mandag, mars 09, 2015

Tåketale fra Erna

Erna Solberg er på ingen måte blant kongerikets dummeste, en ihvertfall relativ skarp kniv i skuffen. Eller verktøykassen, som en politiker ville sagt. Dessverre finnes overhodet ingen plan for å unngå den Norske Syke, som vi nå står overfor. En syke Kompromissløse meninger advarte om for et par århundrer siden (føles det som).

Ingen plan - det er konklusjonen - når det serveres tåketale. 

 - Valget er om vi skal bli et billigere land, med lavere lønninger og mindre velferd eller om vi skal bli et smartere land som kan bære dette. Det er smartere vi må bli, sier hun.

Smartere på hva? Det er mye en kan si uten å si noe som helst. Hva er det som gjør at vi er eller skal bli smartere enn andre? Vi klarer ikke å utnytte våre smarte ideer per idag, nettopp fordi vi har utkonkurrert oss selv så effektivt at alle med vettet i behold investerer smarte ideer i utlandet.

Vi utkonkurrerer oss selv effektivt, men er langt fra så effektive som vi inntil nylig lurte oss selv til å tro.

Vi er langtfra så smarte som Erna og andre tror.

At vi er gode på ski og sånt hjelper ikke det minste når petrostaten Norge har kjørt økonomien i grøfta i seiersrus over at vi vant i lotto. Olje-lotto. Men den tiden er forbi da vi kunne leve på denne rusen alene. Kjørt økonomien i grus? Med alle de pengene vi har? Ja, det er godt gjort - noe som også indikerer "smartheten vår".

Nei, det nytter ikke å tro at vi skal bli smartere. Det hadde jo vært morsomt om det var sant. Men det er ikke særlig sannsynlig at vi plutselig utkonkurrerer resten av verden basert på en (over)tro om at vi er smartere enn dem. Faktisk så er vel det at vi tenker denne tanken en nærmest garanti for at vi de facto ikke er så smarte som vi tror.

Tiden for illusjoner er forbi.

Alternativet er at vi blir billigere. Det hadde ikke smertet så voldsomt om vi hadde skjønt dette før. En årlig reduksjon av inflasjon (reell inflasjon, ikke politisk korrigert ønsketenkningsinflasjon) påbegynt for ti år siden ville vært nok til å redusere vår absolutte ikke-konkurranseevne. Og landingen ville vært mykere. Løsningen er mindre inflasjon over tid, mindre vekst i lønninger, mindre skatter for alle, mer fordeler for egen industri, og å slutte å tro at det internasjonale kapitalmarkedet redder oss.

Den internasjonale kapitalen driter i Norge.

Best av alt ville vært å begynne med skikkelige penger (Gode penger), som ikke var en matematisk konstruksjon som favoriserer storkapital og eliten. 

Vi må gjøre noe for at ting skal skje i den virkelige verden. Gode ønsker teller ikke. Ernas uttalelse klinger for meg som et dårlig, og tilnærmet umulig nyttårsforsett. Ett man ikke tar helt seriøst selv. Skal vi bli smartere? Hvorfor ikke heller si at vi skal bli heldigere? Det er ihvertfall mer sannsynlig at kan hjelpe, fordi å være heldig innebærer ikke anstrengelse.

Hvordan vil Erna gjøre oss smartere? Svaret er sikkert at det egentlig handler om å gjøre ting smartere. I så fall hva? Hva skal vi gjøre smartere? Og hva om alle andre også gjør ting smartere (for eksempel ved å flytt
e produksjon ut fra Norge til land med lavere kostnader)?

Å slutte å prise oss selv ut er å gjøre ting smartere.

Men det skal vi altså ikke gjøre. Vi skal kjøre på som før. Bare "smartere".

Prisen for dette er arbeidsledighet, sosial nød (ja nød), og som vanlig må de svakeste ta hele regningen. 

Det er slik verdensordenen er.

Jeg foreslår å planlegge å bygge ut trailerparks for de mindre bemidlede allerede, basert på mangelen på plan og tåketale fra regjeringen. Det vil ikke bli en pen landing.


Ingen kommentarer: