Konspirasjon - Deep State

Tidligere hemmeligholdte dokumenter fra JFK saken er frigitt. Disse finnes her.

Legg merke til at om "lone gunman" teorien skal holde, må ikke mer enn tre skudd ha blitt løsnet, og alle skuddene må ha kommet ovenfra og bakfra. 

Det har lenge vært kjent av private etterforskere at to av skuddene av flere vitner ble beskrevet som "å komme nær simultant", noe som er umulig med en skytter. Mannlicher–Carcano riflen som man hevder Oswald brukte har magasin, men behøver manuelt ladegrep mellom hvert skudd. Det er vurdert at det kun ville være tid til å skyte opp til tre skudd. Selv det med minimal tid til å sikte.

Det første legeteamet på Parkland Hospital beskrev alle at såret i bakhodet var et utgangssår, i.e. at minst et av skuddene kom fra front.

Dr. Charles Crenshaw, surgeon at Parkland Hospital: "The headwound was difficult to see when he was laying on the back of his head. However, afterwards when they moved his face towards the left, one could see the large, right rear parietal, occipital, blasted out hole, the size of my fist, which is 2 and a half inches in diameter. The brain, cerebreal portion had been flurred out and also there was the cerebrellum hanging out from that wound. It was clearly an exit wound from the right rear, behind the ear. A right occipital area hole, the size of my fist."

Rykter har tidligere også gått på at kulehullet i Kennedy's hals også kom forfra.

Og det har også lenge versert rykter om at det var et kulehull i frontvinduet på limousinen. Dette ville ikke være konsistent med 3-skuddsteorien.

Spikeren i kista for den offisielle teorien er at dette kulehullet i seg selv ikke bare eksisterte, men ble laget av et skudd som kom forfra. "Konspirasjonsteorien" om at det var flere skyttere i en profesjonell kryssild, er nå så godt som bevist.

(1) Dallas motorcycle patrolmen Stavis Ellis and H. R. Freeman both observed a penetrating bullet hole in the limousine windshield at Parkland Hospital. Ellis told interviewer Gil Toff in 1971: “There was a hole in the left front windshield…You could put a pencil through it…you could take a regular standard writing pencil…and stick [it] through there.” Freeman corroborated this, saying: “[I was] right beside it. I could of [sic] touched it…it was a bullet hole. You could tell what it was.” 

(2) St. Louis Post-Dispatch reporter Richard Dudman wrote an article published in The New Republic on December 21, 1963, in which he stated: “A few of us noted the hole in the windshield when the limousine was standing at the emergency entrance after the President had been carried inside. I could not approach close enough to see which side was the cup-shaped spot which indicates a bullet had pierced the glass from the opposite side.”

(3) Second year medical student Evalea Glanges, enrolled at Southwestern Medical University in Dallas, right next door to Parkland Hospital, told attorney Doug Weldon in 1999: “It was a real clean hole.” In a videotaped interview aired in the suppressed episode 7 of Nigel Turner’s The Men Who Killed Kennedy, titled “The Smoking Guns,” she said: “…it was very clear, it was a through-and-through bullet hole through the windshield of the car, from the front to the back…it seemed like a high-velocity bullet that had penetrated from front-to-back in that glass pane.” At the time of the interview, Glanges had risen to the position of Chairperson of the Department of Surgery, at John Peter Smith Hospital, in Fort Worth. She had been a firearms expert all her adult life.

(4) Mr. George Whitaker, Sr., a senior manager at the Ford Motor Company’s Rouge Plant in Detroit, Michigan, told attorney (and professor of criminal justice) Doug Weldon in August of 1993, in a tape recorded conversation, that after reporting to work on Monday, November 25th, he discovered the JFK limousine — a unique, one-of-a-kind item that he unequivocally identified — in the Rouge Plant’s B building, with the interior stripped out and in the process of being replaced, and with the windshield removed. He was then contacted by one of the Vice Presidents of the division for which he worked, and directed to report to the glass plant lab, immediately. After knocking on the locked door (which he found most unusual), he was let in by two of his subordinates and discovered that they were in possession of the windshield that had been removed from the JFK limousine. They had been told to use it as a template, and to make a new windshield identical to it in shape — and to then get the new windshield back to the B building for installation in the Presidential limousine that was quickly being rebuilt. Whitaker told Weldon (quoting from the audiotape of the 1993 interview): “And the windshield had a bullet hole in it, coming from the outside through…it was a good, clean bullet hole, right straight through, from the front. And you can tell, when the bullet hits the windshield, like when you hit a rock or something, what happens? The back chips out and the front may just have a pinhole in it…this had a clean round hole in the front and fragmentation coming out the back.” Whitaker told Weldon that he eventually became superintendent of his division and was placed in charge of five plant divisions. He also told Weldon that the original windshield, with the bullet hole in it, had been broken up and scrapped — as ordered — after the new windshield had been made.

Saken med bevisødeleggelse av frontruten alene forteller at en konspirasjon med dype røtter i maktapparatet - Deep State - var involvert. CIA opererte på 1960 tallet flere attentatgrupper som hadde som oppgave å "fjerne" brysomme statsledere.

Kennedy hadde ved flere anledninger gått imot Deep State. Do the math.

John F. Kennedy, 27April, 1961, New York City:

"The very word “secrecy” is repugnant in a free and open society; and we are as a people inherently and historically opposed to secret societies, to secret oaths and to secret proceedings. We decided long ago that the dangers of excessive and unwarranted concealment of pertinent facts far outweighed the dangers which are cited to justify it. Even today, there is little value in opposing the threat of a closed society by imitating its arbitrary restrictions. Even today, there is little value in insuring the survival of our nation if our traditions do not survive with it. And there is very grave danger that an announced need for increased security will be seized upon by those anxious to expand its meaning to the very limits of official censorship and concealment."

Norge skyter seg selv i foten - igjen

Elbransjen lovte smartere strøm målere (AMS). Det har vi nå fått.

Men det smarte vil, som Kompromissløse meninger allerede har advart mot, ikke gå i favør brukeren. Det var ingen stor overraskelse. Elbransjen skal tjene penger. Det er ingen nyhet. De ville aldri innført noe nytt som ville bety at de hadde tapt penger. Rimeligvis.

Forhåndsomtalen gikk på at strømprisen kan variere ganske mye fra time til time, og med det gamle systemet fantes det ingen mulighet til å vite når du faktisk brukte strøm. Regningen ville nå bli mer nøyaktig, slik at du kunne spare penger. Kundene skulle effektivisere og redusere strømforbruket sitt.

Det andre argumentet var at strømselskapene ikke ønsket å bruke masse penger på å oppgradere strømnettet for å kunne takle fremtidens strømutfordringer. De ønsket i stedet at strømkundene skulle flytte strømforbruket sitt til når det er mer ledig kapasitet.

Fortrinnsvis ved å trosse brannvesenet og forsikringsselskapene sine bekymringer vedrørende bruk av husholdningsmaskiner om natten.

Per definisjon går dette altså ut over kundene. I prinsippet skal man ikke bruke energi når man har bruk for det. Og man skal ikke investere i nok kapasitet slik at vårt behov for energi faktisk dekkes. Og kunden skal betale mer penger.

For energiselskapene vil dette gi dem enda mer kontroll og makt i samfunnet, men først og fremst - de vil tjene mer penger. Det er deres jobb.

Men det er folkets jobb å velge politikere som tenker på Norges velferd. Der har vi sviktet katastrofalt. I mange tiår.

For samfunnet vil dette på sikt få store følger. Ved å ikke bygge opp nok kapasitet, vil vi få store problemer. Fremtiden vil bety mer folk, større sentralisering, mer bruk av elbiler - oppskriften vi følger er en garanti for krise.

Kraftbransjen driter i det - for en krise vil bety at de vil få mulighet til å legge på prisene, og politikerene vil logre med halen, for de ønsker ingen krise, selv om den er selvskapt - dette må ingen skjønne. Og man må i tillegg vise "handlekraft". Sannheten er at politikerne IKKE styrer, og at de ikke evner å ha den ringeste kontroll med samfunnsutviklingen. Maktmiljøene styrer. Et samfunn uten politisk styring pleier å kjøre i fjellveggen. I stor hastighet.

De økte kostnadene vil føre til at "den norske syke", skapt av oljeøkonomien, vil bli forsterket av en "energikrise", som ikke skyldes mangel på energi, men mangel på styring av denne. Dette vil føre til videre krise for norsk økonomi, da vår konkurranseevne vil svekkes ytterligere av (enda) høyere kostnader, men også av at effektiviteten i energibruk selvsagt ikke kan være optimal, når hensikten er å redusere energibruk når man faktisk har bruk for den.

Det kan nevnes at Norge på grunn av sin energipolitiske/økonomiske politikk allerede har flagget ut det meste av kraftkrevende industri, med store miljøkonsekvenser for verden, og selvsagt også tap av store inntekter for Norge.

Men det viktige å skjønne her er at vi med åpne øyne har favorisert elbransjen foran verdiskaping. Vi er og blir et råvareland, og selger heller råvaren strøm enn å foredle noe.

Hva skal vi leve av etter oljå, spør mange. Vi kunne levd av å produsere aluminium, eller hydrogen - som kunne vært en vesentlig del av det grønne skiftet. Vi kunne blitt store der.

Isteden putter vi pengene i lommene på kraftmafiaen. Som ler hele veien til kraftbørsene.

Dette er ekvivalent med å skyte oss selv i foten. Igjen. Norge har aldri klart å skjønne at når man har en fordel, så må man bruke den. Dette er grunnlaget for effektivitet i kapitalistisk teori.

Man har blitt lurt på Bilderbergermøter og andre fora til å tro at å utjevne forskjellene skaper effektivitet og gode konkurranseforhold. Det er feil. Men dette favoriserer de store selskapene. De gjør som elbransjen, driter i verden omkring dem for å tjene mest mulig penger. Æsops fabel om skorpionen og frosken er eldgammel, men er treffende ved å belyse menneskets virkelige vesen.

Og denne pesten har vi fått. For vi kjenner ikke oss selv. Gnothi Seauton. "Den som vil forandre verden må forandre seg selv." Vi favoriserer de store (på mange måter), og knuser de små. Og glemmer at vi selv er små.

Velkommen til fremtiden, den er allerede her. Norge har ikke lenger råd til å bygge infrastruktur, så kostnadene må tas over bompenger og avgifter, som ytterligere ødelegger vår konkurranseevne. Men som ikke gir et øre i verdiskaping. Norge har ikke lenger råd til å betale ut skikkelige pensjoner, så du får spare selv. 

Hvis du har råd.

Borgerlønn - Himmel eller Helvete?

Borgerlønn er en økonomisk ytelse til alle innbyggere i et samfunn, en betingelsesløs og universell grunninntekt som utbetales uavhengig av sosial status og som er høy nok til at de som mottar den kan leve et liv i verdighet og mulighet for å delta i samfunnet. Det finnes ulike idéer om hvordan borgerlønn skal utformes og finansieres, med ulike tilnærminger som garantert minsteinntekt, samfunnslønn, eller borgerinntekt. (Wikipedia)

Borgerlønn diskuteres. Og det er viktig. Fellen samfunnet imidlertid sannsynligvis vil gå i, er å utforme borgerlønnen til enprosentens behov, og ikke som en motvekt til skjevdelingen i ressursfordelingen som det statsgaranterte kapitalistiske fiat-pengesystemet er giret for å skape, og som da også har utviklet seg.

Behovet for borgerlønn kan bli stort. Arbeidsledigheten stiger idag i mange land, og automatisering og utvikling av kunstig intelligens kan - og vil - true en rekke yrker. Uten at nye nødvendigvis skapes. Mange av de mest positivistiske mener fremtiden blir "som å ha evig ferie", mens andre skjønner at dette aldri vil fungere under et kapitalistisk system. En alternativ økonomi blir da nødvendig.

Alternativet blir raskt en potensiell revolusjon, der de som har blir angrepet av de som ikke har, jevnfør den franske revolusjon. 

Flere typer borgerlønn utredes. Økonomiprofessor Kalle Moene vil eksempelvis gi 80.000 kroner i borgerlønn til alle som har stemmerett ved kommunevalg. Samtidig vil han beholde mange av ordningene vi har i velferdsstaten som gratis helsehjelp, sosialstøtte og utdannelse.

Problemet her er holdningen: "De som er uføre fortjener en inntekt som kompenserer for at de er ufør, men ordningen må ikke være så god at noen blir fristet til å utnytte ordningen".

Det samme må per definisjon ifølge professoren altså gjelde for borgerlønn. Ordningen må ikke være så god at noen blir fristet til å utnytte ordningen. Per definisjon er uføretrygd en ytelse for uføre, dette er "voktet" av legene. Borgerlønn - hvis den er høy nok - vil selvsagt kunne erstatte både uføretrygd og sosialtrygd. Men må altså ikke være for høy.

Denne tanken pulveriserer hele tanken om ressursfordeling og en ny type økonomi. Den fører til at "arbeidslinja" i praksis følges, selv etter at arbeid ikke lenger kan finnes for alle.

Venstre tenker også tanker om borgerlønn: Borgerlønnen skal være på 2 G og skal regnes som skattbar inntekt, og eventuell kommunal bostøtte kommer i tillegg. (Grunnbeløpet (G) er per 1. mai 2017 kr 93 634, 2 G er altså ca. 187 000).

Derfor vil Venstre:

– Innføre en garantert minsteinntekt (borgerlønn) til alle norske statsborgere over 18 år.

– At borgerlønn må bli samkjørt med de standardiserte ytelsene fra folketrygden.

– At borgerlønnen skal finansieres av staten og at den må sees i sammenheng med reduserte kommunale utgifter til økonomisk sosialhjelp.

– At borgerlønn i første omgang kan bli innført til langtidsmottakere av sosialhjelp.

Deres forslag er "bedre" enn Økonomiprofessor Moenes' forslag. Eller er det det? Moenes vil beholde andre ordninger. Venstre vil at borgerlønnen skal erstatte sosialhjelp. I praksis vil nok uansett andre sosiale ytelser bli "sett i sammenheng" med borgerlønn, og Kompromissløse meninger mener derfor at begge forslag som her diskuteres over tid vil bli ansett som et minste felles multiplum av stønader, en sats som "ikke må bli for høy" og som aldri vil gi en reell omfordeling av ressurser eller redusere fattigdom.

Når en deler ut samme sum til alle, så omfordeles ingenting. Den som ennå lever fra hånd til munn forbruker hele beløpet, mens den som tjener bra får råd til (nok) en ny luksusferie, kan investere litt ekstra i aksjer, eller forbruke mer. Kanskje etterhvert kjøpe et feriehus i Spania, investere i bolig nummer to og tre og fire eller få råd til avdragene på den nye Porschen. Hovedeffekten blir altså økt forbruk for noen, men hverken omfordeling eller sosial utlikning.

Inntekt blir da lønnsinntekt+borgerlønn. Gjennomsnittlig inntekt vil per definisjon gå opp.

Gjennomsnittlig inntekt bestemmer prisnivå i et land. Det er derfor en boks Coca Cola koster 1, 50 kroner i Egypt, mens den koster 17, 50 kroner i Norge. Samme produkt, forskjellig pris.

Å øke inntektene for alle ved å legge til et flatt beløp i tillegg til lønninger gir derfor ikke bare IKKE omfordeling, men reduserer i praksis kjøpekraften til de økonomisk svake gruppene.

Man legger nå grunnlaget for at folket skal akseptere stor arbeidsledighet pakket inn i glanspapir om "Borgerlønn". Sannheten er heller at enprosenten tjener mer på å få mange ufrivillig over på sosialtrygd (under finere navn), som gir et hav av villig og billig arbeidskraft, slik at kapitaleierne kan effektivisere sine inntektstmuligheter i morgendagens Orwellske og robotiserte verden. Dette er kapitalismens uungåelige utvikling.

Verden består da på sikt av et flertall på (i praksis) sosialtrygd. Disse bidrar til å opprettholde konsum, men holdes i evig fattigdom. Neste trinn er en forholdsvis liten gruppe som har jobb, og har det relativt sett bra, selv om lønninger generellt kan holdes lavere enn idag. Dette kan uansett sies å gi et lite håp til de store uvirksomme massene, som kan aspirere til en teoretisk mulighet for sosial mobilitet. Til sist en enda mindre gruppe som eier og kontrollerer alt. Vi snakker ikke lenger om enprosenten, men enpromillen. Med så stor økonomisk kontroll betyr dette i praksis også at denne gruppen vil kontrollere alle politiske valg og forutsetninger. Dette er endgame for dagens økonomiske regime.

Kompromissløse meningers holdning til borgerlønn er den samme som ble utformet av en av de amerikanske "founding fathers" geolibertarianisten Thomas Paine (1737 –1809). Paine argumenterte for at eiendomsbesittere hadde en moralsk forpliktelse til å sikre andre borgere lik rett til naturens ressurser. I 1796 utdypet han dette i publikasjonen «Agrarian Justice» ved å hevde at jorden i sin ubearbeidede tilstand tilhører alle og at den private eiendomsretten forhindret oppfyllelsen av denne rettigheten. Som erstatning skulle alle tildeles en grunnkapital. Begrunnelsen for ytelsen var at ingen skulle ha et dårligere utgangspunkt enn i menneskets naturtilstand med felleseie.

I 1848 presenterte John Stuart Mill (1806 –1873)  i en nyutgave av «Principles of Political Economy» et utkast til en redistribusjonsordning hvor alle samfunnsmedlemmer, arbeidende eller ikke, skulle være berettiget til en garantert minimumsinntekt som skulle sikre eksistensminimum.

Vi snakker altså her om minimumsinntekt. Denne minimumsinntekten skal finansieres ved skattlegging av kapitaleiernes bruk av begrensede ressurser (i praksis "alle verk og bruk" og utnyttelse av naturressurser.

Denne beskatning er definert ut i fra et moralsk rettferdighetsprinsipp. Og avviker fra "vilkårlig beskatning" samtidig som en logisk høy beskatning av "de rike" følger. Med den utvikling vi har hatt under dagens økonomiske regime, synes en slik logikk særdeles hensiktsmessig.

Men:

Den type borgerlønn som diskuteres blant makteliten nå er ikke en omfordeling, ikke egentlig en garantert minstelønn, men en almisse som garanterer økte forskjeller, men i beste fall utsetter eller begrenser utsiktene til revolusjon ved å sette massene gradvis over på en glorifisert sosialtrygd.

På den måten kan systemet forlenges og enprosenten kan glede seg. Skyggemestrene kan glede seg enda mer. De eier snart alle verdens ressurser.