Fartsgrensene skal ned i Norge. 70 kilometer i timen skal være den nye dugnaden for å unngå ulykker. For vi har jo ingen å miste.
Problemet er at det ikke er den som kjører i 80 i 80-sonene som skaper ulykker. Det er de som kjører vesentlig fortere, de som kommer over i feil kjørebane, de som gjør farlige forbikjøringer fordi de ikke er fornøyd med å overholde fartsgrensene, og de som rett og slett er ruset eller sovner bak rattet.
Problemet er også at "ingen" i Norge kjører i 70 i 70-sonene. Bortsett fra kanskje de som kjører i 60 uansett og dermed skaper flere farligere situasjoner enn de selv skjønner.
Byråkratene og politikerne skjønner like lite. En ulykke skyldes alltid fart. Fordi få uhell skjer med stillestående biler ... Men at ulykker skjer på grunn av etablerte fartsgrenser er ikke selvsagt. Et av ulykkestedene i Strand er i en 70 sone. Ikke fordi det er farlig å kjøre i 70 der, men fordi noen tror fartsprøver og det å leke The Stig er kult og ikke skjønner at selv om svingen er ufarlig i både 80 og 90 km/t, så er den ikke det i 220.
Det er ikke fartsgrensene i Norge det er noe galt med. Det er faktisk heller ikke bare veiene, selv om veiene våre har en av de dårligste standardene i Europa. Hovedproblemet er bilistene. Ikke det store flertallet, men det lille mindretallet (voksende?) som kommer bakfra som skutt ut av en rakett selv om en selv holder fartsgrensene, og som legger seg to meter bak og leter desperat etter et sted å kjøre forbi. Problemet er de "tøffe" som bremser opp akkurat før fotoboksene, og som vet at sjansen for å bli tatt av UP i virkeligheten er minimal, og som leker Rally på veiene.
Problemet er rett og slett at flere og flere gir faen. En av de få tingene man kan gjøre "nesten lovlig" uten å bli passet på av Storebror konstant er jo nettopp å drive litt motorsport - på offentlige veier. Ja, jeg vil nesten gå så langt som å si at enkelte føler et behag ved å kunne bryte loven daglig på veiene.
”Vägens bristande säkerhetsstandard visade sig orsaka 72 procent av dödsfallen, medan 53 procent berodde på brister i bilens säkerhetsstandard och 42 procent på förarens regelbrott.”
Heter det i Folksam-forsker Helena Stigsons doktorgradsavhandling fra 2009.
I norske vegdirektoratets analyse fra samme år blir manglende førerdyktighet, høy fart og ruspåvirkning vurdert som medvirkende årsak i henholdsvis 55 prosent, 50 prosent og 22 prosent av ulykkene.
Man kan tolke dette på flere måter. Enten legger vi skylden urettmessig ofte på sjåføren i Norge, eller så undervurderer vi betydningen av veistandarden. Eller så tar svenskene fullstendig feil.
Alternativet er at vi alle rett og slett feiltenker. Bilfører er alltid ansvarlig for en ulykke, hvis vi forutsetter at bilfører heller kunne blitt hjemme og sett på dagsrevyen. Fart er alltid ansvarlig for en dødsulykke, hvis vi forutsetter at bilfører kunne holdt en ikke-dødelig fart i kollisjonsøyeblikket. Dette er imidlertid ikke logiske argumenter. Antallet ulykker hadde også gått ned om hvert motorkjøretøy hadde blitt påbudt å ha en person med rødt flagg gå foran og varsle.
Veiens standard er av betydning. Flere steder i Norge finnes det veier som rutinemessig genererer opp farlige trafikksituasjoner. Selv det å møte en syklist kan skape farlige situasjoner når veibredden er for smal. Møtende tungtransport slike steder får en søndagstur til å fortone seg som risikosport.
Hva er det med disse veiene som ormer seg som om de skulle hatt sanktveisdans gjennom terrenget? En sving som kommer for brått på, spesiellt en vintersdag, genererer rutinemessig opp farlige trafikksituasjoner. Jeg kjenner personlig en bilfører som fikk valget mellom å kollidere med møtende lastebil eller fjellveggen. Han valgte fjellveggen. Heldigvis gikk det bra.
Og selvsagt er det fart med i tilfeller der ulykker skjer. Biler i ro møter som kjent hverken dårlige veier eller møtende trafikk. Men veistandarden genererer opp faremomentene.
Er det så ikke logisk å redusere farten for nettopp å minimere slike faremomenter?
Nei. Jeg tror svenskene har rett i at bedre veistandard kan redusere antallet ulykker, men kanskje først og fremst redusere skadene i ulykkene. Her er midtdeler og brede nok veier stikkord. Men jeg tror også vi her i Norge har forstått noe. Det er høy fart - det vil si høyere fart enn allerede tillatte fartsgrense - som er utslagsgivende. Det - og manglende vilje til å kjøre sikkert.
Men ingen av disse tre faktorene reduseres ved å sette ned fartsgrensene. Farlige møter på trange veier skjer også i 70 eller 60 km/t. Fartsbøller i 220 km/t er like farlige om fartsgrensen er satt ned fra 80 til 70. Og berusede eller påvirkede personer kjører like mye uansett hvor mange "gjønågonger" en tar på veihastigheten.
En eneste logisk og rasjonell nedsettelse av fartsgrensene ser jeg som nyttig - å redusere fartsgrensene obligatorisk etter lokale forhold i vinterhalvåret.
Fra lokalmiljøet husker jeg tre alvorlige ulykker i trafikken. En kjørte ut i en sving og inn i et tre i fart vesentlig høyere enn fartsgrensen. En fikk hjerteanfall og kjørte inn i mennesker på en ferge, en fikk en isblokk over bilen i et rasfarlig område. Slike ulykker er tragiske, men løses ikke med lavere fartsgrenser.
Sjelden hører man at en ulykke skyldes overholdelse av fartsgrensene. Men ofte at den skyldes høy fart.
Allerede eksisterende fartsgrenser er ikke skyld i "høyere fart".
Jeg har nevnt det å gi faen. Og jeg mener seriøst at når hverken veistandard eller fartsgrenser gir mening for folk flest, så gir folk flest mer og mer faen. Det er for eksempel ingen lokalt som bryr seg om fartsgrensene mellom Tau og Jørpeland, veien var trygg i 80 km/t før, og er det ennå. At man har satt fartsgrensene ned har tydeligvis redusert folks respekt for fartsgrensene, men ikke farten per se.
Det kan bli farlig der farten av trafikkmessige hensyn bør reduseres. Per idag kjører "alle" i 70 i 60 sonene også.
Ulogiske fartsgrenser undergraver snarere trafikksikkerheten enn forbedrer den. Akkurat slik for eksempel Enovas kampanje - i en situasjon der elprodusentene kappes om å tappe ned magasinene mest mulig før vinteren - om å bare dusje litt og barbere halve ansiktet, bare blir latterlig og undergraver absolutt alle forsøk på å gi miljøsaken kredibilitet.
Nei, her kreves en skikkelig gjønågang, ikke bare billig og lettvint symbolpolitikk. Vi kan ikke ha motorvei klasse A overalt i den tro at det da aldri forekommer ulykker, slik enkelte synes å argumentere for. Vi kan heller ikke sette ned fartsgrensene hvert tiår i den tro at dette løser problemet.
Troverdig vei- og fartsgrensepolitikk gir den rette balanse mellom risiko og sikkerhet. Uoppnåelige nullvisjoner basert på føleri og uforstand irriterer bare.
Problemet er at det ikke er den som kjører i 80 i 80-sonene som skaper ulykker. Det er de som kjører vesentlig fortere, de som kommer over i feil kjørebane, de som gjør farlige forbikjøringer fordi de ikke er fornøyd med å overholde fartsgrensene, og de som rett og slett er ruset eller sovner bak rattet.
Problemet er også at "ingen" i Norge kjører i 70 i 70-sonene. Bortsett fra kanskje de som kjører i 60 uansett og dermed skaper flere farligere situasjoner enn de selv skjønner.
Byråkratene og politikerne skjønner like lite. En ulykke skyldes alltid fart. Fordi få uhell skjer med stillestående biler ... Men at ulykker skjer på grunn av etablerte fartsgrenser er ikke selvsagt. Et av ulykkestedene i Strand er i en 70 sone. Ikke fordi det er farlig å kjøre i 70 der, men fordi noen tror fartsprøver og det å leke The Stig er kult og ikke skjønner at selv om svingen er ufarlig i både 80 og 90 km/t, så er den ikke det i 220.
Det er ikke fartsgrensene i Norge det er noe galt med. Det er faktisk heller ikke bare veiene, selv om veiene våre har en av de dårligste standardene i Europa. Hovedproblemet er bilistene. Ikke det store flertallet, men det lille mindretallet (voksende?) som kommer bakfra som skutt ut av en rakett selv om en selv holder fartsgrensene, og som legger seg to meter bak og leter desperat etter et sted å kjøre forbi. Problemet er de "tøffe" som bremser opp akkurat før fotoboksene, og som vet at sjansen for å bli tatt av UP i virkeligheten er minimal, og som leker Rally på veiene.
Problemet er rett og slett at flere og flere gir faen. En av de få tingene man kan gjøre "nesten lovlig" uten å bli passet på av Storebror konstant er jo nettopp å drive litt motorsport - på offentlige veier. Ja, jeg vil nesten gå så langt som å si at enkelte føler et behag ved å kunne bryte loven daglig på veiene.
”Vägens bristande säkerhetsstandard visade sig orsaka 72 procent av dödsfallen, medan 53 procent berodde på brister i bilens säkerhetsstandard och 42 procent på förarens regelbrott.”
Heter det i Folksam-forsker Helena Stigsons doktorgradsavhandling fra 2009.
I norske vegdirektoratets analyse fra samme år blir manglende førerdyktighet, høy fart og ruspåvirkning vurdert som medvirkende årsak i henholdsvis 55 prosent, 50 prosent og 22 prosent av ulykkene.
Man kan tolke dette på flere måter. Enten legger vi skylden urettmessig ofte på sjåføren i Norge, eller så undervurderer vi betydningen av veistandarden. Eller så tar svenskene fullstendig feil.
Alternativet er at vi alle rett og slett feiltenker. Bilfører er alltid ansvarlig for en ulykke, hvis vi forutsetter at bilfører heller kunne blitt hjemme og sett på dagsrevyen. Fart er alltid ansvarlig for en dødsulykke, hvis vi forutsetter at bilfører kunne holdt en ikke-dødelig fart i kollisjonsøyeblikket. Dette er imidlertid ikke logiske argumenter. Antallet ulykker hadde også gått ned om hvert motorkjøretøy hadde blitt påbudt å ha en person med rødt flagg gå foran og varsle.
Veiens standard er av betydning. Flere steder i Norge finnes det veier som rutinemessig genererer opp farlige trafikksituasjoner. Selv det å møte en syklist kan skape farlige situasjoner når veibredden er for smal. Møtende tungtransport slike steder får en søndagstur til å fortone seg som risikosport.
Hva er det med disse veiene som ormer seg som om de skulle hatt sanktveisdans gjennom terrenget? En sving som kommer for brått på, spesiellt en vintersdag, genererer rutinemessig opp farlige trafikksituasjoner. Jeg kjenner personlig en bilfører som fikk valget mellom å kollidere med møtende lastebil eller fjellveggen. Han valgte fjellveggen. Heldigvis gikk det bra.
Og selvsagt er det fart med i tilfeller der ulykker skjer. Biler i ro møter som kjent hverken dårlige veier eller møtende trafikk. Men veistandarden genererer opp faremomentene.
Er det så ikke logisk å redusere farten for nettopp å minimere slike faremomenter?
Nei. Jeg tror svenskene har rett i at bedre veistandard kan redusere antallet ulykker, men kanskje først og fremst redusere skadene i ulykkene. Her er midtdeler og brede nok veier stikkord. Men jeg tror også vi her i Norge har forstått noe. Det er høy fart - det vil si høyere fart enn allerede tillatte fartsgrense - som er utslagsgivende. Det - og manglende vilje til å kjøre sikkert.
Men ingen av disse tre faktorene reduseres ved å sette ned fartsgrensene. Farlige møter på trange veier skjer også i 70 eller 60 km/t. Fartsbøller i 220 km/t er like farlige om fartsgrensen er satt ned fra 80 til 70. Og berusede eller påvirkede personer kjører like mye uansett hvor mange "gjønågonger" en tar på veihastigheten.
En eneste logisk og rasjonell nedsettelse av fartsgrensene ser jeg som nyttig - å redusere fartsgrensene obligatorisk etter lokale forhold i vinterhalvåret.
Fra lokalmiljøet husker jeg tre alvorlige ulykker i trafikken. En kjørte ut i en sving og inn i et tre i fart vesentlig høyere enn fartsgrensen. En fikk hjerteanfall og kjørte inn i mennesker på en ferge, en fikk en isblokk over bilen i et rasfarlig område. Slike ulykker er tragiske, men løses ikke med lavere fartsgrenser.
Sjelden hører man at en ulykke skyldes overholdelse av fartsgrensene. Men ofte at den skyldes høy fart.
Allerede eksisterende fartsgrenser er ikke skyld i "høyere fart".
Jeg har nevnt det å gi faen. Og jeg mener seriøst at når hverken veistandard eller fartsgrenser gir mening for folk flest, så gir folk flest mer og mer faen. Det er for eksempel ingen lokalt som bryr seg om fartsgrensene mellom Tau og Jørpeland, veien var trygg i 80 km/t før, og er det ennå. At man har satt fartsgrensene ned har tydeligvis redusert folks respekt for fartsgrensene, men ikke farten per se.
Det kan bli farlig der farten av trafikkmessige hensyn bør reduseres. Per idag kjører "alle" i 70 i 60 sonene også.
Ulogiske fartsgrenser undergraver snarere trafikksikkerheten enn forbedrer den. Akkurat slik for eksempel Enovas kampanje - i en situasjon der elprodusentene kappes om å tappe ned magasinene mest mulig før vinteren - om å bare dusje litt og barbere halve ansiktet, bare blir latterlig og undergraver absolutt alle forsøk på å gi miljøsaken kredibilitet.
Nei, her kreves en skikkelig gjønågang, ikke bare billig og lettvint symbolpolitikk. Vi kan ikke ha motorvei klasse A overalt i den tro at det da aldri forekommer ulykker, slik enkelte synes å argumentere for. Vi kan heller ikke sette ned fartsgrensene hvert tiår i den tro at dette løser problemet.
Troverdig vei- og fartsgrensepolitikk gir den rette balanse mellom risiko og sikkerhet. Uoppnåelige nullvisjoner basert på føleri og uforstand irriterer bare.
4 kommentarer:
Tiltredes! Personlig irriterer jeg meg nok mest over de ulogiske fartsgrenser. Sverige har begynt å ta litt etter Norge (dessverre), men lenge hadde de 90-grense stort sett "alle steder". Det er sjelden å se en svenske som kjører over fartsgrensa.Muligens fordi de oppfatter fartsgrensen som rimelig.
Ja, jeg tror graden av rimelighet spiller en stor rolle.
Ikke bare når det gjelder fart, men også når det gjelder det faktum at vi i Norge har en tendens til å la selv europaveier og hovedveier gå igjennom hvert eneste tettsted og gardstun tilgjengelig.
Der er jo nedsatt fartsgrense rimelig, men veivalget - som ble tatt for hundre år siden i mange tilfeller - er det ikke.
Ja, nok en gang treffes spikeren kontant på hodet :)
God hammer vettu ;)
Legg inn en kommentar