Følgende innlegg er tatt inn i Stavanger Aftenblad, refusert i både VG og Dagbladet (ikke overraskende), og lagt ut på ABC Nyheter under rubrikken borgermeninger. Hensikten er å få frem for et større publikum at det eksisterer alternativer til dagens tafatte satsing på miljø. Min ærlige mening er at dagens regjering satser på festtaler og dårlige liksom-løsninger, noe som både på kort og lang sikt vil gi svært negative - og dyre - effekter for menigmann.
Fremtiden er geotermisk månelanding
Verden står overfor store problemstillinger både når det gjelder klima, miljø og energitilførsel som må løses, eller tas konsekvensene av innen kort tid.
Foreløpig har ingen av de iverksatte tiltakene gitt netto reduksjon av utslipp av klimagasser eller energibruk. Kanskje tiden for store ord er forbi, og tiden for handling er inne? Norge er et land med enorme energiressurser i forhold til folketall. Alikevel har vi i perioder hatt energimangel. Norge er i tillegg et land som snakker seg frem i miljøspørsmål.
Alikevel er 90% av vår energiproduksjon basert på fossile kilder. Mesteparten går til eksport. Vi investerer mindre i bærekraftig energi enn de fleste sammenliknbare land. Allikevel investeres det i hundremillionersklassen i nordsjøen. Hvert år. Korrigert for gjennomsnittstemperatur bruker vi mindre energi per capita enn gjennomsnittet i EU. Mesteparten av denne energien kommer fra CO2-frie og bærekraftige vannkraftverk. Alikevel er det fra politisk hold ønske om at vi skal finne alternativer.
Selv fordeler blir til ulemper i dagens paradigme. Selvmotsigelsene og avmakten står i kø. Et meme er at politikerne nok vil – men tør ikke – fordi de ikke vil få mandat av befolkningen. Til det kan det innvendes at de tiltak som til nå er innført sannsynligvis har liten oppslutning. Det er vel snarere på tross av folkemeningen at en har satset på avgifter, gasskraftverk som øker utslippene, og små investeringer til forskning og utvikling av alternative energikilder. Alle ser at dette ikke har effekt. Det vi trenger er et skikkelig løft, et paradigmeskifte, et Apolloprosjekt.
Den forespeilede ”månelandingen” i form av CO2 håndtering har vist seg å koste. Sannsynligvis mer enn det smaker. Logikken ved å først bygge forurensende gasskraftverk, for så å måtte bruke store ressurser på rensing når alternativ energi faktisk finnes, kan en stille spørsmålstegn ved. Fremtidsrettet er slik teknologi ihvertall ikke. Å pumpe CO2 tilbake i reservoarer skapt ved olje eller gassutvinning er uansett en teknologi som ikke kan implementeres uten at en faktisk har tilgang på slike reservoar. Kina er i dag i sterk vekst, og utslippene øker ukentlig.
Er det for eksempel naturlig å tro at Kina eller andre fremadstormende land noensinne vil ha kapasitet til å håndtere sitt CO2 på en slik måte? Selvsagt ikke. Og det er hva som skjer i større land som er av betydning. Om Norge skulle klare å ha et par gasskraftverk med rensing er i den store sammenheng irrelevant. Forskningsprosjektet BIG CO2 konkluderte nylig med at CO2 håndtering ville spille en svært liten rolle i fremtidige utslippskutt. Å kunne begeistres er en god egenskap, men fortrinnsvis bare når det er grunnlag for det. Vår norske ”månelanding” er i virkeligheten knapt en buddsjettferietur til Legoland.
Det vi trenger er åpenbart, men vanskelig å få øye på opp i oljerusen, som ennå ikke har gitt seg, selv om norsk produksjon faller, Norskehavets ressursestimat har blitt senket en rekke ganger og Peak Oil sannsynligvis allerede er nådd på verdensbasis. Å tro at fossilenergi er en evigvarende ressurs er det vel snart bare Helge Lund som makter. Et paradigmeskifte må komme før eller siden.
Mange land satser nå på Geotermisk energi. En MIT studie konkluderte i fjor med at geotermisk energi er meget lovende som fremtidens energikilde, både økologisk, økonomisk – og både på kort og lang sikt. Fremtiden er med andre ord allerede her. Nye boreteknikker, basert på spallasjon, boring ved hjelp av varme, er allerede utviklet, og lover betydelig raskere og billigere resultater enn tradisjonelle teknikker. Enhanced Geotermal Systems (EGS) eller Hot Dry Rock (HDR) brønner kan bygges ut over store deler av verden, inkludert Norge, og vil i prinsippet kunne erstatte all fossilenergi over tid. Slike systemer henter varmeenergi opp fra dype berglag, og kan drive turbiner for el-produksjon, i tillegg til fjernvarmeanlegg, ved at det pumpes ned vann, som varmes opp til damp flere kilometer under bakken. Alt går i et lukket system, og utslippene er null. Slike anlegg gir "baseload" elektrisitet, 24 timer i døgnet. Og er uavhengig av vær og vind, og derfor langt mer effektive enn vind- og solbasert energi.
Antallet slike systemer er bare begrenset av investeringsviljen, da bakkeanleggene og naturinngrepene er langt mindre enn for eksempel ved vannkraftutbygging. Anleggene kan plasseres nær industri eller befolkningssentra, noe som reduserer behovet for kostbare el-nett og reduserer tap under overføring. De initielle investeringer ved geotermiske anlegg kan sammenliknes med investeringene ved vannkraft, høye i utgangspunktet, men med små vedlikeholdskostnader, høy effektivitet og ingen kostnader til brennstoff. Skal Norge fremstå som en energinasjon i fremtiden, kan dette være veien å gå.
Alternativet er stagnasjon, eller satsing på mindre effektiv energiproduksjon med større naturinngrep og med store vedlikeholdskostnader. Vindmøller er for eksempel både store, behøves i stort antall, og gir ustabil produksjon, mens biodrivstoff konkurrerer med matproduksjon, er lite effektivt, og har allerede ført til ødeleggelse av verdifulle ressurser i utviklingsland. Atomkraft er både dyrt og gir uoversiktlige fremtidige miljøproblemer i form av avfall. Solenergi virker bare på dagtid, og er uansett best egnet i mer solrike strøk.
Norge opplevde en boom når vi bygget ut vår vannkraft. Oljå var en like stor revolusjon, selv om den skapte store miljøproblemer og var en ikke-fornybar ressurs. Vi trenger i dag en ny revolusjon, et nytt paradigmeskifte. De nødvendige investeringene vil selvsagt være store i utgangspunktet, men slike store investeringer har vi tatt på oss før. I stedet for å se problemer, må vi se muligheter. Vi må tørre å nok en gang ha visjoner. At slike visjoner vil kunne sikre fremtiden, samtidig som de løser vår tids største problem, utslippene av klimagasser, må ses på som en bonus. Vi eksporterer i dag store mengder energi i form av olje, gass og elektrisk kraft.
Europa vil også i fremtiden være nettoimportør av energi. Geotermisk energi gir oss muligheten til å slå mange fluer i en smekk. Vi kan bidra til å løse klimaproblemene, vi kan fase inn en ny næring som kan erstatte oljeindustrien som ubønnhørlig vil måtte reduseres i takt med fallende produksjon, vi kan sikre egen forsyning av bærekraftig energi, sikre egen industri, og vi kan fase inn større salg av ren el-kraft til Europa i takt med at olje- og gassproduksjonen synker. Dette bør være vår månelanding – vårt Apollo-prosjekt.
Fremtiden er geotermisk månelanding
Verden står overfor store problemstillinger både når det gjelder klima, miljø og energitilførsel som må løses, eller tas konsekvensene av innen kort tid.
Foreløpig har ingen av de iverksatte tiltakene gitt netto reduksjon av utslipp av klimagasser eller energibruk. Kanskje tiden for store ord er forbi, og tiden for handling er inne? Norge er et land med enorme energiressurser i forhold til folketall. Alikevel har vi i perioder hatt energimangel. Norge er i tillegg et land som snakker seg frem i miljøspørsmål.
Alikevel er 90% av vår energiproduksjon basert på fossile kilder. Mesteparten går til eksport. Vi investerer mindre i bærekraftig energi enn de fleste sammenliknbare land. Allikevel investeres det i hundremillionersklassen i nordsjøen. Hvert år. Korrigert for gjennomsnittstemperatur bruker vi mindre energi per capita enn gjennomsnittet i EU. Mesteparten av denne energien kommer fra CO2-frie og bærekraftige vannkraftverk. Alikevel er det fra politisk hold ønske om at vi skal finne alternativer.
Selv fordeler blir til ulemper i dagens paradigme. Selvmotsigelsene og avmakten står i kø. Et meme er at politikerne nok vil – men tør ikke – fordi de ikke vil få mandat av befolkningen. Til det kan det innvendes at de tiltak som til nå er innført sannsynligvis har liten oppslutning. Det er vel snarere på tross av folkemeningen at en har satset på avgifter, gasskraftverk som øker utslippene, og små investeringer til forskning og utvikling av alternative energikilder. Alle ser at dette ikke har effekt. Det vi trenger er et skikkelig løft, et paradigmeskifte, et Apolloprosjekt.
Den forespeilede ”månelandingen” i form av CO2 håndtering har vist seg å koste. Sannsynligvis mer enn det smaker. Logikken ved å først bygge forurensende gasskraftverk, for så å måtte bruke store ressurser på rensing når alternativ energi faktisk finnes, kan en stille spørsmålstegn ved. Fremtidsrettet er slik teknologi ihvertall ikke. Å pumpe CO2 tilbake i reservoarer skapt ved olje eller gassutvinning er uansett en teknologi som ikke kan implementeres uten at en faktisk har tilgang på slike reservoar. Kina er i dag i sterk vekst, og utslippene øker ukentlig.
Er det for eksempel naturlig å tro at Kina eller andre fremadstormende land noensinne vil ha kapasitet til å håndtere sitt CO2 på en slik måte? Selvsagt ikke. Og det er hva som skjer i større land som er av betydning. Om Norge skulle klare å ha et par gasskraftverk med rensing er i den store sammenheng irrelevant. Forskningsprosjektet BIG CO2 konkluderte nylig med at CO2 håndtering ville spille en svært liten rolle i fremtidige utslippskutt. Å kunne begeistres er en god egenskap, men fortrinnsvis bare når det er grunnlag for det. Vår norske ”månelanding” er i virkeligheten knapt en buddsjettferietur til Legoland.
Det vi trenger er åpenbart, men vanskelig å få øye på opp i oljerusen, som ennå ikke har gitt seg, selv om norsk produksjon faller, Norskehavets ressursestimat har blitt senket en rekke ganger og Peak Oil sannsynligvis allerede er nådd på verdensbasis. Å tro at fossilenergi er en evigvarende ressurs er det vel snart bare Helge Lund som makter. Et paradigmeskifte må komme før eller siden.
Mange land satser nå på Geotermisk energi. En MIT studie konkluderte i fjor med at geotermisk energi er meget lovende som fremtidens energikilde, både økologisk, økonomisk – og både på kort og lang sikt. Fremtiden er med andre ord allerede her. Nye boreteknikker, basert på spallasjon, boring ved hjelp av varme, er allerede utviklet, og lover betydelig raskere og billigere resultater enn tradisjonelle teknikker. Enhanced Geotermal Systems (EGS) eller Hot Dry Rock (HDR) brønner kan bygges ut over store deler av verden, inkludert Norge, og vil i prinsippet kunne erstatte all fossilenergi over tid. Slike systemer henter varmeenergi opp fra dype berglag, og kan drive turbiner for el-produksjon, i tillegg til fjernvarmeanlegg, ved at det pumpes ned vann, som varmes opp til damp flere kilometer under bakken. Alt går i et lukket system, og utslippene er null. Slike anlegg gir "baseload" elektrisitet, 24 timer i døgnet. Og er uavhengig av vær og vind, og derfor langt mer effektive enn vind- og solbasert energi.
Antallet slike systemer er bare begrenset av investeringsviljen, da bakkeanleggene og naturinngrepene er langt mindre enn for eksempel ved vannkraftutbygging. Anleggene kan plasseres nær industri eller befolkningssentra, noe som reduserer behovet for kostbare el-nett og reduserer tap under overføring. De initielle investeringer ved geotermiske anlegg kan sammenliknes med investeringene ved vannkraft, høye i utgangspunktet, men med små vedlikeholdskostnader, høy effektivitet og ingen kostnader til brennstoff. Skal Norge fremstå som en energinasjon i fremtiden, kan dette være veien å gå.
Alternativet er stagnasjon, eller satsing på mindre effektiv energiproduksjon med større naturinngrep og med store vedlikeholdskostnader. Vindmøller er for eksempel både store, behøves i stort antall, og gir ustabil produksjon, mens biodrivstoff konkurrerer med matproduksjon, er lite effektivt, og har allerede ført til ødeleggelse av verdifulle ressurser i utviklingsland. Atomkraft er både dyrt og gir uoversiktlige fremtidige miljøproblemer i form av avfall. Solenergi virker bare på dagtid, og er uansett best egnet i mer solrike strøk.
Norge opplevde en boom når vi bygget ut vår vannkraft. Oljå var en like stor revolusjon, selv om den skapte store miljøproblemer og var en ikke-fornybar ressurs. Vi trenger i dag en ny revolusjon, et nytt paradigmeskifte. De nødvendige investeringene vil selvsagt være store i utgangspunktet, men slike store investeringer har vi tatt på oss før. I stedet for å se problemer, må vi se muligheter. Vi må tørre å nok en gang ha visjoner. At slike visjoner vil kunne sikre fremtiden, samtidig som de løser vår tids største problem, utslippene av klimagasser, må ses på som en bonus. Vi eksporterer i dag store mengder energi i form av olje, gass og elektrisk kraft.
Europa vil også i fremtiden være nettoimportør av energi. Geotermisk energi gir oss muligheten til å slå mange fluer i en smekk. Vi kan bidra til å løse klimaproblemene, vi kan fase inn en ny næring som kan erstatte oljeindustrien som ubønnhørlig vil måtte reduseres i takt med fallende produksjon, vi kan sikre egen forsyning av bærekraftig energi, sikre egen industri, og vi kan fase inn større salg av ren el-kraft til Europa i takt med at olje- og gassproduksjonen synker. Dette bør være vår månelanding – vårt Apollo-prosjekt.
6 kommentarer:
Frykt ikke Helge, for Lars den Mektige står bak deg :)
Takk for det :) Spørsmålet er om vi kan mobilisere mot petroholikerne.
Hei, Helge!
Vet ikke om du har sans for tagging men...
Jeg har altså tagget deg: http://stomm-blog.blogspot.com/2008/12/tagget-seks-uinteressante-ting-om-meg.html
Den er grei :) Skal se hva jeg får til.
De du kaller petroholikere er nok også stort sett alle politikere, fordi vettet ikke er større enn at en tror oljå skal sikre fremtiden.
Oljå har ødelagt langt mer enn den har vært til nytte. Men det tar nok litt tid før det synker inn. Fordi langsiktig makter ingen å tenke.
Legg inn en kommentar