ikke...
Det er som forventet, da politikken ikke er basert på handling - nemlig å erstatte fossilenergi med fornybar eller utslippsfri energi, men å flytte på utslippene og diverse kreative måter å føre bokføring - men mest av alt på avgifter. Som summa summarum er symbolpolitikk.
Kompromissløse meninger har lenge pekt på at summen av utslipp er lik summen av produksjon av fossilenergi.
Dette er en så enkel logikk at en må mistenke at den som ikke skjønner dette har lav IQ eller later som om man har det. Eller altså bevisst prøver å føre befolkningen bak lyset.
Å redusere forbruket i et land, mens bruken av spart fossilenergi flyttes over til et annet er et nullsumspill der ingen vinner, bortsett fra de avgiftskåte. Utslippene er med matematisk og kjemisk sikkerhet de samme. En liter olje, eller en kubikkmeter gass avbrent - uavhengig av metode eller sted - gir akkurat de samme utslippene.
Uavhengig av hvor mange elbiler Norge for eksempel klarer å subsidiere, eller hvor mange bomringer vi klarer å bygge.
Men går ikke forbruket ned, når vi sparer?
Denne statistikken viser hvorfor det ikke gjør det.
Fossilenergi holder med andre ord stand stabilt på circa 80% av totalt forbruk. Det kan kun forklares ved at energiforbruket totalt har økt mer enn reduksjoner i fossilbruk og økt bruk av fornybar energi.
Og dette er da også tilfelle. Den vestlige verden har ført en politikk som kun marginalt har redusert behovet for fossilenergi, samtidig som resten av verden har fått en kraftig økning i forbruk. Fornybare løsninger har kommet i tillegg til, ikke i stedet for fossilenergi.
Det tragikomiske er at mens Norge for eksempel prøver å nå mål om kutt i CO2 utslipp ved å subsidiere elbiler med milliarder, mens man handler fornybarhetsgarantier og bygger strømkabler til utlandet og pøser på med avgifter - så har dette null effekt.
Null.
Riktignok kan vi isolert sett vise til resultater, men disse er i et globalt perspektiv uten verdi og totalt fiktive i det store bildet. Vi lurer oss selv.
Kompromissløse meninger gjentar: summen av utslipp er lik summen av produksjon av fossilenergi.
Så lenge vi produserer fossilenergi alt det remmer og tøy kan holde, så bidrar vi ikke, uavhengig av drømmerier og liksomløsninger. I virkelighetens verden. Fordi det vi produserer kjøpes. Og brukes. Da kunne vi like godt brukt litt av det selv. Sluttsummen er den samme.
Kompromissløse meninger er klar over at virkelighetens verden ikke har stor gjennomslagskraft i politikkens verden, men dog. Slik er det. Og slik blir det, uavhengig av fantasi.
Løsning: Å bruke ressursene, det vil si å styre pengebruken - the flow of capital - mot å erstatte fossilenergi er det eneste fornuftige. Og det eneste som kan gi reell effekt. Kapitalen styres imidlertid i dag hovedsaklig mot fossilenergi.
Det er et faktum.
Kompromissløse meninger har også innsett for lenge siden at virkelige fornybare løsninger, for eksempel geotermisk kraft, ikke vil bli spiselig for kapitalen - det vil si verdens virkelige hersker og gud. Geotermi kan ikke styres eller kontrolleres når djinnen først er ute av flasken. Geotermi kan bygges overalt av hvem som helst. Bare kapitalen styres dit.
Skal man få på plass en reell konkurrent til fossilenergi, må man altså - ihvertfall i en overgangsfase - ty til atomkraft. Jo - Kompromissløse meninger har vært imot dette før - først og fremst fordi atomkraft ikke egentlig er fornybar, men også fordi den er avhengig av subsidier. Men krisen er et faktum.
Men, ta det med ro hvis du har aksjer i Equinor - fungerende klimapolitikk vil ikke komme på banen i dette århundre. Verden vil ikke gå bort fra fossilenergi på grunn av klimapolitikk, men kun når fossilenergien er oppbrukt og kapitalen må ha nye måter å forrente seg på.
Å se løsningen er enkel. Men verden lurer seg selv. Eller er det med vilje? Take your pick, absolutt inkompetanse eller absolutt korrupsjon. Folk flest har ihvertfall skylapper på hvis de trodde det føres effektiv klimapolitikk.
