Harald Magnus snubler vol. 2

Sjefsøkonom Harald Magnus Andreassen mener fremdeles at boligskatt er en god idé. Han får - ikke uventet - støtte av sjeføkonom-kollega Steinar Juel. Nå  også med nye argumenter (egentlig gamle - dette er drøvtygget noen tiår av økonomene)  - vi skal ha danske tilstander. Det høres ikke så skremmende ut. Det er deilig å være norsk i Danmark vettu.

De har boligskatt - hvorfor ikke vi?

Alt annet er beskattet - hvorfor ikke beskatte mer?

Dette blir et nullsumspill, fordi formueskatt og lønnsbeskatning kan senkes.

Kompromissløse meninger mener økonomer bør beskattes minst 110 prosent. Det vil bety at de faktisk må betale for å jobbe. Men håpet er selvsagt at de emigrerer. Så slipper de å skade Norge mer.

I Danmark er det faktisk mulig å finne boliger til en million (eller mindre, hvis du tar til takke med et oppussingsobjekt)  et kvarter fra nærmeste by, noe som betyr at selv lavtlønnede har mulighet til å leve i egen bolig i nabolandet. I Norge vil tilsvarende boligskatt skvise lavtlønnede ut av de fleste områder der det faktisk finnes arbeid i noenlunde nærhet. Med mindre skattepolitikken fører til et totalt boligkrakk (noe økonomene IKKE ønsker), vil en økt boligskatt i Norge ha en meget sterk usosial profil. 

Men det er ikke det verste. Pengefolket har aldri brydd seg med slikt før, så slike argumenter er vel en ikke-sak for dem. Langt verre er det at landets økonomi faktisk er avhengig av å også legge forholdene til rette for at også lavtlønnede skal ha råd til å bo her - slik at blant annet Harald Magnus & Co. slipper å male huset og klippe plenen selv. Eller for å si det litt mindre flåsete - slik at samfunnet fungerer. Det er ikke noe mål å skape enda større ubalanse i bosetningsmønster med tilhørende pendlerkostnader og generellt sett dyrere drift av kongeriket.

Alt annet er beskattet. Ja. Og det er problemet. Norge har begått tre alvorlige feil som petro-stat. Liten satsing på infrastruktur - frislipp av millionlønninger som har utradert vår konkurranseevne - og en uhemmet beskatning som bidrar sterkt til å ødeleggedet siste del av det som måtte være vår rest-konkurranseevne.

Nullsumspill? Har staten noensinne klart å opprettholde slike løfter? Eksempel: Moms skulle redusere lønnsbeskatning. Skjedde dette, Harald? I begynnelsen het den: midlertidig omsetningsavgift til kriseformål. Når blir krisen over? Vi vet alle at folket har akseptert momsen som en like sikker lov som tyngekraften.

Skatter forsvinner aldri, og blir alltid større. Å tro på noe annet innebærer at man enten går på relativt tung medisin, subsidiært at man lever i en teoretisk oppkonstruert boble.

Sannheten, som Harald Magnus ikke forteller - er alt dette. Men også at hensikten med å øke andre skatter for å senke lønnsbeskatningen er todelt. Delvis for å skape illusjonen om at beskatningen ikke er så høy som den er. Det er lenge siden policy-makers forstod at en for høy direkte lønnsbeskatning har dårlige psykologiske effekter, mens en mengde sekundære skatter og avgifter demper denne effekten. Selv om folk betaler like mye skatt når det kommer til stykket. Med andre ord, man spinner illusjoner.

Hensikten med å beskatte "folk flest" (i.e. boligbeskatning i dette tilfelle), mens formueskatt og lønnsbeskatning skal reduseres er selvsagt at de som har mest fra før skal få enda mer.

Nå er det helt fair - synes Kompromissløse meninger - at noen tjener mer enn andre. Men det er meget unfair at systemet skal favorisere noen på bekostning av andre. At det forsøkes å gjøres gjennom en illusjon av rettferdighet gjør dette moralsk langt over grensen til det uakseptable. Skal et prinsipp gjelde i beskatning, må det gjelde at man ikke skal beskattes over evne. Den ukontrollerte veksten av regressive skatter og avgifter er direkte usosialt, umoralsk, og burde vært kriminalisert.

At økonomer som ligger helt på toppen av inntektsskalaen går for et slikt system er til deres egen fordel.

La gå, de er superegoister og kan ikke anses som uhildede "eksperter". Greit nok.

Men det er mye verre ernn som så. Oppskriften deres er faktisk bare en videreføring av et system som ikke har fungert. Vi har allerede et meget regressivt skatte/avgiftsregime. Dette skaper en masse ubalanse i samfunnet. Med andre ord - det er kanskje fornuftig å skatte økonomene så hardt at de flagger ut. Vi kan faktisk alle tjene på det!

Helt seriøst.

Legg til at Norge lenge har hatt en helt feilslått boligpolitikk, som økonomene ikke har forstått alvoret av - og vondt blir verre. Man fremstiller det som om boligprisene har økt som ledd i en naturlov som står utenfor politisk/økonomisk kontroll. Samtidig som man påstår at politisk/økonomisk kontroll faktisk kan gjøre en forskjell. Den illusjonen fungerer bare når folk flest er idioter.

Hva om økonomene angriper problemets kjerne? Nei, fordi man er en særinteresse som har en annen agenda. 

Da sosialdemokratene ble kastet i Sverige, var boligskatten sannsynligvis tungen på vektskålen. Nå er den svenske boligskatten omgjort. Den danske boligskatten er fortsatt meget høy, men også den felte antagelig en sosialdemokratisk regjering og resulterte i såkalt skattestopp. I tillegg hadde Danmark et boligkrakk som ville fått nordmenn til å gråte bittert av urettferdigheten og sparke økonomene. Hvis de skjønte sammenhengene...

I mellomtiden - før folk skjønner sammenhengene - må vi lytte til særinteresser med en agenda som ikke er til beste for Norge eller nordmenn. I virkelighetens verden - utenfor illusjonene - er det bare en ny økonomisk dreining - med Gode Penger - Ekte Penger - som kan utgjøre en reell forskjell. 

Staten og pengemakten er en uhellig allianse som bør smekkes på fingrene når de prøver å eie alt og alle. Fiat-monopolpengene, pengetrykking til eliten, og beskatning er deres beste verktøy.