Mennesket er en apekatt som kan deles inn i to hovedtyper. Den intelligente som er interessert i virkeligheten og frentiden - og den uintelligente som søker mot vår fortid som dyr uten bekymringer annet enn det som skjer i nuet, paradoksalt koblet opp mot en fascinasjon mot fortidens overtro og bastant tro på at vi er alt vi noensinne kommer til å bli.
Våre systemer, politisk og sosialt har vært ute av stand til å takle klimaforandringene. Avgiftspolitikk som kan sammenliknes mot avlatspolitikk, kvotepolitikk - alle verktøyene som politikerne trodde de hadde har vært uten effekt. For veik, for veik er kongens bue!
Klimaforandringene er nå - godt hjulpet av fornektere, men hovedsaklig forårsaket av flertallet av ubekymrede apekatter - ustoppelige. Muligens kan en total katastrofe unngås, men resultatene vil være verre enn noen historisk krig, noen historisk epidemi. Noen hundreår inn i fremtiden vil jorden ikke lenger kunne brødfø flertallet av menneskene. Punktum. Ferdig diskutert. Hvordan dette håndteres er uvisst. Men ha ingen forhåpninger om intelligente løsninger. For tiden for slike var mens vi var på høyden og hadde ressurser.
Det er nesten komisk. Hadde det ikke vært for at konsekvensene blir virkelige.
Komikken blir imidlertid enda mer tragisk når vi vet at en mobilisering lik den vi har hatt før i ikke en - men to verdenskriger - hadde vært mer enn nok til å legge om retningen. Snu skipet. Være smarte for en gangs skyld.
Økning i CO2 går jevnt og trutt til tross for avgiftspolitikken. |
Temperaturen når stadig nye høyder |
I USA prøver Republikanerne å leke at ingenting skjer. Og at det er økonomisk verdi i å stikke hodet i sanden. Og ønsker at NASA ikke skal forske mer på "earth-sciences" - fordi de ikke finner data som de liker. Den dumme ape vil heller vite (tro) hva den ønske å vite enn å vite sannheten. Som forklarer både religion og strutsepolitikk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar