Poseavgift

Det krangles om hvem som kom på poseavgiften.

Det sier litt om nivået på norsk politikk, og hvilke hestehandler om symbolpolitikk som skal til for å berge igjennom et statsbudsjett.

Poenget er at posene brukes i bosshåndtering.

Men vi kan jo kjøpe andre typer poser til dette.

Som selvsagt gir null miljøgevinst.

Men det var heller ikke poenget.

Man må dekke inn hull i budsjettet.

Så hva med:

vindusruteavgift

tannstikkeravgift

sokkeavgift

truseavgift

håndkleavgift

miksmasteravgift

gressplenavgift

tuntreavgift

sildeoljeavgift

bordbensavgift

mobildekselavgift

møkkagreipavgift

potetkakeavgift

dildoavgift

blokkfløyteavgift

mursteinsavgift

avgiftavgift

gaveavgift

leppepomadeavgift

juletreavgift

badeballavgift

teltpluggavgift

råteskadeavgift

barnålsavgift

strikkepinneavgift

und so weiter...

Politikerne kan holde på med sin liksomjobb i århundrer til beskatningen er lik 100%

Mens miljøet seiler sin egen sjø.

Illusjonen!

Vimpelcom - Telenor

Økokrim ønsker ikke å etterforske Telenor etter Vimpelcom skandalen.

Ville et annet selskap med så stor tilstedeværelse i Norge sluppet unna full granskning i en tilsvarende sak? At Vimpelcom eventuellt etterforskes i Nederland betyr vel ikke at Telenor skal beskyttes?

Er det gode kontakter i politikken og statsforvaltning som gir Telenor særfordeler? Som et eks statsteleselskap er de kanskje hevet over loven med alle de særfordeler det gir deres private investorer? Hvis vi forutsetter at Telenor muligens har brutt loven er det jo all grunn til å tro at bevis også skulle finnes i Norge, så økokrims vurdering ser ut til å forutsette at i vår ende er alt fryd og gammen og ingen bevisforspillelse er mulig eller nødvendig.

I så fall er det en grov sak i seg selv, og Norge har liten troverdighet som rettsstat.

Jeg tar forbehold om at tilsvarende saker normalt ikke etterforskes uansett - noe som etter min vurdering også gir Norge liten troverdighet som rettsstat.

Minner om at når Erik Skutle ble tatt for en mindre forseelse angående hasjbruk, så het det fra politiets side: «Når politiet får kjennskap til lovbrudd, plikter vi å undersøke det». I Vimpelcom-saken gjelder det grov økonomisk kriminalitet. Er politiets plikt til å etterforske politisk basert? Og jeg stiller igjen spørsmålet - er rettsapparatet basert på forskjellsbehandling? 

(Svaret er selvsagt JA - men ingen gevinst gis på så gode odds)

Det konservative parti og fri konkurranse og sånt

Høyre, opprinnelig Det konservative parti,  fører "en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret". Men først og fremst synes Høyre at kapitalen skal eies av de få, og at kapitalen skal stå fritt til å kjøpe opp alt.

Absolutt alt. Også det som kan ses på som felles eiendom. 

Heri inbefattet infrastruktur og nasjonale ressurser.

At en slik definert privat eiendomsrett ofte vil bety at slike monopolressurser blir styrt av privat kapital totalt utenfor folkestyrets kontroll er for høyresiden uten betydning. Det er prinsippet som gjelder - penger kan kjøpe alt. Og skal få lov til det.

Dette er ingen naturlov. Det er ideologi. Og det er jo fair nok.

Noen av Kompromissløse meningers lesere (alle fem?) lurer sikkert på hvorfor en libertarianer kritiserer høyresiden. Svaret er at det er fordi det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet. Det kapitalistiske system står ikke for frihet. Det ligger bare ideologi i å tro det.

Statens oppgave bør være å fungere som folkestyrets "agent" i forvaltningen av naturressurser og å sikre infrastruktur.

Salg av nøkkelbedrifter, slik for eksempel Statoil, Statsskog eller Telenor, og en etterfølgende privatisering og monopolisering av de ressurser de representerer har ingenting med fri konkurranse å gjøre. Bedriftene i seg selv representerer en sær-rett, eller særfordel, som neppe lar seg forene med prinsippet om "frie markeder".

Alle private eiere i Telenor for eksempel, er direkte subsidiert av at de har fått overta et selskap bygget opp av felleskapets midler, og gitt særfordeler i markedet.

Eksempelet vei - å sette veibygging ut på anbud burde være en selvfølge. Å la private kapitaleiere eie en vei er å gi dem en monopolsituasjon. Den som eier naturressurser eller infrastruktur er per definisjon utenfor prinsippet om fri konkurranse.

Folket gjør smart i å beholde eierskap over naturressurser og infrastruktur. Alt annet er å ønske et de facto føydalsamfunn. 

Så er det jo de som mener at de som akkumulerer opp nok kapital, og altså er gode nok til det, er de "beste" til å kontrollere "alt", og at det er dårlig gjort å ikke la dem få kjøpe "alt". Til det er å si at i og med at eierskapet ikke er gitt av Gud (selv om Høyre har kristen "formålsparagraf er jo dette i så fall feberfantasier), kan man diskutere hvem som selger eierskapet til "alt". Har noen en gudegitt rett til å kjøpe hva det skal være? Hvem er dum nok til å selge arvesølvet?

Prinsippet om kapitaleierskap er uansett ikke etisk høyverdig - selv om noen liker å påstå det. Jeg skulle likt å spille monopol med de som tror det. De får begynne når jeg allerede har kjøpt opp de beste gatene. Urettferdig. You bet. Men slik er det jo også når kapital får akkumuleres opp på få hender over tid. Markedet er jo ikke rettferdig - og da heller ikke fritt - når nye aktører kommer inn på et tidspunkt der andre allerede har sikret seg indrefileten.

Monopol handler litt om flaks - men mest om statistikk. Old World Order (forgjeves forsøkt fremstillt som New World Order for å skape illusjonen av at underkastelsen skal skje en gang i fremtiden) lever nettopp godt på at noen aktører har akkumulert sine pengebinger av illusorisk pengeverdi og konsolidert sin posisjon. De eier allerede de oransje gatene. Og de røde. Og de gule. Og det meste annet.

Resultatet er Illusjonistenes makt.

Samme gamle visa

Politikere elsker å skattlegge. Det er en enkel løsning for å slippe å drive næringspolitikk. Nå vil de (nok en gang) skattlegge bolig (mer).

Dette har vi hørt før. Da moms ble innført skulle lønnsbeskatning gå ned. Det var blank løgn fra politikerne. Det samme vil gjelde boligbeskatning (nå kamuflert som "nasjonal eiendomsskatt").

Hvis formålet er å beskatte investeringer, bør bunnfradraget settes lik 4 - 5 millioner minst (fransk modell) og justeres etter prisvekst. Et tips - bolig man bor i er forbruk, ikke investering! Dernest bør bolig nummer 2 (utleie) beskattes fra første krone. Dette kommer imidlertid neppe til å skje, da formålet mest sannsynlig er rent fiskalt. Dessuten - hvem skal kompensere bortfall av kommunenes skatteinntekter fra eiendomskatt?

 Nå antar jeg at det er bevisst at det i mange år er bygget for lite boliger i Norge, slik at prisene for å bo er i verdenstoppen. Da blir også beskatningen vesentlig høyere enn den ellers ville vært. Kombinert betyr dette i klartekst at lavtlønnede ikke skal ha råd til å eie bolig i Norge. Når det allerede er slik at mange sliter med å leie, antar jeg resultatet blir totalt usosialt og skaper enorme klasseforskjeller i "verdens beste land".

Er det det faktum at vi har lagt ned industrien for å satse kortsiktig på oljealderen som nå skal kompenseres? I så fall, er dette feil medisin. Man kan ikke skape verdier ved å skattlegge, uavhengig av om staten ønsker "provenynøytralitet".

 Et annet moment er at svært mange allerede skatter av boligen sin i form av eiendomskatt. Dette er bare nok en omdreining av kostnads-skruer her i landet, og den er allerede strammet for hardt. I praksis ser det ut til at vi i Norge må velge mellom hovedsaklig Ap-regjeringer og Høyre-regjeringer. For mange begynner dette å fortone seg som å velge mellom pest og kolera.