Du skal bøte.
b- for - unngjelde
gjelde; egentlig 'betale for') omgjelde, bøte, svi, lide;
Du skal bøte for pengeelitens fest.
Så enkelt er det. Pengevolumet i hele verden har bevisst blitt inflatert av politikere som har vært livredde for at de store skal slås konkurs. Godt hjulpet av lobbyistene fra de selvsamme pengemiljøene som har spådd dommedag om de blir stilt til ansvar for sine feilslåtte investeringer basert på rå og brutal kortsiktig gevinst.
Men ingen forteller deg at du skal bøte.
Du skal bøte - fordi noen alltid må bøte. Penger har i seg selv ingen verdi, men prisen for å skape flere enn nødvendig er inflasjon.
“Early indications for cereals in the 2010-11 season point to near-record world production, further buildup of cereal inventories, a modest increase in world trade and overall, a fairly comfortable cereal supply and demand outlook,” ifølge United Nations’ Food and Agriculture Organization.
I samme tidsrom stiger matvareprisene dramatisk. Men det er ikke bare matvarer som stiger i pris, dette gjelder alle råvarer.
Årsaken er ikke mangelen på varer, men overskudd av penger. Et av de eldste prinsippene innen kapitalistisk teori er prinsippet om tilbud og etterspørsel. Etterspørselen målt i penger er vokst enormt, det følger derav at prisene må stige.
Men det betyr ikke at varer har fått større realverdi.
Vi skal tjene mer her i Norge, er mantraet som skal berolige oss. Hvis vi forstod økonomi, burde vi vært meget redde. Joda, vi er de rike, så vi vil nok kunne kjøpe oss velstand en god stund til, men det er en alvorlig misforståelse å tro at vi kan lønne oss ut av krisen. Poenget er snarere at realverdien av lønna tilpasses den nye monetariske balansen. Det gir IKKE økt kjøpekraft.
Men pensjonister, trygdede og lavtlønnede sakker selvsagt raskere akterut, slik at illusjonen kan bevares et stykke lenger. Prisen betales asymmetrisk.
Problemet er imidlertid at kompenseres vinnerne i lønnskampen nok, så utraderes grunnlaget for reell verdiproduksjon i Norge ytterligere. Vi er ikke akkurat konkurransedyktige per idag. Og vår velstand er hovedsaklig tuftet på import. Denne importen blir stadig dyrere, ikke bare grunnet inflasjon, men også fordi land som for eksempel Kina utvikler stadig større velstand, og ikke vil produsere vår overflod for knapper og glansbilder i all fremtid.
Og alt dette i en situasjon der våre egne olje- og gassreserver - våre viktigste råvarer - snart er forbrukt.
Hvorfor er ikke dette et tema i politikken? Fordi politikken er degenerert til å dreie seg om ressursfordeling snarere enn strategisk tenkning. Egoismen er sterkere enn fornuften.
Og for dette må vi bøte. Snart.
Les forøvrig.
b- for - unngjelde
gjelde; egentlig 'betale for') omgjelde, bøte, svi, lide;
Du skal bøte for pengeelitens fest.
Så enkelt er det. Pengevolumet i hele verden har bevisst blitt inflatert av politikere som har vært livredde for at de store skal slås konkurs. Godt hjulpet av lobbyistene fra de selvsamme pengemiljøene som har spådd dommedag om de blir stilt til ansvar for sine feilslåtte investeringer basert på rå og brutal kortsiktig gevinst.
Men ingen forteller deg at du skal bøte.
Du skal bøte - fordi noen alltid må bøte. Penger har i seg selv ingen verdi, men prisen for å skape flere enn nødvendig er inflasjon.
“Early indications for cereals in the 2010-11 season point to near-record world production, further buildup of cereal inventories, a modest increase in world trade and overall, a fairly comfortable cereal supply and demand outlook,” ifølge United Nations’ Food and Agriculture Organization.
I samme tidsrom stiger matvareprisene dramatisk. Men det er ikke bare matvarer som stiger i pris, dette gjelder alle råvarer.
Årsaken er ikke mangelen på varer, men overskudd av penger. Et av de eldste prinsippene innen kapitalistisk teori er prinsippet om tilbud og etterspørsel. Etterspørselen målt i penger er vokst enormt, det følger derav at prisene må stige.
Men det betyr ikke at varer har fått større realverdi.
Vi skal tjene mer her i Norge, er mantraet som skal berolige oss. Hvis vi forstod økonomi, burde vi vært meget redde. Joda, vi er de rike, så vi vil nok kunne kjøpe oss velstand en god stund til, men det er en alvorlig misforståelse å tro at vi kan lønne oss ut av krisen. Poenget er snarere at realverdien av lønna tilpasses den nye monetariske balansen. Det gir IKKE økt kjøpekraft.
Men pensjonister, trygdede og lavtlønnede sakker selvsagt raskere akterut, slik at illusjonen kan bevares et stykke lenger. Prisen betales asymmetrisk.
Problemet er imidlertid at kompenseres vinnerne i lønnskampen nok, så utraderes grunnlaget for reell verdiproduksjon i Norge ytterligere. Vi er ikke akkurat konkurransedyktige per idag. Og vår velstand er hovedsaklig tuftet på import. Denne importen blir stadig dyrere, ikke bare grunnet inflasjon, men også fordi land som for eksempel Kina utvikler stadig større velstand, og ikke vil produsere vår overflod for knapper og glansbilder i all fremtid.
Og alt dette i en situasjon der våre egne olje- og gassreserver - våre viktigste råvarer - snart er forbrukt.
Hvorfor er ikke dette et tema i politikken? Fordi politikken er degenerert til å dreie seg om ressursfordeling snarere enn strategisk tenkning. Egoismen er sterkere enn fornuften.
Og for dette må vi bøte. Snart.
Les forøvrig.
8 kommentarer:
Og fordi politikere som tar dette på alvor ikke vil overleve velgernes dom.
Ja - det er et viktig poeng. Som jeg ofte forbigår. Årsaken er kanskje at alternativet egentlig er å si at demokratiet i virkeligheten er tuftet på manglende kunnskap og velgernes inkompetanse.
Og da er alternativet?
Vel, alternativet kunne være folkeopplysning om grunntrekkene i samfunnets utvikling, både sosiopolitisk og økonomisk. Men det koster jo politikerne at de må avsløre "hemmelighetene" sine.
Jeg mener at hovedproblemet er at alle - velgere og politikere (som selvsagt også bare er mennesker) har fokus på det egoistiske - selve ressursfordelingen. Men dette er da også fyrt godt opp av den generelle retorikk og propaganda som preger politisk debatt - spesiellt i valgår.
Dette er jo heller ikke noe særnorskt fenomen. Total overdrevet positivisme og saksfokus på å dele ut goder - fordeler - er en politikers beste våpen i alle samfunn.
Så kan alle late som om problemene som oppstår er "naturkatastrofer" som ikke kan forutses eller motvirkes i forkant.
Kanskje det gir bedre sjelefred også? Jeg tror ihvertfall ikke på den store konspirasjon, snarere på menneskets svakhet.
:)
Demokratiet slik vi kjenner det er vel en styreform som ikke er fullkommen, men det er vanskelig å bedre alternativer. Det er noe ved det kinesiske systemet som tiltaler meg: Myndighetene låner øret til vitenskapen i større grad enn i mange andre land, men kanskje det er nettopp fordi de ikke kan "kastes" ved neste valg.
Men politikerne kunne gjøre noe med situasjonen, om de ville. De kunne satse på folkeopplysning i større grad om aktuelle politiske utfordringer i tiden. Men så er de ikke interessert i velgeropplysning, fordi det også kunne bli en trussel.
Satt på spissen: For mange år siden var jeg med på å få utarbeidet grunnlag for en kommunal plan om eldreomsorg. Den var meget sterk, og kunne i stor grad fortelle kommunen hvilke utfordringer den ville få i fremtiden, og hva dette ville koste om man handlet nå, om litt, eller når krisen var der.
Den rapporten fikk ingen realitetsbehandling i bystyret, vi fikk høre at vi ikke måtte legge vekt på slikt noe, og at det var bedre å bruke egen fornuft. Den egentlige begrunnelsen, tror jeg, var at kostnadene ble så store tidlig at de fikk begrenset handlefrihet mht egne planer.
Dessverre er nok din opplevelse her mer eller mindre standard prosedyre i altfor mange saker ...
Personlig er jeg for mer direkte styre, koplet med mindre papirflytting og mer konsekvensanalyse.
Demokratiet idag er degenerert til at politikerne stort sett spiller sitt eget spill, med sideblikk på hvilke konsekvenser dette kan ha i forhold til valg - tanken om representasjon er død.
At demokratiet forvitrer er nok mykje vi politikere sin feil. Vi driv ikkje opplysningsarbeid eller prøver å gjøre kvardagen bedre for folk. Når ap ordførere sier rett ut at de er glad at så få engasjerer seg politisk, fordi det gjør det enklere for dei å halde makta. Ja da har vi eit demokratisl underskudd.
For dei fleste polotikarer handlar politikk om a love mest mulig, og lage umulige drømmer og visjoner som ein håper folk fortsatt stemmer på dei, slik at dei kan fortsette sin konserverendemakt tradisjon.
Den einaste måten a stoppe denne tradisjonen på er at vi må ha politikere som tørr å snakka sant, tørr å seie upopulære ting, og drive opplysning, slik at fleire forstår dei problema vi har. Det er før mange boilere og maktsyke i politikken til at det blir gjort noko. Alt politisk arbeid blir slust gjennom dei samme politiske inngrodde kanalene. Nr1. Meld deg inn i eit parti og bli likt av alle
Nr2. Still til valg i partiet og gjør det alle liker
Nr.3 still til valg og få makt gjennom din vilje til å ville dei sammme tingene som alle andrel
Simon, en meget innsiktsfull kommentar. Akurat den oppsummeringen av tingenes tilstand deler jeg.
Du er politiker? Da finnes kanskje håp? Målet må også være å få velgerne til å forstå at å stemme på ærlige og åpne politikere faktisk er bedre enn å gå etter valgflesk.
Og så må selvsagt politikerne være representanter fra sin valgkrets først og fremst, og representanter for sitt parti i annen eller tredje rekke.
@Helge, eg er nok politiker etter definisjonen. Men eg er ute etter å gjøre en forskjell. Min definisjon på politikere var kanskje litt stram, for eg kjenner mange veldig oppegående politikere. Problemet er nok heller at det har blitt for få av dei oppegående, og for mange av typen "eg er politiker fordi eg kan", uten å ha nokon større tankar rundt det.
Eg kan sikkert avgå med en rask politisk død om eg sier dette høyt, men eg tror vi må vurdere å avskaffe statsstøtten til partier. Partiene burde heller jobbe aktivt for å få inn penger fra medlemmer og støttespillere. Det ville gjort det mye tøffere, og gjort poliikken mindre "klientifisert".
Politikk handler for meg om å skape ting. Ikke holde på ting, og tilfeldigvis liker eg meg veldig godt i den liberale tenketank.
Simon,
"Politikk handler for meg om å skape ting. Ikke holde på ting" ...
En meget god grunntanke. Og lykke til! Slikt trenger vi.
Legg inn en kommentar