lørdag, desember 10, 2011

Stø kurs!

Verden har gassen i bånn og stø kurs mot fire graders temperaturendring innen slutten av vårt århundre. Buttons med "2 graders mål" på politikeres jakkeslag hjalp ikke.

Forunderlig nok for en rase mennesker som tror virkeligheten kan definiseres ved politisk avstemning. Mindre forunderlig for mennesker som ikke lever i en psykose.

Jeg skal ikke kommentere de pågående klimaforhandlingene, det er irrelevant, akkurat som selve forhandlingene er irrelevante. Jeg skal istedet påpeke HVORFOR forhandlingene er irrelevante og hvorfor de vil forbli det inntil klimaforandringene blir så alvorlige at folket i de rike land vil lynsje enhver politiker som ikke tar affære.

Item: Den viktigste økonomiske industri i verden er energibransjen. Uten denne stanser den industrialiserte verden opp, forbrukersamfunnet blir umulig, og kun naturlig økologisk landbrukssamfunn kan eksistere. Denne bransjen er per idag en multibilliard industri som i all hovedsak (80%) baserer seg på fossilenergi.

Item: Mesteparten av verdens kapital er investert i dette energiregimet.

Item: Allerede investert kapital må gi avkastning over lengre tid, ellers kollapser det økonomiske system av tyngen av feilinvesteringer.

I tillegg kan nevnes at politikere selvsagt helst ikke vil redusere vekst i samfunnet fordi folk flest ønsker velstanden fossiløkonomien har gitt verden. Presset for å kontinuere denne er derfor stort, og går nå over i annen fase av fossiløkonomien som består i å gå over til tjæresand, gasshydrater og selvsagt mer kull. Presset mot denne utviklingen er per idag langt større enn presset mot utvikling av fornybar energi.

Overgang til fornybar energi betyr IKKE fornybar energi i TILLEGG til fossilenergi. Dermed er til alt overmål dagens satsing på dette område irrelevant i forhold til et energiregimeskifte. Vi får tilleggsenergi istedet for et energibytte. Bare ved å pålegge en del fossilenergi (for eksempel et oljefelt) å bli "fredet" og istedet bygge ut samme mengde energiekvivalenter ved fornybar energi oppnås resultater. Dette skjer ikke uten å begrense fossilbransjens vekst med tvang.

Innen 2100 vil det være så store konsekvenser av klimaforandringer at land som Norge for eksempel må påberegne seg å bli selvforsynte med mat, og prisene på livsnødvendigheter vil stige drastisk. Store deler av verden vil oppleve sultkatastrofer. Det vil bli kamp om ressurser og flere samfunn vil kollapse.

Politikere som ikke håndterer situasjonen vil ha kort levetid - ihvertfall på tinget. Men det vil være for sent fordi vi styrer mot en konsentrasjon av CO2 ekvivalenter i atmosfæren nær 1000 ppm, og det tar naturen en million år eller deromkring å stabilisere slike verdier. I mellomtiden vil en ny biologisk æra utvikles - en som ikke nødvendigvis er dominert av patterdyr.

Til tross for dette har vi altså ikke stort annet valg innenfor vårt nåværende økonomiske regime enn stø kurs.

5 kommentarer:

Fred Rune Rahm sa...

Det er bare trist. Jeg skulle ønske å si at jeg har noen illusjoner igjen, men de har blitt borte i møte med en grell virkelighet. Du sier stør kurs. Pt er det det, men denne verden vil oppleve en ustabilitet som vi ikke har sett maken til, og jungelens lov vil råde, - mange MÅ jo dø.

Fred Rune Rahm sa...

PS Helge.

Jeg håper du vil engasjere deg på Diaspora, det er det mest vettuge sosiale mediet jeg har vært borti. Og ved hjelp av tags treffer du akkuat dem du vil treffe. Se evnt. siste blogginnlegget mitt.

Nemo sa...

Skal sjekke ut Diaspora, men har lite tid til overs akkurat nå. At denne generasjon neppe kommer til å kunne påvirke situasjonen i praksis er nok en av årsakene. Som du sier vil det oppstå en ustabilitet uten like, og forandringer vil tvinge seg frem. Dog ser jeg bare alles kamp mot alle og fremtidig rovdrift på jorden som det mest sannsynlige scenarie.

Fred Rune Rahm sa...

Du kan ha rett, og det må være rene fortrengningsmekanismer hos hvermansen som ikke ser farene. Eller de lar seg forføre av politikere som vet hva de gjør.

Nemo sa...

Problemet er at kriteriet for "løsninger" er at de ikke skal bety en omlegging av dagens økonomiske system, og alle tiltak blir dermed uten substans. Flikking og avgifter har null effekt, men det er eneste våpen i arsenalet.