Jeg liker å gå til tannlegen min.
Uvanlig kanskje. Men jeg snakker ikke om det å foreta selve undersøkelsen, eventuellt boring og liknende. Det skal mye til for å like det. Jeg snakker om at det er enkelt å gå til tannlegen. Kort ventetid, hyggelige folk som ikke stresser, valgmuligheter. Kunden er i sentrum.
Jeg hater å gå til lege.
Ikke fordi legene er fæle personer. Men det er umulig å få dem på telefonen, de er skjermet av resepsjonister, de ringer ikke tilbake. Det er lang ventetid. De er stressede fordi det alltid ser ut som om de har mer arbeid enn de strengt tatt kan makte. Det er visstnok hardt arbeid å være lege i Norge. Men enda hardere å være syk.
Det er vanskelig å bytte lege. To bytter i året, opptil en måneds overføringstid mellom legene, og totalt unødvendig byråkrati. Hvem bytter lege i hytt og pine? Som regel er det en grunn til det. Men overformynderiet mener at slikt skal man ikke. To bytter i året takk.
Tannlege har jeg bare byttet fordi jeg har flyttet, eller tannlegen har gått av med pensjon.
Lege har jeg byttet oftere, fordi jeg ikke har vært fornøyd. På den annen side så er jeg kravstor, fordi jeg er allergisk mot middelmådighet.
Men staten skjermer middelmådighet. Leger får man velge ut i fra ryktet på gaten, eller ved prøving og feiling. Men byråkratiet skjermer seg selv og håper flertallet gir opp og tar det de får. Det er billigst. Og syke mennesker er en byrde. Slik er fokus fra det offentlige.
Det koster å få ting "gratis". Illusjonen er genial.
Er dette et problem innen helsevesenet alene?
Prøv å få tak i noen vettuge i NAV-systemet. De er også skjermet - av 800-nummer. Alle vet at ingen kan svare på noe der. Har NAV imidlertid bruk for deg, så har du møteplikt. Og fokus i den offentlige debatt er også her at man er en byrde.
Ingen blir ansett som en byrde fordi om man får utbetalt erstatning om huset brenner ned. Merkelig det der.
Prøv å få tak i noen på det lokale skattekontoret. Beskyttet av 800-nummer. Men du kan jo alltids stikke innom. Sist jeg gjorde det ventet jeg en halv time fordi den eneste å se var opptatt med en privat telefonsamtale. Joda, helt sant. Viktig å diskutere shoppingturen. "Kunder" er en byrde.
Men leverer du inn feil data kan du bli straffeliknet til langt oppover ørene.
Har du bil? Da må du passe på kontrollene selv. Ellers så ryker skiltene. Fikk du ikke regning på årsavgiften? Følg med selv, eller ta konsekvensene. Staten gidder ikke engang å minne deg på å betale lenger. Hvorfor skulle den det, når den har alt å vinne på at du faller av lasset? Statlig gebyr for sen betaling er i strid med inkassolovgivningen - men slik er det når staten straffer ...
Situasjonen med den statlige råhet er ikke engang humoristisk lenger. Utviklingen representerer en stat uten hjerte, en stat under full nasjonal avkjøling. Snur vi ikke, fryser samfunnet ihel snarere enn vi tror.
Noen politikere ønsker muligheter for slark i samfunnet. Mens de i virkeligheten fjerner alle slike muligheter for alle andre enn dem selv. Slik har det alltid vært i føydalsamfunnet.
Det utrolige er at det er leilendingene som denne gang har den formelle makten. Men hva hjelper det, når makten spinner sitt spinn som før.
Uvanlig kanskje. Men jeg snakker ikke om det å foreta selve undersøkelsen, eventuellt boring og liknende. Det skal mye til for å like det. Jeg snakker om at det er enkelt å gå til tannlegen. Kort ventetid, hyggelige folk som ikke stresser, valgmuligheter. Kunden er i sentrum.
Jeg hater å gå til lege.
Ikke fordi legene er fæle personer. Men det er umulig å få dem på telefonen, de er skjermet av resepsjonister, de ringer ikke tilbake. Det er lang ventetid. De er stressede fordi det alltid ser ut som om de har mer arbeid enn de strengt tatt kan makte. Det er visstnok hardt arbeid å være lege i Norge. Men enda hardere å være syk.
Spesiellt fordi legene er "dørvoktere" i systemet (arbeider ikke for pasienten men for staten) og pasientene en utgiftspost.
Fastlegeordningen er en vits. Legene har knapt tid til å lese pasientenes journal, og husker knapt hvem du er. Hvis illusjonen skulle være å fremstille systemet som om det handlet om en slags gammeldags jovial og personlig lege - en som kjenner deg og kan din sykdomshistorie på rams - så er illusjonen meget langt fra virkeligheten. Dog, de som stort sett er friske går muligens på den ...
Det er vanskelig å bytte lege. To bytter i året, opptil en måneds overføringstid mellom legene, og totalt unødvendig byråkrati. Hvem bytter lege i hytt og pine? Som regel er det en grunn til det. Men overformynderiet mener at slikt skal man ikke. To bytter i året takk.
Tannlege har jeg bare byttet fordi jeg har flyttet, eller tannlegen har gått av med pensjon.
Lege har jeg byttet oftere, fordi jeg ikke har vært fornøyd. På den annen side så er jeg kravstor, fordi jeg er allergisk mot middelmådighet.
Men staten skjermer middelmådighet. Leger får man velge ut i fra ryktet på gaten, eller ved prøving og feiling. Men byråkratiet skjermer seg selv og håper flertallet gir opp og tar det de får. Det er billigst. Og syke mennesker er en byrde. Slik er fokus fra det offentlige.
Det koster å få ting "gratis". Illusjonen er genial.
Er dette et problem innen helsevesenet alene?
Prøv å få tak i noen vettuge i NAV-systemet. De er også skjermet - av 800-nummer. Alle vet at ingen kan svare på noe der. Har NAV imidlertid bruk for deg, så har du møteplikt. Og fokus i den offentlige debatt er også her at man er en byrde.
Ingen blir ansett som en byrde fordi om man får utbetalt erstatning om huset brenner ned. Merkelig det der.
Prøv å få tak i noen på det lokale skattekontoret. Beskyttet av 800-nummer. Men du kan jo alltids stikke innom. Sist jeg gjorde det ventet jeg en halv time fordi den eneste å se var opptatt med en privat telefonsamtale. Joda, helt sant. Viktig å diskutere shoppingturen. "Kunder" er en byrde.
Men leverer du inn feil data kan du bli straffeliknet til langt oppover ørene.
Har du bil? Da må du passe på kontrollene selv. Ellers så ryker skiltene. Fikk du ikke regning på årsavgiften? Følg med selv, eller ta konsekvensene. Staten gidder ikke engang å minne deg på å betale lenger. Hvorfor skulle den det, når den har alt å vinne på at du faller av lasset? Statlig gebyr for sen betaling er i strid med inkassolovgivningen - men slik er det når staten straffer ...
Situasjonen med den statlige råhet er ikke engang humoristisk lenger. Utviklingen representerer en stat uten hjerte, en stat under full nasjonal avkjøling. Snur vi ikke, fryser samfunnet ihel snarere enn vi tror.
Noen politikere ønsker muligheter for slark i samfunnet. Mens de i virkeligheten fjerner alle slike muligheter for alle andre enn dem selv. Slik har det alltid vært i føydalsamfunnet.
Det utrolige er at det er leilendingene som denne gang har den formelle makten. Men hva hjelper det, når makten spinner sitt spinn som før.
7 kommentarer:
Jeg fikk i går rotfylt en tann med 3 røtter, og vil ikke påstå det var så stor glede ved det hele(!), men jeg ser poenget ditt!
Hehe :)
Ja, jeg har også rotfylt. Ikke akkurat behagelig. :)
Men alternativet er jo verre.
Jeg lurer mye på hvordan det hele vil ende opp.
Neste skritt er "gratis" tannlege også, og da blir det like stor avstand mellom bruker og tilbyder som ellers i systemet?
Men målet er vel den absolutte kollektive sløvhet. Der har man forsåvidt allerede lykkes.
Moral, slipp ikke byråkratene til!
Korrekt!
Legg inn en kommentar