Skruen strammes

Illusjonen av den gode, omtenksomme stat er ennå tilstede i det norske folk. Kanskje nettopp nå, etter søttende mai og bunader og pølser og hurrarop for vår egen fortreffelighet.

Mange lever dessverre utenfor denne fortreffeligheten. Og ser den heller ikke.

Og akkurat som bunaden er en falsk og historieløs oppfinnelse, uten rot i annet enn en nasjonalromantisk dyrkelse - er også synet på den gode stat en illusjon.

Staten er kynisk. Og teller penger, intet annet.

Staten bryr seg ikke om du har råd til å bo i landet. For vi har laget et så "godt" regelverk av forordninger som skal sikre kvalitet i alle ledd - at flere og flere faller utenfor.

Desperasjonen stiger. Flere og flere tar opp forbruk- og kredittkortgjeld for å klare kravene som er laget for å "hjelpe" til med boligprisene. Det vil si, reglene er overhodet ikke skapt for å hjelpe folk, men å avhjelpe en økonomisk situasjon som staten Norge har manøvrert seg inn i, og som på sikt kan skape et økonomisk ragnarokk som eliten helst ikke vil ha. Det blir så mye å fraskrive seg ansvar for av slikt. Det er hard jobbing.

Situasjonens alvorlighet understrekes av at, til tross for kreative (og svindyre) låneøvelser, øker antallet som må ha hjelp av mor og far for å skaffe seg bolig.

Slikt er selvsagt ikke, som politikerne tror innerst i tåkeheimen der de bor, resultater som minimerer risikoen for en nedsmelting av boligmarkedet og dermed norsk økonomi. Det er det stikk motsatte - indikatorer som viser at vi lever på knivseggen av det et sivilisert samfunn kan tåle rent økonomisk. Trollene lurer i skogbrynet. En skog, som når dagen og oljealderener er på hell blir mer og mer skummel. Kansje tusser det også litt der om natten? Eller var det Vetter som tusset? Det var visst det vi lærte av Lillehammer, i prospektkortversjonen av vår folkesjel.

Og selv om Brå brakk staven en annen gang (det var visst i et eller annet VM), gikk det jo bra. For vi er best. Og vi vet det. De som ikke klarer oppgaven å nå Soria Moria har seg selv å takke.

Men tro ikke de virkelig ansvarlige tar ansvar for det. Tvert imot ønsker de at du skal tro at du er ansvarlig for den uansvarlighet det er å ønske å bo i Norge.

Sviket mot det norske folk er totalt. Og gjennomføres uten protester nettopp fordi det er et svik mot neste generasjon. Og ikke minst - de økonomisk svake. Som samfunnet alltid har gjort narr av, umenneskeliggjort, og fnyst av. Tror du meg ikke, så les mer historie.

Det usosiale med situasjonen blir derfor ikke tatt på alvor før antallet av de som bor seg i hel når et kritisk punkt. Balanserer man innenfor dette, er eliten trygg. Og ansvaret for at det er slik påligger oss alle kollektivt.

Legg til økte regressive utgifter, skatter og avgifter som økte bompengesatser, økte kommunale gebyrer, økt eiendomskatt, økte skatter på biler som fattigfolket har råd til, etc, kort sagt økte pålagte levekostnader i kongedømmet - og det kan bli en interessant utvikling i landet der vi tror alle er like og der staten i folketrua er en snill gjeter for saueflokken.

Derimot får kapitalen - eksempelvis oljå, gruveselskaper, og  nå nylig datasentre - subsidier som skal fungere som en sikkerhet for at de som har fremdeles skal få. Mer. Og mer.

Kompromissløse meninger har tidligere tatt til orde for at det bør bygges trailerparks i Norge. Ikke fordi vi unner folk å bo slik. Men fordi den økonomisk konstruerte bolignøden da blir dratt frem i lyset. Og fordi det da ikke lenger blir slik at staten med overlegg indirekte truer folk til å ta økonomisk uansvarlige valg. I et marked som i virkeligheten er offentlig styrt. La oss bygge våre Wagendorf.

Dette kan fungere. Helt til man legger miljøgebyr og eiendomskatt på trailerparksene da ... For dette er jo ikke godt nok for verdens beste land! Vi skal opprettholde en viss standard. Koste hva det koste vil. Og det gjør det jo. Det er jo heller ikke en menneskerett å ha råd til å bo. Bortsett fra at det er det (paragraf 25). Men det gjelder i U-land. Housing rights er noe vi spar ut utenlandsmilliarder til, ikke innenlandsmilliarder. For det er adskilte budsjett.  Ikke?

Nuvel - våre såkalte representanter er vel ferdige med å kose og velte seg seg i landets og egen fortreffelighet nå, og det gjenstår vel bare for dem å gå tilbake til hverdagen og et overpriviligert liv. Som også garanterer at de ikke ser problemene som her er påpekt.

Vel overstått søttende mai! Bakrusen tar sikkert andre, så det driter vi i.

Chickelacke, Bummelacke!