Klimatullinger

Norge har en overvekt av klimatullinger på Stortinget. Nei, jeg snakker ikke om fornekterskaren, det er en gjeng av andre tullinger - men om påståtte ansvarlige klimainteresserte miljøpolitikere. Norge blir banket av Sverige og Danmark i klimakutt. Og det har vært klar for alle som ikke lever i en boble en stund nå.

Årsaken er at Norske politikere lever i en verden der avgifter alene synes å være svaret på alt. Som en middelaldersk avlat som nok også i moderne tid er mest interessant fordi det gir inntekter. Men ikke resultater.

Hvis man er interessert i hvordan dette skal gjøres, så kan man jo kikke litt på hvordan de som får det til gjør det, istedet for å snuble i vei og begå samme feil om og om igjen samtidig som man forventer andre resultater - et typisk tegn på alvorlig fremskredet sinnsykdom.

Som Kompromissløse meninger har påstått før må man bygge seg ut av problemet - man må handle - man må gjøre noe aktivt. Klimavennlige industrier er ikke bare løsningen for å få ned utslipp av klimagasser, men også for å skape et bedre og mindre farlig miljø for mennesker - samt at det skaper arbeidsplasser for fremtiden.

Jeg spår at dette ikke ligger til den norske folkesjelen og at vi vil klamre oss til troen på at oljeeventyret skal fortsette evig, at avgifter løser alt - selv sviktende inntekter for staten på grunn av kraftig selvskading av næringslivet - og at vår selvdestruktive adferd ikke blir forandret før vi innser at vi er totalt akterutseilt og økonomisk tilbakestående.

Kompromissløse meninger påpekte den norske syke før de fleste andre - nå kommer den også i klimaversting-form. Fordi vi ikke skjønte - og kanskje aldri vil skjønne - at grønn utvikling ikke er en kostnad, men en direkte investering - i fremtiden.

Når det gjelder 2. generasjons biodrivstoff spår jeg at Norge i beste fall og i beste norsk tradisjon - muligens vil bidra som råvareleverandør til våre naboers industri. Mens vi utreder noen nye avgifter. Som vi tror er verdiskaping. Muligens fordi vi aldri forstod økonomi overhodet.

P.S.

Når det gjelder elbilsatsingen som vi trodde skulle redde oss - problemet er ikke bilkjøring per se, men at det er et enormt behov for pendling. Som genererer mye bilkjøring. Cause and effect. Ikke noe man vurderer på Stortinget. Der er det mye morsommere å pønske ut nye særfordeler for seg selv og nye trusler mot menigmanns økonomi. Så lenge infratrukturen vår ligger på dagens nivå, med dårlig byplanlegging, med overfyllte tog og busser og ståplass de fleste steder i rushtiden - vil vi ha et problem uavhengig av ønsketenkning.

Et velfungerende kollektivt transportnett både i og mellom byene vil redusere biltrafikken kraftig uten å ramme blindt for de oppgaver i samfunnet som er avhengige av bilen. Alikevel investeres det her etter klattemetoden og etter underdimensjoneringsmetoden.

Imidlertid, ikke forvent at vi har råd til å løse noen problemer. Symbolpolitikk er dog det viktigste i Kongeriket.

Opprør mot politireformen

Folk går fakkeltog i opprør mot nærpolitireformen. 

Eliten tar ikke hintet og håper slikt kan trumfes igjennom "same procedure as last year". Folk pleier å roe seg etter litt skrik og skrål. Dette regner eliten med. 

Eliten står nå så langt fra folket i størstedelen av verden, at motbevegelser blir logiske. Også kommunesammenslåinger mot folkets vilje er et problem i Norge. Her har eliten spredd ryktet at vi har små kommuner (ikke korrekt ifølge europeisk gjennomsnitt), og at sammenslåinger sparer penger (ingen slik effekt er observert tidligere). Tvang som går imot geografiske naturlige skiller og som reduserer folkets nærhet til styring og reduserer demokrati gir kun eliten fordeler, slik også eksempelvis globalisering gjør det. Noen sitter et sted og tenker at folket bare kan spise kake. Slikt har historisk en tendens til å gi reaksjoner.

Elbilens forbannelse. Og en liten ubehagelig sannhet.

Elbiler er et bra alternativ for noen i land som har stor andel av fornybar elektrisk energi. I de fleste land er det imidlertid slik at økt bruk av el fører til økt press på eksisterende kullkraftbaserte energilevering. Et eksempel er Nederland.

Her fører økt utbredelse av elbiler til utbygging av mer kullkraft. Dilemmaet er at "det grønne skiftet" ikke handler om elbiler overhodet, men om hvilken type energi man bruker. Verden kan like godt gi opp å kutte klimagassutslipp hvis man ikke klarer å kutte i olje og gassproduksjon samt å fase ut kullkraft.

Og Norges største suksesser på klimaområdet er å anbefale dieselbiler, for så å trekke dette tilbake og kreve mer avgifter - utføre en total fiasko av en månelanding i form av mislykket forsøk på CO2 lagring - lete etter mer fossilenergi "fordi norsk olje og gass er en del av løsningen" - og å subsidiere de velsituerte med elektriske sportsbiler mens almuen tvinges til å kjøre relativt sett dyre fossilbiler, samt å betale avlat for dette.

I likhet med hydrogen er ikke el i seg selv ny energi. Elbiler bruker med andre ord av den eksisterende energi-pool. Bare ved å bygge ut fortløpende nok fornybar energi til å både forsyne elbilparken OG SAMTIDIG kutte i fossilbruk i kraftverk kan elbiler bidra. Hydrogen har den fordel at det kan produseres av overskuddskraft når energitilførselen overstiger realtid forbruk, og kompenserer for flere fornybare kilders varierende produksjon (sol,vind etc). Det satser vi ikke på. Andregenerasjonsbiodrivstoff har den fordel at det er energi fra kilder vi ikke idag bruker (avfall, treavkapp osv), og har derfor en direkte effekt som reduserer fossilenergibruk. Andregenerasjonsbiodiesel er derfor på kort og mellomlang sikt langt mer fornybart enn elbiler. Men det satser vi heller ikke på.

For å reiterere, elbiler er i seg seg ingen løsning, å redusere andelen kull, naturgass og olje er det.

Den kraftige økningen i el-bruk som en storsatsing på elbiler nødvendigvis vil føre til har den effekt at kraftprisen vil gå opp. Dette reduserer vår konkurranseevne betraktelig. og fører til en økonomisk stagnasjon som ikke bidrar til at vi skal kunne satse på ny energiproduksjon, men snarere faller i fellen å opprettholde status quo. Ingen tjener på dette utenom elkraftprodusentene. Og de har som kjent en enorm lobby-makt som overkjører det faktum at ikke alle norske forbrukere har råd til elbiler eller for den saks skyld å betale for dyrere el i fremtiden. Vi kan derfror forvente en økende sosial forskjell mellom de velhavende "miljøvennlige" og subsidierte og de relativt sett fattigere "miljøsvin" som må bruke fossilenergi og fyre med ved for å overleve og som vil bli beskattet ekstra for dette.

Miljø- og klimasatsingen i Norge har altså en solid sosial slagside, og har den logiske inkonsekvens at den forsåvidt legger til rette for mer bruk av fornybar kraft. Men gir ingen ny fornybar kraft. Istedet spiser den av lasset på fornybarsiden på en parasittisk måte. Dette øker presset på europas fornybare energikilder. At vi nasjonalt kan få stjerne i margen for et resultat som netto ikke gir gevinst på verdensbasis viser systemets forbannelse.

Dette er ikke løse meninger, men et resultat av logikk og den fysiske virkelighet. Som er ubønnhørlig og ikke tar hensyn til politiske drømmerier eller særinteressebasert lobbyvirksomhet.

Den som trodde vår avgiftsbaserte og elbilsatsende innsats i Norge betyr at vi (i betydning verden) er på rett vei, kunne ikke tatt mer feil.

Hemmeligheten bak det kontantløse samfunn

Trenden er at rentene går mot null. Dette er et direkte resultat av ført økonomisk politikk, og er et desperat forsøk på å utsette kollapsen av usunne fiat-pengesystemer og uhemmet bruk av "ekspansiv pengepolitikk". 

Selvsagt har kuren alvorlige bivirkninger. Enkelte land har allerede negative renter, det betyr at det koster penger å ha penger i banken - ikke bare på grunn av inflasjon - men man diskuterer også om innskudd direkte skal koste. Med andre ord, man kan få regning fra banken for å ha penger i banken. Eller rettere sagt, banken trekker rentene direkte fra kontoen din.

Dermed flyttes nok en gang kostnadene for en feilslått økonomisk politikk over fra finanssystemene til den vanlige borger. Ulempen for finansnæringen er at det blir billigere å ha pengene i madrassen. Den ulempen kan fjernes ved å innføre det kontantløse samfunn. For da eksisterer pengene bare i banken. 

Da er eneste mulighet å betale, eller gamble med pengene i et høyrisiko aksjemarked. Som interessant nok også behøver mer cash fra vanlige mennesker fordi systemet er på randen av kollaps. Sikrere investeringer holder per idag ikke engang tritt med inflasjon. Noe som skaper problemer for pensjonsfond og derfor stjeler folkets sikkerhet. Igjen - et styrt og man må derfor anta ønsket resultat.

Det vil svare seg å ha lån. Det gjør det forsåvidt allerede, men intensivene for å fortsette pyramidespillet som penger basert på gjeld er, blir enda bedre. Man ber folk om å fortsette å pisse i buksa. Så kan eierne av finansbransjen ta ut bonuser i mellomtiden.

Den økonomiske hverdagen vil bestå av å betale negative renter til banken, eller bruke dem opp. Så øker forbruket i et desperat forsøk på å understøtte et økonomisk system på kanten av kollaps. Slik går det når særinteressene får misbruke systemet til egen fordel. 

Et kontantløst samfunn er også å foretrekke for arbeidet som nå gjøres for å alminneliggjøre overføringer av penger fra folket til bankene. En ny oppfinnelse er forhåndsregulerte bail-in´s av banker. Finanssystemene vil få anledning til å automatisk trekke en prosentandel av innskudd for å "redde systemet". Privatisering av gevinst, sosialisering av tap. De som tror minst på fri kapitalisme er kapitalistene. Ingen setter frivillig penger i en bank som stjeler dem rutinemessig i et fritt marked. Altså må friheten nok en gang avgrenses for å tekkes finanseliten. Og igjen er det vanlige folk som tar støyten for elitens lek med tall. 

Det har lenge vært høyaktuellt å investere i fast eiendom på grunn av skjevhetene i det økonomiske system. Boligprisene sikrer avkastning der de vokser inn i himmelen. Eliten vil at du skal tro dette er på grunn av for liten beskatning. Som er det samme som å tro at pumpeprisen på bensin går ned ved å legge på mer avgifter. Behovet for boliger, eiet eller leiet, er imidlertid selvsagt avhengig av folketall minus bostedsløse. Som man, hvis man baserer seg på å redusere etterspørsel på bolig ved å prise noen grupper ut, må anta at da ønskes i større antall. En politikk som neppe noen vil innrømme å stå bak. Men i et samfunn der virkeligheten må vike for politiske mythos er en slik kognitiv dissonans muligens forklart ved at man faktisk ikke tenker igjennom hva man tenker på. En intellektuell sløvhet der andre motiver kan skjules, kanskje til og med for seg selv.

En passant kan nevnes at boligen du bor i selvsagt er forbruk, ikke investering. Det er lett å skjerme primærbolig, men det redder selvsagt ikke et system in ekstremis. Generell boligbeskatning kommer selvsagt uansett. Politikerne i den pseudo-demokratiske verden jobber for det økonomiske system, ikke for deg.

Uansett. Et alternativ man helst vil unngå i et kontantløst samfunn der bankene både eier og kontrollerer pengene dine, og vil kanalisere dem dit de vil, er selvsagt at folk ikke velger å bøye nakken under åket av gammel vane og setter sparepenger i gull - som snart er tryggest ved å grave det ned, slik man gjorde for eksempel i vikingtiden.

Klimaløsning.

Noen få skjønner det. 

Mens politikere har gått i den intellektuellt tomme fella at alt skal styres med avgifter (som også har den bivirkning at politikeradelen kan kontrollere stadig større ressurser) - gir dette få eller ingen resultater innen klimapolitikken. Dette er helt feil fokus. Det å begrense bilkjøring ved hjelp av avgifter er som å holde vann i hendene mens man løper en maraton. Fossilenergibruken fases ikke ut, men forflyttes til andre markeder.

Det handler ikke om selvpisking og Tesla-feber, men om en omlegging til fornybar energi, altså utfasing av fossilenergi. Da er det helt uten interesse om fossilenergien forbrukes i ett eller et annet land. En omlegging til elbil i en del av verden samtidig med vekst i fossilbruk i en annen gir nullresultat. 

All produsert fossilenergi vil bli forbrukt et sted. Det er kjernen i saken. Derfor må en plan for å begrense og redusere uttaket av fossilenergi på plass. Tekniske løsninger som eksempelvis elbiler er viktige, men har alene liten eller ingen effekt. Men det er politisk sett enklere å bedrive avgiftsjusteringer enn å gå imot fossilindustrien, derfor er vi dømt til å mislykkes med togradersmålet. Med den ineffektivitet vi ser i klimasaken idag kan vi vel heller legge oss på et sannsynlig worst-case scenario - der all fossilenergi utnyttes og det globale grønne skiftet ikke kommer før det må, det vil si, når de fossile energireservene er tilnærmet oppbrukt.

Avgiftspolitikken er faktisk bokstavelig talt livsfarlig. Ikke bare gir det en falsk følelse av handling, et placebo - men med sin inflasjonsskapende effekt i teknologisk avanserte land, gjør den utvikling av fornybar energi dyrere - og selvsagt da vanskeligere å implementere.

I tillegg er avgiftspolitikken dypt usosial.

Og kanskje aller verst, vi SER at det ikke fungerer. Uten å korrigere kurs. Uten å investere mer i fornybart enn i fossilproduksjon. Det avslører alvorlige psykologiske sperrer mot å være løsningsorienterte og indikerer at miljøsaken er tapt før den begynte. Selv om vi kan forvente mer skrik og skrål en stund ettersom situasjonen forverrer seg.

Tips - investeringene i energisektoren må dreies om først - så kommer den personlige teknologibruken. Ikke omvendt.

Tips - på grunn av absolutt feilslått politikk altfor lenge må vi nå ikke bare redusere fossilenergibruk, men også hente CO2 ut av atmosfæren. Det skjer ikke med teknologisk avanserte løsninger skreddersydd for å tiltale oljeindustrien, men ved å la naturen hente inn karbon drevet av solenergi. Det vil si, man må forkulle tre og lagre det.

Men slikt passer ikke inn i vår kapitalistisk baserte verden, en verden basert på kortsiktig gevinst og pengemakt, en verden der en kunstig definert kapital betyr mer enn rasjonalitet.

På den annen side avspeiler nok verden slik den er menneskets iboende utilstrekkelighet. Resultatet kunne med andre ord forutses. Selv om vi gjerne ikke vil vedkjenne oss slike ubehagelige sannheter.

Partiene styrer demokratiet, folkestyret en illusjon

I et demokratisk (folkestyrt) system er det lovlig å organisere partier. Men det er en misforståelse at partiene representerer demokratiet. Det kan de gjøre, men bare relativt sett. For det er folket som representerer demokratiet. Og politikerne er folkets representanter. At partiene og deres elite har kuppet demokratiet er imidlertid åpenbart for de fleste. Uten at kanskje de fleste tenker over det. For det er ikke folket i Norge som bestemmer eller sender representanter til Stortinget. Det er partiene. Nylig representert ved Frp's "omplassering" av representanter til sikre Stortingsplasser. Slik mister altså i denne sak Møre og Romsdal sine folk til fordel for partieliten. Folket blir statister i partienes spill.

Dette er selvsagt helt vanlig, og ikke spesielt for Frp eller representantene Listhaug og Dale. At det er akseptert er en helt annen sak.

Når skal folket få lov til å sende sine representanter? Aldri. For ingen gir fra seg makt. Og makten idag ligger ikke hos folket, men den som manipulerer seg frem til et flertall av folkets stemmer for å representere seg selv.

Fremtidens drivstoff

Fremtidens drivstoff handler om - handling - fysisk handling og intelligent bruk av ressurser. Totalt uavhengig av politisk bestemte avgifter og magisk tenkning. Her skulle vi investert. Men leter heller etter mer olje.

Å sloss mot vindmøller.

Å sloss mot uvitenhet er som å slåss mot vindmøller. Noen av oss er alikevel dumme nok til å ta på oss det åket. I lengre tid har det blitt påstått at temperaturen står stille på jorden, og at klimaet derfor egentlig ikke forandres. At dette dreier seg om tallmateriale plukket ut av sin sammenheng og over et kort tidsrom slik at man vrir statistikken får så være. Det verste er at flere klimaforskere i sin naivitet svarer at tallene er korrekte uten å skjønne at kontekst ikke forstås uten at den blir forklart. For dem er det hele såre enkelt og klimafornekterne fremstår som idioter, selv om de stort sett er for høflige til å påpeke nettopp dette. Jorden øker sitt energinivå - det vil si, blir varmere. Helt i tråd med forståelsen om klimagasser. Fakta bekrefter klimaforskningen, ikke motsatt. Og med mindre man står på hodet, eller snur dataskjermen opp ned er dette innlysende. Kilde.

Viktig med bussbelte - relativt sett.

Det er utrolig viktig å bruke setebelte i buss, mener Statens vegvesen. Heldigvis (?) gjelder dette bare for busser der belte finnes. Og det gjelder heldigvis (?) ikke tog.

Fordi på de fleste pendlerrutene i Norge er det ståplass, og du skal på tidlig for å få seteplass. Riktignok går busser i byruter saktere enn busser på landeveien, men kollisjoner der personer står kan lett få konsekvenser, selv i lave hastigheter. Bare en bråbrems uten påfølgende kollisjon er selvsagt nok til at de fleste mister balansen. Kanskje det er derfor en baserer seg på å fylle kollektivtrafikken slik at folk står som sild i tønne? Da er det nemlig ikke plass til å falle.

Nå brukte jeg ordet heldigvis. Det var ironi. Det samme var dette med sild i tønne. Selv om det er sant. For skulle Statens vegvesens logikk gjelde - ble de fleste pendlerruter ulovlige i Norge. Både buss og tog.

For så lite verdsetter Kongeriket sine innbyggere at kollektivtransporten er et stebarn. Et stebarn som får forhold som ingen andre ville akseptere. Som er en salderingspost som både busselskap og NSB er tydelige på at skal være en salderingspost. Det vil ikke bli utbygd et kollektivtransportnettverk som kan ta unna antallet reisende i rushtiden. Sier de. Og tror de har logikken på sin side. For det blir dyrt.

Istedet satser Kongeriket på å subsidiere øvre middelklasse med elektriske sportsbiler med opp til 700 (eller var det egentlig 500 og noe) hestekrefter som skal kunne akselerere 0 - 100 på 3 sekunder (visstnok litt mer, og det er grunnlag for erstatningssak). Og istedet satser miljøfantastene på at alle sikkert subsidiært til å kjøre sportsbil heller kan sykle. Og det kan sikkert mange. Men ikke alle er så heldige å bo så nært (les ha råd til å bo så nært) jobben.

Både miljø og folkehelse - men ikke minst landets økonomi - vil ha godt av at vi slutter å bo i tåkeheimen og innser at pendlere er en realitet og at det egentlige problemet ikke er at bompengesatsene er for lave eller at ikke alle har råd til å kjøpe Tesla. Intelligente samfunnsplanleggere skjønner at kollektivinfrastrukturen må dimensjoneres etter det faktiske behov. Og dette er billig i forhold til alle andre "miljøtiltak" vi roter med.

Perioden der jeg personlig pendlet med buss til Universitetet i Stavanger fikk meg til å sky bussen som pesten. Slikt skjønner ikke folk som sitter bak skrivebord etter å ha kjørt bil til jobb uten dårlig samvittighet fordi de innerst inne nok tenker at de tilhører eliten, og at det bare er "folket" som skal gjøre det politisk korrekte. De har ikke tid og kan jo få dressen skrukket. Dessuten er de viktige.

Manglende kollektivsatsing er det største hinderet for miljøsatsing i Norge. Det og tanken at avgifter løser det meste. Det er ikke det at folk pendler til jobb som er problemet - da kunne det jo løses enkelt ved at alle Navet istedet. Problemet er tåkefyrstene som sitter så høyt at de er langt over skydekket og ikke lenger ser bakken. Og heller ikke ønsker det.

Robert Reich takes on the Trans-Pacific Partnership

What the 1% Don't Want You to Know (eller: Hvordan vi ble lurt)

Hvordan bli styrtrik (Hvis du er en psykopat)