Etter noe tids fravær kommer et lite blaff igjen. Selvsagt har jeg ingen illusjoner om å påvirke historiens gang - den er styrt av middelmådighet og menneskets svake natur - og dominert av maktsyke fra de få over de mange. Noen ganger kan alikevel en meningsytring fungere som mentalterapi. Vi er for tiden "not amused" over tingenes tilstand.
At vårt såkalte demokrati har gått seg bort i tåkeheimen kan alikevel uansett idag illustreres eksempelvis av to aktuelle saker.
"Evnen" til å kreve lover med tilbakevirkende kraft (Breiviksaken som eksempel) i direkte strid med grunnlov, men viktigest - i strid med det som burde være en selvfølgelighet i rettsamfunn. Politikken er en suppe av meninger - eller riktigere; en kamp om meninger - uten basis i fornuft eller overordnede prinsipper for fornuft. Saueflokken har ikke bare akseptert å bli ledet - ikke av sine egne - men av selvutnevnte ledere - og synes såre fornøyd med det. Ingen diskuterer hva politikere i kraft av "flertallet" skal begrense seg til å kunne mene noe om. Flertallsdiktaturet lever i beste velgående. Demokratiet er per definisjon derfor avgått ved døden. Selvmord.
Rom-saken. Om de egentlig er sigøynere eller ei evner befolkningen uansett ikke å se de historiske forutsetninger for konflikten mellom reisende folkegrupper og de selvbestaltede "riktige" menneskene ("oss"). Vi har uansett avslørt å være en nasjon like rasistisk og fordømmende som noen annen av verstingene i verdenshistorien.
Fernisset av "godhet" er tynt. Bare tilfeldigheter skiller oss fra folkemord. En slik tilfeldighet er at vi har det for godt til at fiendebildet blir mer dominerende enn det er.
Forøvrig kan nevnes at sigøynere, romfolk - samer for den saks skyld, alle som er annerledes, har en sterk historie av forfølgelse og forakt gjennom historien i vårt samfunn.
Interessant nok tegner for eksempel Amnesty opp et bilde som viser oss HVORFOR situasjonen er slik den er i denne artikkelen.
Dette er kunnskap som ikke danner grunnlag for meninger eller standpunkter i et forflatet - fordummet - og oss selv nok samfunn (Vi er trollene! - Jfr. Peer Gynt) slik Norge er idag - og alltid har vært. All annen forståelse av vårt samfunn er kulisser, staffasje og illusjoner.
"Århundrer med institusjonell og individuell diskriminering har drevet mye av rombefolkningen til randen av samfunnet - og holder dem der."
Og det er slik vi ønsker å kontrollere "avvikere". Bare i festtaler tegnes et blendverk av selvforherligende selvskryt opp. Beviset for at vi ikke ER slik finnes i vår egen historie.
Dog er denne vinklingen selvsagt ikke pensum i vårt samfunns meta-diskusjon. Det blir for ubehagelig.
Akkurat som det blir for ubehagelig å se virkeligheten slik den er i andre situasjoner ...
Og således taler alle på utsiden av den kollektive illusjon for evig tid for døve ører.
