Science Fiction-serien Star Trek postulerte i 1966 at romskip kan bruke et felt som bøyer rom-tid omkring selve fartøyet, slik at skipet kan bevege seg langt over lyshastigheten - Warp Drive.
Miguel Alcubierre publiserte i 1994 en teoretisk metode; The warp drive: hyper-fast travel within general relativity, for å skape en warp-boble omkring et romskip for samme formål. Teorien er basert på tolkninger av Einsteins feltligninger i den generelle relativitetsteorien. Systemet ville imidlertid teoretisk kun fungere med et enormt forbruk av energi.
Harold G. White foreslo i 2011 at den nødvendige energien drastisk kunne reduseres ved å forme feltet omkring romskipet som en torus. Forslaget er beskrevet i Warp Field Mechanics 101. White og NASA er idag involvert i eksperimenter for å teste muligheten for å skape nettopp geometriske felter i rom-tid.
Interessant nok er mye av Star Treks funderinger omkring Warp Drive sentrert omkring nødvendigheten av å kontrollere feltets geometri nøyaktig, og at kun enkelte geometrier (warp factors) gir en effektiv energibruk.
NASA konseptualiserer designet her.
En form som forsåvidt har mye til felles med Star Trek's Vulcan battlecruisers.
Vi er i ferd med å oppleve at virkeligheten imiterer fiksjon. Eller snarere at fiksjon inspirerer virkeligheten.
Starship Enterprise - Engage!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar