Elbilsamfunnet - betraktninger

Myndighetene i Norge digger elbiler. Det er greit nok. Men har de peiling, og har de en bærekraftig plan - også samfunnsøkonomisk - for implementering av elbilsamfunnet?

Her er noen betraktninger.

Myndighetene og politikerne har sviktet totalt. De vil ha overgang til elbil, men har ikke satset på infrastrukturen som blir nødvendig.

Punkt en: Elnettet må oppgraderes. Det vil bli svindyrt. Og ta tid. Fokuset er istedet på å bygge utenlandskabler.

Punkt to: Ladestasjoner må bygges, og de må være mange. Dette er helt nødvendig for at elbiler skal kunne brukes på langturer. Problemet er at slikt heller ikke bygges i utlandet, så elbilsamfunnet er ikke planlagt internasjonalt.

Punkt tre: Det må opprettes standarder for lading. Å ha forskjellige plugger og systemer er som VHS/Betamax om igjen, og vil føre til en vesentlig dyrere og mer komplisert gjennomføring av drømmen om elbilsamfunnet.

Punkt fire: Elbilene må begynne å betale avgifter. Det er urimelig at tapte avgifter fra fossilbiler skal legges på for eksempel strømregning eller andre avgifter som per definisjon vil skade næringsliv og ramme usosialt fordi samfunnet (politikernes budsjetter) har gjort seg avhengig av bilrelaterte avgifter.

I tilegg kan nevnes at avgifter på fossilbiler ved kjøp ville ført til like stor utskifting av bilparken, men uten de usosiale ulempene som dagens system fører til. At Norge "er best i klassen" er uansett skrytepolitikk og symbolpolitikk, men koster oss utallige milliarder som istedet kunne vært brukt mer effektivt på langsiktig og reell miljøpolitikk. Hovedproblemet i norsk samferdsel er ikke at vi på død og liv må ligge noen år foran andre land i implementering av elbiler, men at norsk infrastruktur der de samme elbilene skal kjøre, ligger 20 - 25 år på etterskudd av normal standard for siviliserte land. I tillegg kan norske byer på ingen måte overleve at kollektivtrafikken misligholdes slik som idag - elbiler skaper like mye kø som andre biler.

Vi legger altså opp til flere samfunnsøkonomiske bomber av stor skala:

En: Vesentlig høyere nettleie/strømpris som vil ramme usosialt og drepe verdiskaping i Norge.

To: En krisesituasjon på veiene, der situasjonen selv etter 100% implementering av elbilsamfunnet er kritisk, spesiellt i byene.

Tre: Norges hovedinvestering i det grønne skiftet har tappet oss for ressurser og muligheter for å ligge litt i forkant av utviklingen, slik at de store og viktige investeringene ikke kan gjennomføres.

Fire: Krisesituasjonen i samferdsel blir større, og Norge blir på et eller annet tidspunkt nødt til å kutte velferd, øke skatter og avgifter og ytterligere forverre våre muligheter.

Det tragikomiske er at alt dette skjer på grunn av at vi skal signalisere "miljølandet" - samtidig som olje og gass strømmer opp i Nordsjøen - de rike blir rikere, landet blir liggende stadig lengre bak på mer strukturelle og viktige områder, og økonomien lider.

Det vil si, økonomien for vanlige nordmenn vil lide.

Sorkapitalen flytter sine penger dit de kan avle nye penger uavhengig av slikt. De som idag tjener på sine aksjer i Statoil og andre miljøverstinger vil også i fremtiden tjene like mye eller mer. Kanskje på "grønne teknologier" og "miljørelaterte områder", godt subsidiert av almuen. Føydaladelen har til alle tider det svært bra.

Norge lar de svakeste bære byrdene av "det grønne skiftet", mens de rike tjener på det.

Noe annet hadde vært uvanlig, og oppsiktsvekkende. Den som trodde formålet med politikk var å være rettferdig og fair, tror på propagandaen fra de priviligerte. Fordi overklassen er per definisjon alltid priviligert. Det er klart. De lager jo reglene selv.

Smarte strømmålere

Smarte strømmålere (AMS) er skikkelig smarte i forhold til å gi strømleverandøren din mer informasjon om ditt strømbruk. Og legge tilrette for statlig kontroll av ditt strømforbruk.

Som kan bli nødvendig, når elnettet kneler når alle elbiler skal lades opp - en situasjon det ikke er dimensjonert for. Dessverre er typisk norsk politikk idag å øke priser for å redusere forbruk istedet for å bruke ressurser på å bygge riktig dimensjonert infrastruktur.

Dessuten er ikke norsk strøm lenger tenkt brukt i Norge, men koblet opp mot det europeiske strømnettet. Og der er prisene høyere enn hos oss. Det vil smitte over uavhengig av hva politikerne sier. Og da får Norge på grunn av sin geografiske plassering nok en ulempe i konkurranse med andre land. Det vil si, denne ulempen har vi allerede.

Vedfyring som alternativ har lenge blitt utsatt for påstander om å nærmest være miljøkriminalitet på grunn av partikkelforurensing - og oljefyring er jo fy fy.

Elektrisitetsmafiaen har altså snart bukta og begge endene.

Smarte målere er et viktig element i denne energimonopoliseringen.

Dessverre har det vist seg at smarte målere ikke er spesiellt nøyaktige. Store avvik i avlesninger har blitt funnet. Interessant nok måler de som regel for mye strøm brukt. Og interessant nok avleser de som regel for mye hvis en bruker spare- eller LED-pærer. 

Husk på en ting. Målet er å spare strøm, selv om befolkningen øker. Målet er å spare strøm, selv om en bevisst pusher elbiler. Målet er å spare strøm og den vanlige måten å gi folk "incentiver" er å avgiftsbelegge. Mer og mer. Selv om målet ikke er oppnåelig.

Slik får man implementert Agenda 21. Det handler ikke om miljø, men om kontroll. Dette er ikke en ny verdensorden, men den gamle som synker klørne inn i offeret enda litt til. Hadde det handlet om miljø hadde vi ikke økt overåkingen, pumpet olje og gass som aldri før, og brukt stadig mer penger på krigsvåpen.

Hadde det handlet om miljø, hadde vi snakket om å begrense verdens populasjon og overforbruket av ressurser, ikke om å overføre masser fra områder med høy barnefødselsrate til områder med mindre. Hadde det handlet om miljø, hadde vi ikke ført en politikk som øker forskjellene i verden, gjør de rikeste rikere, og gradvis men ubønnhørlig fanger mennesket i avgifts- overvåkings- og kontroll-sivilisasjonens edderkoppspinn.

Smarte strømmålere og the internet of things er bare et av mange skritt på veien.

Støre ytrer seg

Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre mener Listhaugs avgang som justisminister var en seier for ytringsfriheten. Ytringsfriheten til de som krevde hennes avgang.

Selv om Kompromissløse meninger overhodet ikke tar Frp's side rent politisk, (Vi er primært Geo-libertarianere) er venstresidens retorikk i denne saken langt farligere enn Listhaugs spissformulerte facebookmeldinger.

Vi har kommentert dette tidligere, so let's cut to the chase.

– Menneskerettighetserklæringens artikkel 19

"Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser."

"Enhver" inkluderer en statsråd. Med mindre uttalelser er direkte ulovlige og kan straffes, er eneste autoritet velgernes dom. At Stortinget har egne regler for mistillit er så sin sak, men har overhodet ingenting med ytringsfrihet å gjøre. Da handler det om et politisk spill.

Frankrike var tidlig ute med ideer om ytringsfrihet. I Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter artikkel 11, fra 1789, heter det:

"Fri kommunikasjon av tanker og meninger er en av de viktigste rettighetene for menn: enhver borger kan altså snakke, skrive og trykke fritt, bortsett fra ved misbruk av denne friheten i de tilfeller fastsatt ved lov."

Selv om vi idag selvsagt vil gi samme rettigheter til menn og kvinner, er denne definisjonen bedre enn FN's. I praksis er nemlig ytringsfrihet aldri absolutt.

Usannheter og trusler behøver selvsagt ikke beskyttes. De representerer nemlig ingen rettighet.

Den europeiske menneskeretts- konvensjonen artikkel 10, 2. avsnitt

"Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet"

Men her bommer  den europeiske menneskerettskonvensjonen grovt. At man må følge loven er i praksis som regel tilfelle, men begreper som "moral" (alltid subjektiv) og "offentlige trygghet" (hva er det?) bør ikke blandes inn i ytringsfriheten. Ei heller politisk eller religiøst begrunnede synspunkter. 

Dette blir subjektive vurderinger som legger døren vidåpen for å begrense ytringsfriheten basert på gjennomdrivelse av egen agenda, enten politisk, religiøst eller basert på et moraldiktatur. Dette er en alvorlig underminering av nettopp ytringsfriheten.

Gahr Støre gjør seg nettopp til pådriver for en subjektiv og uansvarlig definisjon av ytringsfrihet. Han har misforstått hovedpoenget: at det er de meningene man ikke liker som må beskyttes. Å beskytte de man liker er ingen seier.

Og det er rart at Støre har skiftet mening, for når det passet ham, beskyttet han meningene til mennesker som truer med terrorisme, og som ønsker å begrense andres ytringsfrihet basert på religiøs intoleranse.

"Selve ideen med ytringsfriheten er at du må tåle ting du er dypt, dypt uenig i." - mente Støre dengang.

At ytringsfriheten på denne måte behandles subjektivt og til egen fordel, er en større trussel enn en statsråd som mente at å administrativt ta passet fra fremmedkrigere som teoretisk sett kan utgjøre en akutt trussel, er smartere enn å håpe at de samme fremmedkrigerne avventer alle sine eventuelle planer - og endog møter opp i retten.

Nå kan mange mene den ene eller annen side - eller begge - befant seg skrikende i sandkassen i denne saken - det er ikke hovedpoenget.

Hovedpoenget er som vanlig palmert og skjult av røyk og speil. Hovedpoenget er at ytringsfriheten stadig er under angrep av dem som vil misbruke sin makt for å true andre til stillhet. Venstresiden baserer sine SJW/feministiske/regressive holdninger på å forkaste rettssamfunnet og snarere erklære at alt og alle de ikke liker krenker deres følelser. Og i beste Orwellsk newspeak-stil, ved å hevde at de styrker ytringsfriheten ved å begrense den.

Det er ikke den eneste, men den største trussel den vestlige verden står overfor idag.

Krig er fred

Frihet er trelldom

Uvitenhet er styrke

Hvorfor kapitalismen vil dø

Equinor

Statoil ønsker å skifte navn.

Det mest utrolige i denne saken er:

a) At Statoil bytter navn til heste-nor uten å skjønne det.

b) At ingen sjekket om navnet Equinor var i bruk.

c) At rettssamfunnet står så svakt at Statoil ennå tror de kan bruke navnet hvis de vil, selv om det altså allerede var tatt i bruk.

Kompromissløse meninger påtar seg konsulenttjenester for bare 17 millioner kroner per pop, og lover å finne nye tullenavn som IKKE allerede er i bruk. Verktøyet jeg bruker kalles internett.

Listhaug, pass og terror

Listhaug tråkker i salaten. Og venstresiden stormer oppi den med svære støvler på.

Vi snakker Selvsagt om terrorister og pass. Listhaug skrev: 

Dette handler om mennesker som det internasjonale samfunnet definerer som terrorister. Dette handler ifølge venstresiden om deres rettigheter til å ikke få inndratt sitt norske pass ved hjemreise. Som faktisk ikke er uvanlig for enkelte typer kriminalitet og er brukt av de fleste land som et forebyggende tiltak. Virkemiddelet brukes altså ikke engang utelukkende mot de som verver seg for terroristorganisasjoner. 

Å inndra et pass administrativt tar ikke fra noen statsborgerkapet, dette vil i absolutt alle tilfeller kunne påklages gjennom rettssystemet. Det samme prinsippet gjelder når man mister førerkort administrativt. Dette kan alltid påklages.

Fremmedkrigere som vender hjem handler de facto om en betydelig sikkerhetsrisiko ifølge PST.

Så Listaug har rett, spissformulert, forutsatt at Ap ikke har noen annen plan for å sikre samfunnet.

Så hvorfor diskuterer venstresiden ikke politikk? Hvorfor legger de ikke debatten død ved å vise nettopp til at de har en plan? En plan som kanskje er bedre og mer effektiv enn det foreslåtte? Har man ingen?  Jeg spør. De ansvarlige får svare.

Det som kjennetegner denne saken er propaganda, ikke fakta. På en måte legger kanskje Listhaug opp til det med sin stil. Men fakta er at flere land har gjort nettopp det som Ap, Venstre og andre påstår er utenfor rettstaten og helt "galemattias". Eksempelvis Storbritannia.

Dette er i praksis helt den samme politikk som Frp foreslo - absolutt identisk. Og Norge er faktisk meget sent ute i forhold til å forholde seg til denne problematikken.

Frankrike har i tillegg inndratt passet til jihadister som man mistenkte ville slutte seg til IS for å hindre dem utreise.

Spørsmålet er da om MI5 og andre etterrettningsorganisasjoner tar feil i sin risikoanalyse. Og hvorfor Storbritannia, Frankrike, Canada, Nederland, Danmark, Sveits etc er land som venstresiden i norsk politikk tydeligvis anser som å handle utenfor rettstatens prinsipper. Spørsmålet er også hvordan venstresiden ønsker å beskytte Norge for denne trusselen. Jeg har ikke fått med meg at man ønsker noen politikk på området.

Sett i denne sammenheng er det betimelig å spørre om de har en plan overhodet.


Tillegg: Saken blir enda verre av at norske statsborgere normalt faktisk IKKE har rett til å inneha dobbelt statsborgerskap. Siden sakens kjerne handler om et forslag om å inndra pass kun for jihadister/fremmedkrigere som allerede har to statsborgerskap, vil altså venstresiden gi særrettigheter til terrorister. Man tror det ikke før man hører det, med andre ord.

Galskapen i dette skjønner man ved at slikt normalt avvises for lovlydige mennesker - dog i fremtiden kan det kanskje være et poeng å i navnet (forhåpentligvis ikke i gavnet) la seg rekkruttere av IS hvis man ønsker å omgå norske regler.

Parodien er total.

Takk, Stephen

Stephen William Hawking er død. Takk for alt arbeide som har gitt oss kunnskaper om universet, svarte hull, og sammenhengen mellom relativitet og kvantefysikk. R.I.P.

Nemo hadde i sin tid gleden av å gjennomlese et førsteutkast til "A Brief History of Time" med utallige håndskrevne kommentarer (skrevet ned av Hawking's assistent), som gav en innsikt i geniets tenkemåte. Dessuten gleden av at Hawking selv vurderte Nemo's tese om "ikke-eksistens av singulariteter i kollapsarer".

Hawking vil bli husket som en av de største innen vitenskapen. På sikt kan hans innsikt i verdens politisk/økonomiske utvikling imidlertid bli av like stor betydning. Hvis vi er smarte nok til å lytte:

"If machines produce everything we need, the outcome will depend on how things are distributed. Everyone can enjoy a life of luxurious leisure if the machine-produced wealth is shared, or most people can end up miserably poor if the machine-owners successfully lobby against wealth redistribution. So far, the trend seems to be toward the second option, with technology driving ever-increasing inequality."

Sharia i Sverige

Sharialovgivning er på full fart på vei inn i svensk lov. Noen trodde slikt ikke ville skje.

De tok feil.

Det paradoksale er altså at i Sverige, den politiske korrekthet og den sosiale justis hjemland - ihvertfall retorisk -  får altså politikken den stikk motsatte effekt av det annonserte. Ingen justis, og ingen korrekt politikk. 

Det bør ikke overraske noen. Men det bør skremme de fleste.

Legg også merke til at politikk nå er akseptert i retten, fru Justitia er altså nå politisk. Det burde skremme livskiten ut av deg.