Kraft-imperiet snart gjennomført

Den endelige fordyring av norsk energi og avståelse av norsk suverenitet er snart i boks. Målet om et felles kraftmarked er en våt drøm for EU.

Energipriser i Norge blir dermed lik prisene i varmere strøk. Resultatet er at vårt klima blir vår største fiende, vår konkurranseevne svekkes ytterligere og utgiftene for hvermansen øker.

Norge skulle være europas grønne batteri, sa Stoltenberg i 2011. Siden har alle regjeringer, inkludert den nåværende, fulgt opp. Vi overfører nå rutinemessig strøm, og det verste er at det går med tap.

Utviklingen er imidlertid ikke til å stoppe.

Dette til tross for at Stoltenberg selv hadde motforestillinger i 2013. NHO var imidlertid strålende fornøyd. For kapital går også over landegrensene, og den står fritt til å hente profitt der profitten finnes. Norsk næringsliv og norske arbeidere er ikke kapitalens ansvar, og har aldri vært det. Og Norges velstand har aldri vært EU's ansvar, og vil heller aldri bli det.

Felles strømmarked var da heller aldri Norges plan, men EU's. Selv om det lenge har vært en særnorsk strategi å "selge" pålagt adferd som om det var hjemmesnekrede ideer. Istedet er stadig mer politikk i virkeligheten styrt av globale interesser. Og det er utrolig hva norske politikere går med på for å få bli med på festen med de store.

Målet har alltid vært å ha ett kraftmarked over landegrensene med like priser, selv om løgnene i Norge om dette har vært store, og i fremtiden sikkert fortsetter.

Norges eneste konkurransefortrinn er altså gitt bort. Den gjenværende industrien ikke bare kan, men bør, flagge ut. Nordmenn bør belage seg på at vi har lagt forholdene til rette for at vi etter oljealderen vender tilbake til europas bunndivisjon.

Fallet i skatteinntekter på grunn av høye energipriser, verdens dyreste infrastruktur, bompenger, boligskatt, avgift på både ditt og datt, kort sagt en generell dyrtid, vil med stor sannsynlighet bli forsøkt kompensert med enda høyere avgifter.

Det er slik det går når kraftmafiaen og globalister får styre landet, ikke folket.

Den som trodde på Soria Moria og den norske modellen inn i evigheten - trodde på eventyr.

Norman tenker

Victor Norman mener Norge behøver mer innvandring, og høyere skatter.

Så Norman argumenterer altså her for et pyramidespill der flere eldre betyr mer innvandring, som igjen om noen år nødvendigvis skaper en ny eldrebølge, som igjen gir nytt behov for mer innvandring, etc ad infinitum. Det kommer garantert til å bli katastrofe.

(Katastrofe for folk flest altså. For den store - og helt kjente - bildenbergske kapitalistiske konspirasjon er å svekke arbeidstakernes kraft, det gjøres best ved å øke antallet arbeidere mest mulig. Enprosenten, og spesiellt enpromillen tjener best på det, psykopatiske predatorer som de er)

Ellers er hovedproblemet at Norge ikke kan produsere annet enn råvarer så lenge vi har så stort kostnadsnivå som vi har, dette skyldes oljeøkonomi, men også meget høye skatter og avgifter.

(Den korporakratiske  globalistiske verdensorden er imidlertid ikke avhengig av at hver nasjon har en adferd tilpasset egen velferd - snarere tvert imot)

Av råvarer har vi elektrisitet, som vi eksporterer istedet for å bruke det selv til foredling og verdiskaping, fisk som i stadig mindre grad foredler og olje og gass som vi overhodet ikke foredler. Det blir begrensede arbeidsplasser ut av det. Så alternativet er mer byråkrater, hvis vi skal skape mer jobber - men det blir ingen verdiskaping ut av det - snarere tvert imot.

Når politikerne ikke engang skjønner problemstillingene (eller subsidiært ønsker å skape slike problemstillinger) garanterer det at de heller ikke noensinne kan løses av politikk, dette løses snarere heller ved at verden går sin gang, og når resultatet foreligger, tar nok politikerne æren for det, selv om de mer eller mindre heller har vært en bremsekloss.

Klimatrusselen

Den norske klimatrusselen er basert på en feilaktig opplevelse av realitetene, basert på flere uheldige faktorer som farger vårt syn på virkeligheten.

Norge - neppe best i klassen

Derfor er vår politikk, ikke bare skadelig for folk flest, men kontraproduktiv. Dette har Kompromissløse meninger hevdet lenge. Beviset er at våre utslipp økte med 3 prosent i 2016 i forhold til 1990. Det politiske etablissement er imidlertid ikke i stand til å tenke utenfor den selvpålagte virkelighetsoppfattelsen.

En av problemstillingene de fleste ikke tenker over, og ihvertfall ikke politikere, er at da grunnlaget for kutt ble bestemt, var norske forhandlere så inkompetente at de ikke tok hensyn til at Norge allerede i stor grad var på det sted de fleste land nå aspirerer - nemlig å ha nær full dekning på energisektoren med nullutslippskilder (vannkraft).

Norge sitter da igjen med to sektorer som det hovedsaklig kan kuttes i - samferdsel (hovedsaklig bil) og oljesektoren. Oljesektoren lar man ture frem fordi det er så store økonomiske interesser bak. Dermed må alle kutt tas på samferdsel, det vil si først og fremst på privatbil.

At dette også vil ha store økonomiske konsekvenser (økt kostnadsramme for drift av Norge og dermed svekket konkurranseevne pluss en enorm usosial profil) ser man bort fra, fordi "det er bred enighet" for å prøve å være "best i klassen". Eller ihvertfall å opprettholde den illusjonen.

I mellomtiden har elbilsatsingen hatt null reell konsekvens, fordi den allerede er oppspist av økte utslipp fra økt befolkning. Dette er fasit etter et avgiftsvelde uten like i flere tiår. 

Skulle man levd i virkelighetens verden, så la man avgiftene på barn istedet, eventuellt også innvandring, og gikk bort fra kravet om evig økonomisk vekst. Dette skjer selvsagt ikke, fordi det ikke er del av dagens (u)virkelighetsoppfatning. Eller økonomiske tvangssystem, for den saks skyld.

Norges befolkning blir med dagens utvikling 14 

millioner i 2100. Bærekraftig? Selvsagt ikke. 

Dette er en av de største elefantene i rommet.

Der Norge har sviktet, er å legge til rette for det virkelige nullutslippsamfunnet. Vi har ikke bygget opp infrastrukturen som blir nødvendig, men istedet satset på å subsidiere elektriske sportsbiler til de allerede formuende.

Når det er sagt, så skjer den største revolusjonen på fornybarfronten både når det gjelder elbiler, hydrogendrift, og fornybar energiproduksjon helt uavhengig av norske avgifter. Dette er en utvikling som uansett kommer over oss når den er bærekraftig, og uavhengig av hvor mange hundretalls milliarder vi bruker for å prøve å skape den illusjon at vi ligger i forkant av utviklingen.