Kommunesammenslåing - den egentlige historien

Når man snakker om kommunesammenslåinger og robuste kommuner snakker man ikke om å spare penger - for det er bevist at man ikke sparer en krone. Det blir heller ikke styrket lokaldemokrati. Og - logisk nok - selv om man på papiret får flere tjenester samlet i samme kommune, er de totale tjenestene overhodet ikke blitt bedre, og eneste forskjell er at folk flest må reise lenger for å få tilgang til disse tjenestene. Slike samarbeid kan finne sted uten kommunesammenslåing. Men det er klart at på papiret høres det bedre ut at folk har tilgang til tjenestene i sin egen kommune. Et slikt argument er forøvrig papirtynt.

Så hvorfor er kommunesammenslåing så viktig?

Det er viktig på grunn av at den politiske elite kan boltre seg friere med større enheter, fordi folket kommer lengre bort fra der beslutninger tas. Og fordi kontrollen med ressursbruk derfor blir mindre. Den politiske og administrative elite blir derfor friere til å leke seg med felleskapets penger.

Eksemplene er legio. Men Kompromissløse meninger vil påpeke to faktiske forhold som understreker dette fullstendig. I Stavanger har den politiske elite lenge lekt både byplanleggere og kunstkritikere. Lekt - fordi de ikke helt får det til. Torget i Stavanger var en gang et sted med torghandlere og yrende liv. Elitens smak er derimot annerledes, og ingenting var "fint" nok. Dette er ikke noe nytt. Helt fra byens egen dikter Aleksander Kielland beskrev galskapen i latinerskolens elitepreg og den øvre klasses krav om å heve seg opp fra "den gemene hop" med - om ikke annet - symbolske barrierer, har eliten badet i egen selvfortreffelighet og uovertrufne dannelse.

Et resultat av slikt i moderne tid er torgplasser som i lys granitt er vanskelige å holde rene, grandios planlegging av lydsteiner (ja du leste riktig) som koster store pengebeløp. Nærmere bestemt 150 000 kroner i måneden i vannregning (ja, du leste igjen riktig). Og som derfor ikke har lyd alikevel. Men det var sikkert koselig å planlegge all denne finkulturen.

Som førte til et øde torg fordi plassen både ble forblåst og for dyr for vanlige folk å bruke. Piazza "Siddisi" (du leste nok en gang riktig) fikk imidlertid om ikke annet et mer finkulturellt navn - mye bedre enn "torjå". Heldigvis ble det ingenting av "lystårnet" (ikke spør) eller "Point of Peace" (nei, jeg mener det, ikke spør). Man kunne med fordel heller ha bygget en miniatyr av slottet i Versailles og bedt folket på kake. Eller - som er foreslått - å oppgi torget og flytte torghandelen inn i et parkeringsanlegg (!)

De viktige planleggere er nå - 17 år etter - allikevel lystig iferd med å brenne av nye millioner på å designe torgboder som ingen kommer til å få råd til å leie, men som til gjengjeld skal være et studium i design og gi inntrykk av en moderne og kulturellt opplyst by. Første design er allerede forkastet. Da bodene ikke kunne fungere i den virkelige verden. Ny design, denne gang i metall, er på vei etter noen millioner brukt på koselige møter og studieturer. Metallbodene skal være sammenleggbare, transportable, og også kunne brukes til for eksempel boder for politikerne i valgkampen. Man må anta at torghandlerne i denne perioden må oppgi bodene for de viktige folkene.

Slike ting ville man aldri hatt råd til i en mindre kommune. Resultat - det er ikke så morsomt å tilhøre den opplyste og kulturellt opptatte politiske elite i små kommuner. (selv om man prøver - i nabokommunen Strand klarer man å prioritere kunst på holmer istedet for varm mat på pleiehjem. Problemet er selvsagt at de totale budsjettene der ikke gir rom for mange slike sprell. Slår man seg sammen med nabokommunene, blir det derimot en helt annen satsing skal man se!).

Situasjonen er ikke bedre i Sandnes. Her har man eksempelvis bygget luftslott av enorme planer om ny byutvikling. Verdens beste bydel på Dale - et forbilde for framtidig utbygging av boområder i Norge - skulle det ha blitt. "Play It More Efficient Sam - et PIME'S prosjekt. (Ikke spør!!!) Imgenting har skjedd i den fysiske virkelighet, til tross for - eller på grunn av - utallige møter på dyre restauranter, med bespisning som selvsagt inkluderer champagne og annen alkohol. Og som kronen på verket ble det også tid til "studieturer" over hele Europa. Styrehonorarene var også - la oss si - meget romslige.

Politikerne har bevilget seg mye. Og gitt seg selv koselige oppgaver i styrer og steller med det de liker aller best. Å være levemenn og - kvinner. På folkets bekostning.

Slikt skjer ikke så lett i små kommuner. Ihvertfall ikke på et slikt overdådig nivå.

Det må gjemmes bort i store enheter. Det må være store penger i spill for å kunne skumme nok fløte.

Kommunesammenslåinger reduserer altså folkets evne til å styre (folkestyret), samtidig som den øverste samfunnselite får styrket sine eneveldige og føydalistiske tendenser. For eliten på Løvebakken blir det da også langt enklere å kontrollere færre elitistiske føydalherrer enn en mengde ukontrollerbare representanter for lokalbefolkningen som ikke har like mye å miste og derfor kunne finne på å faktisk representere almuen.

Det, mine Damer og Herrer, er svaret på hvordan den egentlige historien henger sammen. Dette er ingen konspirasjon. Dette er slik mennesket er. Til alle tider. Og til tidenes ende.