Kunsten å bygge (den norske) mur

Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, og en rekke innfartsveier inn mot området blir nå del av den største betalingsmuren det tettbebyggede vestlandsområdet noensinne har sett.

Dette vil svi meget hardt for de fleste som er avhengige av bilen, spesiellt hardt for lavtlønnede. Kompromissløse meninger vil gå så hardt ut at å si at om en er avhengig av bil og samtidig lavtlønnet i området, så bør man selge bilen, og melde seg på NAV.

Kompromissløse meninger mener også at man som lavtlønnet med unger, eller med fremtidsutsikter til å få unger, bør flytte fra området. Det er ikke lenger mulig for alle å gi ungene skikkelig fritidstilbud, når man bor bak betalingsmur. Forøvrig bør folk slutte å handle, så langt det er mulig, utenfor sine egne murer, og eventuellt benytte seg av internetthandel, gjerne fra utlandet om nødvendig.

Folk får imidlertid som fortjent, da denne situasjonen har blitt forutsagt av mange for tiår siden. Det er ikke vanskelig, all den tid driftsutgiftene til AS Norge overhodet ikke lenger kan betales gjennom vanlig verdiskapning. Da tyr politikere til avgifter - men det skal protokollføres at dette IKKE skaper ekstra verdiskapning, og at det bare midlertidig løser en situasjon som rent matematisk er et pyramisespill der man prøver å løpe fra effektene av en skakkjørt økonomi - en Norsk Syke, skapt av oljesmurt dyrtid og inflasjon.

Man kunne like gjerne ha trykket opp pengene, resultatet ville faktisk ha blitt bedre. Fordi utgiftene ble spredt likt på alle på grunn av depresiasjon gjennom direkte inflasjon.

Nok om det. Dette ønsker ingen politiker å forstå, fordi det blir for vanskelig å skjønne økonomi slik den fungerer i virkeligheten.

Man gråter imidlertid over at byene ikke er så effektive som noen synes å tro - all politisk masturbasjon over sentralisering til tross. Byenes årer er tette. Og et hjerteinnfarkt skulle vel egentlig gitt et hint om at folk må bo mindre tett, ikke tettere.

Men kardinalsynden her er denne: Norske politikere vet ikke hva infrastruktur er. Generellt vet nok heller ikke nordmenn flest dette, da de konsekvent velger inn politikere som tror dette løser seg av seg selv, helt til blodproppen inntreffer.

StavangerSandnes - som burde vært EN by for lenge siden, slik at de slapp å motarbeide hverandre og slapp å tenke over at ingen planer må kunne styrke den ene på bekostning av den annen - burde selvsagt fått sine  byplanleggere mentalundersøkt for noen tiår tilbake. For noe må være galt all den tid man overhodet ikke har bygd ut hensiktsmessig kollektivtransport for lenge siden, selv om utviklingen har gått i retning av stadig større pendling (nødvendiggjort av at stadig færre har råd til å bo i de gamle bynære kjerner), og stadig større handel utenfor bykjernene (nødvendiggjort av at man ikke vil ha for mye biltrafikk inn i bykjernene).

Metroen i Paris tar ikke stor plass på gatenivå

Området burde ha investert i undergrunnsbane med mateparkeringsplasser for biler på strategiske steder, og tilknyttet bussnettet, for lenge siden. Dette i tillegg til eksisterende løsninger. Stavanger - Sola (flyplass) - Forus - Sandnes er et pendlerområde der en slik løsning absolutt ville vært fornuftig. Forutsatt at man ikke lette etter løsninger som var løsningsorienterte bare fem år frem i tid, men så på infrastruktur som investering i fremtiden. Forutsetningen for å lykkes er også å forstå at byplanlegging er noe som strategisk skal planlegges for kanskje hundre år frem i tid, ikke en ad-hoc løsning for krisen akkurat idag.

Stavangerregionen burde ha hatt kompetente byplanleggere på sine lønningslister. (Kompromissløse meninger nekter å tro at de finnes per idag) Og disse burde skolert politikerne om hvordan man faktisk forholder seg til virkeligheten. Alle med normal IQ har sett hvordan utviklingen har gått strake veien mot fjellveggen i lang tid. Og alle studieturene til utlandet med full pensjon og innlagt moro har sikkert vært kjekt, men har tydeligvis ikke gitt større uttelling enn en diskusjonsmiddag for alle involverte på McDonalds på Sølvberget ville ha gitt. Det ville ihvertfall vært billigere for skattebetalerne.

Istedet for å jobbe for fremtiden har man kranglet om motorvei, bygget stykkevis og delt, snakket mye om bybane, bygd noen kilometer med bussvei (som man ennå ikke vet helt hvor skal gå - veien finner man tydeligvis etterhvert som man graver), bygget en haug med rundkjøringer, innsnevret og bygget humper som ødelegger biler der man ønsker å redusere trafikk, snakket litt om bybane, bygget litt mer bussvei med lyskryss som unødvendig lager ventetid for øvrig trafikk, bygget en rundkjøring for sykler der det ikke egentlig var et problem for syklene ifølge syklistene selv (men haloen ser kul ut), snakket litt mer om bybane, avslørt at bybanen kanskje skulle gå i bussveien - en eller annen gang. Og bare kanskje. Og først og fremst satset på å løse alle problemer med bompenger.

Métro de Paris 

Slike løsninger fungerer ikke, fordi folk har et legitimt og nødvendig transportbehov. Dessuten snakker man også om at trafikken ikke må ned, for da blir ikke prosjektene betalt, og man har da ikke penger til å bygge infrastruktur. Så man kan tenke at dette ikke skyldes inkompetanse likevel, men en villet utvikling.

Rent bortsett fra at å ha et ønske om en slik utvikling i seg selv i så fall avslører den mest bunnløse inkompetanse.

Kompromissløse meninger har et håp om at den kollektive intelligens en gang i fremtiden strekker seg så langt at man skjønner at selv om liksomløsninger er enkle og av og til billige, så er det ingenting som hjelper så godt som å brette opp ermene, og løse de faktiske problemene istedet for symptomene på problemene.

Men vi holder ikke pusten. 

Litt info om alternativet Metro, la oss sammenlikne med Paris: Paris begynte å bygge sin Métro de Paris i 1900. Folketallet var da litt over en halv million. Systemet har idag 16 linjer, 330 stasjoner, og går over 214 kilometer, det meste under grunnen. Stavangerregionen er selvsagt mindre, men har allerede over 300 000 mennesker. Avstanden mellom Stavanger og Sandnes er bare 16 kilometer. La oss legge til grunn en løsning Stavanger - Sola - Sandnes (heri bør også Ullandhaug innlemmes), og vi snakker om kanskje 35 kilometer for to løp, og - la oss si, 20 stopp. Dimensjoner som ikke er helt på jordet med tanke på hva man initiellt fant lønnsomt i Paris.

Tar man også høyde for at reisene mellom StavangerSandnes ligger på én akse, på grunn av områdets form som en cul-de-sac, og at en stor andel av reiser derfor kan finne sted på nettopp denne akse, så bør det være mer enn rasjonellt å bygge en mindre versjon av en storbysmetro nettopp her.

Vår grovskisse av mulig Metro. 35,7 km alt i alt. Satt opp i mot nytte- 

verdien av Ryfasts 37 kilometer, burde dette være en no brainer.

Har man råd? At man istedet for en reell satsing på infrastruktur i pressområdet velger å bygge to undersjøiske tuneller med doble løp til nabokommunen Strand - på 14 og 4,5 kilometer til en pris av nærmere 7 milliarder kroner, mens sambandet idag fungerer greit med ferger, sier sitt. At disse tunellene vil mate enda mer biler inn i bompengesystemet sier kanskje enda mer. Man håper og forventer faktisk mer biltrafikk.

Man har altså valgt å prioritere bompengemaskinen istedet for å bygge infrastruktur.

Slikt kan neppe kalles annet enn ren sabotasje. Men lønnsom sabotasje. Både for budsjettene som ikke ser på reell verdiskapning som gevinst, men innsamling av fiat-penger - og ikke minst en gevinst for alle politikere som får trøste-jobber på si i bompengestyrene. Det blir penger av det óg.

Taperne er alle som er så uheldige å bo i et område med alt for mange mennesker enn det politikerne vil prioritere kollektivtrafikk til. Nyt galskapen. For andre alternativer kommer ikke på denne siden av millenniet. Ihvertfall ikke så lenge det er penger å melke.