABC Borger. Innlegget inneholder en "feil" som ikke egentlig er feil - bare for aa sjekke om den faste fornektergjengen der faktisk leser innleggene, eller om de bare er uenige paa ren ryggmargsrefleks :)