Det var med vantro at jeg så debattprogrammet Aktuellt på TV2 idag. Positivt var det jo at FrP's Ketil Solvik Olsen endelig fattet at å drive lobbyisme for kjernekraft akkurat nå var malplassert, og heller snakket om å "forske".
Tja, hva skulle vel verden gjort hvis ikke Norge forsket på kjernekraft? For som alle vet, er vi jo best på alt og hadde vi hatt atomkraftverk i Japan, hadde de selvsagt vært typisk norske - bedre enn alle andre.
Yeah, right ...
Det er vel heller tvilsomt om våre to mini-reaktorer ville overlevd jordskjelv og tsunami.
Men det er vel så. FrP har jo uansett som hovedmål i miljøsaker å gi blaffen i miljøet,* og så lenge de fleste er klar over dette, blir jo alt forutsigbart. Litt som Ap som ikke konsekvensutreder, men istedet utreder konsekvenser. Slik nytale må vi jo rett og slett bli vandt med etterhvert.
Langt verre var det med forskeren fra norges atom-miljø. Det var nesten latterlig ufarlig i Tokyo, faktisk så var det mer stråling på fly. Og strålingen fra reaktoren i Fukushima var jo begrenset til noen få kilometer omkring reaktoren.
Med så farlige eksperter er det god grunn til å si nei til atomkraft - om ikke annet fordi den overdrevne optimismen i seg selv er farlig. Ubegrunnet positivisme er nemlig en alvorlig risikofaktor i seg selv. Og hadde ingeniørene i Japan hatt samme grad av uvirkelighetssans, hadde nok katastrofen der blitt verre enn den er. Fakta er at kjernekraftverkene i utgangspunktet var gode. Men ingen menneskelige strukturer kan påregnes å motstå naturkreftene når de herjer som verst. Og deri ligger jo hele problemstillingen.
Det er nå rapportert om en sky av radioaktivitet over kraftverket. Dette er trinnet før absolutt worst case. Det eneste som nå skiller mellom Tsjernobyl-katastrofen er at det der oppstod en intens brann som førte langt større mengder radioaktivitet ut i atmosfæren.
I virkeligheten snakker vi altså om en situasjon med total kollaps i alle sikkerhetssystemer. Og vi snakker om en situasjon som nå likner på den i Tsjernobyl - arbeidere som skal arbeide ved atomkraftverket blir utsatt for store mengder radioaktiv stråling. Videre arbeid blir med andre ord stadig vanskeligere.
Det som bekymrer meg aller mest her er imidlertid den absolutte blindhet for realiteter som enkelte klarer å utvise. Per idag vil radioaktiviteten spre seg i en 60 kilometers radius ifølge eksperter. Dette forutsetter null vind.
Dette er ikke alvorlig fordi det per idag ikke truer Tokyo?
Sannheten er at dette er meget alvorlig i seg selv. Og jeg synes enkelte eksperter burde reist ned og kikket på kraftverket på nært hold for å muligens våkne opp til virkelighetens verden.
For så lenge vi har en slik naivitet og uhemmet positivisme blant våre eksperter, så er dette i seg selv en trussel.
*FrP er et morsomt parti. Utad kan det se ut som om de ikke tror på klimaforandringer, innad tror de alikevel nok til å ønske atomkraftverk for å kutte i CO2 utslipp. Man kan jo bli svimmel av mindre, men idet man innser at politikk stort sett handler om å kommunisere det velgerne ønsker å høre, og så gjøre det man vil - blir saken klarere. Som myrvann.
Tja, hva skulle vel verden gjort hvis ikke Norge forsket på kjernekraft? For som alle vet, er vi jo best på alt og hadde vi hatt atomkraftverk i Japan, hadde de selvsagt vært typisk norske - bedre enn alle andre.
Yeah, right ...
Det er vel heller tvilsomt om våre to mini-reaktorer ville overlevd jordskjelv og tsunami.
Men det er vel så. FrP har jo uansett som hovedmål i miljøsaker å gi blaffen i miljøet,* og så lenge de fleste er klar over dette, blir jo alt forutsigbart. Litt som Ap som ikke konsekvensutreder, men istedet utreder konsekvenser. Slik nytale må vi jo rett og slett bli vandt med etterhvert.
Langt verre var det med forskeren fra norges atom-miljø. Det var nesten latterlig ufarlig i Tokyo, faktisk så var det mer stråling på fly. Og strålingen fra reaktoren i Fukushima var jo begrenset til noen få kilometer omkring reaktoren.
Med så farlige eksperter er det god grunn til å si nei til atomkraft - om ikke annet fordi den overdrevne optimismen i seg selv er farlig. Ubegrunnet positivisme er nemlig en alvorlig risikofaktor i seg selv. Og hadde ingeniørene i Japan hatt samme grad av uvirkelighetssans, hadde nok katastrofen der blitt verre enn den er. Fakta er at kjernekraftverkene i utgangspunktet var gode. Men ingen menneskelige strukturer kan påregnes å motstå naturkreftene når de herjer som verst. Og deri ligger jo hele problemstillingen.
Det er nå rapportert om en sky av radioaktivitet over kraftverket. Dette er trinnet før absolutt worst case. Det eneste som nå skiller mellom Tsjernobyl-katastrofen er at det der oppstod en intens brann som førte langt større mengder radioaktivitet ut i atmosfæren.
I virkeligheten snakker vi altså om en situasjon med total kollaps i alle sikkerhetssystemer. Og vi snakker om en situasjon som nå likner på den i Tsjernobyl - arbeidere som skal arbeide ved atomkraftverket blir utsatt for store mengder radioaktiv stråling. Videre arbeid blir med andre ord stadig vanskeligere.
Det som bekymrer meg aller mest her er imidlertid den absolutte blindhet for realiteter som enkelte klarer å utvise. Per idag vil radioaktiviteten spre seg i en 60 kilometers radius ifølge eksperter. Dette forutsetter null vind.
Dette er ikke alvorlig fordi det per idag ikke truer Tokyo?
Sannheten er at dette er meget alvorlig i seg selv. Og jeg synes enkelte eksperter burde reist ned og kikket på kraftverket på nært hold for å muligens våkne opp til virkelighetens verden.
For så lenge vi har en slik naivitet og uhemmet positivisme blant våre eksperter, så er dette i seg selv en trussel.
*FrP er et morsomt parti. Utad kan det se ut som om de ikke tror på klimaforandringer, innad tror de alikevel nok til å ønske atomkraftverk for å kutte i CO2 utslipp. Man kan jo bli svimmel av mindre, men idet man innser at politikk stort sett handler om å kommunisere det velgerne ønsker å høre, og så gjøre det man vil - blir saken klarere. Som myrvann.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar