Kompromissløse meninger har tidligere rettet skyts mot Piratene. Privat eiendomsrett er basisen for sivilisasjon, og også et liberalistisk samfunn må beskytte denne, ellers havner man i det voldsbaserte anarki.
Flere libertarianere og andre er derimot imot intellektuell eiendomsrett. Jeg respekterer slike holdninger, men er svært uenig. For meg synes det som om man forskjellsbehandler. Hvorfor skal en skulptur (fysisk) være mer beskyttet enn en roman (ikke fysisk).
Og hvorfor denne differensieringen i det hele tatt? Hverken en roman, et dataprogram, eller digital musikk er "ikke-fysiske". De eksisterer som en ordnet rekke av faktorer (bokstaver, nuller og enere etc), og fordi koden skulle eksistere i en form som vi ikke kan "se", betyr ikke at den er mindre virkelig enn bakterier, som vi heller ikke kan se med det blotte øyet. Kompleks orden (i motsetning til entropi) er reell, og finnes ikke i overflod. Den som bruker det argumentet kan sette seg ned å skrive en roman, produsere et album etc og se om det innebærer ressursbruk. Selvsagt gjør det det.
At kopiering ikke er stjeling er også et illogisk argument. Å medvirke til en annens død uten selv å fysisk drepe*, er da fremdeles ulovlig basert på moralske prinsipper.
Og moralske prinsipper er basisfundamentet for all lov. I liberal tankegang er også ikke-voldsprinsippet viktig. Men det slår som kjent begge veier, og er ikke ment å bety at loven ikke håndheves med makt, men at makt (vold) ikke skal initieres. Mange lovbrudd er imidlertid direkte initiering av vold.
Overvåkning er også et argument som er brukt av Piratene. Å stanse piratvirksomhet medfører overvåkning, og overtramp på private rettigheter. Det samme kan sies om piratvirksomhet til sjøs. For å forsvare seg, må man overvåke - ikke fordi man har lyst (det koster) - men fordi det finnes en trussel. Når angrepene kommer - må man forsvare seg - ikke fordi man har lyst, men for å forsvare egne rettigheter.
Jeg kunne teknisk sagt at en bok eksempelvis er solgt under forutsetningene om at den ikke kan kopieres, og at ingen i noe ledd derfor har rett til å kopiere. At hvis boken er blitt kopiert utenfor de opprinnelige forutsetningene, så har den som kopierer per definisjon brutt forutsetningene i lisensen, og videre bruk av andre er å betrakte som heleri. Eneste forskjell er at tyvegods blir å betrakte som ekvivalent med ulovlig ervervet gods, noe som er logisk og i lovens ånd.
Heleriparagrafen (§ 317)lyder da også:
Den som mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling (heleri), eller som yter bistand til å sikre slikt utbytte for en annen (hvitvasking), straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Som å yte bistand regnes blant annet det å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller la investere utbyttet. Likestilt med utbyttet er gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor utbyttet.
Piratkopiering av ulovlig ervervet materiale er da helt tydelig å forstå som heleri i alle ledd, helt uavhengig av om det defineres som stjeling eller ei (der røk det pirat-argumentet også).
Og for meg er dette et meget sterkt argument. Avtaler må kunne beskyttes. Og det er ingen menneskerett å bryte inngåtte avtaler fordi man "har lyst", eller fordi "det er lett". Dette er allerede dekket av eksisterende lovverk, og jeg synes dette er både logisk sammenhengende og korrekt.
Jeg har derimot blitt oppmerksom på et annet argument.
Kompromissløse meninger har vært så heldig å få snakke med Stephan Kinsella (per epost), som kort fortalt mener intellektuell eiendomrett ikke bør eksistere. Stephan er en meget hyggelig person, privat en kjernekar som fortjener all mulig respekt og er godt kjent for sine synspunkter. Jeg er meget uenig med ham.
Han er imot intellektuell eiendom, men også for vern mot plagiering. Plagiering er å villede, å være uærlig. Hvis jeg for eksempel utga en annens bok under eget navn, var jeg uærlig. Og dette burde være (og er) ulovlig, fordi jeg da villeder folk. Fair nok, og jeg er enig i det. Da har vi altså allerede etablet at intellektuelt arbeid har en egenverdi som skal beskyttes, og at opphavsrett er logisk å beskytte.
Kopiering bør derimot være lovlig. Ifølge Kinsella.
Teknisk sett er åndsverkloven separat fra forholdet plagiat. Når man kopierer og utgir noe som noe det ikke er - plagierer - forestår man en urettvis imitasjon (rettslig definisjon).
Men hva er da en ulovlig kopiert bok/musikk/dataprogram/klokke/etc? Dette er en urettsvis imitasjon, både fra et moraletisk synspunkt og fra et rettslig synspunkt.
At det er enkelt å kopiere betyr lite. Det er også enkelt å drepe*. Faktisk i mange tilfeller enklere enn å stjele. Hvis man har samvittighet til det.
Enten en ser det slik eller slik anser jeg det som ulogisk å skille mellom plagiat eller brudd på kontrakt. Begge deler bør være ulovlig. Det interessante er imidlertid at brudd på kontrakt følger av opprettholdelsen av et rettsbasert/kontraktsbasert samfunn - konseptet om beskyttet opphavsrett baserer seg imidlertid først og fremst på aksepten av at et åndsverk faktisk har verdi og at det derfor innrømmes eiendomsrett.
Helt logisk. Og slik har da samfunnet i de fleste land oppfattet problemstillingen i flere hundre år.
Så da foreslår jeg at Piratene i neste omgang innrømmer at de enten tok feil, eller at de innrømmer at de egentlig bare ønsker å fritas fra kontrakter som ikke passer dem selv, og at de bare aksepterer eiendomsrett når den ikke er i strid med deres ønske om å høste andres arbeid.
Sagt på en annen måte - Piratene bør innrømme at de er banditter. Hverken mer eller mindre.
*Nei, jeg sammenlikner ikke piratnedlasting med å drepe - det rettslige logiske prinsippet er derimot det samme.
Flere libertarianere og andre er derimot imot intellektuell eiendomsrett. Jeg respekterer slike holdninger, men er svært uenig. For meg synes det som om man forskjellsbehandler. Hvorfor skal en skulptur (fysisk) være mer beskyttet enn en roman (ikke fysisk).
Og hvorfor denne differensieringen i det hele tatt? Hverken en roman, et dataprogram, eller digital musikk er "ikke-fysiske". De eksisterer som en ordnet rekke av faktorer (bokstaver, nuller og enere etc), og fordi koden skulle eksistere i en form som vi ikke kan "se", betyr ikke at den er mindre virkelig enn bakterier, som vi heller ikke kan se med det blotte øyet. Kompleks orden (i motsetning til entropi) er reell, og finnes ikke i overflod. Den som bruker det argumentet kan sette seg ned å skrive en roman, produsere et album etc og se om det innebærer ressursbruk. Selvsagt gjør det det.
At kopiering ikke er stjeling er også et illogisk argument. Å medvirke til en annens død uten selv å fysisk drepe*, er da fremdeles ulovlig basert på moralske prinsipper.
Og moralske prinsipper er basisfundamentet for all lov. I liberal tankegang er også ikke-voldsprinsippet viktig. Men det slår som kjent begge veier, og er ikke ment å bety at loven ikke håndheves med makt, men at makt (vold) ikke skal initieres. Mange lovbrudd er imidlertid direkte initiering av vold.
Overvåkning er også et argument som er brukt av Piratene. Å stanse piratvirksomhet medfører overvåkning, og overtramp på private rettigheter. Det samme kan sies om piratvirksomhet til sjøs. For å forsvare seg, må man overvåke - ikke fordi man har lyst (det koster) - men fordi det finnes en trussel. Når angrepene kommer - må man forsvare seg - ikke fordi man har lyst, men for å forsvare egne rettigheter.
Jeg kunne teknisk sagt at en bok eksempelvis er solgt under forutsetningene om at den ikke kan kopieres, og at ingen i noe ledd derfor har rett til å kopiere. At hvis boken er blitt kopiert utenfor de opprinnelige forutsetningene, så har den som kopierer per definisjon brutt forutsetningene i lisensen, og videre bruk av andre er å betrakte som heleri. Eneste forskjell er at tyvegods blir å betrakte som ekvivalent med ulovlig ervervet gods, noe som er logisk og i lovens ånd.
Heleriparagrafen (§ 317)lyder da også:
Den som mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling (heleri), eller som yter bistand til å sikre slikt utbytte for en annen (hvitvasking), straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Som å yte bistand regnes blant annet det å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller la investere utbyttet. Likestilt med utbyttet er gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor utbyttet.
Piratkopiering av ulovlig ervervet materiale er da helt tydelig å forstå som heleri i alle ledd, helt uavhengig av om det defineres som stjeling eller ei (der røk det pirat-argumentet også).
Og for meg er dette et meget sterkt argument. Avtaler må kunne beskyttes. Og det er ingen menneskerett å bryte inngåtte avtaler fordi man "har lyst", eller fordi "det er lett". Dette er allerede dekket av eksisterende lovverk, og jeg synes dette er både logisk sammenhengende og korrekt.
Jeg har derimot blitt oppmerksom på et annet argument.
Kompromissløse meninger har vært så heldig å få snakke med Stephan Kinsella (per epost), som kort fortalt mener intellektuell eiendomrett ikke bør eksistere. Stephan er en meget hyggelig person, privat en kjernekar som fortjener all mulig respekt og er godt kjent for sine synspunkter. Jeg er meget uenig med ham.
Han er imot intellektuell eiendom, men også for vern mot plagiering. Plagiering er å villede, å være uærlig. Hvis jeg for eksempel utga en annens bok under eget navn, var jeg uærlig. Og dette burde være (og er) ulovlig, fordi jeg da villeder folk. Fair nok, og jeg er enig i det. Da har vi altså allerede etablet at intellektuelt arbeid har en egenverdi som skal beskyttes, og at opphavsrett er logisk å beskytte.
Kopiering bør derimot være lovlig. Ifølge Kinsella.
Teknisk sett er åndsverkloven separat fra forholdet plagiat. Når man kopierer og utgir noe som noe det ikke er - plagierer - forestår man en urettvis imitasjon (rettslig definisjon).
Men hva er da en ulovlig kopiert bok/musikk/dataprogram/klokke/etc? Dette er en urettsvis imitasjon, både fra et moraletisk synspunkt og fra et rettslig synspunkt.
At det er enkelt å kopiere betyr lite. Det er også enkelt å drepe*. Faktisk i mange tilfeller enklere enn å stjele. Hvis man har samvittighet til det.
Enten en ser det slik eller slik anser jeg det som ulogisk å skille mellom plagiat eller brudd på kontrakt. Begge deler bør være ulovlig. Det interessante er imidlertid at brudd på kontrakt følger av opprettholdelsen av et rettsbasert/kontraktsbasert samfunn - konseptet om beskyttet opphavsrett baserer seg imidlertid først og fremst på aksepten av at et åndsverk faktisk har verdi og at det derfor innrømmes eiendomsrett.
Helt logisk. Og slik har da samfunnet i de fleste land oppfattet problemstillingen i flere hundre år.
Så da foreslår jeg at Piratene i neste omgang innrømmer at de enten tok feil, eller at de innrømmer at de egentlig bare ønsker å fritas fra kontrakter som ikke passer dem selv, og at de bare aksepterer eiendomsrett når den ikke er i strid med deres ønske om å høste andres arbeid.
Sagt på en annen måte - Piratene bør innrømme at de er banditter. Hverken mer eller mindre.
*Nei, jeg sammenlikner ikke piratnedlasting med å drepe - det rettslige logiske prinsippet er derimot det samme.
6 kommentarer:
Når du medvirker til noens død medvirker du til å begå en reell, direkte, dokumenterbar skade.
I og med at kopiering, i motsetning til tyveri eller drap, ikke medfører noen direkte skade, ingenting fysisk blir borte eller skadet, kan kopiering kun sammenlignes med tyveri og drap om kopieringen fortrenger et salg som ellers ville funnet sted. Dette er i så fall noe som på en eller annen måte må dokumenteres ved en evt. rettssak, akkurat som en skade påført ved tyveri eller drap må dokumenteres i respektive rettssaker.
Men så mente jeg heller ikke å sammenlikne direkte det å drepe og det å piratkopiere. Som jeg poengterte.
Det er uinteressant om du definerer bort en direkte skade, fordi det er mye som er ulovlig som ikke medfører direkte skade.
Fartsgrenser for eksempel. Du kan gjerne kjøre i 210 kilometer i timen i femti sonen og stort sett ikke gjøre direkte skade.
Jeg ser en bestemt problemstilling i det at du snakker om direkte dokumentasjon. Et samfunn kan ikke basere seg på at alle handlinger skal dokumenteres rettslig, da gjør du ikke annet enn å drive med det i livet ditt. Universelle regler er en nødvendighet i praksis.
Dog - jeg oppfatter at enkelte mener private kontrakter er det eneste en kan akseptere. I så fall må du jo dokumentere at du HAR inngått avtale om rettigheter. Per definisjon har du da altså IKKE det i utgangspunktet.
Men skal du ha en personlig kontrakt om alt så sier jeg jo, lykke til :) Du bør avsette mye tid til å ordne dette. Et slikt samfunn vil uansett ikke fungere annet enn i teorien.
Poenget er uansett at det er svært enkelt å dokumentere at kjøp av en bok f.eks IKKE medfører kopieringsrett, og at den som kopierer per definisjon derfor bryter loven. Du taper lett en slik rettsak idag, så jeg ser ikke validiteten av argumentasjonen din.
At enkelte forfattere, eller andre legger ut arbeid uten slike begrensninger har jeg intet imot, og det er faktisk helt flott og uproblematisk.
Jeg mente ikke å påstå at du setter likhetstegn mellom alvorlighetsgraden av drap og kopiering, jeg tenker på det prinsipielle bak hvordan man vurderer om noe er en forbrytelse. Du poengterte at man har lover mot medvirkning til drap, og ja, det har vi, og det er helt legitimt nettopp pga. at drap er en forbrytelse i det at det er en handling som medfører en reell skade.
Som liberalist anser jeg som illegitime alle lover som kriminaliserer handlinger som ikke medfører reell skade. Jeg krever ikke at alle handlinger skal dokumenteres rettslig, alt jeg krever er at man i en rettssak mot en angivelig forbryter faktisk dokumenterer at vedkommende har begått en reell forbrytelse. Rettsvesenet kan ikke være til for å drive sosial ingeniørkunst og å få folk til å opptre høflig mot hverandre med statens voldsapparat som virkemiddel, det må være til for å beskytte liv og eiendom mot reell skade gjennom å gjenopprette den skade som er gjort på skadevolders regning og risiko, ikke å regulere hva som er høflig opptreden med statens voldsapparat som virkemiddel.
Om en utiver av en bok vil gardere seg mot kopiering bør det ved kjøpet inngås en juridisk bindende avtale mellom selger og kjøper. Om kjøperen så mangfoldiggjør boka og lar andre få del i den uten vederlag til den opprinnelige selgeren er det et klart kontraktsbrudd, og de avtalte konsekvenser ved kontraktsbruddet bør da ramme vedkommende. De som har fått kopier av vedkommende har intet forhold til opprinnelig selger, og har derfor uansett ikke begått noen reell forbrytelse. Som ved all annen (legitim) rettspraksis skal bevisbyrden ligge på anklageren, ikke på den anklagede.
For å snu på ditt argument, om vi skal avkreves bevis for at vi har rett til å begå en hver handling vi begår vil ikke samfunnet fungere. Jeg skal akkurat til å hente dagens andre kaffekopp på kontoret, men jeg har intet papir som sier at jeg har rett til å drikke en eneste en.
Jo, men logikkbruddet er jo NETTOPP at alle som fortsetter å kopiere f.eks. en bok som er ulovlig kopiert er fullstendig klar over at det er ulovlig i praksis. At de ikke har noe "forhold til" opprinnelig selger eller kontrakt er irrelevant. Her kommer prinsippet om heleri inn.
Det er få som blir tatt for heleri som har hatt direkte kontakt med den som opprinnelig ble frastjålet noe.
Jeg tror vi snakker litt forbi hverandre. Jeg mener overhodet ikke - som mange libertarianere - at man skal ha et samfunn der personlige kontrakter skal spille en vesentlig rolle. Man behøver ingen kontrakt for å drikke kaffe :)
Men poenget er at det i praksis må finnes flere områder der "kontrakter" gjøres gjeldende totalt uavhengig av om man har inngått en personlig kontrakt.
Jeg nevnte eksempelet fartsgrenser, men dette gjelder selvsagt også andre regler i trafikken. Som eksempel. Om noen ikke liker å kjøre på høyre side av en vei, når slikt er bestemt av veiens eier bør ikke gi rom for å kunne kjøre som man vil. Eksempelvis. Da aksepterer man altså ikke en almenngyldig regel, og velger dermed bort muligheten for å benytte veien.
Ok. Slike almenngyldige regler bør selvsagt kunne gjelde også for bøker. En spesifikk kontrakt behøver en ikke, fordi ethvert lovlig eksemplar har en angitt begrensning ofte bare angitt med et symbol, eller en kort redegjørelse. Dette er alment kjent, og en kan vel også si at en plikter å kjenne til slike spilleregler i et samfunn.
Så en juridisk bindende avtale FINNES altså ved ethvert kjøp. At liberalister vil ha et samfunn der en til enhver tid skal måtte ordne slike avtaler på mer kompliserte og tidkrevende måter er desverre en av årsakene til at flertallet ler litt av oss.
At en velger å IKKE anse et copyrightmerke som en juridisk bindende avtale er en smule pussig. Det er jo få andre områder der en prosederer på å kunne overse juridisk aksepterte avtaleverk i samfunnet etter eget forgodtbefinnende.
Jeg anser fildelingsmafiaen som å stå uten argumenter etter dette. Bra jobba!
Vel, fildeling er jo en sak, det er heller ikke ulovlig i alle tilfeller selv med lovbeskyttet materiale. Men systemer som tilrettelegger bevisst for massedistribusjon er dog ulovlige, og bør fortsette å være det.
Legg inn en kommentar