Krf-politiker Aud Kvalbein vil åpne for at pleie-trengende eldre ektepar skal få fortsette å bo sammen.
Det er meget prisverdig.
Men problemstillingen er fra Bakvendtland. At myndighetene skal styre en slik prosess, og ikke menneskene det gjelder, er selvsagt et utslag av formynderstaten. Planlegging, utførelse og finansiering av velferdsgoder foretatt av byråkratiet vil alltid i større eller mindre grad føre til ordninger som blir tredd nedover ørene på folk. Ofte totalt uten menneskelige hensyn.
Illusjonen om den "snille stat" som skal sørge for lykke og velstand brister alltid i møtet med virkeligheten. For virkeligheten er alltid byråkratisk behovsprøving og et ønske om kostnadskontroll.
Det er også naturlig, og et resultat av styringsform.
Men det er ikke menneskelig.
KrF er et "snillt" parti med sterke følelser for familiebånd. Det er prisverdig.
Men det er aldri slik at storebror/søster kan planlegge livet for deg eller dine. Å gi bort denne retten er å umyndiggjøre seg selv. I Norge har vi valgt å umyndiggjøre de eldre under dekke av omsorg.
Det er meget prisverdig.
Men problemstillingen er fra Bakvendtland. At myndighetene skal styre en slik prosess, og ikke menneskene det gjelder, er selvsagt et utslag av formynderstaten. Planlegging, utførelse og finansiering av velferdsgoder foretatt av byråkratiet vil alltid i større eller mindre grad føre til ordninger som blir tredd nedover ørene på folk. Ofte totalt uten menneskelige hensyn.
Illusjonen om den "snille stat" som skal sørge for lykke og velstand brister alltid i møtet med virkeligheten. For virkeligheten er alltid byråkratisk behovsprøving og et ønske om kostnadskontroll.
Det er også naturlig, og et resultat av styringsform.
Men det er ikke menneskelig.
KrF er et "snillt" parti med sterke følelser for familiebånd. Det er prisverdig.
Men det er aldri slik at storebror/søster kan planlegge livet for deg eller dine. Å gi bort denne retten er å umyndiggjøre seg selv. I Norge har vi valgt å umyndiggjøre de eldre under dekke av omsorg.
2 kommentarer:
Staten er ikke snill. Det er våre egne skatte/avgiftskroner som fordeles på denne måten. Men hva skulle alternativet være? Mener du f.eks. at en ekspertgruppe skulle vurdere hvor stort hjelpebehov den enkelte har,og så skulle pengene deles ut tilsvarende slik at egne valg ble mulig? Jeg luftet en slik tanke for noen venner, men de mente at i høy alder fungerer ikke hjernen optimalt og har ikke evne til å gjøre de beste valgene.
Nei, staten er ikke snill, men politikere liker ofte å fremstille det slik. De "årner opp".
Nei, jeg mener seriøst at pengene skal disponeres av dem som eier pengene, dvs. du og meg. Ønsker man et tilbud lik det som idag eksisterer - hos oss lokalt her betyr det kald middag og rom der det er ledig uavhengig av behov - så velger man det. Ønsker man noe annet, ordner man det, fortrinnsvis planlagt før man blir for senil, eventuellt hjelper øvrig familie.
Mer valgfrihet, kontroll over egne penger. Det ønsker jeg.
Allerede har jeg bestemt meg for at når jeg blir for gammel, så forlater jeg Norge. Jeg liker ikke kald middag...
Folk er forskjellige og har forskjellige ønsker og behov, det kan aldri løses ved fellesløsninger.
Legg inn en kommentar