Verdens Gang

Klokkene ringer. For deg. 

Mens verden går sin skjeve gang og makteliten driver sitt spill åpenlyst, sover alle andre. Godt lokket inn i en verden der Svart er blitt Hvitt, der Krig er blitt Fred. Og der Ignoranse er Styrke. Der sukkerdrikkende arbeidsmaur haster avsted i kø på bussen. Eller i kø i bilen. Evig dårlig samvittighet presset på en for å opprettholde samfunnsmaskineriet. Og evig betalende avlat for dette bedraget mot virkelighetens behov. 

Mens eliten tjener penger på investeringer i svart gull, mens eliten bedriver koordinert og planlagt sosial-dumping, eller tjener på å produsere pengene vi alle må ha - og får lønn for det. Alt mens den falske selvgodheten skrytes av, mens småfolket - motoren i samfunnet - er en belastning på verden og må ta det de får. 

De rikeste får skattelette og redder verden i dette blendverket. Mens de nest rikeste får sponset sportsbiler og god samvittighet. 

Demokratiet er ikke dødt. Det som ikke er - kan ikke dø. 

Den lekende elite har aldri brydd seg med hva folk ønsker. Bare hva som skal til for å opprettholde illusjonen. På alle viktige punkter er eliten i utakt med folket. Ingen logikk finnes i at de herskende skal arbeide for de store korporasjoner og motarbeide eget land. Ingen logikk finnes i at massene skal adlyde de millioner forordninger når andre utenfor slipper. Og dermed utkonkurrerer alt som noensinne er bygd opp.

Norske arbeidere kan ikke konkurrere med tilfeldig arbeidskraft som bor i brakker. Prøv det. Bo i brakke for å bli konkurransedyktig. Og se barnevernet komme. Og kommunens kontrollører. Og tilslutt politiet. Vi har da standarder i Norge. Høye standarder. Det gjør oss til verdens beste land. På papiret. Og hvis du ikke kan henge med, er det din skyld. Arbeidsmaur.

Bolig er definert som et velferdsgode i Norge. Som om vi var leilendinger som burde være glade for at vår far Staten ønsker oss vel.

Eliten er forøvrig ikke konkurranseutsatt. Ennå. 

Og så lenge illusjonen av speil og røyk opprettholdes vil de heller aldri bli det. 

En lakmustest er om loven er lik for alle. Stortinget jobber overtid med å oppfinne spesialregler tilpasset seg selv. Og stanser bare når det blir så opplagt at illusjonen holder på å briste. 

En lakmustest er om de fire friheter - som folket aldri vedtok - gjelder alle. "Fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital over landegrensene" - gjelder det deg? Eller gjelder det kun de med medlemskap i føydaladelen? Kan du kjøpe varer fritt i utlandet og ta med "over landegrensene"? Selvsagt ikke. Kan du fritt ta med kapital over landegrensene? Selvsagt ikke. 

Disse reglene var selvsagt aldri ment å gjelde småfolket. Arbeidsmaurene. De gjelder kun de priviligerte klasser. Billig arbeidskraft kan imidlertid ta seg fritt over landegrensene - men du skal ha dårlig samvittighet hvis du kjøper tannhelsetjenester i utlandet, for da er du illojal mot økonomien. Og du skal straffes hvis du ikke overholder kvoten din. Som er gitt av de snille onkler og tanter som bestemmer.

For noen er jo faktisk avhengig av økonomien som de skummer fløten av. Capiche? 

Snart vil disse priviligerte klasser vite alt om deg. Hvor du bruker heldigitale og bank-beskattede penger. Hvor du kjører din GPS-merkede bil (eller om teknologien tillater det, hvor bilen kjører deg). Når du står opp om morgenen. Hva du handler i butikken. Og hva som er ditt yndlingspålegg. Og om du jobber hardt nok. Lille arbeidsmaur. 

Ingen ba om EØS, fri flyt, digitalradio, kommunesammenslåing, sentralisering, boligkrise, bankkontrollerte penger, evig vekst i avgifter og bøter. Og alt det der.

Systemet er imidlertid avhengig av evig vekst for at ponzi-løgnen ikke skal kollapse. Og man får hva man tillater. Av og til mer. 

Som et apropos kan nevnes at butikkjedene nå også tilsynelatende styrer regelverkets tolkning. "Lojalitet" kaller de kartellvirksomhet. Og kartellene består av "bestevenner". Og folk flest er mest interessert i om man kan kjøpe Mack øl (forsåvidt en viktig bekymring). Men konseptet er så ulovlig at i et system der ikke korrupsjonen allerede var så enerådig at man ikke lenger kan se skogen for alle trærne - kunne man ikke engang tenkt tanken. 

 § 10.Konkurransebegrensende avtaler mellom foretak Enhver avtale mellom foretak, enhver beslutning truffet av sammenslutninger av foretak og enhver form for samordnet opptreden som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen, er forbudt, særlig slike som består i 

a) å fastsette på direkte eller indirekte måte innkjøps- eller utsalgspriser eller andre forretningsvilkår, b) å begrense eller kontrollere produksjon, avsetning, teknisk utvikling eller investeringer, 

c) å dele opp markeder eller forsyningskilder, 

d) å anvende overfor handelspartnere ulike vilkår for likeverdige ytelser og derved stille dem ugunstigere i konkurransen, 

e) å gjøre inngåelsen av kontrakter avhengig av at medkontrahentene godtar tilleggsytelser som etter sin art eller etter vanlig forretningspraksis ikke har noen sammenheng med kontraktsgjenstanden.

Bare som en liten "ubetydelig" sak i det store bildet. 

Et bilde med mange strøk maling. Hvert strøk skjuler virkeligheten litt mer enn det forrige - til den er ugjenkjennelig. 

Neste strøk kommer snart til et nabolag nær deg. Og da bør du være bestevenner med makta.

Klokkene ringer. Men ingen hører.

In regione caecorum rex est luscus