Undergrunnsbane

Tunellboremaskiner graver nye tuneller i London. 

Fakta er at de fleste store byer i verden har satset stort på undergrunnsbaner. Fordi de ellers ville vært like korket til av biltrafikk som norske storbyer. Løsningen ligger selvsagt ikke i å avgiftsbelegge menneskers transportbehov slik den særnorske løsningen er, men å dimensjonere transport-instrastrukturen etter de faktiske behov.

 

Det skjønner de fleste når de får tenkt seg om et øyeblikk eller to.

At norske myndigheter  ser på nødvendige investeringer i infrastruktur som direkte utgifter, betyr ikke at de har rett. Snarere tvert imot viser track-recorden vår at vi ikke bare har feil, men at vi vingler omkring som døddrukne sjømenn fortapt i Sahara uten kart og kompass i stummende mørke midt i århundrets sandstorm. Vi trenger med andre ord å tenke annerledes.

Og det helt uten å måtte oppfinne hjulet på nytt. Det holder å spørre andre hvordan de får det til.

Nå kan ikke norske byer sammenliknes med London eller New York i størrelse. Men vår infrastruktur behøver da heller ikke være mer enn dimensjonert etter forholdene, selvsagt også med tanke på å videreutbygge systemet etter behov. Det betyr å tenke fremover. Noe jeg skjønner vi ikke har gjort i Norge på mange tiår, men det er ikke for sent å lære.

Et slikt system kan også med litt intelligent omtanke legge til rette for parkeringsplasser for biler utenfor bysentra, slik at tilreisende kan gå over på undergrunnsbanen uten å måtte kjøre inn i alle norske byer, slik situasjonen er nå. Vi har bygget veiene slik at dette er nødvendig, men river oss i håret fordi det er det folk gjør.

I Norge kunne svært mye av pendlertrafikk gå under jorden og bruke vår rene vannkraft som energikilde. En seier for fornuft, for økonomisk velstand, for mennesker, og for miljøet.

Selvsagt må et slikt system også bryte med vårt avgiftsregime som går ut på å sikre inntekter for det offentlige gjennom skattlegging av bruk av infrastruktur. Spesiellt biler som tvinges gjennom bomringer. Dessverre kan det se ut som om vi har malt oss inn i et økonomisk hjørne her. Et hjørne vi ikke kommer ut av. 

Med mindre fornuften vinner.

I'm not holding my breath. Slike løsninger kommer garantert ikke fra etablerte maktmiljøer som har definert sin tenkemåte for lenge siden. Slike løsninger må komme etter massivt press fra folket om at nå må det være slutt på å å leke i sandkassen. Vi må bli voksne nå.