fredag, november 04, 2016

Hemmeligheten bak det kontantløse samfunn

Trenden er at rentene går mot null. Dette er et direkte resultat av ført økonomisk politikk, og er et desperat forsøk på å utsette kollapsen av usunne fiat-pengesystemer og uhemmet bruk av "ekspansiv pengepolitikk". 

Selvsagt har kuren alvorlige bivirkninger. Enkelte land har allerede negative renter, det betyr at det koster penger å ha penger i banken - ikke bare på grunn av inflasjon - men man diskuterer også om innskudd direkte skal koste. Med andre ord, man kan få regning fra banken for å ha penger i banken. Eller rettere sagt, banken trekker rentene direkte fra kontoen din.

Dermed flyttes nok en gang kostnadene for en feilslått økonomisk politikk over fra finanssystemene til den vanlige borger. Ulempen for finansnæringen er at det blir billigere å ha pengene i madrassen. Den ulempen kan fjernes ved å innføre det kontantløse samfunn. For da eksisterer pengene bare i banken. 

Da er eneste mulighet å betale, eller gamble med pengene i et høyrisiko aksjemarked. Som interessant nok også behøver mer cash fra vanlige mennesker fordi systemet er på randen av kollaps. Sikrere investeringer holder per idag ikke engang tritt med inflasjon. Noe som skaper problemer for pensjonsfond og derfor stjeler folkets sikkerhet. Igjen - et styrt og man må derfor anta ønsket resultat.

Det vil svare seg å ha lån. Det gjør det forsåvidt allerede, men intensivene for å fortsette pyramidespillet som penger basert på gjeld er, blir enda bedre. Man ber folk om å fortsette å pisse i buksa. Så kan eierne av finansbransjen ta ut bonuser i mellomtiden.

Den økonomiske hverdagen vil bestå av å betale negative renter til banken, eller bruke dem opp. Så øker forbruket i et desperat forsøk på å understøtte et økonomisk system på kanten av kollaps. Slik går det når særinteressene får misbruke systemet til egen fordel. 

Et kontantløst samfunn er også å foretrekke for arbeidet som nå gjøres for å alminneliggjøre overføringer av penger fra folket til bankene. En ny oppfinnelse er forhåndsregulerte bail-in´s av banker. Finanssystemene vil få anledning til å automatisk trekke en prosentandel av innskudd for å "redde systemet". Privatisering av gevinst, sosialisering av tap. De som tror minst på fri kapitalisme er kapitalistene. Ingen setter frivillig penger i en bank som stjeler dem rutinemessig i et fritt marked. Altså må friheten nok en gang avgrenses for å tekkes finanseliten. Og igjen er det vanlige folk som tar støyten for elitens lek med tall. 

Det har lenge vært høyaktuellt å investere i fast eiendom på grunn av skjevhetene i det økonomiske system. Boligprisene sikrer avkastning der de vokser inn i himmelen. Eliten vil at du skal tro dette er på grunn av for liten beskatning. Som er det samme som å tro at pumpeprisen på bensin går ned ved å legge på mer avgifter. Behovet for boliger, eiet eller leiet, er imidlertid selvsagt avhengig av folketall minus bostedsløse. Som man, hvis man baserer seg på å redusere etterspørsel på bolig ved å prise noen grupper ut, må anta at da ønskes i større antall. En politikk som neppe noen vil innrømme å stå bak. Men i et samfunn der virkeligheten må vike for politiske mythos er en slik kognitiv dissonans muligens forklart ved at man faktisk ikke tenker igjennom hva man tenker på. En intellektuell sløvhet der andre motiver kan skjules, kanskje til og med for seg selv.

En passant kan nevnes at boligen du bor i selvsagt er forbruk, ikke investering. Det er lett å skjerme primærbolig, men det redder selvsagt ikke et system in ekstremis. Generell boligbeskatning kommer selvsagt uansett. Politikerne i den pseudo-demokratiske verden jobber for det økonomiske system, ikke for deg.

Uansett. Et alternativ man helst vil unngå i et kontantløst samfunn der bankene både eier og kontrollerer pengene dine, og vil kanalisere dem dit de vil, er selvsagt at folk ikke velger å bøye nakken under åket av gammel vane og setter sparepenger i gull - som snart er tryggest ved å grave det ned, slik man gjorde for eksempel i vikingtiden.

torsdag, november 03, 2016

Klimaløsning.

Noen få skjønner det. 

Mens politikere har gått i den intellektuellt tomme fella at alt skal styres med avgifter (som også har den bivirkning at politikeradelen kan kontrollere stadig større ressurser) - gir dette få eller ingen resultater innen klimapolitikken. Dette er helt feil fokus. Det å begrense bilkjøring ved hjelp av avgifter er som å holde vann i hendene mens man løper en maraton. Fossilenergibruken fases ikke ut, men forflyttes til andre markeder.

Det handler ikke om selvpisking og Tesla-feber, men om en omlegging til fornybar energi, altså utfasing av fossilenergi. Da er det helt uten interesse om fossilenergien forbrukes i ett eller et annet land. En omlegging til elbil i en del av verden samtidig med vekst i fossilbruk i en annen gir nullresultat. 

All produsert fossilenergi vil bli forbrukt et sted. Det er kjernen i saken. Derfor må en plan for å begrense og redusere uttaket av fossilenergi på plass. Tekniske løsninger som eksempelvis elbiler er viktige, men har alene liten eller ingen effekt. Men det er politisk sett enklere å bedrive avgiftsjusteringer enn å gå imot fossilindustrien, derfor er vi dømt til å mislykkes med togradersmålet. Med den ineffektivitet vi ser i klimasaken idag kan vi vel heller legge oss på et sannsynlig worst-case scenario - der all fossilenergi utnyttes og det globale grønne skiftet ikke kommer før det må, det vil si, når de fossile energireservene er tilnærmet oppbrukt.

Avgiftspolitikken er faktisk bokstavelig talt livsfarlig. Ikke bare gir det en falsk følelse av handling, et placebo - men med sin inflasjonsskapende effekt i teknologisk avanserte land, gjør den utvikling av fornybar energi dyrere - og selvsagt da vanskeligere å implementere.

I tillegg er avgiftspolitikken dypt usosial.

Og kanskje aller verst, vi SER at det ikke fungerer. Uten å korrigere kurs. Uten å investere mer i fornybart enn i fossilproduksjon. Det avslører alvorlige psykologiske sperrer mot å være løsningsorienterte og indikerer at miljøsaken er tapt før den begynte. Selv om vi kan forvente mer skrik og skrål en stund ettersom situasjonen forverrer seg.

Tips - investeringene i energisektoren må dreies om først - så kommer den personlige teknologibruken. Ikke omvendt.

Tips - på grunn av absolutt feilslått politikk altfor lenge må vi nå ikke bare redusere fossilenergibruk, men også hente CO2 ut av atmosfæren. Det skjer ikke med teknologisk avanserte løsninger skreddersydd for å tiltale oljeindustrien, men ved å la naturen hente inn karbon drevet av solenergi. Det vil si, man må forkulle tre og lagre det.

Men slikt passer ikke inn i vår kapitalistisk baserte verden, en verden basert på kortsiktig gevinst og pengemakt, en verden der en kunstig definert kapital betyr mer enn rasjonalitet.

På den annen side avspeiler nok verden slik den er menneskets iboende utilstrekkelighet. Resultatet kunne med andre ord forutses. Selv om vi gjerne ikke vil vedkjenne oss slike ubehagelige sannheter.