Politikerne tenker ikke som deg og meg. De har sin egen agenda, er på internasjonale møter, lærer hva de skal mene, har ingen tiltro til at folk aner hva som er best for dem selv, og arbeider jevnt og trutt for å innføre den nye verdensorden.
Den er allerede de facto innført - for de som måtte tro at denne utviklingen kan stanses innenfor nåværende system. Nei, dette kan ikke stanses. Forutsetningene har blitt bygget opp gradvis gjennom tiår, og momentumet er så stort at de fleste juniorpolitikere (eller de som sover i timen) tror at dette er noe som "bare skjer".
Ingenting "bare skjer". Ingenting.
Det er for eksempel lenge siden vi ble fratatt pengene. De er idag virtuelle, konstruert for å overføre verdier kontinuerlig til kapitaleierne gjennom "trickle down" politikk. Logikken er at de rikeste får gratis tilgang til penger, og at dette hjelper alle. Joda, dette tror de lobotomerte på.
Siste fase er at du ikke engang eier pengene du har i din egen lommebok. De vil eksistere kun som virtuelle enheter i bankenes datasystemer. Fullstendig åpne for manipulasjon, en vare som banken kan selge deg tilgang til.
Energinettet er også styrt av særinteresser, ny teknologi gir mulighet til å i sanntid skattlegge ditt forbruk. Man arbeider på internasjonalt hold kraftig mot en situasjon der også vann og mat blir kontrollert av store korporasjoner.
Hva er den neste frihet som skal bort? Transport.
Friheten til å bevege seg fritt er til og med nedfelt i Norges Grunnlov. §106
Enhver som oppholder seg lovlig i riket, kan fritt bevege seg innenfor rikets grenser og velge sitt bosted der.
Nå har denne bestemmelsen blitt uthulet allerede, da diverse bompengeringer bestemt gjør det umulig å "fritt" bevege seg med lovlig kjøpte fremkostmidler. Det er selvsagt i denne bestemmelsens ånd at borgere av riket skulle kunne bruke de fremkostmidler de hadde for hånden, om det var hest eller kjerre (opprinnelig), og reise fritt rundt på rikets veier.
Men vi har aldri brydd oss om loven. Ikke engang grunnloven. Fordi vi tror Stortinget står over loven. Det gjør ikke det. - Men hvem bryr seg?
Nettopp. Det er svaret. Ingen bryr seg.
Man har idag et forkvaklet syn på infrastruktur. Infrastrukturen er fremstillet som en utgiftspost. Det er selvsagt ikke tilfelle. Hvis alle veier, all jernbane, all trafikk ble stanset over natten, ville Norge være konkurs på noen få dager. vi ville sakte, men sikkert hatt en regresjon tilbake til steinalderen.
Så infrastrukturen er ikke en utgiftspost. Det er det pengebaserte systemet, styrt av kapitalen, forvaltet av politikken, og akseptert av folket, som gir den illusjonen. Og illusjonen er at "Vi har en sum penger tilgjengelig - vi har en sum i utgifter. Og utgiftene har en tendens til å bli for store".
Samfunnets ressurser er ikke penger. Penger er bare et middel for bokholderi. Samfunnets ressurser er arbeidskraft, naturressurser, infrastruktur. Ved utbygging av infrastruktur øker samfunnets ressurser. Det er lett å se, hvis man legger bort kapitalismens skylapper. Kapitalismen ønsker at målestokken skal være penger, fordi kapitaleierne er de som eier pengene. De ønsker også at pengene skal anses som å være av større verdi enn det de kan kjøpe for pengene - som er samfunnets reelle ressurser.
Capiche?
Illusjonen er så sterk at vi er alle i dens makt.
Makten ønsker nå, selv mens det ennå bygges ut i rekordfart, å skrote bompengesystemet. Det er blitt for dyrt, har for store konsekvenser, og er blitt for upopulært.
Dette forutsa Kompromissløse meninger for lenge siden. Bompengenivået vil bli så høyt, så kronglete, så irrasjonellt, at alt kan aksepteres for å erstatte det.
Til og med overvåking av hver eneste meter du kjører. Til og med beskatning av hver eneste meter du kjører.
Uavhengig av behov, eller økonomi. Du skal ikke kunne flytte bort fra avgiftene engang. "Fri ferdsel i kongeriket..."
Men dette er ikke slutten. Det er ikke engang begynnelsen på slutten. Det er i beste fall slutten på begynnelsen - av den nye verdensorden. Der du ikke engang eier din egen mobilitet. Den kontrolleres fra vugge til grav.
Argumentasjon som brukes: - "– Bilen kommer til å konvergere til å bli en tjeneste, og hvis du ikke forstår hva digitalisering og individualisering betyr i denne sammenhengen vil du bli irrelevant" (Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen)
"– Og jeg, som bor i midt i Ruter-himmelen i sentrum av Oslo med en gammel bil som brukes ti ganger i året, hva kommer jeg til å gjøre når bilen er kaputt? Skal jeg bruke titusenvis av kroner på en bil jeg bruker hver sjette uke, eller vil jeg tenke annerledes?" (Kristin Halvorsen)
At Ruter-sjefen ikke vil ha konkurranse av bilister er forståelig. At Kristin Halvorsen, som viste sin kompetanse ved å mene at alle burde kjøpe dieselbil, mener nå at hun (og andre), som bor sentralt i by ikke nødvendigvis behøver bil og bruker dette for å argumentere for veiprising.
Det er korrekt at vi behøver kollektivtransport. Faktisk mye mer enn det Norge har idag. Vi er sinker på kollektivtransport. Det er også riktig at ikke alle har behov for bil.
Men det er ikke et argument for at det skal skje en mobilitetsreform der all privatbilisme skal melkes til døde, og der kollektivtransporten skal inngå i et statskontrollert skattleggingsprosjekt der personlig frihet nedgraderes til å være en byrde for samfunnet.
Samfunnet skulle være til for deg og meg. Men det er lenge siden samfunnet skjønte det, eller var det. Fordi folket - som per definisjon er samfunnet - sakte men sikkert ble lobotomert via psykologisk manipulasjon. Det er nå motsatt. Du er til for samfunnet. Du skal jobbe, bruke samfunnets penger for å berike de allerede rike, du skal betale for å kunne gjøre det. Det er Company Store, all over again.
Vent til bare de rike kjører elbil i stil. Vent til kollektivtrafikken (arbeiderklassen) er blitt fortalt at de må betale for infrastrukturen, og skal erstatte alle de bilrelaterte avgiftene som etterhvert forsvinner fordi flertallet ikke har råd til å ha bil. For vi må opprettholde provenynøytralitet, og hele infrastrukturen er (som pengesystemet - eller på grunn av pengesystemet) basert på skyhøy gjeld.
Vent til ingen lenger tenker på at gjelden i systemet lett kan fjernes ved at staten lager penger etter behov, ikke basert på særinteressenes (penge-eiernes) behov.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar