Kommunesammenslåing - den egentlige historien

Når man snakker om kommunesammenslåinger og robuste kommuner snakker man ikke om å spare penger - for det er bevist at man ikke sparer en krone. Det blir heller ikke styrket lokaldemokrati. Og - logisk nok - selv om man på papiret får flere tjenester samlet i samme kommune, er de totale tjenestene overhodet ikke blitt bedre, og eneste forskjell er at folk flest må reise lenger for å få tilgang til disse tjenestene. Slike samarbeid kan finne sted uten kommunesammenslåing. Men det er klart at på papiret høres det bedre ut at folk har tilgang til tjenestene i sin egen kommune. Et slikt argument er forøvrig papirtynt.

Så hvorfor er kommunesammenslåing så viktig?

Det er viktig på grunn av at den politiske elite kan boltre seg friere med større enheter, fordi folket kommer lengre bort fra der beslutninger tas. Og fordi kontrollen med ressursbruk derfor blir mindre. Den politiske og administrative elite blir derfor friere til å leke seg med felleskapets penger.

Eksemplene er legio. Men Kompromissløse meninger vil påpeke to faktiske forhold som understreker dette fullstendig. I Stavanger har den politiske elite lenge lekt både byplanleggere og kunstkritikere. Lekt - fordi de ikke helt får det til. Torget i Stavanger var en gang et sted med torghandlere og yrende liv. Elitens smak er derimot annerledes, og ingenting var "fint" nok. Dette er ikke noe nytt. Helt fra byens egen dikter Aleksander Kielland beskrev galskapen i latinerskolens elitepreg og den øvre klasses krav om å heve seg opp fra "den gemene hop" med - om ikke annet - symbolske barrierer, har eliten badet i egen selvfortreffelighet og uovertrufne dannelse.

Et resultat av slikt i moderne tid er torgplasser som i lys granitt er vanskelige å holde rene, grandios planlegging av lydsteiner (ja du leste riktig) som koster store pengebeløp. Nærmere bestemt 150 000 kroner i måneden i vannregning (ja, du leste igjen riktig). Og som derfor ikke har lyd alikevel. Men det var sikkert koselig å planlegge all denne finkulturen.

Som førte til et øde torg fordi plassen både ble forblåst og for dyr for vanlige folk å bruke. Piazza "Siddisi" (du leste nok en gang riktig) fikk imidlertid om ikke annet et mer finkulturellt navn - mye bedre enn "torjå". Heldigvis ble det ingenting av "lystårnet" (ikke spør) eller "Point of Peace" (nei, jeg mener det, ikke spør). Man kunne med fordel heller ha bygget en miniatyr av slottet i Versailles og bedt folket på kake. Eller - som er foreslått - å oppgi torget og flytte torghandelen inn i et parkeringsanlegg (!)

De viktige planleggere er nå - 17 år etter - allikevel lystig iferd med å brenne av nye millioner på å designe torgboder som ingen kommer til å få råd til å leie, men som til gjengjeld skal være et studium i design og gi inntrykk av en moderne og kulturellt opplyst by. Første design er allerede forkastet. Da bodene ikke kunne fungere i den virkelige verden. Ny design, denne gang i metall, er på vei etter noen millioner brukt på koselige møter og studieturer. Metallbodene skal være sammenleggbare, transportable, og også kunne brukes til for eksempel boder for politikerne i valgkampen. Man må anta at torghandlerne i denne perioden må oppgi bodene for de viktige folkene.

Slike ting ville man aldri hatt råd til i en mindre kommune. Resultat - det er ikke så morsomt å tilhøre den opplyste og kulturellt opptatte politiske elite i små kommuner. (selv om man prøver - i nabokommunen Strand klarer man å prioritere kunst på holmer istedet for varm mat på pleiehjem. Problemet er selvsagt at de totale budsjettene der ikke gir rom for mange slike sprell. Slår man seg sammen med nabokommunene, blir det derimot en helt annen satsing skal man se!).

Situasjonen er ikke bedre i Sandnes. Her har man eksempelvis bygget luftslott av enorme planer om ny byutvikling. Verdens beste bydel på Dale - et forbilde for framtidig utbygging av boområder i Norge - skulle det ha blitt. "Play It More Efficient Sam - et PIME'S prosjekt. (Ikke spør!!!) Imgenting har skjedd i den fysiske virkelighet, til tross for - eller på grunn av - utallige møter på dyre restauranter, med bespisning som selvsagt inkluderer champagne og annen alkohol. Og som kronen på verket ble det også tid til "studieturer" over hele Europa. Styrehonorarene var også - la oss si - meget romslige.

Politikerne har bevilget seg mye. Og gitt seg selv koselige oppgaver i styrer og steller med det de liker aller best. Å være levemenn og - kvinner. På folkets bekostning.

Slikt skjer ikke så lett i små kommuner. Ihvertfall ikke på et slikt overdådig nivå.

Det må gjemmes bort i store enheter. Det må være store penger i spill for å kunne skumme nok fløte.

Kommunesammenslåinger reduserer altså folkets evne til å styre (folkestyret), samtidig som den øverste samfunnselite får styrket sine eneveldige og føydalistiske tendenser. For eliten på Løvebakken blir det da også langt enklere å kontrollere færre elitistiske føydalherrer enn en mengde ukontrollerbare representanter for lokalbefolkningen som ikke har like mye å miste og derfor kunne finne på å faktisk representere almuen.

Det, mine Damer og Herrer, er svaret på hvordan den egentlige historien henger sammen. Dette er ingen konspirasjon. Dette er slik mennesket er. Til alle tider. Og til tidenes ende.

Dopingjegernes jernlov

Dopingjegerne har bestemt at utøvere er selv ansvarlige for å sjekke hva de putter i munnen/på kroppen/i kroppen. Dette betyr ikke - ifølge deres logikk - at det holder å spørre en lege. Det er ikke å ta ansvar nok. Man antar at idrettsutøvere derfor skal google forskjellige preparater? Eller ta legeutdannelse? Spesialisere seg i farmaki?  It makes sense. Not.  

Nulltoleranse er generellt uansett en feilslått logikk som skaper umenneskelige miljø. Som straffer folk blindt for utilsiktede følger. Som selvsagt er helt ok sett ut i fra systemer som søker å øke egen makt på bekostning av alt og alle. Å hevde at intensjon om å begå noe kriminellt er irrelevant og uavhengig av skyldspørsmål er også en taktikk som brukes for å øke egen makt. Å hevde at følelser om rett og galt også er irrelevant er et bevis på et system som per definisjon er ubarmhjertig og inhumant. Noen har fått for stor makt og kan ikke håndtere det. Det er problemet her.

Total inkompetanse

Politikere og andre som ikke har den ringeste anelse om hvordan samfunnet vårt fungerer tror de løser forurensingsproblemet ved å innføre forbud mot dieselbiler i Oslo. Det er bare et tidsspørsmål når dette innføres også i andre byer.

Og dette skyldes total inkompetanse. 

Jeg snakker ikke om at uvitende og inkompetente fjols faktisk oppfordret folk til å kjøpe dieselbiler - og fikk det akkurat som de ville.

Det avslører selvsagt i seg selv en absolutt og total inkompetanse på grensen til det utrolige.

Nei. Jeg snakker om noe mye verre. Noe som de samme inkompetente fjolsene ikke helt vil innrømme. Ihvertfall ikke før de har fått godt betalte rettrettstillinger. Som er måten vårt samfunn premierer inkompetanse. Premieidioter bokstavelig talt. La oss kalle spader spader.

Jeg snakker om den totale inkompetente byplanlegging gjennom mange tiår, der en bevisst har latt byene vokse uten å planlegge og eksekutere utbygging av hensiktsmessig infrastruktur. Man har vært lat og inkompetent og latt privatbilen redde samfunnsøkonomien slik at hjulene i bedriftene og det offentlige har gått rundt, og skattepengene har rullet inn slik at man kan bygge og drifte skoler og sykehus og veier og fortau og sykkelstier og biblioteker og alt det andre som skal til for at samfunnet ikke skal kollapse og man ikke havner tilbake på 1600 tallet med tilsvarende økonomi og manglende ressurser til det meste vi tar for gitt idag. 

Dette skjønner ingen. Istedet diskuteres om et dieselforbud gir mindre lidelser for astmatikere osv. Selvsagt gjør det det. Selv om effekten nok er mindre enn forbudsfanatikerne tror. Men selvsagt gjør det det. Selvsagt bør bilkjøring  - spesiellt i rushtrafikken - ned. Og selvsagt er det dieselbilen som er versting på lokal forurensing. Dette er banale sannheter.

Men her har man altså ikke evne til å løse kjerneproblemet. Som er at byene er designet for å skape nettopp disse problemene. I Norge har vi til og med vært så fremsynte å legge europaveiene våre gjennom byene. Den som steiler når det brukes ord som inkompetanse og fjols bør tenke litt på hva disse ordene faktisk betyr. De er godt dekkende.

Folk pendler ikke fra forsteder inn til jobben fordi de liker det. Nyttekjøretøy kjører heller ikke rundt fordi bedriftene betaler sjåførene for å kjøre jolly. Den objektive sannhet er at bilen og forbrenningsmotoren har tillatt inkompetent samfunnsplanlegging og som en sikkerhetsventil vært samfunnets redning i lang tid, slik at man har unngått det økonomiske kollaps..

Men siden den totale inkompetanse i seg selv nærmest garanterer at problemet ikke kan løses fordi oversikten over problemet ikke engang kan forstås av de som burde forstå, så er det lett å spå resultatet.

Den totale inkompetanse får fritt spillerom en stund til.

Føydalstaten(e) bytter leder

USA er intet demokrati. Det er en republikk styrt av eliten, av de rikeste, et oligarki. En interessegruppe sammensatt av representanter for storkapitalen, den politiske elite, det militærindustrielle kompleks, og bankene, Wall Street. Enkelt sagt alle andre enn folket. Som altså utelukker betegnelsen "folkestyre", med andre ord - USA er ikke et demokrati. Dette er ingen wacky konspirasjonsteori, men er basert på forskning. 

Det samme kan i større eller mindre grad sies om de fleste av verdens land. Men det gjelder selvsagt også overnasjonale fora og deres påvirkning, herunder for eksempel den europeiske union, EU. Handelsavtaler forhandlet frem av eliten deler kortene mellom de store spillerne, og mye av føringene for internasjonal politikk utformes i fora som overhodet ikke er åpne for andre enn eliten, Bilderbergermøter, WEF, OPEC, den trilaterale kommisjon, IMF, CFR, m.fl. Mantraet er evig vekst, spesialtillatelser og særbehandling for eliten. Det moderne aristokratiet styrer på vegne av seg selv.

Noen protesterer på dette, og mener at folket i stor grad kan påvirke situasjonen ved å velge nasjonale politikere, som igjen da er gitt fullmakter til å fremforhandle internasjonale avtaler. Dermed har disse, i den grad de er udemokratiske - et "demokratisk" utgangspunkt.

En slik forutsetning er selvsagt det reneste vrøvl, da selve de "demokratiske" prosesser favoriserer så til de grader at overklassen - eliten - tildeles makt. I få land er dette så åpenbart som i USA. Dette gjelder selvsagt ikke bare presidentvalget, langt alvorligere er eksistensen av Deep State (intelligence/military/economic), som bare unntaksvis forandres som følge av politiske svingninger. En annen viktig generell faktor i verden er også at svært mange viktige saker bevisst eller ubevisst ikke er del av en demokratisk debatt, men har mer form av elitistiske dekret. Det "representative demokrati" er derfor på mange måter langt fra å være representativt.

Politikerforakt, svekkelse av troverdighet for de etablerte nasjonale og internasjonale maktfora - eksempelvis Brexit, truende Frexit og forsåvidt valget av Trump - alt dette er basert på en voksende fornemmelse i folket av at tingenes tilstand ikke er som de bør være. 

Folkets begrensning - dumhet, om man vil sette det på spissen, er imidlertid at man gang på gang tror demagoger kan redde folkets interesser. Det skjer aldri. Og eliten forsterker med tiden alltid sin makt. Trump representerer ingen direkte fare for den økonomiske adel. Faren ligger først og fremst i at han er løsmunnet nok til å avsløre for folket hvordan deep state og den økonomiske adel kontrollerer og manipulerer alt og alle.

Føydaltiden er altså ikke over. Den har istedet forsterket seg ved å skifte navn og gå under falskt flagg. Føydalismens grunnprinsipper lever i beste velgående, og oligarki, plutokrati, eller timokrati - i forskjellige variasjoner - er det egentlige system.

Tidligere har folkets makt bare vist seg å kunne gi skinnseire i det store spillet. Seier fordrer imidlertid at man ser ting som de er. Og at man innser at systemets prinsipper, inkludert valgmetode, bruk av propaganda og falske nyheter, er en ren garantist for at tingenes tilstand forblir som de er.

Intet av dette er nytt. Nytt er bare metodene for å føre folket bak lyset. Disse metodene utvikler seg som virus i takt med folkets immunsystem. Og som alle fremgangsrike virus er systemet basert på å snylte på verten, men aldri drepe den helt.

Store Bror ser deg!

Norsk Petroleumsinstitutt har snakket med noen. Den nye verdensordens våte drøm er fremdeles å følge planen om å sementere føydalsamfunnets makt over mennesket. Overklassen skal ha alle fordeler, fordi de leder verden med sitt storsinn, mens Ola og Kari Dunk skal straffes for å gjøre jobben sin.

Norsk Petroleumsinstitutt er en bransjeforening for selskaper som produserer og selger oljeprodukter, gass, strøm og bioenergi i Norge. Bioenergi-delen har blitt grundig sabotert allerede, så kjernevirksomheten er trygg nok. Olje og gass er allerede innrømmet meget gode betingelser og er i en særstilling selv blant føydaladelen. Produktene er allerede markedsført, også av diverse politiske partier, som nødvendige i klimakampen. Hvitt er blitt svart.

Norsk Petroleumsinstitutt består av: AGA AS, Castrol Norge AS, ConocoPhillips JET Norge AS, Esso Norge AS, Hydro Texaco AS, AS Norske Shell, Nynäs AS, Statoil Norge AS, Valvoline Oil AS,Yara Industrial AS

De fleste eiere og aksonærer her har til salt i grøten, med andre ord.

Kompromissløse meninger ber innstendig om at disse selskapene må boikottes i den grad det er mulig, og alle politiske partier som støtter agendaen anses som non grata. Alternativet er med tiden ubønnhørlig den totale overvåking- og politistat. Og en garanti for den endelige maktovertakelse fra folket. En prosess som flere steder er tilnærmet fullført selv uten denne lille biten av puslespillet på plass. Føydalsamfunnet døde aldri. Det seiler bare under falskt flagg. Underlig hvor enkelt slike PSYOPS fungerer.

Norsk Petroleumsinstitutt avslører idag en rørende interesse for hvordan bilavgifter kan forbedres. Til tross for at de pusher fossilenergi til pengene tyter ut av diverse kroppsåpninger, er de helt klar på at menigmann skal straffes for å bruke deres klimaødeleggende produkter. Det er en fin måte å vri oppmerksomheten mot kundene, og ikke mot pusherne.

Norsk Petroleumsinstitutt mener at alle biler bør få montert  GPS, slik at myndighetene kan overvåke bokstavelig talt hver meter en bil kjører. Slik at avgiftene kan kreves inn rettferdig.

Dette til tross for - eller egentlig på grunn av - at bilavgifter overhodet ikke har ført til reduksjon av CO2 utslipp i Norge. Men det er heller ikke agendaen, selvsagt. Agendaen er business as usual og mye skrik og skrål for å avlede oppmerksomheten fra det egentlige trikset. Slik foregår all magi.

Og selv om bruk av fossilenergibruk skulle reduseres i Kongeriket, så er hele verden elitens marked, og kjøpere finnes uansett. Helgardering. Prisen betaler Hvermannsen. Som alltid. Det er en del av det magiske trikset.

Diverse argumenter om å innføre GPS i alle biler har også tidligere blitt foreslått av forskjellige Bildenbergeraktører og deres nyttige idioter. Løsningen er allerede forberedt. Målet om full kontroll er alltid tilstede. Og folket blir nok brutt ned før eller siden. Slik går det alltid.

Eller gjør det det? Folket i den vestlige verden er i mer uro enn noensinne. Vil man gjennomskue agendaen all den tid den pushes ubønnhørlig gradvis - og globalt? Vil man gjennomskue hvorfor alle disse tilsynelatende uavhengige aktørene alle tenker likt? Eksempelvis ble dette innført i Singapore allerede i 1998. Myndighetene der påstår systemet er "anonymisert". Som per definisjon selvsagt ikke er mulig, fordi regningen selvsagt skal sendes til rette vedkommende. Med tiden også deg.

Regningen for implementeringen av systemet blir også sendt deg. Og i seg selv blir det snakk om milliardbeløp i kostnader. Mens man fremdeles baserer seg på ståplass på pendler busser og tog. Men det er vel proletariatets lodd i det klassedelte føydalsamfunn - å være melkeku og salderingspost samtidig. 

Spørsmålet er når vendepunktet kommer, og overklassen veltes fra sin overpriviligerte pidestall. Det er ikke vanskelig. For den er etterhvert blitt så høy, at det minste vindpust kan få den til å svaie.

I mellomtiden: Totalovervåking av pengeforbruk, energiforbruk, transport, nettbruk, mobilbruk. Storebror ser deg!

SO DARK THE CON OF MAN

Verdens Gang

Klokkene ringer. For deg. 

Mens verden går sin skjeve gang og makteliten driver sitt spill åpenlyst, sover alle andre. Godt lokket inn i en verden der Svart er blitt Hvitt, der Krig er blitt Fred. Og der Ignoranse er Styrke. Der sukkerdrikkende arbeidsmaur haster avsted i kø på bussen. Eller i kø i bilen. Evig dårlig samvittighet presset på en for å opprettholde samfunnsmaskineriet. Og evig betalende avlat for dette bedraget mot virkelighetens behov. 

Mens eliten tjener penger på investeringer i svart gull, mens eliten bedriver koordinert og planlagt sosial-dumping, eller tjener på å produsere pengene vi alle må ha - og får lønn for det. Alt mens den falske selvgodheten skrytes av, mens småfolket - motoren i samfunnet - er en belastning på verden og må ta det de får. 

De rikeste får skattelette og redder verden i dette blendverket. Mens de nest rikeste får sponset sportsbiler og god samvittighet. 

Demokratiet er ikke dødt. Det som ikke er - kan ikke dø. 

Den lekende elite har aldri brydd seg med hva folk ønsker. Bare hva som skal til for å opprettholde illusjonen. På alle viktige punkter er eliten i utakt med folket. Ingen logikk finnes i at de herskende skal arbeide for de store korporasjoner og motarbeide eget land. Ingen logikk finnes i at massene skal adlyde de millioner forordninger når andre utenfor slipper. Og dermed utkonkurrerer alt som noensinne er bygd opp.

Norske arbeidere kan ikke konkurrere med tilfeldig arbeidskraft som bor i brakker. Prøv det. Bo i brakke for å bli konkurransedyktig. Og se barnevernet komme. Og kommunens kontrollører. Og tilslutt politiet. Vi har da standarder i Norge. Høye standarder. Det gjør oss til verdens beste land. På papiret. Og hvis du ikke kan henge med, er det din skyld. Arbeidsmaur.

Bolig er definert som et velferdsgode i Norge. Som om vi var leilendinger som burde være glade for at vår far Staten ønsker oss vel.

Eliten er forøvrig ikke konkurranseutsatt. Ennå. 

Og så lenge illusjonen av speil og røyk opprettholdes vil de heller aldri bli det. 

En lakmustest er om loven er lik for alle. Stortinget jobber overtid med å oppfinne spesialregler tilpasset seg selv. Og stanser bare når det blir så opplagt at illusjonen holder på å briste. 

En lakmustest er om de fire friheter - som folket aldri vedtok - gjelder alle. "Fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital over landegrensene" - gjelder det deg? Eller gjelder det kun de med medlemskap i føydaladelen? Kan du kjøpe varer fritt i utlandet og ta med "over landegrensene"? Selvsagt ikke. Kan du fritt ta med kapital over landegrensene? Selvsagt ikke. 

Disse reglene var selvsagt aldri ment å gjelde småfolket. Arbeidsmaurene. De gjelder kun de priviligerte klasser. Billig arbeidskraft kan imidlertid ta seg fritt over landegrensene - men du skal ha dårlig samvittighet hvis du kjøper tannhelsetjenester i utlandet, for da er du illojal mot økonomien. Og du skal straffes hvis du ikke overholder kvoten din. Som er gitt av de snille onkler og tanter som bestemmer.

For noen er jo faktisk avhengig av økonomien som de skummer fløten av. Capiche? 

Snart vil disse priviligerte klasser vite alt om deg. Hvor du bruker heldigitale og bank-beskattede penger. Hvor du kjører din GPS-merkede bil (eller om teknologien tillater det, hvor bilen kjører deg). Når du står opp om morgenen. Hva du handler i butikken. Og hva som er ditt yndlingspålegg. Og om du jobber hardt nok. Lille arbeidsmaur. 

Ingen ba om EØS, fri flyt, digitalradio, kommunesammenslåing, sentralisering, boligkrise, bankkontrollerte penger, evig vekst i avgifter og bøter. Og alt det der.

Systemet er imidlertid avhengig av evig vekst for at ponzi-løgnen ikke skal kollapse. Og man får hva man tillater. Av og til mer. 

Som et apropos kan nevnes at butikkjedene nå også tilsynelatende styrer regelverkets tolkning. "Lojalitet" kaller de kartellvirksomhet. Og kartellene består av "bestevenner". Og folk flest er mest interessert i om man kan kjøpe Mack øl (forsåvidt en viktig bekymring). Men konseptet er så ulovlig at i et system der ikke korrupsjonen allerede var så enerådig at man ikke lenger kan se skogen for alle trærne - kunne man ikke engang tenkt tanken. 

 § 10.Konkurransebegrensende avtaler mellom foretak Enhver avtale mellom foretak, enhver beslutning truffet av sammenslutninger av foretak og enhver form for samordnet opptreden som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen, er forbudt, særlig slike som består i 

a) å fastsette på direkte eller indirekte måte innkjøps- eller utsalgspriser eller andre forretningsvilkår, b) å begrense eller kontrollere produksjon, avsetning, teknisk utvikling eller investeringer, 

c) å dele opp markeder eller forsyningskilder, 

d) å anvende overfor handelspartnere ulike vilkår for likeverdige ytelser og derved stille dem ugunstigere i konkurransen, 

e) å gjøre inngåelsen av kontrakter avhengig av at medkontrahentene godtar tilleggsytelser som etter sin art eller etter vanlig forretningspraksis ikke har noen sammenheng med kontraktsgjenstanden.

Bare som en liten "ubetydelig" sak i det store bildet. 

Et bilde med mange strøk maling. Hvert strøk skjuler virkeligheten litt mer enn det forrige - til den er ugjenkjennelig. 

Neste strøk kommer snart til et nabolag nær deg. Og da bør du være bestevenner med makta.

Klokkene ringer. Men ingen hører.

In regione caecorum rex est luscus