Paradigme VII - Monetær konspirasjon

9.11? Konspirasjonsteorier? Peanuts. Den virkelige konspirasjon er større. Ikke hemmelig. Men heller ikke forstått av 99.99% av befolkningen. Det er det geniale. Vi kan ikke oppnå stabilitet, bærekraft og mindre vekst. Kortstokken er ikke delt ut slik. Reglene er ikke slik.

Filmen Money as Debt tar opp mange problemstillinger. Som vanlig er også von Mises verd å lytte til:

"A government can pass a law to restrict the issue of fiduciary media, but this is no better than a statement of good intentions by the government. Then will come some emergency, and they will always be ready to call their impasse an emergency"

"The State's coercive interference in either money or banking, including its licensing of a monopolistic central bank, reduces all men's freedom and most men's wealth"

Bush går av med "stil"

Etter å ha finpusset elitismens korporative system, der gylne fallskjermer, monopoliserte situasjoner og der kameraderi på toppene har makt over pengesystemet, ønsker Bush nå på tampen av sin tid i det Hvite Hus å nok en gang legge regningen over på menigmann. Vi snakker selvsagt om finanskrisen.

Ron Paul har imidlertid som vanlig tunga bent i munnen.

Yrkeshygienikere - den glemte profesjon?

Advokat Hasse Benberg har en glimrende artikkel i siste nummer av Syndrom, medlemsbladet for Arbeidsmiljøskaddes Landsforening, der han tar opp den manglende bruk av yrkeshygienikere i trygdesaker. Etter en lovendring i folketrygdloven paragraf 13-4 i 2002, ble det åpnet for å bruke yrkeshygienikere ved utredning av yrkessykdomssaker. Rikstrygdeverket skriver i et rundskriv: "Det er viktig at yrkespåvirkningens omfang, intensitet og varighet så langt råd er, er klarlagt før saken forelegges lege og/eller spesialist".

Alt er vel og bra. "Viktig" betyr vel at man legger til rette for dette? Nei, som Benberg påpeker, det er sjelden at yrkeshygienikere trekkes inn i erstatnings og trygdesaker.

Årsakene til dette kan være mange. Jeg vil spekulere i at legene hegner om dette som sitt ansvarsområde, selv om de ikke er kompetente til å vurdere eksposisjon for kjemikalier eller andre skadelige elementer. Deres uttalelser blir derfor synsing. Jeg vil også spekulere i at trygdesystemet henger etter i kompetanse på dette området, og at de ikke har fokus på objektive utredninger, men heller på evinnelige utredninger av restarbeidsevne. Fokus er ikke på individet. Fokuset er ikke på objektivitet. Fokuset er på at ifølge det sosialiserte sikkerhetsnett er mennesker eid av staten, og deres arbeidsevne skal utnyttes til siste rest.

At denne fremgangsmåten fører til personlige tragedier, og med stor sannsynlighet er lite effektiv i å faktisk legge til rette for menneskers fortsatte tilhørighet til arbeidslivet, er uinteressant for den politiske ledelse. For der er ihvertfall kompetansen om yrkesskader ikke-eksisterende. At vi har et system der ansatte innen trygdesystemet heller ikke tør gi tilbakemeldinger oppover i hierarkiet borger for at korrektiver heller ikke når frem til skrivebordsteoretikerne.

Summen er et umenneskelig, inneffektivt og bent ut umoralsk system.

Som regel er det den yrkesskadde som må innhente opplysninger og dokumentasjon om arbeidsmiljø. Trygdesystemet og leger er i dette nærmest å regne som å stå i opposisjon til den objektive vurdering. For i et slikt system er objektiv vurdering nærmest umulig.

Yrkeshygienikere er de eneste med kompetanse til å dokumentere og vurdere arbeidsmiljø. Som vanlig er dette innsett av loven - men i praksis tilsidesatt av de ansvarlige myndigheter. Ansvaret pålegges derfor den enkelte til å ta opp denne siden av saken. Det er vanskelig gjennomførbart for mange med nedsatt funksjonsevne i en skade/sykdomsituasjon. Det er også vanskelig fordi rådgivning og veiledning er ikke-eksisterende. Imidlertid er det viktig å ta tak i saken når en får overskudd. Det er fullt mulig å kreve gjennomgang av saken av en yrkeshygieniker. NAV vil gjerne sende folk til sine egne "spesialister" for vurdering av restarbeidsevne, men i den grad det er mulig, bør en i utgangspunktet kreve at slike tiltak utsettes til en fullverdig og objektiv vurdering av situasjonen er ferdig.

Og det er mulig. Selv eldre saker kan gjenopptas hvis en anmoder å få saken gjennomgått av yrkeshygieniker. Mitt råd er imidlertid, ta først opp saken med advokat, og søk om fri rettshjelp. Dette innvilges som regel i trygdesaker. Ta ikke kontakt med NAV direkte. NAV er i dagens system part i saken.

At NAV i det hele tatt anstrenger seg for å gjøre seg selv og sine leger til en part i saken, ved å insistere på å ha egne spesialister - ofte kjent for å løpe statens "maurtue-samfunn" ærend, gjør ikke saken bedre. Hvis det hadde vært et snev av moral hos den politiske ledelse, ville en sørget for at vurderinger skjer på et så objektivt grunnlag som mulig. NAV burde derfor ikke hatt mulighet til å håndplukke sine egne spesialister. Hvis en mistenker leger for trygdesvindel på vegne av sin pasient, får en ta slikt opp med rettsvesenet. Det er slik en oppfører seg i en rettstat. Men trygdede er i Norge i praksis holdt utenfor rettssikkerheten.

Myndighetene kan ikke, og bør ikke, tiltros ærlighet. All erfaring tilsier at både byråkrati og politisk ledelse ikke bare trenger, men er avhengige av - sterke kontrollmekanismer. At de i praksis velger å se bort ifra den virkelige kompetanse i yrkesskadesaker er bare et av bevisene på dette.

Klimafarse

Har fått med meg at det i klimaskeptikernes verden eksisterer et feilaktig meme (se artikkelens kommentarfelt) om at temperatursenkning i øvre atmosfære motbeviser global oppvarming.

Jeg skal forklare dette så enkelt at forhåpentligvis selv sveiseeksperter kan forstå det: Hele konseptet bak drivhuseffekten er at enkelte gasser holder tilbake varmestråling i atmosfæren. Dette er et velkjent fysisk fenomen. Uten drivhuseffekt ville jorden ha en evig istid. Sollys går inn i atmosfæren på enkelte frekvenser, varmestråling tilbake foregår stort sett i infra-spekteret. Varmestråling har med andre ord andre frekvenser enn rent sollys. Det er også prinsippet som gjelder for drivhuseffekten inne i en bil en soldag. Lys går inn og varmer overflater, varmestråling fra disse overflatene har en annen frekvens som ikke slipper like godt ut vinduene som lyset slipper inn.

Den naturlige drivhuseffekt er stort sett basert på vanndamp i atmosfæren. Den naturlige drivhuseffekt var selvsagt i balanse før vi begynte å pøse mer CO2 ut i atmosfæren fra fossile kilder. CO2 er en langt mer effektiv drivhusgass enn vanndamp, slik at en dobling av mengde (selv om det fremdeles måles i ppm - part per million) faktisk har en vesentlig effekt.

Her kommer den kanskje ikke så overraskende sannheten: I og med at drivhusgassene i atmosfæren blokkerer endel varmestråling som ellers ville blitt reflektert tilbake til verdensrommet, og på grunn av økt CO2 mengde derfor holder bedre på varmen i de lavere atmosfæriske lag enn før, er det ikke så rart at temperaturen i de øverste deler av atmosfæren synker.

Med andre ord, det er mindre utstråling av varme gjennom de ytre lag av atmosfæren nå enn før. Mindre varme betyr mindre temperatur.

Det er atmosfærens lavere lag som blir varmere. Og det fører til nedsmelting av polene og mer ekstremvær. Temperaturen i øverste atmosfærelag er irrelevante i forhold til dette, selv om denne effekten henger sammen med - og faktisk bekrefter global oppvarming.

OK? Dette er ikke akkurat rocket-science...

FRP vil stanse Gores klimafilm

Frp representant vil stanse "En ubehagelig sannhet" fra å bli vist i skolene.

Med dette beviser de at de seiler under liberalistisk flagg når det passer dem, men at de i virkeligheten står for en totalitær sentraliserende maktstruktur. Det en ikke er enig i, det forbyr man. Valgfrihet og åpenhet er ikke deres politikk. Når de ikke klarer å få gjennomslag for sine kvasivitenskapelige teorier om miljøet, så skal tvang inn i bildet.

Jeg overlater til mine fem faste lesere å gjøre opp sin egen mening om hvilke regimer Frp likner mest på.

Det neste blir vel amerikanske tilstander med kreasjonisme som alternativ til utviklingslæren.

Geotermisk

Tiden er snart inne for å slutte å leke miljøvern. Tiden er snart inne for å kaste av oss åket av energi-monopolistene.



Les mer

Også noen få visjonære i Norge har fått øynene opp.

Paradigme VI - Den korrupte verden

Transparency International melder at det er stor korrupsjon i verden. Som art har vi med andre ord feilet totalt i forhold til å utvikle styringsprinsipper som er rettferdige. Eller skal vi si det på en annen måte, de korrupte og asosiale har en tendens til å havne på toppen i samfunnet.

Den verste korrupsjonen er under statlig beskyttelse. Smøring av byråkrater og mennesker i maktposisjoner er regelen, ikke unntaket i verden.

Også lille Norge faller på rankingen. Vi er ansett som 10% mer korrupte bare fra ifjor. En 14. plass på barometeret er langt ifra den propaganda om det perfekte land som vi så ofte hører om. Så vil mange kanskje si at en 14. plass ikke er så galt. Oversikten inneholder tross alt 180 land. Da skal vi huske på at verden er så korrupt at selv en plass innen topp 20 ikke borger for lite korrupsjon. Problemstillingen knytter seg imidlertid ikke bare til rankingen i seg selv, men også det faktum at nedjusteringen skyldes det faktum at vi er blitt mer oppmerksomme på korrupsjonen som eksisterer:

"Stadig flere høyt profilerte skandaler i de senere år har økt forståelsen av at Norge faktisk har et reelt korrupsjonsproblem, og ikke et skinnproblem. Det er skapt større oppmerksom om problemet gjennom avsløringer i mediene og i domstolene: bestikkelser av offentlig ansatte, berikelser i forbindelse med offentlige anskaffelser, underslag av offentlige midler, og korrupte ansettelser i stat og kommune."

Med andre ord, rangeringen er basert på avslørte saker. Som regel er slike bare toppen på isberget. Vår rangering nær toppen av listen (minst korrupt) tidligere har med andre ord vært basert mer på et skapt feilaktig omdømme snarere enn realiteten. Og det interessante er at så lenge opinionen går på at vi ikke har et problem, så eksisterer heller ikke et rammeverk for å avslørre korrupsjon. I seg selv skaper dette nettopp grobunn for korrupsjon i alle ledd.

Et større problem i vårt land enn den tradisjonelle korrupsjon er imidlertid ifølge Kompromissløse meninger den definert lovlige korrupsjon. Sammenblandingen av roller. Unnlatenhet i forhold til å etterforske politiet på uavhengig vis. Kameraderi innen politiske miljøer og byråkratiet. Kameraderi mellom politiske miljøer og enkelte industrimiljøer, og så videre.

Hele samfunnet er basert på tillatelser, lisenser, konsesjoner og goodwill fra Stortinget. Borgere av landet må helt åpent betale overpris for offentlige tjenester som per definisjon skulle være til kostpris. Monopolsituasjoner er skapt blant annet innen strømforsyning og kringkasting. Verst er det imidlertid at de politiske miljø har fjernet seg totalt fra det å måtte oppfylle "kontrakter" med sine velgere. I sak etter sak ser en at folkets ønsker blir tilsidesatt til fordel for partipolitisk bestemte planer. Dette er demokratisk korrupsjon.

Transparency International skriver: "Det er grunn til å spørre om våre politikere og ledere i det offentlige egentlig skjønner problemet eller om de skjønner, men ikke gjør nok for å bøte på det. Fordi en problemløsning vil oppleves som litt for nær? Det forebyggende arbeidet mot korrupsjon prioriteres ikke høyt nok. For dårlig kvalitet på offentlige ledere, vennskapsansettelser på toppen, og stor grad av aksept av inhabilitet i beslutninger kan forklare at myndighetene nasjonalt og lokalt ikke tar tak i problemet på alvor. Resultatet er tap av tillit til politikere og offentlige ansatte."

Et slikt samfunn er både tungrodd, unfair, og gir uberegnelige tap i forhold til et samfunn med fri utfoldelse og innovasjon. Et eksempel er saken om TV- reperatøren fra Haugesund som hadde en genial idè om bølgekraft. Gründer Egil Andersen mener norske fagmiljøer blander rollene når fagfolkene som vurderer prosjektene, også har personlige økonomiske interesser i konkurrerende prosjekter. Fagfolkene er selvsagt uenige. De vil ha oss til å tro at private eierinteresser aldri styrer deres valg.

Systemet fungerer også slik internasjonalt at bare tyngre kapitalmiljøer kan ha råd til å utvikle patenter. Mindre aktører blir regelrett tvunget til å selge sine patenter for å overleve. Med andre ord spiller regelverket rett opp i hendene på eksisterende kapitalkonsentrasjoner.

Livet er med andre ord ikke rettferdig. Og sterke krefter ønsker at det skal forbli slik.

Toget er gått...

Mens verden ennå leter etter mer fossilt drivstoff, mens Norge kjører på for å utvinne stadig lenger nord og å hente ut olje fra tjæresand, mens Kina bygger ut kullkraft tilsvarende et Mongstad-kraftverk per uke, mens vi betaler de samme kineserne for klimakvoter for å slippe ut som før mens de slipper ut mer enn før - går virkeligheten videre uanfektet av politisk løgn og liksomløsninger. Som annonsert for lenge siden, er nå permafrosten i ferd med å smelte.

- Permafrosten inneholder en klimabombe som nesten ingen har regnet med, sier klima- og energirådgiver Arild Skedsmo i WWF Norge. Han peker på at det er snakk om enormt volum, og at klimaendringene nå nærmer seg "tipping point".

1700 milliarder tonn drivhusgasser er i fare for å slippe ut i atmosfæren på grunn av økt temperatur. Dette er mer enn nok til å starte en utvikling der våre utslipp ikke lenger er relevante. Vi kan kutte de menneskelige utslippene til null, og det vil ikke ha den ringeste effekt.

Ikke vet jeg hvor Arild Skedsmo og resten av intelligentsiaen har vært de siste tjue årene, for dette scenariet har vært kjent lenge. Kanskje få har ansett det som sannsynlig, fordi vi mennesker liker å tro at fæle ting ikke skjer nå. Ikke ennå... Om noen tusen år kanskje... Men det var altså feil. Det skjer nå.

Men oljeselskapene ser bare nok en ressurs i metangassen. Professor Bjørn Kvamme ved institutt for fysikk og teknologi, Universitetet i Bergen, ser bare positive muligheter. - Dette er førsteklasses naturgass som verden trenger. Denne ressursen kan vi utnytte, før varmere klima slipper den løs. Sier professoren, og har sannsynligvis ikke vett til annet. Vi andre kan bare riste på hodet og minne om at å brenne metan slipper ut mer CO2. Og var det ikke liksom slike utslipp som var problemet i utgangspunktet?

Vi slukker bålet med bensin, og fatter ikke hvorfor det ikke virker. Go figure...

Ukontrollert havstigning og mer ekstremvær er uansett bare spørsmål om tid. D-dagen rykket nettopp betraktelig nærmere. Avgifter har ikke hatt effekt. Klimakvoter er latterlige. Politiske løsninger er fraværende, selv om ordene fosser ut. Uten mening. Som jeg har nevnt tidligere: Alle som satser langsiktig bør satse på real-estate over 70 meter. Goodbye Oslo. Goodbye Stavanger. Goodbye Manhattan, London, Sydney, Vancouver, Mumbai og Tokyo, etc, etc.

Neida. 70 meter kommer ikke i min levetid. Ikke i din heller. Men problemene begynner for alvor lenge før et slikt scenario er på gang. Og alle kommer til å huske hvilke generasjoner som feilet. Det var oss.

Husk å brette melkekartonger og slå av lyset på do. Så kan vi ihvertfall leke at vi har kontroll en stund til. I virkelighetens verden kan du gjøre som du vil. Illusjonen er at en kan opprettholde bruken av fossilenergi og fremdeles gjøre en forskjell. Ha gjerne den livsløgnen hvis du vil. Jeg deler den ikke.

Idioti satt i system - fiskekvoter à la Eu

Lover og regler må vi ha. Desto mer byråkrati, desto bedre. Tror mange. Sannheten er at regelverk som regel (pun intended) er skapt av mennesker som ikke har den fjerneste ide om hva de holder på med, og derfor ikke kan se konsekvensene av sine handlinger.

I Skottland er det nå slik at fiskere må kaste nær 40% av sine fangster målt i vekt på grunn av en totalt idiotisk håndtering av kvotebegrensning. Kvotene regnes ut gjennomsnittlig over året, og fører til en ubalanse i forhold til faktiske fangster og tillatte lisenser. Opp til 90% av all fisk målt i antall kastes døde tilbake på sjøen. Og det på tross av at det ikke er lenger siden enn 2005 at en var redd for at fiskebestanden skulle kollapse

EU's regelverk fører generellt til at store mengder fisk må dumpes. Båter blir tildelt kvoter bare for en type fisk, og når de får en annen art, må den dumpes. En båt som har kvoter for sei, men får torsk, blir på denne måten tvunget av regelverket til å dumpe tonnevis av død torsk. Som eksempel. Problemet har aldri vært overfiske i seg selv, men konsekvenser av regelverket.

I lang tid har EU-trålere kastet fangst like utenfor norsk farvann. De kaller det "gjenutsetting", noe som høres ut som om fisken lever. Det er ikke tilfelle. Den er allerede død, og dette har ingenting med utsetting å gjøre, men er ren dumping.

Nå skulle denne ordningen utfases i år. At det har tatt så lang tid viser bare inneffektiviteten og galskapen i byråkratiet. At det faktisk ennå ikke har blitt slutt på regelstyrt dumping viser allerede at tiltakene ikke har fungert. Om neste forordning har effekt vil bare tiden vise. Det forutsetter imidlertid intelligens av beslutningstakerne, så jeg setter ingen penger på det! Skandalen er allerede et fait accompli.

Miljøvernere ønsker å svanemerke fisk som er fanget under forsvarlige forhold. Hva med å heller kreve strafferettslig forfølgelse av institusjoner som legger til rette for et svik mot både natur og ressurser?

Tillegg: Mens vi snakker om idioti...

Anekdote fra lederkurs

Lederkurs kan være så mangt. I dette tilfelle gjaldt det førskolelærerutdanning på UiS. Lærere er ledere, og jeg har en mistanke om at denne tankegangen går igjen i all offentlig regissert pedagogikk rettet mot ledere i Norge.

Samarbeid er bra. Nesten for bra. Det høres så bra ut. Slik som fred og felleskap og slikt. Ingen er vel imot samarbeid? Sannheten er at at det lett blir så altfor politisk korrekt å være for samarbeid for enhver pris. Inntil det idiotiske. Inntil en kveler personlig initiativ, og minste felles multiplum, middelmådigheten, ikke bare blir resultatet, men blir målet.

Innledningsvis i denne utdanningen (som jeg aldri fullførte av mange årsaker - en av dem var den totale mangel på kvalitet i undervisning og organisering av undervisningen i flere viktige fagområder) hadde vi en "bli kjent med og lær å samarbeide dag". Greit nok. Men en av "oppgavene" fikk meg til å innse at middelmådigheten faktisk fremelskes i vårt samfunn. Ineffektivitet ønskes, og det er viktigere å være lojal mot systemet enn å påpeke åpenbare feil.

Vi ble inndelt i grupper som skulle "konkurrere" om å løse en oppgave. Oppgaven bestod i å bære vann fra en liten dam over i en bøtte en seks - sju meter unna. Vi fikk bare bruke det vi hadde på oss, og en medbrakt innebandy-ball. For den som ikke vet hva dette er, er det en liten ball med hull. Så store hull at å bære vann i denne er nesten som å bære vann i en sil. En får med seg toppen et par kubikkcentimeter vann om gangen. Og vi skulle fylle en ti liters bøtte.

Enkel matematikk tilsier da at å løse oppgaven på tiltenkte måte var ren og pur idioti. Det ville nesten være like greit å sette seg ned å vente på neste regnskyll, som truet i horisonten. Alikevel satte alle lag i gang med å danne en rekke, og å skvette noen dråper vann i bøtta nå og da. Joda, det var jo morsomt og alt det der.

Men det gikk jo ikke. Vi hadde jo imidlertid lov til å bruke alt vi hadde på oss, tenkte jeg, og synes det var dumt at ingen hadde støvler. Men jeg hadde en allværsjakke. Og den hadde en hette. En impregnert hette. En vanntett hette.

Jeg sa til de andre at skulle vi noensinne bli ferdige, så fikk vi prøve noe annet. Jeg tok av jakken, og vips - så hadde jeg en "hette-bøtte". Å sende denne frem og tilbake i rekken var håpløst, så jeg gikk selv de tre - fire gangene det tok å fylle bøtta. Vi vant. Med god margin. Og det var jo enda mer morsomt at vi gjorde det på en litt oppfinnsom og "sprø" måte.

Joda, faglærer måtte innrømme at vi vant. Men. Det var et men... Vi hadde ikke lært at samarbeid lønner seg. Selv om samarbeid selvsagt også kan være at en i en gruppe finner en løsning på en problemstilling. Men det gjelder ikke i Norge. For middelmådigheten, underkastelsen av systemet er viktigst.

Dette skjedde på universitetsnivå. En bør bli skremt hvis dette er et prinsipp som gjør seg gjeldende på alle nivå og områder i samfunnet. Og mye tyder på det.

Heri ligger kanskje forklaringen på den totale mangel på evne til å faktisk løse viktige problemstillinger i samfunnet?

Tillegg: Ekstra morsomt blir dette da at UiS reklamerer på egen nettside med at de skal "utfordre det velkjente og utforske det ukjente". Nyskaping kaller de det. Nyskapingen består imidlertid først og fremst i å utdanne nye folk til gårsdagens løsninger.

Paradigme V - Kapitalens illusjonister

I det store økonomiske spillet som kapitalistene spiller, er arbeidere uønskede i samfunnet. De skal utraderes av skatter og høye renter, og monopoliserte boligmarkeder.

Vel - nei, det er jo egentlig ikke sant. Sannheten er at en ønsker arbeidere skal arbeide og bruke sin inntekt til å leie bolig, til å spise billig mat, til å jobbe for kapitalistene, til å avle ny arbeidskraft, og til å dø når tiden er inne. Ferdig med det. På den måten oppstår ønskesituasjonen at arbeidere er ren arbeidskraft, og at alle deres utgifter til livsopphold havner tilbake i lommene på kapitalistene.

Poenget er at arbeidere ikke skal ha et eget liv. De skal være eiet. De er uønskede som individer.

En av de ordninger som kapitalen er svært interessert i å innføre er høyere beskatning av fordelen av å bo i egen bolig. For i kapital-land er alle investeringer nettopp det - investeringer. At også lavtlønnede ønsker å eie en egen bolig i normal standard er ikke i kapitalens interesse. Kapitalistene vil eie alle boliger, og leie dem ut. Slik de kunne i sine borgerlige velmaktsdager på 1800 tallet og deromkring. Slik de kunne eie mennesker og deres gårder i middelalderen.

For den som hovedsaklig tjener penger på sin kapital - på sine investeringer - er det uvesentlig om man må skatte for sin eiendom. Denne utgift legges selvsagt over på de som leier ens boliger eller næringseiendom uansett. Aksjeinntekter og store formuer gir raskt muligheter til å trylle bort det mest vesentlige av annen beskatning. For den som ikke anser sin bolig som en investering, men som en livsnødvendighet, er muligheten til å bli skviset ut av boligmarkedet både reell og uønsket. Men det driter kapitalen i. En ønsker slavesamfunnet slik det engang var. For alt var så mye bedre dengang.

Selv om det ikke er måte på hvor stort skatteparadis Norge er for de bemidlede idag også, lengter en tilbake til de tider der arbeidere måtte behandle overklassen med frykt og med lua i hånden.

Sentralbanksjef Gjedrem mener beskatningen av fordelen av å bo i egen bolig bør opp, fordi den idag er for lav.

- I praksis innebærer dette en subsidiering av investeringer i bolig. Eiere av boliger får fradrag i inntekt for utgifter til inntekts ervervelse, men skatter ikke av inntekten. I sentrale strøk med knapphet på ledige tomter vil skattefordelen gi høyere nivå på boligprisene, sier Gjedrem.

I sentrale strøk med knapphet på ledige tomter vil skattefordelen gi høyere nivå på boligprisene... Strategien er klar. La prisene stige. Det favoriserer kapitalistene, slik at de kan kjøpe opp godbitene, og presse andre ut av markedet. De kan bo i bomaskiner som kapitalistene senere kan bygge i mindre ideelle strøk. Og prise nærmest som de vil.

Hva er egentlig inntekten en har fordi en eier egen bolig? Jeg har sjekket og sjekket, men finner ingen inntekt på mine bankutskrifter. Jeg er derfor tvunget til å innse at jeg desverre ikke har inntekter, av akkurat denne fordelen, og derfor heller ikke har penger fra disse inntektene til å betale skatt. Skattleggingen av min bolig er derfor per definisjon over 100% av disse inntektene. I virkeligheten må derfor denne skatten betales av mine arbeidsinntekter. Så denne skatten på en "fordel", er altså ingenting annet enn en økt lønnsbeskatning.

Joda, jeg får med meg at økonomene ønsker å stabilisere boligprisene ved å skattlegge dem etter markedspris. Det må de gjerne. Fordelen - inntektene - er for alle selveiere alikevel null. Problemet er uansett at selv om en kan løse noen problemer, så er alikevel muligheten til å beskatte vanlige arbeideres private eiendom rett og slett en aggressiv handling mot deres menneskerettigheter. Hva er det som gir staten retten til å skattlegge et objekt som er kjøpt og betalt og som de facto ikke gir annet enn virtuelle - ikke-eksisterende - inntekter? Hele konseptet er basert på at en definerer det slik at makta skal ha eiendomsrett over hvermansens investeringer. Dette gir enorm makt. Samtidig skal regelverket fristille de virkelig store investeringer, slik at kapitalister skal kunne leve av å flytte penger, mens arbeidere skal være deres slaver.

Dette er virkelighetens konspirasjon, som ingen gjennomskuer.

Løsningen er selvsagt libertarianismen, som ikke gir noen rettigheter over andres eiendom eller arbeidskraft. Løsningen er selvsagt å skape en balanse i skattleggingen, slik at en kan være sin egen herre også av kraft av sitt eget arbeid, og der kapitalistene bidrar til samfunnet istedet for å skumme fløten.

Kapitalistene snakker ofte om frie markeder. Dette er røyk og speil, bløff fra ende til annen. Det de ønsker, og det de alltid har fått, er riggede markeder, skjeve markeder, markeder tilpasset deres egen luksusverden på bekostning av alle andre.

Kapitalistene er blodigler, utsugere, forrædere av menneskets frihet. Og deres propaganda bør gjennomskues jo før jo heller.

Karbonfangst ren fantasi

Lester Brown, miljøguru, og forfatter av boka "Plan B", mener Co2 fangst er ren fantasi. Dette mente også Kompromissløse meninger allerede i utgangspunktet. "Månelandingen" vil være avhengig av sterk subsidiering, og vil aldri være regningsvarende i forhold til alternative energikilder, som for eksempel geotermisk varme. Ihvertfall når en ikke jukser med regnskapet.

Og her ligger dilemmaet. I en sosialistisk allmektig stat (så lenge flertallet holder), er det såvisst ikke ansett som et problem å kaste penger etter årsaken til problemstillingen i utgangspunktet - fossilenergibransjen. For det er lett å gi bort andres penger. Resultatet vil imidlertid bli svært prisdrivende, svært usosialt, og potensiellt katastrofalt for vår økonomi.

Alt fordi vi ikke klarer å gire over i et nytt spor, men heller tviholder på gammel teknologi. Bukken og havresekken. Hvem eier oljeindustrien? Bukken ikke bare passer på havresekken, bukken eier den.

CO2 rensing er ingen norsk ide. Det har jeg også påpekt tidligere, men beviset for at vår lille norske virkelighet er basert på oljeindustriens propaganda ligger jo nettopp i at vi har overbevist oss selv om at slik er det. Allerede har vi imidlertid pøst penger ut av vinduet og inn oljebransjens lommer for at de skal få utvikle vår egen fornorskede versjon. Som ikke på noen måte er banebrytende i sine tekniske løsninger. De fysiske lover er og blir konstante.

Men Stoltenberg fikk jo snakke om planene om "månelanding". Så det ble da litt valgflesk på oss. Problemet er at ingen blir feit av tomme ord.

Det som er direkte kvalmende, og som burde få øynene opp for folk flest her på berget, er at USA(!) overgår Norge i satsing på fornybar energi. Så mye for miljøprofilen til de rødgrønne, som foreløpig ikke har gitt oss annet enn rekordutslipp av CO2. Nå mistenker jeg at USA også har innsett det vi burde ha innsett for lenge siden, og sikkert dilter etter og innser om ti år - når det er for sent - at oljen vil bli mangelvare og dyrere i fremtiden. Alternativer må med andre ord finnes allerede nå.

Norges alternativ er å subsidiere oljeindustrien. Det forekommer meg at det ikke er direkte intelligent.

Lite intelligent er det også at vi fremdeles kaster bort 10 milliarder kilowattimer fordi vi ikke vedlikeholder vannkraften vår.

Husket du å slukke lyset på do? Vi må alle bidra, vettu!

Staten gir ikke ved dørene

Den Norske Stat A/S gir ikke ved dørene. Det har vært klart for mange grupper mennesker i lang tid. Nå har det også blitt klinkende klart for nordsjødykkerne, som etter lang tids kamp tapte mot statsmaktens allmakt.

Sannsynligvis stikk i strid med almenn rettsfølelse, men pytt - staten tar ikke slike hensyn. Makt er til for å brukes, er sikkert mottoet. Og i likhet med blant annet samer, tatere, jøder, krigsseilere, krigsbarna, libanon-veteraner, tannlegeassistenter, steinarbeidere og oljearbeidere, blir nå nordsjødykkerne avfeid av makta. Norges vanære har mange kapitler. Mafiastaten seiler uhemmet videre.

Advokat Henrik Lunde, som sammen med Marius Reikerås har tatt saken på vegne av nordsjødykkerne, uttaler:

- Vi har opplevd så mye motstand og trenering at jeg nesten ikke har trodd mine egne øyne. At statsansatte, som egentlig jobber for oss borgerne og som er lært opp til objektivitet, at de av alle driver med juks, har gjort meg desillusjonert.

- Regjeringsadvokaten ga beskjed til statens egen kopieringstjeneste om ikke å kopiere dokumenter som var unntatt fra offentlighet - i strid med alle rettsprinsipper om likhet for partene. 60 000 dokumenter ble holdt tilbake til fredag ettermiddag før rettssaken skulle starte mandag.

En spiller med andre ord ikke engang med åpne kort.

Tingrettsdommer Arne Lyng sier imidlertid:

- Oslo tingrett finner det ikke tvilsomt at dykkere har blitt påført helseskader som følge av dykkingen i Nordsjøen. Retten kan imidlertid ikke finne dekning verken i lov eller rettspraksis for å konstatere at staten er erstatningspliktig etter reglene om subjektivt eller objektivt erstatningsansvar.

Og heri ligger problemstillingen. Det er ikke tvil om skadene er oppstått som resultat av arbeidsskade. Problemet ligger i at det ikke eksisterer et rettsystem som evner å legge ansvaret der det hører hjemme. Og dette gjelder ikke bare høyt profilerte saker som for nordsjødykkerne. Også andre arbeidsskader tar urimelig tid å behandle i dette landet. Å bli syk, for så å måtte kjempe mot systemet i åtte - ti år, er ikke uvanlig. Dette er skammelige og nedverdigende tilstander!

Like skammelig som i 2007, da krigsbarna i rettforhandlinger i Strasbourg kjempet mot den norske stat. Bevis kunne en selvsagt ikke legge frem, for staten hadde skjult sine spor så altfor godt, og selv om sakens fakta ikke var bestridd, kunne staten inkassere nok en seier på sitt kyniske paragrafrytteri og taskenspill.

Nå ser en altså at selv om nordsjødykkerne har klart å frembringe dokumentasjon, så er heller ikke dette nok. Staten rir videre inn i solnedgangen. Det er ikke alltid heltene som vinner. Det er bare på film.

Expert, texpert choking smokers
don't you think the
joker laughs at you
See how they smile
like pigs in a sty
See how they snide
I'm crying...

Tillegg:

Retten påpeker at staten er involvert på en rekke områder der skaderisikoen er stor, både når det gjelder petroleumsvirksomhet og gruvevirksomhet. Det heter i dommen:

Retten mener det ikke er tingrettens oppgave å utvide dette ansvarsgrunnlaget, selv om resultatet fremstår som rimelig i forhold til dykkerne. En slik utvidelse av det objektive ansvarsgrunnlaget kan få stor samfunnsmessig betydning.

Med andre ord, staten bruker rettsvesenet som buffer for ikke å ta økonomisk ansvar for å sende arbeidere i farlige arbeidssituasjoner. Klar tale.

Og det bekrefter jo den ansvarsfraskrivelse som staten tillater seg selv. Med enn slik innstilling burde selvsagt staten være automatisk eksludert fra å drive noen som helst virksomhet.

Om å spare andre til fant

Nå skal Stavanger spare. Ikke på utgifter til konserthus, fotballstadium, festivaler eller lønninger til overbetalte politikere eller den gigantiske administrasjonen. Nei, en sparer som vanlig der eliten kjenner det minst. Hos de som i mange år har forskuttert sin monopoliserte statlige velferd, på helse. Og på fremtiden. En kutter i sykehjem og i skolen. Det skal bli vanskeligere å få sykehjemsplass og mindre lærertetthet.

Slike kuttplaner følger jo det sedvanlige mønsteret. En kutter der folk flest trodde skattepengene skulle/burde bli brukt. En kutter i fundamentet til velferden. Og subsidierer istedet middelklassen og eliten. Gull- generasjonen skjermer seg selv.

Alt dette til tross, eller på grunn av at Stavanger er Norges rikeste og mest dynamiske by (ifølge Lars Anders Myhre, Ap). Skatteinntektene har gått opp, bompengene skal opp - men utgifter og inntekter er tydeligvis ikke balansert - hovedsaklig på grunn av endret inntekssystem for kommunene (Stavanger skal subsidiere blant annet Oslo kommune) - men først og fremst på grunn av gallopperende prisstigning. De rikeste gruppene i samfunnet - som etterhvert er blitt flere i antall - tjener stadig mer. Og pålegger andre å ta regningen.

Norge er et økonomisk Apartheidsystem til tross for all propaganda som går på det motsatte.

Dette er et samfunn som skaper tapere i sin kyniskhet, dette er et samfunn som velger å prioritere velferden til middelklassen på bekostning av - og systematisk på grunn av systemskjevheter - det skapte mindretall av lavtlønnede. Det er ingen grunn til at Norge ikke kunne vært et samfunn der alle samfunnsklasser kunne trives, men systemskjevhetene er tydeligvis det viktigste fundamentet for videre politisk utvikling! Selve ryggraden i all politisk elitistisk tenkning.

Landet vårt, og "Oljebyen" spesiellt, flyter over av melk og honning. Som driver frem historisk høye lønninger til stadig flere. Og alle utenfor dette godt lukkede system sliter med konsekvensene. Dyrtid, press på boligmarkedet, stadig mer avgifter som bæres godt av de på solsiden, men som utarmer andre. Det er i prinsippet ikke lenger mulig å leve i Stavanger på en lavtlønnet jobb. Men slik skal det sikkert være i elitens verden. For de skaper sin egen virkelighet uten omtanke for andre.

At folk godtar dette gir ikke akkurat et godt inntrykk av nordmenn flest. Vi er blitt et egoistisk, uspiselig folkeslag som burde skjemmes. Men skjemmevett har vi ikke - guds utvalgte folk. Tut og kjør og ta skylappene på.

Arbeid med bismak

Arbeid med bistand heter det. Og i mange tilfeller avslører det hvilke holdninger en har i samfunnet til de som faller utenfor. Og disse holdningene kan gi bismak. For dette er et opplegg som i enkelte tilfeller er laget for å opprettholde en apartheid-økonomi, der bedrifter lever av sterkt subsidiert arbeidskraft på bekostning av de "biståtte".

Som utgangspunkt mener jeg at arbeid med bistand skal bistå mennesker tilbake til et tilpasset arbeidsliv, og at en gjerne må bruke økonomiske incentiver for å få arbeidsgivere til å ansette mennesker som ikke kan yte 100% av forskjellige årsaker. Gjerne i form av å bruke deler av trygd for å spe på lønnen. En hovedregel for et slikt opplegg bør imidlertid være at den ansatte (den "biståtte") skal ha utbetalt markedsverdi av den jobben som faktisk utføres. Alt annet er umoralsk og uverdig. Til tross for at lederne i slike prosjekter har den holdningen at en er "snill" som holder mennesker i arbeid.

Og igjen ser vi at den eksisterende modell med planøkonomi faller igjennom.

Eksempelvis kan nevnes Pro Service på Sandnes. Slike ordninger finnes i de fleste kommuner, men Kompromissløse meninger har intervjuet ansatte ved nettopp dette stedet for å få et innblikk i hvordan slikt fungerer. Og Vi er ikke imponerte...

La det være helt klart. Ansatte her får tjene penger på toppen av trygden. Opptil 2G. Så argumentet er ofte at en ikke skal tjene mye. Dette er et argument jeg tilbakeviser. Enhver utnyttelse av arbeidskraft under minstelønn eller markedsverdi er nettopp det - utnyttelse. Helt klart bør det være slik at trygdeytelser reduseres når noen har arbeidsinntekt, men arbeidsinntekten må stå i forhold til det arbeid som faktisk utføres.

På Pro Service er begynnerlønnen 18 kroner timen. En stiger til 20 etter en måned. Gjennomsnittslønnen er 33 kroner timen for sjåfører og 20 - 25 kroner for pakkere.

"Alt er mulig" er valgspråket til firmaet. Og det forstår en. Ingen annen steder enn dypt inne i statens trygdesystem vil det være mulig med slike uverdige lønninger.

På grunn av økt inntekt øker også skatten for de trygdede, slik at vinningen ofte går mer eller mindre opp i spinningen. Legg til høye drivstoff- og bompengeavgifter eller bussbilletter, og en finner raskt ut at de trygdede betaler for gleden ved å jobbe.

Og det er kanskje meningen at de skal være fornøyde med det? At det er et privilegium å få arbeide? For alle som tenker slik foreslår jeg at de frivillig gir avkall på egen inntekt for dette privilegium, eller holder sine tanker for alltid for seg selv.

Menneskene på slike tiltak føler seg nemlig ofte misbrukt. De føler seg utnyttet. Og det er nettopp resultatet av de holdninger som finnes i vårt såkalte "velferdssamfunn". Det er skammelig. Det er også kostbart, fordi det låser mennesker til fattigdom. Og det er uverdig.

Pro Service er en bedrift som ikke hadde hatt livets rett om det ikke var for sterkt subsidiert arbeidskraft. Noenlunde som bomullsplantasjene i sørstatene engang var det... Nå kommer dette bedrifter som bestiller frukt til gode, mennesker som får satt sammen Ikea-møbler, får sydd gardiner, og så videre. Noen tjener alltid på andres ulykke. Vi har fått en økonomi i økonomien. Et apartheidsystem. Og slike ordninger slår bunnen totalt ut av et eventuellt ordinært marked for tilpasset arbeid på regulære arbeidsplasser. Ingen kan konkurrere med bedrifter som får statsstøtte, kommunal støtte, og i tillegg kan operere med rene sultelønninger.

Hvem er så eierne av denne grådige bedriften? Sandnes og Gjesdal kommune. Som så ofte før er det myndighetene som lager sine egne regler og er vårt største problem.

Noen mener det er greit å hundse trygdede. Noen mener grensen for å være lavtlønnet i Norge er 86 000 i året etter skatt. Antar at disse da mener slaveri er greit, og at lavtlønnede skal leve av hundemat.

Nordpolen anmeldes og avgiftbelegges!

Tross klimaskeptikernes påstand om at det blir mer is, ikke mindre, så nekter nordpolen å innrette seg etter dette faktum. Det vil dermed bli tatt ut påtale mot nordpolen, siden den tydeligvis ikke forholder seg til den virtuelle virkeligheten, men hardnakket opptrer som om ønsketenkning ikke betyr noe som helst. Frekt!

I god sosialistisk ånd har også regjeringen i sin flertallsallmakt bestemt å avgiftsbelegge nordpolen til den innser at det er best å spille på lag. -At vi istedet for å satse på miljø investerer noen hundre milliarder i oljesektoren, og har ansvaret for at norske utslipp aldri har vært større, har ingenting med dette å gjøre, uttaler Statsministeren imaginært til Kompromissløse meninger. - Olje og gass skaper i seg selv ingen utslipp. Helt klart er uansett denne virksomheten også i nordpolens interesse, da det vil åpne for mer prøveboring i nordområdene. Og vi trenger jo dessuten mer penger for å betale alle som trodde de hadde oppsparte pensjoner.

Så nå forventes det at nordpolen spiller på lag. Hvis ikke blir det snakk om rene dagbøter og lovens strengeste straff. Vi går nok mot en seier for ufornuften. Før. Eller senere.

Nettleien er god å ha...

...for kraftselskapene. For det bygges som aldri før. Riktignok gjøres lite for å bedre kraftsituasjonen i Norge, men til gjengjeld blir våre surt betalte penger brukt i godt monn til å forbedre energibalansen i Europa.

Nor-ned, Nor-ger, Skagerak og hva det nå heter er alle i drift, og nye kabler for å selge vår strøm er under bygging. Nok en kabel til Nederland og en til Tyskland er under planlegging.

Formålet er å tjene mer penger ved å presse billig norsk vannkraft inn mot markedspris på dyr kullkraft. Det er et mål som er oppnåd med glans allerede.

Årsaken er Energiloven som med et enstemmig Storting bak seg la opp til at en av Norges eneste fordeler - billig energi - skulle gis til Europa for å fylle lommene på kraftmonopolistene. Mon om dette var et vedtak med folkeflertallet bak seg?

I forhold til miljøvern er dette en katastrofe, fordi det jevner ut kraftprisene på en slik måte at det er like lønnsomt å drifte sterkt forurensende kullkraftverk som nesten ikke-forurensende vannkraft. Det er faktisk blitt økt lønnsomhet ved kullkraftverk i dette systemet.

Kraftmarkedet har ikke fungert etter hensikten (avhengig av hva hensikten var, vel å merke). Og det er ikke rart. I praksis krever utbygging av ny kraft så store ressurser at det bare er noen få som kan ta regningen. Og alle utbyggere er i tillegg i lommen på myndighetene ved konsesjonsplikt. Vi får dermed et oligarkisk marked som tjener mer på å kunstig høyne prisen på sin vare enn å levere det markedet ønsker.

Mens nyinvesteringer i kraftproduksjon i Norge står på stedet hvil, investeres det imidlertid flere hundretalls milliarder i Nordsjøen. For å gi andre sterkt forurensende energi... Og som nevnt investerer el-bransjen som aldri før i kabler til utlandet snarere enn nyinvesteringer i Norge. Gamle turbiner og generatorer, underdimensjonert strømnett - alt dette lider under dagens regime.

Miljøvernorganisasjonene jubler for økte energipriser. De ønsker tydeligvis et sterkt klassedelt samfunn. Istedet burde de sørget for at forurensende kraft blir erstattet av mindre forurensende kraft.

Alt dette har lite med energipolitikk å gjøre i virkeligheten, det er et ledd i den skjulte skattlegging som bedrives i Norge gjennom avgifter og markedsvridning. Det er prisen å betale for et system der allmakt finnes på Stortinget.

Frynsete politikere

Kompromissløse meninger har tidligere advart mot den nonchalanse som våre representanter til stadighet overøser seg selv med. Vi hadde for eksempel bilsaken, der en tydeligvis trodde at bil til privat bruk både skulle og burde dekkes av skattepenger, denne saken var selvsagt bare toppen på isberget. For i tillegg til alle goder en har bevilget seg som med litt godvilje kan anses som rimelige, så er det ikke måte på hvilke ordninger som i praksis eksisterer. Både etterlønn, ventelønn og hva det nå heter. En jobb på Stortinget er springbrettet inn i en verden av gavedryss og gode pensjonsordninger.

Pensjonen er i dag på 430 000. Den utgjør 2/3 av årslønnen. Full rett til alderspensjon opptjenes etter bare 12 år, mot 40 år(!) som er det vanlige i offentlig sektor og i de fleste private pensjonsordninger. Grensen for alderspensjon er 65 år, men man kan få fulle pensjonsrettigheter før den tid. Det er faktisk mulig å oppnå full pensjon fra Stortinget ved fyllte 51 år. Pensjonsalder for almuen er som kjent 67 år. Det er ingen grense for hvor mye tidligere Stortingsrepresentanter kan tjene på toppen av pensjonen. Almuen blir trukket hvis en tjener over 15 000 kroner. Kjekke greier.

Men selv slike gullkantede ordninger er tydeligvis ikke nok for gutte- og jenteklubben Grei. En blanding av inkompetanse og rå grådighetskultur borger for at en i tillegg til alle de lovlige godene heller ikke tar det så nøye om man urettmessig erhverver seg mer. Dette er i så fall penger direkte stjålet fra landets befolkning.

Beløp som for vanlige dødelige ville medført automatiske krav - i noen tilfeller politianmeldelse med påfølgende fengselsstraff, blir betegnet som ubetydelige. Vi ser at den politiske eliten lider av samme sykdom som de bemidlene. Noen hundretusen på sveitsiske bankontoer og slikt er jo ingenting. Slikt må man nesten regne med. Man skal jo ha råd til litt høy sigarføring. Jevnfør Simonsen-saken. Trygdede som i en vanskelig hverdag faller for fristelsen til å jukse får lovens fulle tyngde over seg - den politiske ledelse ser tydeligvis lettere gjennom fingrene med sitt eget juksemakeri.

I stor grad er også politikere viklet inn i situasjoner der de bruker sin posisjon i samrøre med næringslivet. Tønne-saken var av den kategori. Uheldigvis med ulykkelig utfall, men det bør ikke svekke fokus på denne problemstillingen. I denne saken ble det bevisst forsøkt å dekke over forholdet mellom den politiske elite og toppskiktet i næringslivet.

Desverre er det all grunn til å tro at slike forhold er regelen snarere enn unntaket. Lykken for norsk næringsliv er å få politisk støtte. For slik er det jo - en må ha Staten med på laget. For staten bestemmer alt i vårt lille land.

Pensjonsskandalen som nå rulles opp må ses i sammenheng. Saken er i seg selv ikke hovedproblemet. Sakens kjerne ligger langt dypere. Problemet ligger egentlig i at vår politiske elite har laget et apartheidsystem der reglene som skal gjelde for oss andre er annerledes enn de regler som de selv ønsker å følge. Denne kultur er så inngrodd at folkelig moral ikke lenger eksisterer på Løvebakken. En tror det skal være slik. Og det er jammen ikke rart, fordi en har jo fått lov å ture frem så altfor lenge nettopp slik.

Politikere tror de er noe, for å si det på folkelig vis. Og det kan de jo være. Men så altfor ofte misbruker de anledningen. De skal være våre representanter, men miljøet oppfører seg som om de alle er Solkonger som både bør og skal ha særfordeler. Demokratiet har fostret en elite med samme grunnsyn som hoffet til Solkongen. - La dem spise kake, hører man nesten ekkoet av der fra Stortingssalen, der en er så opptatt av egne fordeler at man ikke kan se eller forstå hvermansen.

Denne saken bør selvsagt ende opp i politianmeldelser i de tilfeller der straffeforfølgelse er naturlig. Høyesterett har tidligere fastslått at trygdejuks over 60 000 kroner kvalifiserer til fengselsstraff. Så vi vet hvor lista ligger. Tilbakebetalinger bør selvsagt også følge normale prosedyrer. Nå kan vi få lakmustesten på om det de fleste oppfatter som rettssamfunnet Norge virkelig fungerer, eller om strengere straffer bare gjelder de som de høye herrer vil karakterisere som almuen. Vi har en gyllen sjanse til å få avslørt det økonomisk/rettslige apartheidsystem. La dette være hovedfokus - ikke enkeltsakene!

Lærdommen må være at vi må påtvinge våre politikere til å følge de regler som de pålegger oss andre - og at de regler som en lager for seg selv på Stortinget også skal gjelde for alle andre. At det ikke skal eksistere et eget univers med særfordeler i forhold til det å være representant, og at bukken ikke må få lov til å passe havresekken uten tilsyn.

Ryfast og sånt...

I en kommune med nesten 11 000 innbyggere har over 1000 skrevet under på et opprop om å ha folkeavstemning om tunellprosjektet Ryfast. Ganske bra tatt i betraktning av at listene bare har ligget ute på bensinstasjoner.

En kan være fristet til å si at de fleste med bil har skrevet under. Til tross for at tilhengere av prosjektet sannsynligvis ikke ønsker avstemning. For politikerne har i lengre tid trumfet igjennom sine løsninger, og det er helt klart at bare som resultat av å ta et rådgivende nei fra folket kan prosjektet stanses.

Ordfører i Strand, Helge Steinsvåg ble også valgt inn med bakgrunn i Ryfast skepsis.

Forsand kommune har signalisert at de stemmer imot, fordi de får en vesentlig lenger kjørevei enn før til Sandnes/Stavanger, da fergesambandet Oanes - Lauvik legges ned, samt at tunell til Frafjord er droppet.

Så alt tyder på at motstanden lokalt er stor.

Alikevel debatteres det stort sett fra politisk hold som om en ikke behøver å ta hensyn til folkemeningen. Flertallsdiktaturet i praksis. Ikke det at flertallets ønsker blir tatt i betraktning - vi snakker selvsagt om hva de som disponerer flertallet av stemmene gjør. De kjører sitt eget spill.

Nå lekker det også ut at kollektivtilbudet gjennom Ryfast vil bli magert. For å ha en mulighet til å holde prosjektet økonomisk flytende må andre adkomstveier elimineres, private løsninger forbys, og kollektivtilbudet må være skåret ned til beinet. De som idag sykler til Stavanger (via ferge) må i tillegg ta bilen fatt. Prosjektet har allerede fått dårlige miljøkarakterer av vegvesenet.

For uten maksimal bilkjøring gjennom tunellen kan ikke prosjektet finansieres selv om satsene allerede er satt over smertegrensen for de fleste.

De virkelige satsene er i det blå. For kostnadsoverskridelser tåler prosjektet overhodet ikke. Og Stavangers bompengesatser på Hundvåg må plusses på. Og i Stavanger har en som kjent doblet bompengesatsene. Mye vil ha mer.

Alt er del av en stor bløff. Skattenivået er vesentlig høyere enn en tror. Fordi når Stavanger kjører turbo på bompenger blir det reduksjon i statlige overføringer. Når Strand kommune får økte skatteinntekter på grunn av innflytting så lurer de på hvor mye penger de får beholde av staten. Når det innføres eiendomskatt så er vel også dette penger som på tross av at det er en "frivillig" skatt på mange måter er et resultat av overføringssamfunnet - der alle er tapere i lengden.

Karusellen går.

Tillegg: Selvsagt valgte politikerne - inkludert bompengemotstanderne Frp - å tilsidesette det massive underskriftresultatet. Demokratiet er ikke bare steindødt, men også kuppet av våre såkallede "representanter". Å stemme blankt ved valg er eneste løsning. Å stemme på politiske partier i håp om å bli representert er en illusjon. Viktigere enn på lenge er det å ikke gi økt støtte og legitimitet til systemet.

Jens driter i klima og bruker våre penger!

Jotakk. Arbeiderpartiet gjør det med glans. De har en dobbeltmoral som kan få andre til å bli misunnelige. Alt ifra å la StatoilHydro bruke våre skattepenger for å borre etter olje, til å la staten betale for sin valgkamp. Eliten flyr nå Norge rundt med ex-oljesjeik luksushelikopter. Med utslipp per dag som en gjennomsnitts familie - per måned.

Jeg tror vi ser FRP koden i fri utfoldelse.

Ap bedriver vådeskudd som sportsgren.

Ellers har Bare Egil forstått prioriteringen:




Litt mer om "pump opp oljen" finnes her.

Selv om Egil selvsagt har misforstått når det gjelder at nordsjøolje og matolje er det samme...

Politiet tankeløse

Politiets bruk av DNA-registrering og DNA-spor blir stadig mer vanlig. Registrering skal nå firedobles, og alle med fengselsdommer over 60 dager skal registreres. En slik praksis kommer på toppen av all annen overvåking i samfunnet. Videokamera, mobilregistrering, kontroll av elektronisk kommunikasjon, med mer.

Og argumentet er ofte: "Har en rent mel i posen, så er det vel ingenting å frykte".

Men det er det selvsagt. Allerede er forskjellige dataregistre misbrukt. Data fra bomsystemer er brukt i private rettstvister - ligningsmyndighetene har innhentet opplysninger en ikke skulle hatt tilgang til. I Bergen svartelistes dårlige betalere fra kommunale barnehager. Dette bare som eksempler. Og alt i strid med gjeldende regelverk.

Vi kan ikke stole på myndighetene.

Og vi kan ikke stole på politiet.

Å oppklare forbrytelser ved å bruke "mirakelløsninger" kan jo høres kjekt og bra ut. Så slipper politiet å bruke ressurser på tankearbeid. Byråkratiet har jo kommet for å bli også der, og virkelig tankevirksomhet - detektivarbeide - á la detektimen finner en ikke lenger i virkeligheten. I virkeligheten hentes opplysninger inn ut i fra byråkratiske og faste rutiner, og kommer en ingen vei med det - henlegges saken.

Så - er det ikke greit at politiet får bruke metoder som gir dem muligheter til å oppklare forbrytelser? Vel, det kommer helt an på metodene. For eksempel er det ikke lange steget å gå fra å registrere straffedømte til å registrere alle - i prevantivt hensyn, selvsagt.

"Har en rent mel i posen har en ingenting å frykte".

Det er jo ikke helt sant uansett. Vi husker barneombudets ønske om å registrere alle HENLAGTE overgrepssaker. Uskyldige kan raskt havne på svartelister i et register-basert overvåkingssamfunn. Vil du kødde litt med naboen? Anmeld ham for mistanke om sex-overgrep. Så har han det på seg resten av livet. Synd hvis han var lærer eller tilsvarende...

Problemstillingen med en tankegang som går på at sentrale registre, overvåking og DNA-registrering skal øke oppklaringsprosenter og lette arbeidet for myndighetene, er at rettsamfunnet i praksis opphører å eksistere. Idet en havner på liste over "mistenkte", skapes en pariakaste i samfunnet. Ofte på tilfeldig grunnlag.

DNA-bevis er dessuten såre enkle å plante, eller kan legges igjen på et senere åsted tilfeldig. Et hårstrå fra en tilfeldig person på åstedet, og vips så har politiet en sterk sak mot vedkommende. Selv om slike "bevis" faktisk ikke beviser annet enn at et hår var tilstede. At en var innom stedet. At en lånte bilen. At beviset var kanskje var plantet. At en hilste på vedkommende tidligere på dagen. DNA er IKKE et entydig bevis.

Selv om det oftest blir fremstillet som det. Feil både kan og vil imidlertid rutinemessig forekomme.

Politiet kan muligens oppklare flere saker, men på bekostning av rettsikkerhet? Er det slik vi vil ha det?

DNA profilen er en svært intim og viktig personopplysning. Etter at samfunnet har utvasket personnummeret i den grad at det ikke lenger er vår egen eiendom står nå vår DNA-profil for fall. Neste skritt er andre biometriske kjennemerker.

Tillegg: Leser tilfeldigvis i lokalavisen idag at stadig flere skoler bruker overvåkingskamera ikke bare til å overvåke bygningsmassen etter skoletid - men også til å overvåke barna i friminuttene. Denne type overvåking er ulovlig, og datatilsynet er "kritisk".

Og det er alt datatilsynet tilsynelatende kan være. Kritisk. For desto mer overvåking, desto mer fristende vil det bli å bruke denne overvåkingen til "praktiske" formål i større og større omfang.

Hovedregelen er at hvis kameraovervåking ikke er "nødvendig", så er det heller ikke lovlig. Hva som er nødvendig tolkes idag av mennesker totalt uten kompetanse på feltet, og ingen tar datatilsynet på alvor der de utsteder sine bekymringsmeldinger mot en taus vegg, uten innflytelse og uten kontakt med virkeligheten.

Tillegg 2: Og så hører vi at offentlige registre nok en gang er kommet på avveie i England. Nough said...

Skoletretthet

Skolen i Norge står overfor store utfordringer. På den ene side så scorer vi dårlig på kvalitet, på den andre side så klarer vi ikke å holde ungdommene motiverte. Skoletretthet er blitt et alvorlig problem. Så alvorlig at Oslo Arbeiderparti foreslår å gjøre ungdomsskolen obligatorisk.

Målet er færre sosialklienter.

Og som vanlig snubler man totalt. Problemet er ikke at ungdom uten videregående utdanning blir sosialklienter, men at det ikke finnes passende arbeid eller opplegg for denne gruppen i vårt tut og kjør samfunn. Polakker tar de fleste lavtlønnede arbeider, lærlingeordninger er altfor dårlige. Norske bedrifter behøver ikke bry seg. Samfunnsansvaret tas av velferdssamfunnet - som ikke klarer annet enn å passivisere folk. Dessuten er jo allerede slaget tapt for de skoletrette. En kan ikke vinne i kampen mot dårlige skoler og statlig organisert lønnsdumping.

Igjen ser man at samfunnet ikke fungerer. Til tross for - eller på grunn av - all planlegging over hodene på folk.

Og svaret er mer tvang. Hadde det vært mulig å skattlegge skoletrett ungdom, så hadde vel dette blitt prøvd også.

Man lærer ikke i Norge. Et stadig mer byråkratisert skoleverk og stadig mindre tid til menneskelige relasjoner vil nødvendigvis gi effekter. Negative effekter. Nå kjenner ikke jeg lærerutdanningen direkte, men i førskolelærerutdanningen er det ihvertfall slik at man lærer bort menneskelige relasjoner og erstatter det med byråkratisert overfladiskhet. Ungene er ikke mennesker, men kasus. Individet viskes ut. Mennesker som bare kan tilby tomme lære-kalorier kan aldri fenge hverken barn eller ungdom.

Ikke slik å forstå at det ikke finnes gode lærere i Norge. Det gjør det så absolutt. Men hva hjelper det når en arbeider i systematisk motvind av orkan styrke? Hva hjelper det når reform etter reform ikke klarer å møte de virkelige utfordringene vi står overfor?

Mine påstander styrkes av et vellykket prosjekt i Holmestrand og på Nøtterøy. "Losprosjektet" gikk ut på å gi elever ekstra oppmerksomhet og oppfølging i skolehverdagen. Resultatet oppsummeres av John Syse, høyskolelektor på Høgskolen i Vestfold, som har evaluert prosjektet:

- Det lille vi har sett med de 20-25 elevene som har vært med i prosjektet er at de har fått et mindre skolefravær, tryggere skoletilværelse, og de har prestert bedre på skolen.

Og det helt uten statlige tvangsordninger! Utrolig. Hva er det våre politikere ikke har forstått? Kan det tenkes at vårt sosialistiske "velferdssamfunn" rett og slett ikke gir enkeltindividet nok oppfølging og oppmerksomhet? Kan det være slik at et menneskelig samfunn rett og slett ikke kan vedtas, men må ha rom til å gro ut i fra nettopp det individuelle og særegne? Vi er jo ikke like, til tross for at enkelte politiske parti så gjerne vil at det skal være slik!

Må vi rett og slett ta mennesker på alvor istedet for politiske idealer?

Sannsynligvis må vel dette gå opp for noen før eller senere. I Bærum, for eksempel, ser en imidlertid bare på symptomene. Uten at skolen tar selvkritikk, er elevene og hjemmet problemene. Elevene er mistilpassede, til sjenanse, og ødelegger undervisningen. Hjemmene greier ikke sin del av oppgaven. Skolen og PP-tjenesten står tydeligvis maktesløse.

Og det begynner å bli et mønster. Systemet vårt klarer ikke å håndtere mennesker, selv om en bruker stadig større ressurser og selv om de byråkratiske løsningene florerer.

Det er jo ikke bare ungdom systemet sliter med - også andre er lite verdsatt i "verdens beste land".

Nye overføringer på vei...

SV vil ha makspris på SFO, og mener sikkert dette er en god sak. Nå skal de stakkars barnefamiliene få ihvertfall noe billigere opp i all dyrtiden. Dette kan ikke overlates til kommunene heter det. Nei, kommunene har jo ikke råd til å drive alt de får forordninger om å drive, og da er det bedre å tvinge igjennom ordninger som aldri vil kunne være selvfinansierende, og en strammer det økonomiske grepet om kommunene enda mer.

Staten über Alles!

Videre ser vi at det skal overføres enda mer av felleskapets penger til en gruppe mennesker som burde være selvforsørget i utgangspunktet. Men ikke i Norge. Her skal overføringssamfunnet strekkes videre. Til strikken brister, formodentlig.

Det er bare syke som skal ha dårlig samvittighet for å få overføringer. Selv om alle andre også får det i godt monn.

Hva med å tenke nytt? Hva med å la folk få skrive av faktiske utgifter på selvangivelsen slik bedrifter kan? Å ha barn i barnehage og SFO mens en er på jobb kan vel så absolutt kalles "utgifter til inntekts ervervelse"? Men nei, her må politikerne ha begge hender på tømmene! Folk har jo aldri visst sitt eget beste.

En annen sak er at hvis SV får gjennomført sitt samfunn med obligatorisk barnehage/SFO som skal være del av utdanningssystemet, så bør en sporenstreks gjøre disse tjenestene gratis! Husker noen retten til gratis skolegang?

Nei. Langt bedre å konfiskere alles penger, og dele dem ut der en selv ønsker. Det er jo hele oppskriften på sosialisme. Frihet til å underkaste seg elitens ønsker. For de vet alltid best.

Momskrøll

Datatreffet The Gathering, er fritatt fra momskrav. Arrangementet som samler tusenvis av datainteressert ungdom, slipper dermed å betale omkring to millioner kroner i moms. Dette er selvsagt gledelig, fordi hele fremtiden til arrangementet stod på spill med slike skattekrav.

Skattemyndighetene har opptrådt en smule schizofrent i denne saken. Det opprinnelige kravet ble senket fra massive to millioner til i underkant av en - og altså nå til null. Etter direkte inngripen fra finansminister Kristin Halvorsen. Og her vil sikkert regjeringen fremstille saken som om de er på ungdommens side, litt hippe og kule, og rause all den tid de gav momsfritak. Poenget er imidlertid et helt annet.

Det skyhøye momsnivået i Norge kveler i praksis all marginal virksomhet som ikke får politisk støtte. Hva som defineres verdig - hva som i dette tilfellet defineres som kultur - er 100% politisk bestemt. Dette er problemstillingen vi skal være oppmerksom på. Og selv om The Gathering nå kan inkassere seier over byråkratiet, må man lure på hvilke arrangement som IKKE får momsfritak, og om det å leve på statens nåde er ønskelig.

Sløsing

Vi sløser voldsomt med ressurser i vårt samfunn, dette gjelder også mat - en ressurs som blir stadig dyrere på verdensbasis. Matavfall i Norge utgjør 7% av det totale avfallet, og selv om mye av dette er reelt avfall, er mye rett og slett mat som vi kaster.

Miljødepartementet har uttalt seg i sakens anledning, og mener at usolgt kantinemat bør gis til veldedige organisasjoner - som ett tiltak for å redusere sløsingen.

Miljøverndepartementet har også foreslått at mat bør bli dyrere for å stanse sløsing. Som vanlig er de politiske løsningene kostnadsdrivende. Og sannsynligvis lite effektive. De generelle kostnader i vårt samfunn er store, og lønningene for mange så høye at slike tiltak selvsagt bare ender opp som et slag i trynet på de fattige. De som sløser minst i utgangspunktet.

Et område det snakkes lite om er imidlertid den sløsing som skapes av byråkratiets kravmentalitet. Vi har for eksempel strenge regler for hva som slippes ut på markedet av mat. Og det er jo udelt positivt, vil en jo i utgangspunktet tro. Men byråkratiet og kravmentaliteten både fra det offentlige og fra oss som forbrukere får mange svært negative konsekvenser. EU har for eksempel en rekke forordninger som vi må underkaste oss. Noen nesten morsomme, men med store konsekvenser.

Krumheten på agurker har vært et av de områder som EU-kommisjonen har lagt seg opp i. Bananer må også tilfredstille krav til perfeksjonistisk kurvatur. Slike regler har ført til at hundrevis av tonn med mat har blitt kastet - ikke fordi kvaliteten objektivt sett har vært dårlig, men fordi en perfeksjonistisk standard har vært det subjektive kriteriet for sortering.

Med de høye priser og den matkrise som verden idag står overfor tar muligens EU-kommisjonen snart til vett og forstår at perfeksjon av rotvekster og andre grønnsaker aldeles ikke bør kreves! Eksempelvis smaker en agurk like godt, og har lik næringsverdi, uavhengig av kurvatur.

Hvordan står det så til med sorteringen i det norske landbruket? Et bilde fra en tilfeldig utvalgt gulrotåker gir svaret. Etter innhøsting ligger de forkastede gulerøtter spredt utover åkeren, i et antall som forskrekket meg. Opptil 10% av produksjonen kastes før den kommer lenger enn første inspeksjonrunde.


Bildet gir ikke skikkelig inntrykk av virkeligheten. Synlig er bare de nærmeste gulerøttene, hele åkeren var i virkeligheten slik. Gulerøtter så langt en kunne se. De fleste absolutt brukbare til mat, selv om de ikke alltid hadde godkjent størrelse eller fasong.

Noe svinn vil det alltid bli ved industriell matproduksjon - men her er det tydeligvis stort behov for å utnytte produksjonen bedre. Er det regelverket som skaper problemet? Er det vi som er for kresne som kunder? Eller er det bøndene som er for godt subsidierte?

Jeg aner en kombinasjon av årsakssammenhenger. Sikkert er det ihvertfall at en ikke ensidig kan gi husholdningene skylden for sløsing. Og her bør altså staten ta sin del av ansvaret, både når det gjelder å gi de rette rammevilkår og for å holde fokus for en gangs skyld på områder der en kan få resultater uten samtidig å bidra til kostnadsspiralen.

Jeg aner for eksempel at selv for store eller for små gulerøtter gjør seg like godt som andre i for eksempel salater. Er det kostnadnivået på råvarer som skal opprettholdes på kunstig vis? I så fall er det ikke første gang at systemet motarbeider fornuften.

Kontantstøtten skal bort

Kristin Halvorsen gjør nå alvor av å fjerne kontantstøtten. Det vil si, under forutsetning av at de rødgrønne overlever neste valg.

Og det er helt riktig å fjerne kontantstøtten. Den har aldri fungert etter hensikten. Og selv om den hadde gjort det vil jeg påstå at hensikten i utgangspunktet var feil. Vi har idag et overføringssamfunn, der både politisk makt og forskjellige gruppers mulighet til å klare seg avhenger av de rammevilkår staten til enhver tid gir.

Halvorsen sier det igrunnen selv:

- "Etter hvert som svangerskapspermisjonen er forbedret, har gapet mellom dem som har rettigheter og dem som ikke har det, blitt uforholdsmessig stort"

Og det er hele poenget. Det gjelder dessuten mer enn i forhold til svangerskapspermisjonen. Gapet mellom de som har rettigheter i dette samfunnet og de som ikke har det blir nettopp uforholdsmessig stort. Hele samfunnet er basert på å omfordele ressurser, fra den ene gruppen til den andre. Vi har en ny runddans gående.

For kontanstøtten skal jo erstattes med nok en overføring. Denne gang til unge mødre og til å gi flere lønn under fødselspermisjon. Og det er jo edle formål?

Problemet er at ikke en tanke går i den retning å legge rammevilkårene bedre tilrette for folk flest. Problemet er jo at store befolkningsgrupper nettopp lever med dårlig økonomi på grunn av høye skatter og avgifter kombinert med noe av verdens høyeste prisnivå. Og de siste signaler går på at renta skal krype enda noen hakk oppover. Sosial boligbygging eksisterer ikke - bortsett fra til dem som allerede er havnet i uføret. Mange har snart ikke råd til å bo i verdens beste land.

Mer overføringer og mer avhengighet til en sosialistisk regjering er nok ikke veien å gå for å reversere denne utviklingen. Nå påstår jeg ikke at andre har noen løsning på den oppblåste oljeøkonomien vår, men mer av det samme er garantert ikke riktig medisin.

Hva om en for eksempel arbeidet for at det var mulig å overleve på én lønn i Norge? Hva om en fikk redusert skatten under et visst beløp, fordi en rett og slett ikke hadde noe å betale? Riktignok gir avgiftsveldet - ledet an av verdens høyeste moms - stadig vekk nok av avgifter å betale, og det er jo del av problemstillingen.

Vi ser et samfunn der stadig flere friske arbeidende mennesker trenger støtteordninger. Hva med å sikre syke og folk med gjeldsproblemer også? Går utviklingen idag stort lenger, er det vel ikke lenge før en vanlig arbeider må ha matkuponger utstedt av Staten for å overleve.

Kanskje det er litt av strategien? Satt på spissen, selvsagt.

Vigrid bør få sendetid på TV

Vigrid, nynazistene, antisemittene og tilhengere av den hvite rase som overmennesket - bør så absolutt ikke få redusert sin ytringsfrihet. Snarere tvert imot. De burde få tilgang på riksdekkende tv i beste sendetid. For så hadde de kanskje avslørt sin grenseløse stupiditet for flest mulig. Jødehets går hånd i hånd med glorifisering av nazityskland. Avskummet bør ikke skjules, men holdes frem i lyset. Og latterliggjøres.

En av de morsomste (tragikomiske) uttalelsene hittil er: Siden massemedia i vår tid er eid og kontrollert av jøder er jødenes rolle i den historiske utviklingen av revolusjoner, krig og andre negative hendelser dekket over. Ironien hadde vært sublim hadde det bare vært for at disse ekstremistene ikke forstår eller kan bruke ironi.

Joda, galskapen tar mange former. Holocaust er bare et komplott for å tjene penger. Zions vises protokoller er ikke en forfalskning. Hitler var en dyktig og avslappet leder. Auschwitz var reneste ferieleiren, Josef Mengele stelte i virkeligheten pent med alle internerte, uzw.

Komikveld. Men med gravalvor.


Tillegg:
Ja, så ble man oppmerksom på dette oppslaget også på Vigrid, og det er jo kjekt at en følger med. Så stupide kan de jo ikke være, når de følger med på Kompromissløse meninger...

Det kan altså vise seg at bildet jeg har brukt ikke er det det utgir seg for å være, og det er jo en helt grei korreksjon å få. Rett skal være rett. Jeg påberoper meg ingen kompetanse til å kunne identifisere slike bilder.

Men Vigrid selv begår minst to feil. Punkt nummer en. Jeg er ikke så ung som man vil ha det til... Punkt nummer to, jeg er ikke først og fremst interessert i å ta dem på faktafeil. Snarere tvert imot er jeg mest interessert i at de åpent skal få proklamere sine synspunkter, fordi jeg er overbevist at disse faller på sin egen urimelighet.

Vigrid stiller heller ikke i en særklasse når jeg kaller deres påstander stupide. Nylig brukte jeg utrykket om hele Stortinget. Og før det om hele verden... Hrm.. Jeg må passe på at det ikke går inflasjon i uttrykket.

Kjære Vigrid: Det er ganske så uvesentlig om dette bildet er feil eller ikke. Og selv om det er helt på sin plass å korrigere dette, betyr det ingenting i det store bildet. Pun intended.. Vi vet alle at feilrepresentasjon, gjenbruk av de samme bildene, og så videre har foregått. Det som er interessant her er om dere i det hele tatt tror Holocaust skjedde. Det bildet som dere gir av dette strider mot all ansvarlig forskning på området, og historierevisjonister som for eksempel David Irving er dømt for å misrepresentere fakta ved å benekte sider ved dette.

Tar dere ikke avstand fra Holocaust, eller tror dere det rett og slett er verdens største konspirasjon - holdt i live selv idag av tusenvis av mennesker? Uten at dette blir lekket av en eneste en... Sannsynligheten for dette er slik jeg ser det lik null, og i lys av dette blir et feilmerket bilde ubetydelig.

Konspirasjon? You bet!

Noen konspirasjoner er latterlig usanne. Andre er helt reelle. Noen forsøkes å holdes skjult, andre er helt opp i dagen.

Konspirasjonskameratene denne gang er Lars Sponheim og Jens Stoltenberg. De konspirerer om hvordan de kan felle en Frp-regjering hurtigest mulig. Under en fisketur i den norske fjellheimen, om en skal tro ryktene. At disse kameratene ønsker å holde Frp borte fra regjeringskontorene er ihvertfall ingen hemmelighet.

Nå kan en jo si at den parlamentariske makten i Norge ligger i Stortinget, og ikke i regjeringen. Og ut i fra det kan selvsagt partier på Stortinget arbeide for sine egne saker på tvers av sittende regjering. Problemet med denne strategien er selvsagt at det er en tynn linje mellom dette og å åpent motarbeide det eller de parti som har fått velgernes gunst. La oss nå si at Arbeiderpartiet som største parti i en sosialistisk/ sentrums-regjering og deres samarbeidspartnere ikke oppnår tilstrekkelig tillit blant folket til å danne regjering, mens Frp og deres allierte gjør det - hvor langt skal en respektere dette uttrykket for folkeviljen?

Ifølge Ap og V overhodet ikke i det hele tatt. En konspirerer allerede om hvordan en best skal kaste denne mulige regjering. Selv om det ikke er gitt at Ap og V representerer noe Stortingsflertall etter valget.

Norges parlamentarisme er basert på folkesuverenitetsprinnsippet. All legitim statsmakt utspringer av folket selv. Eidsvollmennene brukte dette prinsipp blant annet for å avvise den populære Christian Frederiks planer som arverettslig basert konge i Norge - dog under press fra Sverige. Til tross for at Christian Frederik var den som først stod i spissen for norsk selvstendighet, og den som sammenkalte den grunnlovgivende Riksforsamlingen på Eidsvoll den 17ende mai 1814. Istedet godtok vi som kjent den svenske konge, men ved reneste obstruksjonsteknikk nektet Stortinget samarbeid, og proklamerte endelig 7. juni 1905 at "foreningen med Sverige under én konge er opphørt som følge av at kongen har opphørt å fungere som norsk konge". Kongen klarte nemlig ikke å skaffe landet en regjering, noe han etter Grunnloven var forpliktet til. En mer korrekt beskrivelse er at de norske politikere nektet å danne regjering.

Folkeavstemning ble avholdt, og ga et overveldende flertall for oppløsning av unionen. Hele 368 208 stemte ja, mens bare 184 stemte nei. Svenskene var skeptiske til resultatet - med all mulig grunn. Blant annet var det flere steder ikke trykt opp nei-sedler, mens avstemningslokalene var prydet med norske flagg. Avisene trykket navn og adresser på de som etter ryktene hadde stemt imot "den stedfundne oppløsning". Nasjonalismen herjet uhemmet. Og uten skam - vil nok mange si.

Man stemte imidlertid ikke for eller imot unionsoppløsning, man stemte over hvorvidt man var enig i det som allerede hadde skjedd eller ikke. Unionsoppløsningen var altså ansett som allerede skjedd før avstemningen. Et fait accompli.

Nåja - så hadde man videre folkeavstemning om å beholde monarkiet eller ikke, og vi fikk danske prins Carl som konge, og prins Alexander som kronprins (bedre kjent som henholdsvis Haakon og Olav). I henhold til grunnloven er kongen statsoverhode og velger selv sitt råd, men etter innføringen av parlamentarismen må regjeringen i praksis ha støtte fra et flertall i Stortinget.

Men nok historie... Eller kanskje ikke..?

Fra Norges grunnlov paragraf 49: "Folket udøver den lovgivende magt ved Stortinget...". Dette er basisen for folkesuverenitetsprinsippet og norsk parlamentarisme - det vil si at regjeringen har sitt utspring i den lovgivende forsamling - Stortinget - som altså representerer folkets maktutøvelse.

Og dette er altså årsaken til at deler av Stortinget føler de er i sin fulle rett til å konspirere for å avsette en regjering. Allerede før den er dannet i dette tilfelle.

Så er spørsmålet om Stortinget virkelig respekterer folkets maktutøvelse hvis en bestemt går inn for å kaste en regjering bestående blant annet av landets største parti (hypotetisk sett er dette situasjonen etter valget). Et slikt parti må antas å ha stor sympati i folket.

Er det ikke like sannsynlig at en slik handling egentlig representerer disse andres partiers ønske om å selv komme i maktposisjon? Selvsagt. Men deres mandat er altså å utøve folkets vilje. En tynn linje? Døm selv. Det interessante er at en idag ikke engang diskuterer folkets vilje - en bedriver hestehandel og politiske spill basert kun på partipolitikk og politisk strategi.

Men slik vil det jo alltid være?

Ikke nødvendigvis. Allerede på 1700 tallet fant den franske filosofen Montesquieu at det var viktig å begrense korrupsjon blant kongen og adelen. "All makt korrumperer, absolutt makt korrumperer absolutt", er et av hans mest kjente sitater. Løsningen var det såkalte maktfordelingsprinsippet, der all maktutøvelse skulle deles på tre uavhengige myndigheter:

1. En lovgivende myndighet – typisk en lovgivende forsamling – som vedtar lover.

2. En utøvende myndighet – for eksempel en monark, president eller regjering – som sørger for at lovene blir iverksatt og gjennomført.

3. En dømmende myndighet – typisk en høyesterett og andre domstoler – som tolker lovene og anvender dem på hver enkelt rettskonflikt.

Hele poenget var at alle myndigheter skulle holde hverandre i sjakk ved et system av vekt og motvekt. I denne forbindelse var det viktig at det eksisterte klart adskilte myndighetsområder og en helt klar oppgavefordeling dem i mellom. Vår parlamentarisme er et klart brudd på dette prinsipp. Og derfor er det slik at Stortinget - eller i praksis, deler av Stortinget - ser det som sin oppgave å for eksempel avsette en regjering - fordi de ser det som innenfor sitt myndighetsområde å gjøre nettopp det - selv om det handler om å posisjonere seg selv.

Det var denne bukken og havresekken da, der bukken allerede i 1814 var ute og ønsket "all makt i denne sal". Montesquieu ville ikke ha blitt overrasket.

Og det bør ikke vi heller. Konspirasjonene går livlig - og selvsagt helt lovlig.