ZERO bommer

ZERO ønsker kun ladbare hybrider og null­ut­slipps­bi­ler i 2020. Og begår med dette de vanligste feilene ekstreme miljøorganisasjoner gjør.

Punkt en: Å ha feil fokus.

Det er verdens totale satsing på fossilenergi som er hovedproblemet. Bilkjøring, er et mindre problem. Spesiellt i land som Norge med store avstander og spredt bosetning og eksisterende infrastrukturløsninger, der bilkjøring er en del av eksistensgrunnlaget. Vi kunne jo alle flyttet til Fatu Hiva og levd som primitive mennesker - men det er lite hensiktsmessig.

Punkt to: Urimelige mål.

Det bidrar ikke til at normalt tenkende mennesker skal ta miljøsaken alvorlig når alle andre enn ekstremistene skjønner at fremsatte målsettinger ikke kan oppnås i den virkelige verden. Å fase ut fossilbiler på fem år er ikke engang en plan. Det er en fantasi.

Punkt tre: Å misforstå teknologi.

Hybridbiler slipper i beste fall ut 10 - 15 % mindre CO2, forutsatt opplading av batteri og lite bruk utover batteriets rekkevidde. De skaper til gjengjeld mer slitasje på vei og svevestøv på grunn av ekstra vekt. Hydrogenbiler er de eneste som er effektive på grunn av lavere vekt, og har også langt mindre utslipp - forutsatt at hydrogenproduksjon og infrastruktur er på plass basert på miljøvennlig og fornybar energi. Det er meget langt frem dithen. Det er uansett ikke miljøvennlig å skifte ut bilparken flere ganger for å ta i bruk umoden teknologi.

Punkt fire: Man lever i en fantasiverden.

Norge er ikke et foregangsland. Satsingen på el-biler, som er vår eneste suksess, har forsvinnende liten betydning i det store bildet. Månelandingen krasjlandet. Oljeindustrien og kullindustrien på Svalbard oppveier eventuell miljøsatsing mange tusen ganger. Vi har et enormt forbruk i Norge, og forbruker langt mer av jordens ressurser per innbygger enn gjennomsnittet.

Punkt fem: Man lever av symbolpolitikk.

Slike utspill er i klasse som kjøp dieselbil, månelanding, etc. Gir PR og oppmerksomhet, men bidrar ikke til faktiske løsninger. Faktisk snarere det motsatte, da bortkastet energi og entusiasme er - bortkastet.

Punkt seks: Man lever i en verden der økonomi er irrelevant.

Å nulle ut verdien av eksisterende bilpark og gi befolkningen tap i milliardklassen, samt tro at alle har råd til dyre lavutslippbiler, viser at man ikke har sosial samvittighet, og opererer i en økonomisk verden der man tar utgangspunkt i at samfunnet skal eksistere for de som allerede har mest.  Det tyder kanskje på at miljøfanatikerne tjener for godt og forbruker mer enn gjennomsnittet selv?

Kompromissløse meninger kan fortelle at i virkelighetens verden må strukturendringer til, man bør uansett begynne med kollektivtilbud og generell infrastruktur såsom bomønster i byene. Det er her det foregår en enorm mengde "unødvendig" bilkjøring. Dette er tiltak som betyr at man må gjøre noe i den fysiske verden, bortsett fra å bare justere avgiftsregimet. Det koster. Det er ikke bare ord. Det er vanskelig. Og derfor må slike tiltak være basert på handlingskraft og resursallokering. Troen på at alt løses ved avgiftsjusteringer er blitt en religion.

Mer biler, eller mer kollektivsatsing?

Kompromissløse meninger skal gi ZERO rett i at det teknisk sett er mulig for alle som har et kjøremønster som ikke passer elbiler å kjøpe hybrid. Men det gir liten reell effekt, og fører til at man selvsagt kan skryte av statistikk, mens virkeligheten - forutsatt at dagens kjøremønster ikke forandres - lett blir økte utslipp. Flere av norges byer er årevis på etterskudd i infrastruktursatsing, og det løses ikke ved at alle kjører Prius. Det er mangelen på skikkelig infrastruktur og strukturell planlegging som er hovedproblemet. Og det øker for hvert år som går så lenge vi ikke løser de underliggende årsakene.

Les mer om hybrider her , og her