onsdag, desember 14, 2016

Klimatullinger

Norge har en overvekt av klimatullinger på Stortinget. Nei, jeg snakker ikke om fornekterskaren, det er en gjeng av andre tullinger - men om påståtte ansvarlige klimainteresserte miljøpolitikere. Norge blir banket av Sverige og Danmark i klimakutt. Og det har vært klar for alle som ikke lever i en boble en stund nå.

Årsaken er at Norske politikere lever i en verden der avgifter alene synes å være svaret på alt. Som en middelaldersk avlat som nok også i moderne tid er mest interessant fordi det gir inntekter. Men ikke resultater.

Hvis man er interessert i hvordan dette skal gjøres, så kan man jo kikke litt på hvordan de som får det til gjør det, istedet for å snuble i vei og begå samme feil om og om igjen samtidig som man forventer andre resultater - et typisk tegn på alvorlig fremskredet sinnsykdom.

Som Kompromissløse meninger har påstått før må man bygge seg ut av problemet - man må handle - man må gjøre noe aktivt. Klimavennlige industrier er ikke bare løsningen for å få ned utslipp av klimagasser, men også for å skape et bedre og mindre farlig miljø for mennesker - samt at det skaper arbeidsplasser for fremtiden.

Jeg spår at dette ikke ligger til den norske folkesjelen og at vi vil klamre oss til troen på at oljeeventyret skal fortsette evig, at avgifter løser alt - selv sviktende inntekter for staten på grunn av kraftig selvskading av næringslivet - og at vår selvdestruktive adferd ikke blir forandret før vi innser at vi er totalt akterutseilt og økonomisk tilbakestående.

Kompromissløse meninger påpekte den norske syke før de fleste andre - nå kommer den også i klimaversting-form. Fordi vi ikke skjønte - og kanskje aldri vil skjønne - at grønn utvikling ikke er en kostnad, men en direkte investering - i fremtiden.

Når det gjelder 2. generasjons biodrivstoff spår jeg at Norge i beste fall og i beste norsk tradisjon - muligens vil bidra som råvareleverandør til våre naboers industri. Mens vi utreder noen nye avgifter. Som vi tror er verdiskaping. Muligens fordi vi aldri forstod økonomi overhodet.

P.S.
Når det gjelder elbilsatsingen som vi trodde skulle redde oss - problemet er ikke bilkjøring per se, men at det er et enormt behov for pendling. Som genererer mye bilkjøring. Cause and effect. Ikke noe man vurderer på Stortinget. Der er det mye morsommere å pønske ut nye særfordeler for seg selv og nye trusler mot menigmanns økonomi. Så lenge infratrukturen vår ligger på dagens nivå, med dårlig byplanlegging, med overfyllte tog og busser og ståplass de fleste steder i rushtiden - vil vi ha et problem uavhengig av ønsketenkning.

Et velfungerende kollektivt transportnett både i og mellom byene vil redusere biltrafikken kraftig uten å ramme blindt for de oppgaver i samfunnet som er avhengige av bilen. Alikevel investeres det her etter klattemetoden og etter underdimensjoneringsmetoden.

Imidlertid, ikke forvent at vi har råd til å løse noen problemer. Symbolpolitikk er dog det viktigste i Kongeriket.

lørdag, desember 10, 2016

Opprør mot politireformen

Folk går fakkeltog i opprør mot nærpolitireformen. 

Eliten tar ikke hintet og håper slikt kan trumfes igjennom "same procedure as last year". Folk pleier å roe seg etter litt skrik og skrål. Dette regner eliten med. 

Eliten står nå så langt fra folket i størstedelen av verden, at motbevegelser blir logiske. Også kommunesammenslåinger mot folkets vilje er et problem i Norge. Her har eliten spredd ryktet at vi har små kommuner (ikke korrekt ifølge europeisk gjennomsnitt), og at sammenslåinger sparer penger (ingen slik effekt er observert tidligere). Tvang som går imot geografiske naturlige skiller og som reduserer folkets nærhet til styring og reduserer demokrati gir kun eliten fordeler, slik også eksempelvis globalisering gjør det. Noen sitter et sted og tenker at folket bare kan spise kake. Slikt har historisk en tendens til å gi reaksjoner.

tirsdag, desember 06, 2016

Elbilens forbannelse. Og en liten ubehagelig sannhet.

Elbiler er et bra alternativ for noen i land som har stor andel av fornybar elektrisk energi. I de fleste land er det imidlertid slik at økt bruk av el fører til økt press på eksisterende kullkraftbaserte energilevering. Et eksempel er Nederland.

Her fører økt utbredelse av elbiler til utbygging av mer kullkraft. Dilemmaet er at "det grønne skiftet" ikke handler om elbiler overhodet, men om hvilken type energi man bruker. Verden kan like godt gi opp å kutte klimagassutslipp hvis man ikke klarer å kutte i olje og gassproduksjon samt å fase ut kullkraft.

Og Norges største suksesser på klimaområdet er å anbefale dieselbiler, for så å trekke dette tilbake og kreve mer avgifter - utføre en total fiasko av en månelanding i form av mislykket forsøk på CO2 lagring - lete etter mer fossilenergi "fordi norsk olje og gass er en del av løsningen" - og å subsidiere de velsituerte med elektriske sportsbiler mens almuen tvinges til å kjøre relativt sett dyre fossilbiler, samt å betale avlat for dette.

I likhet med hydrogen er ikke el i seg selv ny energi. Elbiler bruker med andre ord av den eksisterende energi-pool. Bare ved å bygge ut fortløpende nok fornybar energi til å både forsyne elbilparken OG SAMTIDIG kutte i fossilbruk i kraftverk kan elbiler bidra. Hydrogen har den fordel at det kan produseres av overskuddskraft når energitilførselen overstiger realtid forbruk, og kompenserer for flere fornybare kilders varierende produksjon (sol,vind etc). Det satser vi ikke på. Andregenerasjonsbiodrivstoff har den fordel at det er energi fra kilder vi ikke idag bruker (avfall, treavkapp osv), og har derfor en direkte effekt som reduserer fossilenergibruk. Andregenerasjonsbiodiesel er derfor på kort og mellomlang sikt langt mer fornybart enn elbiler. Men det satser vi heller ikke på.

For å reiterere, elbiler er i seg seg ingen løsning, å redusere andelen kull, naturgass og olje er det.


Den kraftige økningen i el-bruk som en storsatsing på elbiler nødvendigvis vil føre til har den effekt at kraftprisen vil gå opp. Dette reduserer vår konkurranseevne betraktelig. og fører til en økonomisk stagnasjon som ikke bidrar til at vi skal kunne satse på ny energiproduksjon, men snarere faller i fellen å opprettholde status quo. Ingen tjener på dette utenom elkraftprodusentene. Og de har som kjent en enorm lobby-makt som overkjører det faktum at ikke alle norske forbrukere har råd til elbiler eller for den saks skyld å betale for dyrere el i fremtiden. Vi kan derfror forvente en økende sosial forskjell mellom de velhavende "miljøvennlige" og subsidierte og de relativt sett fattigere "miljøsvin" som må bruke fossilenergi og fyre med ved for å overleve og som vil bli beskattet ekstra for dette.

Miljø- og klimasatsingen i Norge har altså en solid sosial slagside, og har den logiske inkonsekvens at den forsåvidt legger til rette for mer bruk av fornybar kraft. Men gir ingen ny fornybar kraft. Istedet spiser den av lasset på fornybarsiden på en parasittisk måte. Dette øker presset på europas fornybare energikilder. At vi nasjonalt kan få stjerne i margen for et resultat som netto ikke gir gevinst på verdensbasis viser systemets forbannelse.

Dette er ikke løse meninger, men et resultat av logikk og den fysiske virkelighet. Som er ubønnhørlig og ikke tar hensyn til politiske drømmerier eller særinteressebasert lobbyvirksomhet.

Den som trodde vår avgiftsbaserte og elbilsatsende innsats i Norge betyr at vi (i betydning verden) er på rett vei, kunne ikke tatt mer feil.