– Fra 90-tallet hadde man en gjennomsnittlig vekst på 1,5 millioner fat daglig. På 2000-tallet var det 0,9 millioner fat om dagen, men så fra 2011 er man igjen oppe på 1,6 millioner fat. Og de siste tallene vi har, viser en vekst på 1,5 millioner fat daglig i år, og 1,7 millioner fat neste år. Oljemarkedet er i kjempeform og vokser veldig fort, slår Jarand Rystad i Rystad Energy fast.
Torbjørn Kjus i DNB Markets mener blant annet at effekten av elbiler er overdrevet.
– I dag er det to millioner elbiler på veiene, de har sørget for en nedgang i etterspørselen på omkring 50.000 fat olje om dagen, altså marginal markedsinnvirkning. Vi må opp i 50 millioner elbiler for å bli kvitt en million fat olje i daglig etterspørsel, sier Kjus.
Europa går sakte over fra kull til gass, og en forventer at gassetterspørselen stiger fremover.
Norge satser på olje og gass, og elbilsatsingen er en kjekk og grei subsidiering av de velbemidlede rike nordmenn, og et klima-alibi som skal skjerme vår fortsatte pengetrykking offshore. Det må antas at noe av det som spares av folk på subsidieringen av elbiler blir brukt til å feriere i utlandet. Forbruket blant de bemidlede har aldri vært større.
Imens skal lavtlønnede betale avlat for å kjøre fossilbil. Det er Norges marginale, men eneste andel av det grønne skiftet. Og det tas ikke av de som forbruker mest. Det skulle tatt seg ut.
Imens går de globale utslippene av klimagasser - opp?
Norge har såpass mye vannkraft, at i det globale energiregnskapet har fastlandsnorge lite å bidra med. Vi kan ikke legge ned kullkraft. Vi har ikke noe å legge ned. Det er årsaken til at vi fokuserer på bilistene. For den hellige olje/gass kua skal vi ikke gjøre noe med. Det dreier seg om penger, og penger er viktigere enn miljø. De godt betalte i bransjen skal skjermes. Menigmann - det vil si, de på bunnen - skal ofres.
Det er slik verden er, og slik verden alltid har vært. Og slik verden alltid kommer til å være. Tro ikke på annet. Oljebransjen prøver å fortelle at norsk petroleumsproduksjon er "renere" enn ellers i verden. Utslippene fra den produserte oljen og gassen er imidlertid det interessante, og en liter olje/gass som forbrennes gir samme utslipp uavhengig av hvor eller når den forbrennes eller hvor den kommer fra. Dette er kjemiske reaksjoner med kjent resultat. Utslippene fra selve produksjonen på norsk sokkel i seg selv er i denne forbindelse så godt som uvesentlige.
Vi skal uansett tjene penger til siste dråpe. Resultatet er at Norge overhodet ikke bidrar til det grønne skiftet annet enn oppe i hodet på enkelte politikere - i deres dagdrømmer.
Eller kanskje er det en kynisk løgn for å sikre maktsystemet - som idag enn så lenge domineres i stor grad av nettopp oljebransjens lobbyister?
Hvis Norge mente alvor hadde vi investert vårt oljefond - hele oljefondet - i fornybar energi. Ikke hovedsaklig i Norge, vi behøver ikke så mye mer. Men i Europa. Det kreves nemlig enorme investeringer for å oppnå det virkelige grønne skiftet.
Å tro at oljefondet er et pensjonsfond som kan sluses inn i norsk økonomi etter behov uten å skape inflasjon eller ødelegge norsk økonomi er en feberfantasi.
Å gå veien fra kull til gass er en illusjon av fremskritt skapt av petroleumsindustrien. Det er ineffektivt, fordi det handler fremdeles om utslipp av enorme mengder klimagasser.
Tiden er inne til å satse store penger - uten å se på kapitalistisk sedvanlige behov for kortsiktig avkastning - dette er investeringer for flere hundre år frem i tid. Vanlige kostnadsanalyser kan ikke brukes i krisesituasjoner.
Å gå igjennom det virkelige grønne skiftet vil økonomisk sett koste det samme som - la oss si en halv verdenskrig - og vi stod disse av. Men det er normalt også bare krig som fører til opphevelse av vår tvangstrøye. Vårt finans- og pengesystem. Som i virkeligheten er like illusorisk som alt annet skapt av vår verdensorden.
Vi kunne bygge en ny verdensorden - ikke den illusoriske "New World Order" - som i virkeligheten er den gamle og et bedrag for å kortslutte intelligent tenkning - men en ny verdensorden der pengene bygget det mennesket har behov for.
Istedet for å tenke nytt vil vi imidlertid velge klimakvoter, avgifter, og store ord - alt uten effekt. Dette er ikke en spådom, men en beskrivelse av virkeligheten.
Så dypt er vi eid av vår eksisterende verdensorden.
Denne triumferer nådeløst over mennesket til tross for patetiske forsøk på å klatre over muren av løgner, bedrag hallusinasjoner og villfarelser.