Monorail

Et innbyggerinitiativ ønsker Monorail  (énskinnebane)  i Stavangersandnes.

Monorail i Kuala Lumpur, Malaysia

Idéen er glimrende. Kompromissløse meninger har tidligere tatt til orde for undergrunnsbane i området. Fordelen med dette er at banen lett kan integreres med eksisterende infrastruktur (behøver bare nedganger til stasjoner), og kan gå hvor man vil uten å ta hensyn til eksisterende "korridorer". 

Begge alternativene vil koste, men er en investering i fremtiden. Og kostnadene med en ikke-fungerende infrastruktur som nødvendiggjør vesentlig andel biltransport og kødannelse er i virkeligheten et økonomisk pengesluk uten like. Ineffektiviteten idag er enorm, og hele områdets utvikling hemmes. 

Uansett om t-bane eller monorail (eller en kombinasjon) velges, kan begge deler gå under grunnen der det er hensiktsmessig, og over jorden der dét er hensiktsmessig. 

En sak må imidlertid påpekes. Det er ingenlunde slik at samfunnsøkonomi lenger i seg selv er interessant for myndighetene. Ei heller effektivitet. For vi har malt oss inn i et hjørne der bompenger og andre avgifter fra biltrafikken er selve grunnlaget for samferdselspolitikken. Vi kan derfor ikke bygge effektiv og logisk infrastruktur. Skulle det skje, ville billettprisen bli for høy for å beholde "provenynøytralitet". Det er derfor ikke mulig for den eksisterende illusorisk-baserte tankemodell å utvikle seg dialektisk mot et fornuftig transportregime. Og slik legges de store tankene døde, mens de små og innesluttede lever sitt liv som skadelige memer.