Løgn, forbannet løgn og statistikk

Jeg vil her gi eksempler på misbruk av statistikk, ikke uventet pushet av profesjonelle klimafornektere, og gjentatt i det uendelige av deres disipler - uten kildekritisk sans eller evne til selvkritikk. Årsaken til at jeg tar dette opp er ikke fordi jeg tror den gjengse leser av Kompromissløse meninger behøver å minnes på fakta, men for å spre ammunisjon som forhåpentligvis både kan og vil bli brukt der fornekterne er ute med sin desinformasjon.

Utrolig nok blir befolkningen i flere land stadig mindre opptatt av klimaforandringene, hovedsaklig tror jeg det skyldes to faktorer. 1) Myndighetene har satset på irrasjonelle og uvirksomme mottiltak, og har vært mer opptatt av å bruke forskernes resultater til å føre egen symbol)politikk, og 2) Svært lite har vært gjort for å demme opp for motforestillinger. Taktikken har vært å tie fornekterne ihel, dette er en strategi som spiller rett opp i hendene deres, fordi målet er ikke å bevise noe som helst, men å så tvil og skape et bilde av at det finnes stor uenighet.

Å overse strategien til politisk lobbyisme, som har vært finslepet gjennom mange tiår til et punkt der regelrette løgner kan spres og være virkningsfulle er en tabbe. Et eksempel er saken om president Obamas fødested, der staten Hawaii gjentatte ganger har påpekt at Obama ble født der, og at dette er dokumentert. Alikevel kjører saken videre, med et overraskende flertall av republikanere som mener Obama sikkert ble født et annet sted. Og at han sikkert er muslim.

Sikkert brukt i betydningen "tror".

Donald Trump er en mester i denne strategien, der han har sagt at han har etterforskere på saken, uten å vise til resultater. Poenget er at alt han søker å oppnå er tvil.

Denne type lobbyisme bør etterhvert avsløres og de som bruker slike midler avkles og latterliggjøres en gang for alle. Det er de facto slik at menneskedyret konstant leter etter noe som kan underbygge egne teorier og standpunkter. Direkte løgner blir da til "ingen røyk uten ild" - noe som favoriserer de som skaper falske røyksignaler.

Jeg lovte eksempler på misbruk av statistikk innen klimaspørsmålet. Her er det første.




Historien finnes i DailyTech, og dataene er fra HadCrut. Ja, selvsamme institutt som var delaktig i "Climategate", og altså har jukset med dataene, ifølge fornekterne. Det forhindrer ikke at data fra HadCrut kan brukes hvis de går i retning av det fornekterne ønsker. En indikasjon i seg selv på foul play.

Dataene er korrekte. Konklusjonen er feil. "All four major global temperature tracking outlets (Hadley, NASA's GISS, UAH, RSS) have released updated data. All show that over the past year, global temperatures have dropped precipitously."

Men dette har ingen av de nevnte institutter sagt. Alikevel viser temperaturgrafene at temperaturen har gått markant ned. Hva skjer?

Det som skjer er cherrypicking av data. Man tager et stort område med data, finner et sted der dataene tilsynelatende støtter eget syn, og fremstiller denne biten som bevis for eget syn. Tar man et skritt tilbake og ser på en større trend, blir resultatet imidlertid slik:


Denne grafen inneholder akkurat samme data, men tar også med seg et større tidsperspektiv. Det er ingen tvil om at påstanden "global temperatures have dropped precipitously" er latterlig.

På denne grafen finnes det flere deler der temperaturen går opp og ned (hint: årstider og naturlige variasjoner), og tar man et lite utsnitt opptil flere steder, vil det tilsynelatende se ut som om temperaturen er på vei ned. Ser man på den langvarige trenden (som er klima - i motsetning til den kortsiktige trenden som er vær), er det alikevel klart som dagen at trenden går mot varmere temperaturer. Akkurat som hevdet av Hadley, NASA's GISS, UAH, og RSS.

Eksempelet viser hvordan statistikk kan misbrukes. Men det er ikke de "korrupte" forskerene som misbruker statistikk, det er fornekterne.

Eksempelet viser også at fornekterne aksepterer statistikk fra klimaforskerne i samme øyeblikk de kan fremstille dataene som å underbygge eget syn. Ellers er de samme dataene ikke til å stole på fordi forskerne krisemaksimerer og lyver.

Som bonus avslører fornekterne at dataene fra HadCrut er kvalitetssikret ved å være akkurat de samme som dataene fra en rekke andre forskningsinstitusjoner. Så mye for "Climategate".

Men er ikke DailyTech en skikkelig kilde? Opprinnelig drev de med forbrukerundersøkelser på datautstyr, er kjent som meget høyrevridde, og mener Wikileaks er terrorister. Men la dem drite seg selv ut, her er et par sitater om global oppvarming:

...but one would hope that the data is carefully scrutinized by independent interests given Dr. Hansen's vested financial interest in showing the Earth is warming and mankind is causing it.

While this data might worry some, it could actually be happy news for mankind. The slow, gradual warming shown in the report would likely over time open new shipping routes and improve agricultural viability in many regions. While some areas might be gradually rendered uninhabitable (e.g. small low-lying islands), humans would naturally migrate to new homes, and the climate change would likely make some previously minimally habitable regions more hospitable.

Kilde

Disse påstandene skjuler dårlig at DailyTech har slagside i debatten. At det skulle være en fordel at mennesker må forlate sine kystbyer (ikke bare "low-lying islands") og all infrastruktur der i løpet av et par - tre hundre år kan neppe kalles en naturlig eller ønskelig utvikling. Og forskningen viser at matproduksjon vil gå ned, ikke opp. Store deler av jorden vil bli uegnet for landbruk. Og havet forsures med risiko for kollaps i økosystemet. Med sin nonchalante holdning viser Dailytech enten null kompetanse i å forstå vitenskapelige data - eller en bevisst interesse av å forvrenge dem.

Nytt eksempel: Denne gang en påstand gjengitt i en blogg, et eksempel på hvordan opprinnelige feil spres uten noen form for kildekritikk på fornektersidene - påstandene er opprinnelig hentet fra - DailyTech.




Så, hva viser grafen? Påstanden: NASA Study Acknowledges Solar Cycle, Not Man, Responsible for Past Warming antyder at NASA har funnet at det er solsykelen som er ansvarlig for global oppvarming.

For det første - grafene er korrekte. De viser proxy-data (stedfortreder data - data som indirekte måler det en forsøker å måle) fra iskjerner basert på forekomsten av beryllium (Beer et al. 1994 - siden fornekterne ikke gidder ha skikkelige kildehenvisninger får jeg hjelpe dem), og en studie av historiske data (Hoyt and Schatten 1998). Igjen ser vi at fornekterne aksepterer de "korrupte" forskernes data når det passer dem. Men også at de aksepterer proxy-data når det hjelper deres sak, til tross for påstander om at slikt er håpløst usikkert.

Men konkluderer virkelig NASA med at det er solsykelen som er ansvarlig for global oppvarming? Ikke i det hele tatt.

Hvorfor finner vi raskt ut ved å sjekke utviklingen.

Careful measurements by several NASA spacecraft show that the sun's brightness has dropped by 0.02% at visible wavelengths and 6% at extreme UV wavelengths since the solar minimum of 1996.

It adds up to one inescapable conclusion: "We're experiencing a very deep solar minimum," says solar physicist Dean Pesnell of the Goddard Space Flight Center.

Okei? Whass up?

Saken er at mens solminimum/maksimum uten tvil har en effekt på jordens klima, så er effekten relativt liten sammenliknet med effekten av menneskeskapt global oppvarming. Temperaturen har blitt påvirket noe oppover frem til ca 1950, men etter det har solsykelen vært stabil, og nylig negativ. Var disse solsyklene ansvarlige for global oppvarming, skulle vi sett en sterkt økende temperatur frem til ca 1950, og så en rask nedkjøling.

Dette er stikk motsatt av realitetene. Temperaturen var svakt stigende frem til 1950 mens den har steget langt raskere etter dette, og ikke vist noe tegn til å avta, som forventet hvis solsykelen var ansvarlig.

Forklaringen er at effekten av solsykelen per idag er mindre enn en tidel av effekten av menneskeskapt global oppvarming. Og mens solsykelen går i nettopp - sykler - er den menneskeskapte globale oppvarmingen kumulativ, og blir sterkere for hvert tiår.

Det er dette IPCC refererte til da de i sin første raport sa at "the anthropogenic signal is still emerging from the background of natural climate variability". AGW har vært lav i forhold til naturlige sykler frem til ca 1950, men etter dette har effekten dominert totalt, og til tross for lav solaktivitet, stiger altså temperaturen. Og den vil fortsette å stige i akselererende tempo så lenge mengden klimagasser øker i atmosfæren.

Så - hva er lærdommen?

Først og fremst at data må ses i sammenheng, og at nesten hva det skal være kan bevises ved å plukke ut deler av datasett. Dernest at fornekterne bevisst bruker nettopp denne teknikken - mange kanskje først og fremst for å overbevise seg selv, men vandrehistoriene og klimamytene har som regel opphav i bevisst mistolkede data.

Selvsagt må også vitenskapen være obs på at statistikk kan lyve. Et eksempel er astrofysikeren Henrik Svensmark, som fant en korrelasjon med solsykelen og global oppvarming. Han tilskrev denne effekten kosmisk stråling, som i perioder med svak solvind ville nå atmosfæren vår i større grad, og skape flere skyer ved at vanndråper samler seg om positivt ladde ioner. Det har lenge vært antatt at en slik effekt gjør seg gjeldende.

Som vi ser av dataene så gir første halvdel av grafene en viss indikasjon på korrelasjon, en empirisk observert samvariasjon - men siste halvdel motbeviser dette. Det finnes dermed ingen kausalitet. Da Svensmark lanserte sin hypotese, kjente han ikke til de nyeste dataene. Svensmark arbeider nå i samarbeid med CERN for å finne bevis for den kosmiske påvirkningen.

Problemet er at denne ikke kan forklare den globale temperaturstigningen, bare introdusere nok en svakere naturlig variasjon.

At den kumulative og voksende effekten av menneskelige utslipp av klimagasser nå er sterkere enn de naturlige svingningene, burde gjøre oss meget bekymret.

Men det er vi jo egentlig ikke. For etter oss kommer syndfloden? Og statistisk jevner alt seg ut - la oss si om en million år eller så ...

Fremtidsbilen

Verden leter etter fremtidsbilen.

Det eneste som kan sies, er at bærekraftige løsninger ikke kommer med det første.

- Batteriteknologien er enno for dårleg til at elbilen kan bli noko anna enn ein rein bybil, seier Patrice-Henry Duchêne som er sjef for berekraftavdelinga hos PSA Peugeot Citroën.

- Hybriden blir for dyr, seier dr. Pascal Feillard hos PSA Peugeot Citroën kategorisk. Han heller dermed kaldt vatn i blodet på alle som måtte tru at overgangen til ein heilt eller delvis elektrisk framtidsbil vil skje innan kort tid.

Og heri ligger problemstillingen. Elbiler vil forbli nisjebiler og bybiler, selv de nyeste batteriteknologiene er langt fra gode nok. Stort sett blir elbilen bil nummer to, bilen som kjøper bedre samvittighet, men som sådan gir dette ikke den store gevinsten i økt bærekraft. Hybrider blir for de pengesterke, og gir også bedre samvittighet enn de reelle kutt i utslipp burde tilsi.

Og Ola og Kari flest vil kjøre fossilbiler enn så lenge fordi de må, med dårlig samvittighet og flådd av skatter.

Dagens utvikling er meget opportun for petroleumsindustrien. Det totale gjennomsnittlige forbruk per enhet går ned, men i realiteten vil dette ikke føre til mindre forbruk av fossilenergi på verdensbasis, fordi antall enheter vil øke. Selv om alle biler i verden blir hybrider, vil etterspørselen etter fossildrivstoff være konstant eller øke på grunn av voksende økonomier. Om etterspørselen virkelig skulle gå noe ned temporært, utjevnes dette av en forventet nedgang i produksjon. Mest sannsynlig blir prisen presset oppover, samtidig som produksjonen holdes på maks lengst mulig. Inntektene til petroleumsindustrien er uansett sikret i tiår fremover. Og utslippene av klimagasser forblir de samme, dvs utvunnet fossilenergi = totale utslipp.

Naturlig nok. Bare en utvikling der etterspørselen etter fossilenergi fører til en nedgang i produksjon vil ha effekt. En slik utvikling får vi ikke. Ingen i oljebransjen ønsker dette, spesiellt ikke petrostaten Norge.

Snarere tvert imot. Petroleumsindustrien vil utvinne alle ressurser, inkludert oljesand og skifergass. Når disse kildene tørker ut, vil kull omdannes til olje. Og pengene ruller fremdeles inn.

Konspirasjon? Selvsagt ikke, bare en mektig industri som passer på sine interesser.

Akkurat som de gjorde da Rudolf Diesel ble funnet flytende i den engelske kanal i 1913 under uklare omstendigheter. Diesel hadde oppfunnet oljemotoren, en effektiv motor som gikk på planteoljer, opprinnelig testet ut på peanøttolje.

Petroleumsindustrien hadde en olje som restprodukt i bensinproduksjon, men ingen bruksområder. Genialt nok oppkalte de denne oljen etter Diesel. Så oversvømte de markedet med billig dieselolje, og har siden lurt folk til å tro at oljemotoren skal gå på fossilenergi.

Sannheten er at en ikke engang behøver biodiesel (en ren avledningsmanøver) - forvarmede planteoljer fungerer helt utmerket og blir vesentlig billigere. Oljene smører bedre også, og øker levetiden for dieselmotorer (som allerede er høy) vesentlig.

Poenget er at det finnes mange muligheter, men det vil alltid være noen som styrer valgene.

“The use of plant oil as fuel may seem insignificant today. But such products can in time become just as important as kerosene and these coal-tar-products of today.” - Rudolf Diesel

Diesel mente forøvrig at hans oljemotor ville kunne gjøre flere uavhengige av storindustrien. Der tok han feil.

Økologisk bløff II

Propagandabløffen om klimagassutslipp fortsetter.

Påstanden om at økologisk landbruk slipper ut mer klimagasser enn fossilenergibasert landbruk er lett å selge til de som ikke skjønner kretsløpene i naturen.

Tilsynelatende gjelder dette også norske forskere. En seier for petrostatens propaganda, eller et bevis på den totale inkompetanse hos vår høyere utdanning?

Read my lips Arne Grønlund: Metan fra kubæsj er avhengig av antall kuer, ikke om de er del av et økologisk landbruk eller ei.

Mengden karbon i økosystemets karbonsykel kan forøvrig IKKE øke gjennom en magisk produksjon inne i tarmene til økologiske (eller andre) kuer. Tvert om forblir mengden karbon konstant så lenge nytt karbon ikke tilføres økosystemet.

Det er bare forbruk av fossilenergi som tilfører nytt karbon til karbonsykelen. Med mindre noen gidder hente det fra en annen planet.

Å prate som om alt karbonutslipp er det samme, er å drite i buksa og avsløre at man ikke skjønner noe som helst, slik klimafornekterne rutinemessig gjør.

Naturlige utslipp av metan eller karbon er i balanse med det naturlige opptak, og kan aldri øke mengden CO2 i atmosfæren.

For å forklare dette ytterligere (følg godt med Arne!): Gress som har opptatt karbon fra atmosfæren er en del av den naturlige karbonsykelen. Mer karbon kan IKKE produseres INNE i kua, det karbonet som slippes ut i metan (et hydrokarbon) er det samme karbonet som kua spiste, og kom fra gresset. Gresset har forøvrig heller ikke produsert et eneste gram nytt karbon. Det er derfor vi kaller det karbonsykelen og ikke karbonproduksjon.

Metan brytes i atmosfæren ned til CO2, og blir opptatt i biomassen igjen, for eksempel i gress som kuer spiser. Capische? Det kan ikke være så vanskelig å forstå med litt naturfag i ballasten.

Kyr er karbonnøytrale

Gress er karbonnøytralt

Arne Grønlund er ikke kunnskapsnøytral

Jeg ville gitt Arne Grønlund strykkarakter i kjemi umiddelbart. Evnen til å se sammenhenger er også sterkt redusert i forhold til det jeg ville krevd av forskere.

At man klarer å bli seniorforsker i Norge uten basiskunnskaper i kjemi sier litt om vår tids absolutte knefall for petrostatens løgner.

Tillegg; Grønlund mener økologisk landbruk er avhengig av drøvtyggere. Det er sikkert korrekt. Økologisk landbruk er avhengig av naturlig produsert gjødsel. Som forklart er dette karbonnøytralt. Et poeng er alikevel at ifølge Grønlunds logikk ville det være en fordel å skyte alle drøvtyggere i verden - også de utenfor husdyrproduksjon.

Galskapen i en slik logikk kan ses selv uten å vite om eller forstå karbonsykelen.

Ellers kan endel miljøaktivister også følge med i timen. Kjøtt fra økologisk landbruk er altså karbonnøytralt. Den som spiser Tofu laget i en fabrikk i Tyskland laget av soyabønner fra Brasil er ansvarlig for større utslipp av klimagasser enn en som spiser lokalprodusert kjøtt. Det er enkel matte.

På den annen side er det aldeles ikke miljøvernere og vegetarianere som er problemet. Verre er det med de politiske konspirasjoner. Og ja, her er politiske miljø blitt tatt med buksene nede før.

Så kan man bare spørre seg hvorfor fossilenergisamfunnet i virkeligheten er fredet. Mitt tips er: follow the money.

Økologisk bløff

Seniorforsker Arne Grønlund ved Bioforsk har funnet ut at økologisk mat er ren bløff. Grunnlaget er at økologisk mat ikke er sunnere enn annen matproduksjon, fordi norsk mat i utgangspunktet allerede er sunn, og at økologisk matproduksjon er mindre effektiv, og dermed produseres mindre mat, eventuellt brukes større areal.

Og dette er helt korrekt. Forutsatt at annen mat er sunn, er det lite å hente på økologisk mat. Og at det produseres mindre uten å gjødsle med nitrogen, er helt som forventet.

Men enten er Bioforsk mistolket i media, eller så avslører de at de ikke vet hva de snakker om. Poenget er at verdens matproduksjon i hovedsak er basert på fossilenergi. Siden verden påstår å ønske å bli uavhengig av fossilenergi, må kutt foretas før eller senere i bruken av slik energi. Typisk anslås at 10% av det totale energiforbruket går til matproduksjon - vi "spiser" hydrokarboner.

Dette fører til at matvareprisene vil stige drastisk når det blir mangel på fossilenergi. Og det blir uansett bråstopp på dagens industrielle landbruk på et eller annet tidspunkt. Fossilenergi er IKKE fornybart, selv om mange lukker øynene for det.

Så å lære seg bærekraftig landbruk kunne være en smart måte å møte energikrisen på.

Et poeng skal imidlertid innrømmes: Politikere, media, og økologiske produsenter har svært liten evne til å fortelle oss hva som egentlig skjer. Men å fremstille bærekraftig utvikling som bløff er uansett hinsides enhver fornuft. I et øyeblikksbilde idag - mens fossilindustrien ennå kjører for fulle mugger, og mens vi ennå ikke har opplevd virkelig energimangel - kan det virke som om alt er rosenrødt, og at vår velstand vil vare evig.

Det forutsetter imidlertid at man tror på mirakler - at en ikke-fornybar ressurs skal vare evig. Det er jo det oljeselskapene forsøker å innbille oss. Dette er en langt større bløff.

Elektriske hemmeligheter

Strømnettet er basert på å opprettholde et potensiale på nettet. Dette potensialet må til enhver tid være noenlunde balansert med forbruket. Noe kraftproduksjon er lite egnet til å skalere produksjon, og blir meget inneffektivt å justere opp og ned. I tillegg er det inneffektivitet knyttet til selve produksjonen.

La oss se nærmere på dette.



Dette er effektiviteten i produksjonsprosessen. Mengde energi tilgjengelig er ikke her en faktor. Heller ikke kostnad ved utbygging. For eksempel koster det langt mindre å bygge ut et gasskraftverk enn et vannkraftverk. Og det er eksempelvis mange tusen ganger mer energi tilgjengelig fra geotermi enn fra vannkraftverk på verdensbasis. Å se seg blind på effektivitet er derfor ikke alltid hensiktsmessig. Andre faktorer som tilgjengelighet, kostnader, og eksterne kostnader (utslipp av klimagasser, partikler eller giftstoffer) er langt viktigere.

Den viktigste og mest miljøvennlige energibruken i vårt økosystem er fotosyntese, som gjennomsnittlig er om lag 25% effektiv. Tilgjengelig energi og kostnad ved utvinnelse er ofte viktigere enn effektivitet.

Vannkraft er meget økonomisk å bygge ut på lang sikt, selv om de initielle kostnadene ofte er store. At det i tillegg er effektivt er en god bonus. På den annen side bruker vannkraft store naturressurser, så effektivitet er her en nødvendighet for å akseptere disse kostnadene.

Effektivitet i konvertering av potensiale er uansett ikke eneste faktor. Annet som spiller inn er:

Kapasitetsfaktor: Evne til å oppnå full produksjon, redusert av vedlikehold eller tilgjengelighet på "drivstoff" (vind, sollys). Kapasitetsfaktoren på et kjernekraftverk, kullkraftverk eller geotermisk kjernekraftverk er er 80% eller mer, kapasitetsfaktoren på vindkraft og solkraft er mellom 40 og 25%. En typisk vindmølle med teoretisk kapasitet på 1000 kW produserer derfor i virkeligheten ikke mer enn et kullkraftverk på 500 kW.

Last faktor: Evne til å levere energi under peak-demand. Vannkraft kan teoretisk sett strupes inn etter behov, selv om økonomiske motiver ofte reduserer incentivene (I Norge velger vi å selge kraft utenlands for å opprettholde produksjon). Kjernekraft og kullkraft er meget vanskelig å justere etter behov, fordi de har lang oppstartstid. Kullkraft opereres eksempelvis derfor i praksis istedet ofte på konstant 60% kapasitet justert etter faktisk behov, resten er reservekapasitet.

Kraftverk margin: Om lag 20% overkapasitet i total potensiell peak-produksjon er regnet som ønskelig for leveringssikkerhet. Økes volumet av kraftverk med liten kapasitetsfaktor, må denne marginen økes vesentlig, eller så må kraft lagres, for eksempel i pumpereservoar.

Distribusjonstap: Ved beregning av behovet for total kraft, må tap i overføringer tas hensyn til. Kraft som forbrukes lokalt har minst tap, typisk 5%. Kraft levert over lengre avstander kan ha et overføringstap på opptil 20%. Er overføringen svært lang, for eksempel over landegrensene, kan tapet være hele 30%.

I tillegg kommer tap i transformatorer, typisk 3%. Dette tapet er kumulativt hvis strømmen går gjennom flere omforminger.

Konklusjoner:

Energi utnyttes best ved lokal produksjon og lokalt forbruk - kortreist kraft.

Elsystemet må ha innebygd en stor overkapasitet, mye av dette kan ikke, eller vil ikke, bli skalert ned når forbruket reduseres. Høyeste antatte mulige forbruk styrer total kapasitet. En økning i energiproduksjon med stor variabilitet gir stor inneffektivitet og stor forskjell mellom total produksjonskapasitet og normal baselast.

Det er med andre ord en stor evne innbakt i systemet til å lagre energi. Denne energien går ofte tapt, og er "gratis" og god samfunnsøkonomi å ta vare på. Idag er denne energien lite verdt for kraftselskapene, fordi kraftprisen utenfor peak-forbruk er lav.

En har alikevel funnet flere måter å anvende denne kraften.

Pumpereservoar: Vann pumpes opp i høyereliggende reservoar, og fallhøyden utnyttes hydroelektrisk når behovet for kraften finnes.

Batteribanker: Energien kan lagres i enorme batteripakker. Dette er dyrt, først og fremst fordi batterier har begrenset levetid.

Tilkobling av elbiler (teoretisk): Batteripakkene til elbiler kan benyttes som desentraliserte batteripakker. Fordelen er at elprodusentene overfører kostnaden ved batteriene til bileierne. Selv om forbrukerne får strømmen tilbake forringes batteripakkenes levetid vesentlig. Problemet er også at bilen ikke kan brukes idet den er i "leveringsmodus" - typisk på dagtid. Off-peak må bilen lade. Systemet fungerer med andre ord greit hvis ingen faktisk bruker bilen ...

Produksjon av hydrogen: Hydrogen kan produseres i alle perioder med kapasitetsoverskudd på elnettet. Selv om effektiviteten er lavere enn ved direkte bruk av elkraft oppveies dette av at kapasiteten til energiproduksjon kan utnyttes maksimalt, og at energien kan lagres og brukes etter behov. Det er dårlig økonomi å la dette potensialet gå tilbake til el-produksjon. Størst økonomisk potensiale ligger i å utnytte denne energien i systemer der høyere kostnad kan aksepteres. Typisk bruk bør være i biler, vogntog, ferger og den sterkt forurensende skipsfarten. En slik utvikling er bare avhengig av en relativt sett liten økning i total kapasitetsfaktor i energiproduksjonen, men vil gi stor effektivisering av utnyttelsen av det totale potensiale for energiproduksjon.

Dagens avgiftsbaserte "miljøvern" gir imidlertid små incentiver til en slik utvikling. Strategisk planlegging og eventuelle avgifter på det som faktisk ønskes å fases ut ETTER at alternativer er på plass vil imidlertid gi den ønskede effekt. En må anta at dagens regime enten ikke er opptatt av en overgang til det bærekraftige samfunn, subsidiært er inkompetente. Les forøvrig at de rødgrønne befester det statskapitalistiske grepet om energiforsyningen med katastrofale konsekvenser for utvikling.

Hindringene for å oppnå det bærekraftige samfunn ligger altså ikke i utviklingen av en hydrogenøkonomi - nødvendig økt kapasitet for å oppnå dette er i virkeligheten liten i forhold til nødvendig volum av fornybar energi som er nødvendig for å erstatte fossilenergibaserte kraftverk. Investeringene på verdensbasis blir store, men er nødvendige for å bli uavhengig av fossilenergi. Ingen annen strategi vil gi nevneverdig effekt. Men idag er investeringene i denne retning små.

Det er hovedsaklig kullkraft og gasskraft som må erstattes av fornybar og bærekraftig teknologi. Sparelinjen eller avgiftslinjen vil aldri oppnå dette - slike strategier ødelegger i praksis mer enn de hjelper. Spesiellt den statskapitalistiske fiskale utnyttelsen av basisbehov er et kraftig hinder for å få gjennomført en omlegging av energisystemet fordi status quo blir integrert i det økonomiske rammeverket. På godt norsk maler man seg inne i et hjørne. Og det er også verdt å merke seg at i praksis vil ingen mengde fossilenergi bli tatt ut av produksjon uten at den først er erstattet.

Alternativer for utbygging av ny fornybar energi er hovedsaklig:

Geotermisk
Vindkraft
Bølgekraft
Biomasse/avfall
Vannkraft

Kjernekraft er ikke fornybar, og eksisterende anlegg vil få problemer med tilgjengelighet av brensel allerede om 20 - 30 år. Bygges ny kapasitet ut reduseres denne reserven ytterligere.

Målet er derfor klart definert. En ny kurs må stakes ut basert på handling og modig strategi. Tar vi utfordringen?

En ting er sikkert, dette må i så fall kreves av folket. Statskapitalismen ser ikke annet enn potensiale for evige avgiftsøkninger, og til det fungerer status quo perfekt.

Kill the electric car? Og alternativet var?

Jeg er på et korstog mot elektriske biler.

Nei, egentlig ikke. De kan ha sin nisje. Jeg er på et korstog mot hypet omkring elektriske biler og feiltenkning. Elektriske biler erstatter ikke fossilbilen.

Og det er hele poenget. Det verden har et skrikende behov for er å erstatte fossilenergi med fornybar energi. Det verden ikke har behov for er teknologier som påstår å kunne erstatte fossilenergi, men som ikke egentlig gjør det.

Utviklingen av rekkevidden til elektriske biler har stått stille siden 1908.


Rekkevidden til Nissan Leaf (2010) er 160 kilometer (ifølge Nissan - 117 ifølge EPA), rekkevidden til en Fritchle Model A Victoria (1908) var 160 kilometer (målt under faktiske forhold på dårlige veier!). Batteriteknologien er idag sterkt forbedret, men krav til hastighet, sikkerhet og komfort har sørget for at alle forbedringer i batterikapasitet er spist opp.

Typiske blybatterier i 1908 hadde en energidensititet på 15 Wh/kg, et typisk moderne lithium-ion batteri ligger på 140 Wh/kg.

Ikke uventet kommer denne forbedringen på bekostning av noe. Det koster mange ganger mer ressurser og energi å produsere moderne batterier, faktisk så mye at produsentene ikke engang oppgir dette. Et estimat basert på normal energibruk ved produksjon av stoffene involvert (basert på standardformular utviklet ved Carnegie Mellon University) er at en li-ion batteripakke på 200 kg (standard i Leaf) representerer en energiinvestering på over 10 000 kWh.

En batteripakke varer ikke hele bilens levetid, og energiforbruket for å levere batterier til en elbil er derfor minst det dobbelte, og kan anslås til ca 20 000 kWh. Legg merke til at dette er kostnadene for å LAGE batteripakkene, og tar ikke hensyn til den elektriske energien en elbil faktisk forbruker under drift.

En state of the art Leaf bruker gjennomsnittlig 0,21 kWh per kilometer, batteriene koster derfor i seg selv tilsvarende 95 000 kilometers kjøring. En vesentlig del av den totale energien en elbil forbruker gjennom sin levetid går med andre ord med til å produsere batteriene. Alt dette forutsetter elbiler med 200 kilos li-ion batteripakker. Blir elbiler med større rekkevidde normen, blir regnestykket enda verre fordi det i praksis betyr tyngre batteripakker. Spesiellt galt blir det hvis bilene faktisk brukes til langkjøring. I motsetning til biler med forbrenningsmotor er elbiler MINST effektive ved høye hastigheter over lang tid.

Elbiler bør derfor ikke engang forsøkes å utvikles til å ha lengre rekkevidde! Bedre batteriteknologi er i virkelighetens verden ikke skalerbar.

Det er 600 millioner biler i verden, hadde disse hatt 200 kilos batteripakker, betyr dette at vi etterhvert ville hatt 120 000 000 tonn med materiale å resirkulere. Energiforbruket per kilo resirkulert materiale er uvisst. Men det blir høyt, fordi bare meget rent materiale kan benyttes i ny batteriproduksjon, det finnes derfor ingen snarveier.

Bilprodusentene prøver nå å utvikle elbiler med lengre rekkevidde, noe som reduserer deres effektivitet basert på fysikkens lover, samtidig som en også søker å redusere ladetiden. Begge deler er nødvendig for at elbilen skal bli annet enn et kjøretøy for korte byturer. Begge deler vil imidlertid drepe elbilen.

Hvis en elbil med kapasitet 25 kWh lades i 8 timer krever dette en nettkapasitet på 3,125 watt, godt innenfor det en kan gjøre hjemme. Lades samme bil på 10 minutter, kreves en nettkapasitet på 155,000 watt. Dette må derfor foregå på dedikerte linjer med stor kapasitet. Det er derfor slik at skal man ha virkelig "effektive" elbiler, så må faktisk en helt ny infrastruktur bygges ut.

Som før nevnt, bedre batteriteknologi er i virkelighetens verden ikke skalerbar.

Og det blir verre. Typiske ladestasjoner for elbiler vil internasjonalt være på 3,300 watt. Det er greit, fordi det eliminerer "umulige" situasjoner med hurtiglading. Disse stasjonene er altså tiltenkt brukt på dagtid, i motsetning til nattladning som kan skje hjemme (dog, hvem vil ikke i praksis plugge bilen inn når en kommer hjem fra jobb?). En studie ved Oak Ridge National Laboratory fant at hvis alle biler i USA var hybrider (med mindre batterikapasitet enn ekte elbiler), og 25% av dem var tilkoblet nettet på dagtid, så ville en måtte bygge ut elektrisitetsproduksjonen og kapasiteten på nettet lik "160 store kraftverk". Hvis en av hundre biler ble ladet opp samtidig, ville det kreve 340 gigawatt. Det ville gi fullstendig kollaps i strømnettet per idag. Forutsatt at kapasiteten ble bygget ut, måtte dette skje fullstendig ved hjelp av fornybar kraft, ellers gir elbilene liten miljøgevinst.

Dette er tall fra USA, men Norge er ikke akkurat kjent for å ha overkapasitet i strømnettet heller. Vinterstid kan det derfor etterhvert tenkes at elbiler må få kjøreforbud uansett.

Ifølge fysikkens lover kan elbiler med kort ladetid og lang rekkevidde aldri fungere i stor skala. Subsidiært så blir det en mega-kostnad for samfunnet.

Legg til at alle fordeler elbiler nå har, som avgiftsfritak, å kunne kjøre i kollektivfelt, å kjøre gratis gjennom bommer, etc - også vil forsvinne når antallet vokser. Det vil heller ikke være økonomisk mulig å gi gratis energi til disse på ladestasjoner slik det gjøres idag.

Elbilen fungerer i byer. Men det må ikke bli for mange av dem. Derfor er det segmentet elbilen hører hjemme i faktisk best dekket av kollektivtransport. Her bør vi tenke nytt. Billigere billetter, langt enklere betalingsmuligheter. Her snakker vi også om subsidier. Dette er investering i infrastruktur til inntekts erhvervelse, ikke utgifter. Tilretteleggelse for sykler, tilretteleggelse for mer energieffektive transporsystemer, som monorails, og eksempelvis elektriske rickshaws for utlån - som med dagens batteriteknologi allerede fungerer mer effektivt enn elbiler fordi de er lettere og kjører saktere.

Biler for landeveien vil fremdeles eksistere. Fortrinnsvis hydrogenbiler eller dieselbiler som kjører på planteoljer. Disse bilene har ingenting i bykjerner å gjøre. Lag gratis parkeringsplasser for dem utenfor byene, og gjør de forskjellige bykjernetransportsystemene tilgjengelige derfra. Monorails, busser eller andre systemer bør selvsagt være tilgjengelige mellom bykjerner og forsteder. Byplanlegging, som idag er basert på bilkjøring, må forbedres vesentlig.

Store investeringer må til på jernbane, og både tungtransport og passasjertransport mellom storbyene må hovedsaklig over på bane. Dette koster, men hadde vi alltid tenkt som om investeringer er utgifter, ville vi ikke hatt hverken veier eller annen infrastruktur, og ennå sittet på hver vår tue og knappet steinredskaper.

Mennesket har imidlertid som naturlig instinkt å utvikle sine omgivelser. Det må vi bygge på, ikke motarbeide. Avgifter og tvang har ikke fungert til nå, og er heller ikke forenlig med et vennlig samfunn det er godt å leve i. Vi må slutte å gre både mennesket og naturen mothårs. Å satse på politisk tvang gjennom avgiftsregimer og forbud er som å prøve å holde vann i hendene, alt glir uungåelig mellom fingrene.

Tillegg: Nissan Leaf, som nevnes her, er en meget god bil som jeg godt kunne tenkt meg som bil nummer to selv. To biler er dog ikke nødvendigvis mer miljøvennlig enn en! Jeg har uansett behov for en bil med lang rekkevidde til pendling og ferier. To elbiler er derfor utelukket. Jeg klarer meg med en. Men ikke en elbil... Jeg har uansett ikke tenkt å bruke opp mot 300 000 på bil nummer to - økonomi er en del av virkelighetens verden for de fleste - dessuten betyr ikke det at endel materiellt velstående mennesker har en elbil noe vesentlig for den underliggende infrastrukturen i samfunnet. Og det er når alt kommer til stykket denne som må forandres.

Og helt til slutt - denne bilen er egentlig vesentlig dyrere enn en tradisjonell bil. Den er fritatt en hel rekke avgifter. Virkelighetens verden er da at den representerer en langt større ressursbruk i seg selv enn en tradisjonell bil. Moralen er - ingen bil er miljøvennlig per se.

Hydrogen-Jack

Hydrogenbiler fungerer helt flott de. Ikke er de dyre heller. Hvis bare Storebror ville at du skulle hatt dem.

Lokalproduksjon (desentralisert) av hydrogen truer imidlertid sentralisert kontroll over energikjedene. 'Nough said.

Mer om metall hydrider, dette er ingen bløff, selv om Lazar i klippet ovenfor (som vanlig) liker å være hemmelighetsfull.

Som tidligere nevnt på Kompromissløse meninger er også hydrogen slurry en meget interessant løsning. Denne prosessen gir "flytende batterier" med mulighet for tilnærmet uendelig mange oppladingssykluser. Dagens lithium batteripakker for elbiler vil gi store energikostnader i livsløpet når man tar med kostnader ved gjennvinning av millioner av batteripakker, og levetiden er bare ca 1400 utladninger, noe som tilsvarer kun halvparten av en bils normale levetid, dvs en elbil må påregnes kostnadene ved to batteripakker, ikke en. Batteriproduksjon er meget energiintensiv, og inkluderer utvinning av sjeldne metaller og uungåelige naturinngrep. I tillegg veier disse batteripakkene normalt flere hundre kilo - ekstra dødvekt å frakte omkring i forhold til andre biler.

Til og med en klovn og narr som Glenn Beck fatter poenget, selv om han selvsagt er mest interesert i hvor billig det blir å kjøre på hydrogen!

Ja, du hørte riktig, åtte dollar for tohundre miles (Hvis vi skal tro Beck). Så hvorfor kjører vi ikke på hydrogen?

Tillegg: Jorunn gjorde meg oppmerksom på denne motoren:

Les mer.

Så ... Hvorfor kjører vi ikke på Hydrogen?

Gavepakke til Hydro

Skattebetalernes penger skal brukes til å feite opp kontoene til eiere, ledere og aksjonærer i Norsk Hydro. Selvsagt under dekke av et ønske om å skape arbeidsplasser. En tredjedel av aksjene er på utenlandske hender, den norske stat har en aksjeandel på 44 prosent.

Et tydelig signal om at bedrifter med staten som delaksjonær skal favoriseres overfor andre. Og et tydelig signal om at private kapitalinteresser gjør best i å henge seg på lasset til slike yndlinger.

Slike overføringer er kjekke å ha for et parti som både ønsker statskontrollerte bedrifter, men også skyr demokratisk kontroll av slike bedrifter. Privatsosialismen lenge leve!

Nok et eksempel på føydalsamfunnets statlig kontrollerte klasseskille. I prinsipp skiller slik tankegang seg lite fra føydaladelens særfordeler over folket i middelalderen. Bare språket og terminologien er forandret og modernisert.

Norsk Hydro, deleeid før og under andre verdenskrig av IG Farben (Zyklon B) og Nordag (Luftwaffe), er ikke ukjent med å spille på lag med myndighetene.

Målet for Arbeiderpartiet og nasjonalsosialistene er å subsidiere alle som spiller på lag. Dette er sosialismens skyggeside, kameraderi og forskjellsbehandling.

Great Barrier Reef er tapt

Australias Great Barrier Reef er i praksis tapt.

Regningen sendes våre barnebarn.

Apatisk kapitulasjon?

Norge har i virkeligheten akseptert klimaforandringer på mellom 3 og 4 grader innen 2100. Vi tror alikevel at det er helt okei. Vi får mer regn, og høyere temperatur, og da kan energimafiaen tjene mer penger på å eksportere kraft.

Huzzah!

Om denne hjernedøde analysen er basert på den kollektive tilbedelsen av oljå, eller ren imbesil inkompetanse er uvisst. Mest sannsynlig handler det om at makteliten idag kontrollerer energiforsyningen. Og da bestilles forskning deretter.

Saken er uansett den at vi tilsynelatende har utdannet forskere som er så ubeskrivelig i utakt med virkeligheten at de tror de kan analysere Norge uten å ta hensyn til verden utenfor våre grenser. Og at ågerpriser på energi er verdiskapning.

Fra virkelighetens verden: "De fleste norske sektorer vil tape på klimaendringene. Norsk vannkraft vil imidlertid tjene på dem." - Linnerud, Kristin, 2008. Norsk vannkraft—en klimavinner. Teknisk Ukeblad, (11/12/2008)

Hvis scenariet med 3 - 4 graders økt gjennomsnittstemperatur innen 2100 blir akseptert, burde man også vite at en del av konsekvensene er at matproduksjonen i verden også vil bli vesentlig redusert. Så redusert at antallet mennesker i verden i løpet av en generasjon på verdensbasis kanskje må halveres. Sannsynligheten for katastrofale ødeleggelser av avlinger verden over øker i tillegg vesentlig. Å tro at dette ikke skal gi negative utslag for oss er hinsides. Å tro at verdensøkonomien forblir den samme og at vekst kan opprettholdes er like sannsynlig som å tro på julenissen.

Selvsagt, vi kan nok tjene fett på energimangel, og øke energiprisene ytterligere. I virkeligheten er jo imidlertid dette i realiteten å drepe all industriell verdiproduksjon i Norge. Vi må anta at vi må tilbake til et landbrukssamfunn der bare den øverste elite kan leve i luksus. Resten kan bla kalenderen noen hundreår tilbake i tid.

Og med en slik økonomi, kan Norge knapt brødfø en million mennesker.

Oljefondet? Vel - idet verdensøkonomien kollapser fullstendig er det verdt null - 0 - kroner.

Dessuten later det til at oljestatens "forskere" synes å tro at verden stanser opp i 2100. Den gjør ikke det. Med en slik utvikling frem mot 3 graders oppvarming vil det være meget usannsynlig, sannsynligvis umulig, å stanse klimaforandringene videre. Det betyr at menneskeheten kan se frem mot en umulig situasjon allerede i 2200 med CO2 konsentrasjoner på 1000 ppm og total økologisk kollaps i jordens økosystem.

1000 ppm CO2 er en konsentrasjon som allerede begynner å gi symptomer på tretthet og reduserer menneskets rasjonelle evner.

Dette er ikke løse spekulasjoner, men analyser basert på den best mulige kompetanse i feltet klimavitenskap og biologi av idag.

Poenget er at det er idag at grunnlaget for denne utviklingen legges. Om ikke situasjonen snur innen de neste 50 år, er utviklingen gitt. Problemet er selvsagt at de store massene ikke vil reagere før vi kjenner problemene på kroppen. Da vil det være for sent. Imot menneskeheten virker også det faktum at dagens maktelite lever av akkurat det samfunnet som produserer problemene. Fossilenergisamfunnet.

Jeg gir sivilisasjonen en en - 1 - prosent sjanse til å overleve etter 2200. Etter det er det steinalderen neste ...

Eneste mulighet for større sjanse er at mennesker av idag våkner opp og slutter å anse klimaspørsmålet som et hypotetisk problem. Ved å gi en stemme til etablerte maktmiljøer styrkes nettopp de miljøene som ønsker å høste kortsiktig gevinst og lar fremtiden seile sin egen sjø. Stem Miljøpartiet De Grønne. Verden har ikke tid til mer navlebeskuende snikk-snakk.

Det tragiske er at vi kan leve et meget godt liv, nesten slik vi kjenner det fra idag, forutsatt at vi raskt faser ut fossilenergi, reduserer befolkningsveksten og satser på fornybar energi og landbruk i økologisk balanse - men verden satser ennå på økonomisk vekst. Ikke fordi det gagner joe public - men fordi det gagner våre føydalherrer.

Og de har ikke - og har aldri hatt - samvittighet.

Nasjonal avkjøling

Jeg liker å gå til tannlegen min.

Uvanlig kanskje. Men jeg snakker ikke om det å foreta selve undersøkelsen, eventuellt boring og liknende. Det skal mye til for å like det. Jeg snakker om at det er enkelt å gå til tannlegen. Kort ventetid, hyggelige folk som ikke stresser, valgmuligheter. Kunden er i sentrum.

Jeg hater å gå til lege.

Ikke fordi legene er fæle personer. Men det er umulig å få dem på telefonen, de er skjermet av resepsjonister, de ringer ikke tilbake. Det er lang ventetid. De er stressede fordi det alltid ser ut som om de har mer arbeid enn de strengt tatt kan makte. Det er visstnok hardt arbeid å være lege i Norge. Men enda hardere å være syk.

Spesiellt fordi legene er "dørvoktere" i systemet (arbeider ikke for pasienten men for staten) og pasientene en utgiftspost.

Fastlegeordningen er en vits. Legene har knapt tid til å lese pasientenes journal, og husker knapt hvem du er. Hvis illusjonen skulle være å fremstille systemet som om det handlet om en slags gammeldags jovial og personlig lege - en som kjenner deg og kan din sykdomshistorie på rams - så er illusjonen meget langt fra virkeligheten. Dog, de som stort sett er friske går muligens på den ...

Det er vanskelig å bytte lege. To bytter i året, opptil en måneds overføringstid mellom legene, og totalt unødvendig byråkrati. Hvem bytter lege i hytt og pine? Som regel er det en grunn til det. Men overformynderiet mener at slikt skal man ikke. To bytter i året takk.

Tannlege har jeg bare byttet fordi jeg har flyttet, eller tannlegen har gått av med pensjon.

Lege har jeg byttet oftere, fordi jeg ikke har vært fornøyd. På den annen side så er jeg kravstor, fordi jeg er allergisk mot middelmådighet.

Men staten skjermer middelmådighet. Leger får man velge ut i fra ryktet på gaten, eller ved prøving og feiling. Men byråkratiet skjermer seg selv og håper flertallet gir opp og tar det de får. Det er billigst. Og syke mennesker er en byrde. Slik er fokus fra det offentlige.

Det koster å få ting "gratis". Illusjonen er genial.

Er dette et problem innen helsevesenet alene?

Prøv å få tak i noen vettuge i NAV-systemet. De er også skjermet - av 800-nummer. Alle vet at ingen kan svare på noe der. Har NAV imidlertid bruk for deg, så har du møteplikt. Og fokus i den offentlige debatt er også her at man er en byrde.

Ingen blir ansett som en byrde fordi om man får utbetalt erstatning om huset brenner ned. Merkelig det der.

Prøv å få tak i noen på det lokale skattekontoret. Beskyttet av 800-nummer. Men du kan jo alltids stikke innom. Sist jeg gjorde det ventet jeg en halv time fordi den eneste å se var opptatt med en privat telefonsamtale. Joda, helt sant. Viktig å diskutere shoppingturen. "Kunder" er en byrde.

Men leverer du inn feil data kan du bli straffeliknet til langt oppover ørene.

Har du bil? Da må du passe på kontrollene selv. Ellers så ryker skiltene. Fikk du ikke regning på årsavgiften? Følg med selv, eller ta konsekvensene. Staten gidder ikke engang å minne deg på å betale lenger. Hvorfor skulle den det, når den har alt å vinne på at du faller av lasset? Statlig gebyr for sen betaling er i strid med inkassolovgivningen - men slik er det når staten straffer ...

Situasjonen med den statlige råhet er ikke engang humoristisk lenger. Utviklingen representerer en stat uten hjerte, en stat under full nasjonal avkjøling. Snur vi ikke, fryser samfunnet ihel snarere enn vi tror.

Noen politikere ønsker muligheter for slark i samfunnet. Mens de i virkeligheten fjerner alle slike muligheter for alle andre enn dem selv. Slik har det alltid vært i føydalsamfunnet.

Det utrolige er at det er leilendingene som denne gang har den formelle makten. Men hva hjelper det, når makten spinner sitt spinn som før.

Oppdragsgiver - føydalherrene?

Illusjonen av at samfunnet styres demokratisk - altså av en stats borgere - er nyttig for de virkelige maktmiljøer. Og resultatet av denne illusjonen er at de enkelte samfunn i mindre og mindre grad styrer sin egen skjebne. Denne avmakten koker i befolkningen, men finner selvsagt ingen aksept i eksisterende maktmiljøer.

Demokrati er blant annet avhengig av at samfunnets infrastruktur bygges og leveres på oppdrag av borgerne. Det skjer ikke idag.

Når de mange småsamfunn som en stat består av ikke lenger har kontroll over egen infrastruktur, vil storkapitalen - enten den er privat eller statskapitalistisk - skape illusjonen av at utviklingen er gitt ut i fra forhold som er ukontrollerbare for nettopp det lokale.

Et godt eksempel er elektrisitetsforsyningen. Her brukes illusjonisme verdig en David Copperfield til å gi skylden for en akselererende prisspiral på høyt forbruk og lite nedbør. Siste nyhet i dette regimet er vinterpriser også på sommeren. Under trussel om energikrise.

Sannheten er at uavhengig av situasjon vil storkapitalen søke å maksimere sin inntjening basert på å kontrollere forsyningsituasjonen. Pris avhenger av tilbud og etterspørsel. Etterspørselen kan lett manipuleres til uendelig ved å definere andre land som kundebase, og tilbudsdelen blir i en slik situasjon aldri stor nok uavhengig av kraftutbygging. Produksjon justeres slik at pris og inntjening blir maksimal. Målet er aldri effektivitet eller samfunnsøkonomi.

Enhver kapitalistisk operasjon har incentiver for å oppnå en akseptert monopol eller kartellsituasjon for dermed å maksimere profitt.

Av denne naturgitte situasjon kan utledes at infrastruktur bør eies og bestilles av brukerne. Norsk kraftproduksjon er et slikt eksempel. Tilgjengelige ressurser er basert på landets vassdrag, en ressurs som er like smart å gi bort til kapitalistiske interesser som luften vi puster.

Slike ressurser bør kontrolleres kollektivt.

I libertariansk terminologi er privat eiendom definert som frukten av ens arbeid. Naturressurser er aldri frukten av noens arbeid. Alikevel gis de bort gjennom statlige konsesjoner. Dette er en etterlevning fra føydalsamfunnet. Kun retten til å bruke slike ressurser bør gis bort - fortrinnsvis av de lokale demokratiske myndigheter.

Tanken om at alt land er eiet av staten er i prinsipp en aksept av føydalsamfunnet. Tanken om at staten kan gi bort rettigheter til kapitalistiske formål er også en aksept av føydalsamfunnet.

Og i en slik situasjon er det naturlig å kunne stille krav gjennom konsesjonen. Et slikt krav kan - og bør - være forsyningssikkerhet. Et annet krav bør være at siden noens bruk av naturressurser eksluderer alle andre fra å benytte disse ressursene - bør uttak av overskudd fra slike ressurser være beskattet. Legg merke til at et slikt prinsipp ikke vil gjelde land brukt til boligformål, plass i seg selv er ingen knapp ressurs. Å beskatte områder uavhengig av profitt er nok en gang utslag av føydalsamfunnet - maktens rett til å kreve leie basert på en aksept av at staten eier alt og alle. Prinsippet om skatt for bruk av rene naturressurser er basert - ikke på eiendomsrett - men på fordelen av å benytte ressurser ekslusivt.

Samfunnets maktbase bør derfor i større grad være lokal. Ingen lokalpolitiker ville kunne overleve ved å gi bort bruken av lokale ressurser gratis. Sentraliserte myndigheter har imidlertid store incentiver til å oppnå og bruke føydale rettigheter.

Det er slik situasjonen er idag. Landets vannkraftressurser er gitt bort uten krav om leveringssikkerhet og det er åpnet for rene kartellvirksomheter. Basert på en de facto aksept av føydale prinsipper.

At denne situasjonen støttes og kontrolleres av overnasjonale såkalte demokratiske politiske miljø (les Stortinget) er bare en del av illusjonen av demokrati og en påminnelse om at staten i et føydalsystem er alliert med alle andre føydalherrer. Ja, et føydalsystem er sågar tuftet nettopp på et slikt avhengighetsforhold.

"The widow is gathering nettles for her children's dinner; a perfumed seigneur, delicately lounging in the Oeil de Boeuf, hath an alchemy whereby he will extract the third nettle and call it rent." --Carlyle

"Landlords grow richer in their sleep, without working, risking, or economizing. The increase in the value of land, arising as it does from the efforts of an entire community, should belong to the community and not to the individual who might hold title." --John Stewart Mill

"AFTER conquest and confiscation have been effected, and the State set up, its first concern is with the land.... In its capacity as ultimate landlord, the State distributes the land among its beneficiaries on its own terms." --Albert J. Nock, Our Enemy the State

Re: Redd oss fra ekspertene

Okey, nå er ikke GOP eksperter på annet enn desinformasjon. Men dog.



Dessverre er situasjonen for alvorlig til å le høyt. Men le høyt.

Det er godt for hjertet.

Grønland smelter

Alle indikatorer for global oppvarming blinker rødt. Utrolig nok reagerer verden bare med snakk, ikke handling. Realiteten er at vi per idag er inne i en utvikling som med tid vil føre til nedsmelting av jordens ismasser, alvorlig forsuring av havet, og en menneskeskapt masseutryddelse av liv på jorden.

Dette har skjedd før, på grunn av naturlige klimatiske svingninger, men denne gang skjer alt mye raskere, og det er ingen naturlig mekanisme som står bak, kun menneskets fråtsing i fossilenergi.

Hva dette betyr for mennesket på lang sikt er vanskelig å spå. Kanskje er vi her om en tusen års tid, kanskje ikke. Sannheten er imidlertid at lite tyder på at vi kan løsrive oss fra fossilavhengigheten tidsnok til å unngå den verste katastrofe mennesket noensinne har opplevd. Hovedsaklig er nok dette på grunn av at vi tenker kortsiktig, og fordi de klimatiske forandringene skjer sakte sett fra menneskets snevre perspektiv. Det er imidlertid en illusjon at problemene ligger meget langt frem i tid.

Kunnskapene har vi. GRACE (Gravity Recovery and Climate Experiment), NASA og DLR's (Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt) tvillingsatelitter har siden 2002 målt ismassene med stor nøyaktighet. Desverre viser de seneste dataene at nedsmeltingen går raskere enn noen kunne forutse.

Et internasjonalt forskerteam har nylig brukt data fra GRACE til å fastslå at nedsmeltingen av Grønland akselererer. Smeltesesongen i 2010 strakk seg hele 50 dager lenger enn tidligere gjennomsnitt. Legg til at sesongen også startet tidlig, og resultatet er en dramatisk økning i nedsmelting.

Tapet i 2010 var 530 gigatonn, mens gjennomsnittet i perioden 1958-2009 var 274 gigatonn per år, og i perioden 1979-2009 285 gigatonn per år.

Washington post rapporterer:

WWF climate specialist Dr. Martin Sommerkorn said in a statment that the findings had serious implcations for rising sea levels worldwide.

"Sea level rise is expected to top three feet by 2100, largely due to melting from ice sheets," Sommerkorn said. "And it will not stop there - the longer we take to limit greenhouse gas production, the more melting and water level rise will continue."

Les mer

Problemet er ikke at is smelter. Problemet er at vi er inne i et klimaskifte som nådeløst smelter mer is i et akselerende tempo. Det er med andre ord et tidsspørsmål før Grønland er isfritt. Og problemet løses ikke ved kutt i utslipp av drivhusgasser. Problemet er større enn som så. Selv en umiddelbar stans i utslipp er ikke nok. Vi er avhengige av å redusere - ikke stabilisere - mengden drivhusgasser - primært CO2 - i atmosfæren.

Per idag er det ingen som har den ringeste ide om hvordan vi kan klare det. Snarere tvert imot er hovedfokus på hvordan de fossile energikildene skal tynes til siste rest. Sterke krefter ønsker å opprettholde status quo, og for alle praktiske formål kunne like godt kunnskapsfornekterne i Klimarealistene styrt både Norge og verden.

Vi burde skjemmes.

Redd oss fra ekspertene

Det var med vantro at jeg så debattprogrammet Aktuellt på TV2 idag. Positivt var det jo at FrP's Ketil Solvik Olsen endelig fattet at å drive lobbyisme for kjernekraft akkurat nå var malplassert, og heller snakket om å "forske".

Tja, hva skulle vel verden gjort hvis ikke Norge forsket på kjernekraft? For som alle vet, er vi jo best på alt og hadde vi hatt atomkraftverk i Japan, hadde de selvsagt vært typisk norske - bedre enn alle andre.

Yeah, right ...

Det er vel heller tvilsomt om våre to mini-reaktorer ville overlevd jordskjelv og tsunami.

Men det er vel så. FrP har jo uansett som hovedmål i miljøsaker å gi blaffen i miljøet,* og så lenge de fleste er klar over dette, blir jo alt forutsigbart. Litt som Ap som ikke konsekvensutreder, men istedet utreder konsekvenser. Slik nytale må vi jo rett og slett bli vandt med etterhvert.

Langt verre var det med forskeren fra norges atom-miljø. Det var nesten latterlig ufarlig i Tokyo, faktisk så var det mer stråling på fly. Og strålingen fra reaktoren i Fukushima var jo begrenset til noen få kilometer omkring reaktoren.

Med så farlige eksperter er det god grunn til å si nei til atomkraft - om ikke annet fordi den overdrevne optimismen i seg selv er farlig. Ubegrunnet positivisme er nemlig en alvorlig risikofaktor i seg selv. Og hadde ingeniørene i Japan hatt samme grad av uvirkelighetssans, hadde nok katastrofen der blitt verre enn den er. Fakta er at kjernekraftverkene i utgangspunktet var gode. Men ingen menneskelige strukturer kan påregnes å motstå naturkreftene når de herjer som verst. Og deri ligger jo hele problemstillingen.

Det er nå rapportert om en sky av radioaktivitet over kraftverket. Dette er trinnet før absolutt worst case. Det eneste som nå skiller mellom Tsjernobyl-katastrofen er at det der oppstod en intens brann som førte langt større mengder radioaktivitet ut i atmosfæren.

I virkeligheten snakker vi altså om en situasjon med total kollaps i alle sikkerhetssystemer. Og vi snakker om en situasjon som nå likner på den i Tsjernobyl - arbeidere som skal arbeide ved atomkraftverket blir utsatt for store mengder radioaktiv stråling. Videre arbeid blir med andre ord stadig vanskeligere.

Det som bekymrer meg aller mest her er imidlertid den absolutte blindhet for realiteter som enkelte klarer å utvise. Per idag vil radioaktiviteten spre seg i en 60 kilometers radius ifølge eksperter. Dette forutsetter null vind.

Dette er ikke alvorlig fordi det per idag ikke truer Tokyo?

Sannheten er at dette er meget alvorlig i seg selv. Og jeg synes enkelte eksperter burde reist ned og kikket på kraftverket på nært hold for å muligens våkne opp til virkelighetens verden.

For så lenge vi har en slik naivitet og uhemmet positivisme blant våre eksperter, så er dette i seg selv en trussel.

*FrP er et morsomt parti. Utad kan det se ut som om de ikke tror på klimaforandringer, innad tror de alikevel nok til å ønske atomkraftverk for å kutte i CO2 utslipp. Man kan jo bli svimmel av mindre, men idet man innser at politikk stort sett handler om å kommunisere det velgerne ønsker å høre, og så gjøre det man vil - blir saken klarere. Som myrvann.

Hell i uhell?

Kompromissløse meninger sender tanker til det japanske folk, som er utsatt for en trippel katastrofe, jordskjelv, tsunami og kollaps i flere atomreaktorer.

Alikevel kan en se situasjonen som et hell i uhellet. Japan er nå i en situasjon der de har energikrise på grunn av atomkraftverkene som nå er ødelagt. De er også i en situasjon der de sannsynligvis ikke vil bygge nye atomkraftverk. Mulighetene for at Japan vil bruke sin høyteknologiske kompetanse og enorme dyktighet og stoiske ro - de sterke kvaliteter som kjennetegner det japanske folk og industri - til å gå i nye retninger er derfor stor.

Er det et land som har gjennoppbygget seg selv flere ganger og hevet seg opp til nye nivå hver eneste gang - så er det Japan.

Velger Japan nå å utvikle fornybare energikilder kan de bli verdensledende på dette området. Grunnlaget for en ny storhetstid kan dermed legges. Dette kan vise vei i en verden som ennå ikke har innsett alvoret av hverken kommende fossilenergikrise eller klimakrise.

Vi som lever i trygghet og oljesmurt økonomi har ihvertfall tydeligvis større incentiver til tom retorikk enn til forandring.

Les også

Nødsituasjon - kjernekraft

Japan er rammet av jordskjelv. Tragedien kunne lett ha vært verre, og jordskjelv og tsunamier er fenomener som en statistisk sett alltid må regne med i områder nær tektonisk aktive områder.

Heldigvis er ikke dagens jordskjelv like ødeleggende som det som rammet Japan i 1923 der 143 000 mennesker omkom. Alikevel har mange mennesker omkommet, og enorme verdier er gått tapt. Flere atomkraftverk er stengt ned på en sikker måte - teknologien er både moden og relativt sikker - men det er alikevel oppstått brann ved et av kraftverkene (Onagawa). Ingen radioaktiv lekkasje skal ha funnet sted.

Alikevel, ifølge lokale japanske medier er det meldt at myndighetene nå erklærer en kjernekraft-nødsituasjon. Normalt skjer dette kun ved lekkasjer, eller stor fare for lekkasjer.

Kjernekraft vil alltid innebære en fare, fordi naturkatastrofer alltid vil kunne slå til uventet og på verst tenkelig sted og tid. Finnes det fullverdige alternativer til kjernekraft vil det alltid lønne seg å investere i disse. Geotermisk kraft er et slikt alternativ.

Verden er farlig nok. Å bevisst produsere Damokles-sverd til å henge over våre hoder er ingen god ide.

Oppdatering: Myndighetene i Japan melder nå at kjølesystemet i en reaktor ved Fukushima ikke lenger fungerer. Reaktoren er en av verdens største. Ingen radioaktiv lekkasje er foreløpig rapportert, men en må fra et rent ingeniørmessig standpunkt anta at reaktoren vil påføres skader uten fungerende kjølesystem. I beste fall blir sikring og kontrollering av reaktoren svindyrt.

Brannen ved reaktoren i Onagawa er slukket, skadeomfanget der er foreløpig noe usikkert.

Oppdatering lørdag 12. mars: Dessverre utvikler situasjonen seg negativt ved Fukushima. Vi håper på det beste. I en slik situasjon velger jeg alikevel å være noe kynisk - er det de politisk aktive tilhengerene av kjernekraft som nå setter livene sine i spill for å rydde opp/begrense skaden? Var det tilhengerene av kjernekraft som ryddet opp og gav livet i Tsjernobyl?

Det vi kan lære av dette er at selv verdens beste og sikreste kjernekraftverk blir ustabile i slike krisesituasjoner som nå rammer Japan.

Ny "gjønågang"

Fartsgrensene skal ned i Norge. 70 kilometer i timen skal være den nye dugnaden for å unngå ulykker. For vi har jo ingen å miste.

Problemet er at det ikke er den som kjører i 80 i 80-sonene som skaper ulykker. Det er de som kjører vesentlig fortere, de som kommer over i feil kjørebane, de som gjør farlige forbikjøringer fordi de ikke er fornøyd med å overholde fartsgrensene, og de som rett og slett er ruset eller sovner bak rattet.

Problemet er også at "ingen" i Norge kjører i 70 i 70-sonene. Bortsett fra kanskje de som kjører i 60 uansett og dermed skaper flere farligere situasjoner enn de selv skjønner.

Byråkratene og politikerne skjønner like lite. En ulykke skyldes alltid fart. Fordi få uhell skjer med stillestående biler ... Men at ulykker skjer på grunn av etablerte fartsgrenser er ikke selvsagt. Et av ulykkestedene i Strand er i en 70 sone. Ikke fordi det er farlig å kjøre i 70 der, men fordi noen tror fartsprøver og det å leke The Stig er kult og ikke skjønner at selv om svingen er ufarlig i både 80 og 90 km/t, så er den ikke det i 220.

Det er ikke fartsgrensene i Norge det er noe galt med. Det er faktisk heller ikke bare veiene, selv om veiene våre har en av de dårligste standardene i Europa. Hovedproblemet er bilistene. Ikke det store flertallet, men det lille mindretallet (voksende?) som kommer bakfra som skutt ut av en rakett selv om en selv holder fartsgrensene, og som legger seg to meter bak og leter desperat etter et sted å kjøre forbi. Problemet er de "tøffe" som bremser opp akkurat før fotoboksene, og som vet at sjansen for å bli tatt av UP i virkeligheten er minimal, og som leker Rally på veiene.

Problemet er rett og slett at flere og flere gir faen. En av de få tingene man kan gjøre "nesten lovlig" uten å bli passet på av Storebror konstant er jo nettopp å drive litt motorsport - på offentlige veier. Ja, jeg vil nesten gå så langt som å si at enkelte føler et behag ved å kunne bryte loven daglig på veiene.

”Vägens bristande säkerhetsstandard visade sig orsaka 72 procent av dödsfallen, medan 53 procent berodde på brister i bilens säkerhetsstandard och 42 procent på förarens regelbrott.”

Heter det i Folksam-forsker Helena Stigsons doktorgradsavhandling fra 2009.

I norske vegdirektoratets analyse fra samme år blir manglende førerdyktighet, høy fart og ruspåvirkning vurdert som medvirkende årsak i henholdsvis 55 prosent, 50 prosent og 22 prosent av ulykkene.

Man kan tolke dette på flere måter. Enten legger vi skylden urettmessig ofte på sjåføren i Norge, eller så undervurderer vi betydningen av veistandarden. Eller så tar svenskene fullstendig feil.

Alternativet er at vi alle rett og slett feiltenker. Bilfører er alltid ansvarlig for en ulykke, hvis vi forutsetter at bilfører heller kunne blitt hjemme og sett på dagsrevyen. Fart er alltid ansvarlig for en dødsulykke, hvis vi forutsetter at bilfører kunne holdt en ikke-dødelig fart i kollisjonsøyeblikket. Dette er imidlertid ikke logiske argumenter. Antallet ulykker hadde også gått ned om hvert motorkjøretøy hadde blitt påbudt å ha en person med rødt flagg gå foran og varsle.

Veiens standard er av betydning. Flere steder i Norge finnes det veier som rutinemessig genererer opp farlige trafikksituasjoner. Selv det å møte en syklist kan skape farlige situasjoner når veibredden er for smal. Møtende tungtransport slike steder får en søndagstur til å fortone seg som risikosport.

Hva er det med disse veiene som ormer seg som om de skulle hatt sanktveisdans gjennom terrenget? En sving som kommer for brått på, spesiellt en vintersdag, genererer rutinemessig opp farlige trafikksituasjoner. Jeg kjenner personlig en bilfører som fikk valget mellom å kollidere med møtende lastebil eller fjellveggen. Han valgte fjellveggen. Heldigvis gikk det bra.

Og selvsagt er det fart med i tilfeller der ulykker skjer. Biler i ro møter som kjent hverken dårlige veier eller møtende trafikk. Men veistandarden genererer opp faremomentene.

Er det så ikke logisk å redusere farten for nettopp å minimere slike faremomenter?

Nei. Jeg tror svenskene har rett i at bedre veistandard kan redusere antallet ulykker, men kanskje først og fremst redusere skadene i ulykkene. Her er midtdeler og brede nok veier stikkord. Men jeg tror også vi her i Norge har forstått noe. Det er høy fart - det vil si høyere fart enn allerede tillatte fartsgrense - som er utslagsgivende. Det - og manglende vilje til å kjøre sikkert.

Men ingen av disse tre faktorene reduseres ved å sette ned fartsgrensene. Farlige møter på trange veier skjer også i 70 eller 60 km/t. Fartsbøller i 220 km/t er like farlige om fartsgrensen er satt ned fra 80 til 70. Og berusede eller påvirkede personer kjører like mye uansett hvor mange "gjønågonger" en tar på veihastigheten.

En eneste logisk og rasjonell nedsettelse av fartsgrensene ser jeg som nyttig - å redusere fartsgrensene obligatorisk etter lokale forhold i vinterhalvåret.

Fra lokalmiljøet husker jeg tre alvorlige ulykker i trafikken. En kjørte ut i en sving og inn i et tre i fart vesentlig høyere enn fartsgrensen. En fikk hjerteanfall og kjørte inn i mennesker på en ferge, en fikk en isblokk over bilen i et rasfarlig område. Slike ulykker er tragiske, men løses ikke med lavere fartsgrenser.

Sjelden hører man at en ulykke skyldes overholdelse av fartsgrensene. Men ofte at den skyldes høy fart.

Allerede eksisterende fartsgrenser er ikke skyld i "høyere fart".

Jeg har nevnt det å gi faen. Og jeg mener seriøst at når hverken veistandard eller fartsgrenser gir mening for folk flest, så gir folk flest mer og mer faen. Det er for eksempel ingen lokalt som bryr seg om fartsgrensene mellom Tau og Jørpeland, veien var trygg i 80 km/t før, og er det ennå. At man har satt fartsgrensene ned har tydeligvis redusert folks respekt for fartsgrensene, men ikke farten per se.

Det kan bli farlig der farten av trafikkmessige hensyn bør reduseres. Per idag kjører "alle" i 70 i 60 sonene også.

Ulogiske fartsgrenser undergraver snarere trafikksikkerheten enn forbedrer den. Akkurat slik for eksempel Enovas kampanje - i en situasjon der elprodusentene kappes om å tappe ned magasinene mest mulig før vinteren - om å bare dusje litt og barbere halve ansiktet, bare blir latterlig og undergraver absolutt alle forsøk på å gi miljøsaken kredibilitet.

Nei, her kreves en skikkelig gjønågang, ikke bare billig og lettvint symbolpolitikk. Vi kan ikke ha motorvei klasse A overalt i den tro at det da aldri forekommer ulykker, slik enkelte synes å argumentere for. Vi kan heller ikke sette ned fartsgrensene hvert tiår i den tro at dette løser problemet.

Troverdig vei- og fartsgrensepolitikk gir den rette balanse mellom risiko og sikkerhet. Uoppnåelige nullvisjoner basert på føleri og uforstand irriterer bare.

Politisk manual

Oppskrift for politisk suksess i demokratiske nasjoner med sovende elektorat:

Vektlegg alle meningsmålinger som går i egen favør. Peker det nedover, påpek at meningsmålinger går både opp og ned. Og vis med det at folkemeningen egentlig er irrelevant.

Lov mye før valg, og forklar nøye hvorfor ikke alt kunne oppnås noen år etter valget.

Planlegg timing av negative eller kontroversielle saker til etter valg, slik at folket ikke har medbestemmelsesrett.

I den grad en ikke får trumfet gjennom viljen uten at folket bryr seg for mye, skap illusjonen av at regjeringsoppnevnte utvalg er uavhengige og at kriteriene for analysene ikke er gitt på forhånd i favør opprinnelig plan.

Påstå så at folket egentlig mener det en selv mener, selv om de ikke alltid forstår det akkurat nå.

I den grad uheldige saker må svares for - skap illusjonen av at en minister styrer sitt område eneveldig og at ny minister betyr en radikal endring av politikk.

La dette offerlammet ta så mange kontroversielle beslutninger som mulig, slik at regjeringen med ny minister kan fremstå som uskyldsren for velgere med teflonhjerne.

Smil.

Alternativ 2

Bruk alle pengene fire eller fem ganger i fiktive budsjett, og lov alle alt så lenge de er med i gruppa "oss" og ikke "dem".

Vær sur på alle "de andre".

Bakvendtland

Krf-politiker Aud Kvalbein vil åpne for at pleie-trengende eldre ektepar skal få fortsette å bo sammen.

Det er meget prisverdig.

Men problemstillingen er fra Bakvendtland. At myndighetene skal styre en slik prosess, og ikke menneskene det gjelder, er selvsagt et utslag av formynderstaten. Planlegging, utførelse og finansiering av velferdsgoder foretatt av byråkratiet vil alltid i større eller mindre grad føre til ordninger som blir tredd nedover ørene på folk. Ofte totalt uten menneskelige hensyn.

Illusjonen om den "snille stat" som skal sørge for lykke og velstand brister alltid i møtet med virkeligheten. For virkeligheten er alltid byråkratisk behovsprøving og et ønske om kostnadskontroll.

Det er også naturlig, og et resultat av styringsform.

Men det er ikke menneskelig.

KrF er et "snillt" parti med sterke følelser for familiebånd. Det er prisverdig.

Men det er aldri slik at storebror/søster kan planlegge livet for deg eller dine. Å gi bort denne retten er å umyndiggjøre seg selv. I Norge har vi valgt å umyndiggjøre de eldre under dekke av omsorg.

Plagiat

Kompromissløse meninger har tidligere rettet skyts mot Piratene. Privat eiendomsrett er basisen for sivilisasjon, og også et liberalistisk samfunn må beskytte denne, ellers havner man i det voldsbaserte anarki.

Flere libertarianere og andre er derimot imot intellektuell eiendomsrett. Jeg respekterer slike holdninger, men er svært uenig. For meg synes det som om man forskjellsbehandler. Hvorfor skal en skulptur (fysisk) være mer beskyttet enn en roman (ikke fysisk).

Og hvorfor denne differensieringen i det hele tatt? Hverken en roman, et dataprogram, eller digital musikk er "ikke-fysiske". De eksisterer som en ordnet rekke av faktorer (bokstaver, nuller og enere etc), og fordi koden skulle eksistere i en form som vi ikke kan "se", betyr ikke at den er mindre virkelig enn bakterier, som vi heller ikke kan se med det blotte øyet. Kompleks orden (i motsetning til entropi) er reell, og finnes ikke i overflod. Den som bruker det argumentet kan sette seg ned å skrive en roman, produsere et album etc og se om det innebærer ressursbruk. Selvsagt gjør det det.

At kopiering ikke er stjeling er også et illogisk argument. Å medvirke til en annens død uten selv å fysisk drepe*, er da fremdeles ulovlig basert på moralske prinsipper.

Og moralske prinsipper er basisfundamentet for all lov. I liberal tankegang er også ikke-voldsprinsippet viktig. Men det slår som kjent begge veier, og er ikke ment å bety at loven ikke håndheves med makt, men at makt (vold) ikke skal initieres. Mange lovbrudd er imidlertid direkte initiering av vold.

Overvåkning er også et argument som er brukt av Piratene. Å stanse piratvirksomhet medfører overvåkning, og overtramp på private rettigheter. Det samme kan sies om piratvirksomhet til sjøs. For å forsvare seg, må man overvåke - ikke fordi man har lyst (det koster) - men fordi det finnes en trussel. Når angrepene kommer - må man forsvare seg - ikke fordi man har lyst, men for å forsvare egne rettigheter.

Jeg kunne teknisk sagt at en bok eksempelvis er solgt under forutsetningene om at den ikke kan kopieres, og at ingen i noe ledd derfor har rett til å kopiere. At hvis boken er blitt kopiert utenfor de opprinnelige forutsetningene, så har den som kopierer per definisjon brutt forutsetningene i lisensen, og videre bruk av andre er å betrakte som heleri. Eneste forskjell er at tyvegods blir å betrakte som ekvivalent med ulovlig ervervet gods, noe som er logisk og i lovens ånd.

Heleriparagrafen (§ 317)lyder da også:

Den som mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling (heleri), eller som yter bistand til å sikre slikt utbytte for en annen (hvitvasking), straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Som å yte bistand regnes blant annet det å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller la investere utbyttet. Likestilt med utbyttet er gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor utbyttet.

Piratkopiering av ulovlig ervervet materiale er da helt tydelig å forstå som heleri i alle ledd, helt uavhengig av om det defineres som stjeling eller ei (der røk det pirat-argumentet også).

Og for meg er dette et meget sterkt argument. Avtaler må kunne beskyttes. Og det er ingen menneskerett å bryte inngåtte avtaler fordi man "har lyst", eller fordi "det er lett". Dette er allerede dekket av eksisterende lovverk, og jeg synes dette er både logisk sammenhengende og korrekt.

Jeg har derimot blitt oppmerksom på et annet argument.

Kompromissløse meninger har vært så heldig å få snakke med Stephan Kinsella (per epost), som kort fortalt mener intellektuell eiendomrett ikke bør eksistere. Stephan er en meget hyggelig person, privat en kjernekar som fortjener all mulig respekt og er godt kjent for sine synspunkter. Jeg er meget uenig med ham.

Han er imot intellektuell eiendom, men også for vern mot plagiering. Plagiering er å villede, å være uærlig. Hvis jeg for eksempel utga en annens bok under eget navn, var jeg uærlig. Og dette burde være (og er) ulovlig, fordi jeg da villeder folk. Fair nok, og jeg er enig i det. Da har vi altså allerede etablet at intellektuelt arbeid har en egenverdi som skal beskyttes, og at opphavsrett er logisk å beskytte.

Kopiering bør derimot være lovlig. Ifølge Kinsella.

Teknisk sett er åndsverkloven separat fra forholdet plagiat. Når man kopierer og utgir noe som noe det ikke er - plagierer - forestår man en urettvis imitasjon (rettslig definisjon).

Men hva er da en ulovlig kopiert bok/musikk/dataprogram/klokke/etc? Dette er en urettsvis imitasjon, både fra et moraletisk synspunkt og fra et rettslig synspunkt.

At det er enkelt å kopiere betyr lite. Det er også enkelt å drepe*. Faktisk i mange tilfeller enklere enn å stjele. Hvis man har samvittighet til det.

Enten en ser det slik eller slik anser jeg det som ulogisk å skille mellom plagiat eller brudd på kontrakt. Begge deler bør være ulovlig. Det interessante er imidlertid at brudd på kontrakt følger av opprettholdelsen av et rettsbasert/kontraktsbasert samfunn - konseptet om beskyttet opphavsrett baserer seg imidlertid først og fremst på aksepten av at et åndsverk faktisk har verdi og at det derfor innrømmes eiendomsrett.

Helt logisk. Og slik har da samfunnet i de fleste land oppfattet problemstillingen i flere hundre år.

Så da foreslår jeg at Piratene i neste omgang innrømmer at de enten tok feil, eller at de innrømmer at de egentlig bare ønsker å fritas fra kontrakter som ikke passer dem selv, og at de bare aksepterer eiendomsrett når den ikke er i strid med deres ønske om å høste andres arbeid.

Sagt på en annen måte - Piratene bør innrømme at de er banditter. Hverken mer eller mindre.

*Nei, jeg sammenlikner ikke piratnedlasting med å drepe - det rettslige logiske prinsippet er derimot det samme.

Du skal bøte

Du skal bøte.

b- for - unngjelde

gjelde; egentlig 'betale for') omgjelde, bøte, svi, lide;

Du skal bøte for pengeelitens fest.

Så enkelt er det. Pengevolumet i hele verden har bevisst blitt inflatert av politikere som har vært livredde for at de store skal slås konkurs. Godt hjulpet av lobbyistene fra de selvsamme pengemiljøene som har spådd dommedag om de blir stilt til ansvar for sine feilslåtte investeringer basert på rå og brutal kortsiktig gevinst.

Men ingen forteller deg at du skal bøte.

Du skal bøte - fordi noen alltid må bøte. Penger har i seg selv ingen verdi, men prisen for å skape flere enn nødvendig er inflasjon.

“Early indications for cereals in the 2010-11 season point to near-record world production, further buildup of cereal inventories, a modest increase in world trade and overall, a fairly comfortable cereal supply and demand outlook,” ifølge United Nations’ Food and Agriculture Organization.

I samme tidsrom stiger matvareprisene dramatisk. Men det er ikke bare matvarer som stiger i pris, dette gjelder alle råvarer.

Årsaken er ikke mangelen på varer, men overskudd av penger. Et av de eldste prinsippene innen kapitalistisk teori er prinsippet om tilbud og etterspørsel. Etterspørselen målt i penger er vokst enormt, det følger derav at prisene må stige.

Men det betyr ikke at varer har fått større realverdi.

Vi skal tjene mer her i Norge, er mantraet som skal berolige oss. Hvis vi forstod økonomi, burde vi vært meget redde. Joda, vi er de rike, så vi vil nok kunne kjøpe oss velstand en god stund til, men det er en alvorlig misforståelse å tro at vi kan lønne oss ut av krisen. Poenget er snarere at realverdien av lønna tilpasses den nye monetariske balansen. Det gir IKKE økt kjøpekraft.

Men pensjonister, trygdede og lavtlønnede sakker selvsagt raskere akterut, slik at illusjonen kan bevares et stykke lenger. Prisen betales asymmetrisk.

Problemet er imidlertid at kompenseres vinnerne i lønnskampen nok, så utraderes grunnlaget for reell verdiproduksjon i Norge ytterligere. Vi er ikke akkurat konkurransedyktige per idag. Og vår velstand er hovedsaklig tuftet på import. Denne importen blir stadig dyrere, ikke bare grunnet inflasjon, men også fordi land som for eksempel Kina utvikler stadig større velstand, og ikke vil produsere vår overflod for knapper og glansbilder i all fremtid.

Og alt dette i en situasjon der våre egne olje- og gassreserver - våre viktigste råvarer - snart er forbrukt.

Hvorfor er ikke dette et tema i politikken? Fordi politikken er degenerert til å dreie seg om ressursfordeling snarere enn strategisk tenkning. Egoismen er sterkere enn fornuften.

Og for dette må vi bøte. Snart.


Les forøvrig.